3 Forbud mot villedende produktbetegnelser

3.1 Gjeldende rett og reguleringer i EU-direktivet

En rekke tobakksvarer har varenavn som inneholder betegnelser som «low tar», «light», «ultralight, «mild» eller lignende. Tobakksskadeloven § 3 annet ledd forbyr den som produserer eller selger tobakksvarer, å gi egne opplysninger ved symbol eller tekst på tobakkspakninger om de helsemessige konsekvenser ved å røyke. Bestemmelsens ordlyd kunne isolert sett tilsi at også bruk av betegnelser som «light» og «mild» om tobakksvarer er forbudt, da betegnelsene er egnet til å gi inntrykk av at de negative helsekonsekvenser reduseres ved å benytte slike produkter fremfor andre tobakksvarer. Lovens forarbeider viser imidlertid at en slik forståelse av bestemmelsen ikke var lovgivers intensjon.

Direktiv 2001/37/EF oppstiller i artikkel 7 et forbud mot bruk av tekst, navn, varemerker, bilder, figurer eller andre tegn som antyder at en bestemt tobakksvare er mindre helseskadelig enn andre. Av direktivets fortale (preambel) går det fram at dette forbudet blant annet rammer bruk av betegnelser som «light» og «mild». Medlemslandene har frist til 30. september 2002 med å implementere direktivets bestemmelser i nasjonal lovgivning. Forbudet mot villedende produktbetegnelser skal gjøres gjeldende etter en overgangsperiode på ett år, dvs. fra 30. september 2003. Direktivet vil etter behandling i EØS-komiteen forplikte Norge til å gjennomføre et slik forbud.

3.2 Høringsnotatets forslag

I høringsnotatet foreslo departementet at tobakksskadeloven § 3 får et nytt annet ledd som i samsvar med EU-direktivet, oppstiller et forbud mot bruk av tekst, navn, varemerke, illustrasjoner eller andre tegn på tobakkspakker, som antyder at et spesielt tobakksprodukt er mindre helseskadelig enn andre. Dette forbudet vil ramme bruken av betegnelser som «light», «mild», «low tar» eller lignende.

Departementet forslo også at forskriftshjemmelen som i dag er plassert i tobakksskadeloven § 3 første ledd siste punktum flyttes til ny § 3 fjerde ledd. Hensikten med å flytte forskriftshjemmelen er å etablere en hjemmel til å fastsette utfyllende forskrifter til alle bestemmelser i § 3, også i forhold til forbudet mot villedende produktbetegnelser.

3.3 Høringsinstansenes syn

De høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget, med unntak av representanter for tobakksindustrien, støtter innføring av et forbud mot villedende produktbetegnelser.

Forbrukerrådetuttaler bl.a. følgende:

«Tobakksprodukter med betegnelser som «light», «mild» og lignende gir etter vårt syn inntrykk av at disse produktene er mindre helseskadelige enn andre tobakksprodukter. Det er imidlertid ikke påvist at tobakksprodukter av denne typen er mindre helseskadelige enn andre. Forbrukerrådet mener derfor, i likhet med departementet, at betegnelser som «light», «mild» og lignende er egnet til å villede forbrukerne. Forbrukerrådet mener det er viktig at slike villedende betegnelser ikke tillates brukt. Særlig viktig er dette ved produkter som har en helseskadelig effekt slik som tobakk.»

Statens tobakksskaderåd ønsker at forbudet skal bli mer omfattende enn høringsnotatets forslag:

«Fra industrien sin side er det blitt opplyst at den for fremtiden vil benytte fargekombinasjoner på tobakkspakkene, slik at de fremdeles skal kunne markedsføre tobakksvarer som «light» eller «mild» og lignende. Det er dermed viktig at forbudet formuleres på en slik måte at det også fanger opp «fargekombinasjoner og lignende» på tobakkspakkene, og ikke bare «tekst, navn, varemerke, illustrasjon eller andre tegn», jf. foreslåtte endring i tobakksskadeloven § 3.»

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening skriver bl.a. følgende:

«Industrien må kunne merke produktet med smaksinformasjon. Kan man for eksempel merke med «mild smak» og «sterk smak»? NBL tar for gitt at slik merking ikke er i strid med direktivet.»

Tobakkindustriens Felleskontor utaler bl.a. følgende:

«Vi stiller oss undrende til at myndighetene vil ta bort forbrukernes mulighet til å identifisere en lavtjæresigarett gjennom varebetegnelsen light eller mild.

De vitenskapelige studier det vises til i lovforslaget bygger etter det vi forstår på undersøkelser som viser at milde sigaretter røykes på en annen måte enn «vanlige» sigaretter, ved at røykeren inhalerer dypere og dermed oppnår samme effekt. En slik form for «individuell kompensasjonsrøyking» er det vanskelig å ta hensyn til i de målemetoder som benyttes for å bestemme tjæreinnhold i sigarettene. Dersom deklarasjonen av tjæregrensene på sigarettpakken i det hele tatt skal ha noen misjon, må analysemetodene være basert på de internasjonale standarder som finnes.

Fra vår side er vi heller ikke kjent med at det finnes vitenskapelige undersøkelser som fastslår at røykerne forbinder betegnelsene light og mild med produkter som har mindre helserisiko knyttet til seg enn andre produkter.»

British American Tobacco Nordic (BAT) gjennomgår i sin uttalelse studier som har hatt til formål å kartlegge i hvilket omfang røykere tror at beskrivelser som «light» og «mild» indikerer at en sigarett er betydelig mindre skadelig enn andre sigaretter. BAT oppsummerte gjennomgangen slik:

«Basert på det foregående synes flertallet av røykerne som var spurt i England, USA og Canada ikke å forbinde ordet «light» med at sigarettene var vesentlig mindre helseskadelige. Imidlertid var det en betydelig minoritet av røykerne som synes å tro at helserisikoen forbundet med «light» eller «ultra light» sigaretter er mindre enn helsefaren forbundet med regulære sigaretter.»

BAT uttaler videre at:

«Resultater fra epidemiologiske undersøkelser støtter det syn at tjærereduksjon er forbundet med redusert helserisiko.»

Denne uttalelsen fra BAT synes imidlertid ikke å få støtte fra representantene fra norsk tobakksindustri. Tobakkindustriens Felleskontor skriver dette i sin høringsuttalelse:

«Vi er helt uenige i den begrunnelse som gis for et forbud mot produktnavn med «mild», «light» eller lignende. Enhver røyker vil være innforstått med at slike betegnelser går på smak og innhold av nikotin og tjære uten relevans til helsespørsmålet. Det ville være underkjennelse av all helseopplysning om ikke dette budskapet hadde nådd frem til den som velger å begynne og røyke.»

Det har ikke fremkommet merknader i høringsrunden til departementets forslag om å flytte forskriftshjemmelen som i dag er plassert i § 3 første ledd siste punktum, til § 3 nytt fjerde ledd.

3.4 Departementets vurdering og forslag

Ved å gi tobakksprodukter betegnelser som «light», «mild», «low tar» eller lignende skapes det etter departementets oppfatning et inntrykk av at disse produktene er mindre helseskadelige enn de øvrige produkter. Dette er også bakgrunnen for artikkel 7 i EU-direktivet. Sigarettene som gis en slik betegnelse, angis å gi en mindre mengde nikotin og tjære. Vitenskapelige studier viser imidlertid at tobakksprodukter med light-betegnelser ikke er vesentlig mindre helseskadelige enn andre produkter. Scientific Advisory Commitee on Tobacco Product Regulation (SACTob), en vitenskapskomite oppnevnt av WHO, anbefaler på denne bakgrunn at bruken av slike betegnelser blir forbudt.

Ved maskinrøyking av light-sigaretter, som benyttes for å finne verdiene av nikotin og tjærestoffer i sigaretter, blir det registrert et lavt innhold av tjære og nikotin. I NOU 2000: 16 Tobakksindustriens erstatningsansvar side 145 flg., behandles studier av kompenseringseffekter hos røykeren ved røyking av light-sigaretter. Utredningen viser at røykere kompenserer for mangel på nikotin i sigaretter med lavt tjære- og nikotininnhold ved å dra inn hyppigere, ved å øke dybden eller lengden av inhaleringen, ved å røyke flere sigaretter per dag, og ved å røyke sigaretter til kortere stumplengde. Dette betyr at de som røyker sigaretter med lavt tjære- og nikotininnhold, blir eksponert for mer tjærestoffer og andre skadelige forbindelser, enn det som fremkommer ved analysering av selve sigarettrøyken. I tillegg til dette fenomenet, som kalles røykekompensering, har de fleste light-sigaretter ventilasjonshull som bidrar til lave nikotin- og tjæreverdier ved maskinrøyking. I praksis blir imidlertid disse ventilasjonshullene blokkert av røykerens fingre og lepper slik at verdiene av tjære og nikotin som inhaleres, blir vesentlig større enn målingene tilsier.

Tobakkindustriens Felleskontor anfører i sin høringsuttalelse at det er vanskelig å ta hensyn til individuell røykeadferd i forhold til å bestemme sigaretters innhold av tjære, og at analysemetodene må være basert på de internasjonale standarder som finnes. Departementet er enig i denne vurderingen, og vil gjøre oppmerksom på at alle sigaretter fremdeles skal merkes med en innholdsdeklarasjon der innholdet av nikotin og tjære vil fremgå. Forbrukere vil dermed fremdeles kunne identifisere en lavtjæresigarett. Formålet med dette lovforslaget er at publikum ikke skal villedes med hensyn til helseinformasjon ved at det skapes et inntrykk av at enkelte produkter er mindre helseskadelige enn andre.

I motsetning til det som anføres av Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, vil en praksis der produktene blir merket med for eksempel «mild smak», etter departementets oppfatning ikke være i tråd med intensjonene bak forslaget, og dermed rammes av forbudet. På den annen side må det fremdeles være adgang for tobakksprodusentene å markedsføre ulike produkter med samme varenavn. Statens tobakksskaderåd anfører at forbudet må formuleres på en måte som rammer bruk av ulike fargekombinasjoner. Norge vil på dette området være forpliktet til å harmonisere lovgivningen, og slik departementet vurderer direktivets innhold vil bruk av ulike farger på tobakkspakkene fremdeles være tillatt.

Det foreslås at forbudet mot villedende produktbetegnelser, i tråd med overgangsbestemmelsene i direktivet, trer i kraft fra 30. september 2003. For at utsalgssteder for tobakk skal kunne oppfylle de nye bestemmelsene, må produsenter og importører tilpasse seg det nye regelverket noe før dette tidspunktet. Departementet vil i forbindelse med utarbeidelse av ny forskrift, se proposisjonens avsnitt 1.2, presisere reglene om overgangstid.

Departementet opprettholder på denne bakgrunn høringsnotatets forslag om forbud mot villedende produktbetegnelser.

Departementet vil for øvrig gjøre oppmerksom på at Regjeringen i Ot.prp. nr. 42 (2001-2002) har fremmet et forslag om hjemmel for Sosial- og helsedirektoratet til å pålegge retting og ilegge tvangsmulkt ved overtredelser på reklame- og merkebestemmelsene i tobakksskadeloven. Forslaget til forbud mot villedende produktbetegnelser vil være en del av lovens merkebestemmelser, og direktoratets hjemmel til å pålegge retting og ilegge tvangsmulkt vil eventuelt også gjelde forbudet mot villedende produktbetegnelser.