2 Bakgrunn for forslaget

2.1 Utvikling av lokaldemokrati i Longyearbyen

Spørsmålet om økt lokaldemokratisk innflytelse for den norske befolkningen på Svalbard har vært reist ved flere anledninger. Ved overtakelsen av suvereniteten i 1925 forkastet Stortinget forslag om å gjøre Svalbard til en egen kommune eller et fylke, og valgte i stedet en særegen administrativ ordning. Ved behandlingen av loven ga imidlertid flere representanter uttrykk for at det kunne bli aktuelt med en kommunalforvaltning beslektet med den som ellers gjelder for Norge, når forutsetningene var til stede.

Under den kalde krigen var norsk svalbardpolitikk preget av de rådende utenriks- og sikkerhetspolitiske forholdene, og av norske myndigheters behov for å styre utviklingen i dette sensitive området. Innføring av lokaldemokrati i de norske bosetningene var derfor ingen aktuell problemstilling, verken på sentralt eller lokalt hold.

Den gryende avspenningen fra slutten av 1960-tallet og samfunnsutviklingen i Longyearbyen i perioden, innebar imidlertid nye og bedre forutsetninger for lokaldemokratisk innflytelse. Etableringen av Det stedlige svalbardråd i 1971 var et uttrykk for dette. Utover på 1970-tallet engasjerte rådet seg sterkt i den lokale samfunnsutviklingen.

Spørsmålet om lokaldemokrati ble drøftet i St.meld. nr. 39 (1974-75) Vedrørende Svalbard. Regjeringen konkluderte med at tiden fremdeles ikke var moden for å gjøre Svalbard til et eget fylke eller innføre kommunalt selvstyre. Det ble imidlertid pekt på at Svalbard var inne i en sterk utvikling, og at administrative reformer kunne bli aktuelt på lengre sikt. Svalbardrådet anbefalte at det i første omgang burde satses på en utbygging av bestående institusjoner, og foreslo at rådet på enkelte felter burde kunne tillegges utøvende myndighet. Meldingen la også opp til å styrke rådets stilling etter disse linjene.

De sentrale myndighetenes holdning til lokaldemokrati endret seg lite på 1980-tallet. I St.meld. nr. 40 (1985-86) Svalbard ble det pekt på en rekke politiske, praktiske og økonomiske hindringer for utvikling av lokaldemokrati etter fastlandsmodellen. Regjeringen så et klart behov for å utrede konsekvensene, ikke minst med hensyn til traktatmessige forpliktelser og forholdet til utenlandske bosetninger. Samtidig ble det åpnet for at de enkelte bosetningene kunne gis en viss innflytelse på sin egen samfunnsutvikling, så vidt mulig etter det tradisjonelle mønsteret for norsk lokalforvaltning. Ved behandlingen av stortingsmeldingen uttalte den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteén i Innst. S. nr. 212 (1985-86) at en utvidelse av det lokale selvstyret for de norske samfunnene på øygruppen burde vurderes, eventuelt med utvidet myndighet for Svalbardrådet. Prosessen måtte imidlertid ta hensyn til de begrensningene som ligger i Svalbardtraktaten, og ikke føre til en endring i den status sysselmannen har på øygruppen.

Den raske utviklingen på Svalbard fra slutten av 1980-tallet aktualiserte spørsmålet om lokaldemokratisk innflytelse i Longyearbyen. I løpet av 1990-årene ble det foretatt flere utredninger av spørsmålet. I 1995 ba Stortinget ved behandlingen av Dokument 8:85 (1994-1995) regjeringen om å legge fram en modell for lokaldemokrati.

Dette ble gjort i St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, der det ble foreslått å innføre lokaldemokrati i Longyearbyen etter en egen modell, tilpasset de stedlige forholdene og den særskilte samfunnsstrukturen. De grunnleggende trekkene i forslaget var å opprette Longyearbyen lokalstyre, med et folkevalgt styre og en tilhørende administrasjon. Samtidig skulle Svalbardrådet avvikles.

Det ble videre skissert at Longyearbyen lokalstyre gis et utvidet ansvarsområde sammenlignet med det Svalbardrådet har hatt, men uten fullt ut å likestilles med kommunene på fastlandet. For det første ble det foreslått å gi organet vedtaksmyndighet i flere sakstyper. For det andre ble det foreslått at ansvaret for de offentlige samfunnstjenestene blir lagt til Longyearbyen lokalstyre, samtidig som eierskapet i Svalbard Samfunnsdrift AS overføres fra staten til Longyearbyen lokalstyre. Stortinget sluttet seg i Innst. S. nr. 196 (1999-2000) til forslaget, både når det gjelder organisering, myndighet og oppgaver.

Begrunnelsen for å innføre et utvidet lokalt folkestyre i Longyearbyen er de samme argumentene som begrunner det kommunale selvstyret på fastlandet. Ved å velge sitt eget lokalstyre vil innbyggerne i Longyearbyen få mulighet til å påvirke beslutninger og prioriteringer som angår lokale forhold. Lokalt selvstyre medfører at beslutningene tas så nær de berørte som mulig. Dette vil kunne gi en bedre tilpasning til lokale forhold. Videre vil et styrket lokaldemokrati kunne stimulere til økt engasjement i samfunnsutviklingen fra lokalbefolkningens side. Aktiv og bred deltakelse kan i sin tur virke positivt på fellesskapsfølelsen i lokalsamfunnet.

Samtidig gjør det seg gjeldende særlige forhold på Svalbard. Stortinget understreket i Innst. S. nr. 196 (1999-2000) at det ved innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen må tas hensyn til utenrikspolitiske forhold og statens særlige behov for kontroll med øygruppen, blant annet av hensyn til de høye, nasjonale miljømålene som er satt for Svalbard. Også de samfunnsmessige særtrekkene ved Longyearbyen som bosted er av betydning. Dessuten gjelder ikke de distriktspolitiske målsetningene og de virkemidler som i den forbindelse er innført, direkte for Svalbard. Samlet sett gir dette et annet rammeverk for et lokaldemokrati i Longyearbyen enn på fastlandet. Dette gjenspeiles i det regelverket som foreslås for Longyearbyen lokalstyre i denne proposisjonen.

Dersom Stortinget slutter seg til de forslag som fremmes, tas det sikte på å etablere Longyearbyen lokalstyre med virkning fra 1.1.2002.

2.2 Overføring av aksjene i Svalbard Samfunnsdrift AS

De offentlige samfunnstjenestene i Longyearbyen utføres i dag av staten gjennom Svalbard Samfunnsdrift AS. Svalbard Samfunnsdrift AS er et heleid statlig aksjeselskap som er opprettet for å utføre de offentlige samfunnstjenestene i Longyearbyen. I stortingsmeldingen om Svalbard ble det foreslått at Longyearbyen lokalstyre overtar eierskapet i Svalbard Samfunnsdrift AS, og at ansvaret for samfunnstjenestene samtidig blir overført til Longyearbyen lokalstyre. Dette sluttet Stortinget seg til.

Overføringen av eierskapet vil skje ved at alle aksjer i selskapet overføres fra staten til Longyearbyen lokalstyre.

Ved aksjeoverdragelsen vil alle avtaler som gjelder Svalbard Samfunnsdrift AS' virksomhet bestå uforandret. Det samme gjelder ansattes avtaler.

En konsekvens av endringen i eierskapet vil være at tilskuddet som i dag gis over statsbudsjettet til Svalbard Samfunnsdrift AS, i stedet vil bli gitt direkte til Longyearbyen lokalstyre, som vil kanalisere midler videre til Svalbard Samfunnsdrift AS. Størrelsen på statstilskuddet vil være avhengig av årlige beslutninger i Stortinget.

Forholdet mellom Longyearbyen lokalstyre og selskapet vil reguleres av lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 (aksjeloven). Som eier av samtlige aksjer i Svalbard Samfunnsdrift AS vil Longyearbyen lokalstyre kunne utøve sine eierbeføyelser ved bl.a. valg av styre og ved å fastsette vedtekter for selskapet. Andre styringsverktøy vil kunne være å inngå avtaler og å sette vilkår for tilskudd.

Å velge styret er noe av det viktigste en eier gjør. Longyearbyen lokalstyre vil stå fritt til å velge styremedlemmer innenfor aksjelovens alminnelige begrensninger. Det kan velge styremedlemmer fra egne rekker, eller det kan hente inn personer utenfra som f.eks. har erfaring med å lede aksjeselskaper.

Det kan være ulike bestemmelser som er aktuelle å innta i vedtektene. Det kan f.eks. fastsettes at enkelte særskilte typer avgjørelser skal tas i generalforsamlingen, så som fastsettelse av gebyrer. Det kan f.eks. også fastsettes at det skal være særskilte rutiner for informasjon fra selskapet til Longyearbyen lokalstyre, så som at styreprotokollene skal oversendes eller at administrerende direktør i selskapet jevnlig skal orientere lokalstyret om virksomheten.

I tillegg kan det inngås avtaler mellom Longyearbyen lokalstyre og selskapet. Det vil være naturlig at disse avtalene gjelder mer langsiktige forhold, f.eks. de infrastrukturtjenester Svalbard Samfunnsdrift AS skal yte til innbyggerne. Det kan også inngås avtale om at Svalbard Samfunnsdrift AS skal utføre saksforberedende arbeid for Longyearbyen lokalstyre.

Videre kan Longyearbyen lokalstyre sette vilkår for de tilskuddene selskapet vil motta hvert år. Det vil her være aktuelt å stille vilkår som knytter seg til det budsjettåret tilskuddet gis for, slik som nivået på de tjenestene som skal ytes, forandringer i tjenestetilbudet osv.

Når Longyearbyen lokalstyre overtar som eier av Svalbard Samfunnsdrift AS, vil det være opp til Longyearbyen lokalstyre om det vil videreføre Svalbard Samfunnsdrift AS som et aksjeselskap, eller om det vil nedlegge hele eller deler av Svalbard Samfunnsdrift AS og overføre virksomheten til Longyearbyen lokalstyre. Et annet alternativ er at hele eller deler av selskapet omdannes til et kommunalt foretak, jf. omtale under punkt 3.4.6 nedenfor.

Svalbard Arbeiderparti har kommentert aksjeoverføringen på denne måten:

«Svalbard Arbeiderparti ser det formålstjenlig at omorganiseringen av SSD A/S er fullført før lokalstyret overtar ansvaret for SSD og de tjenester selskapet i dag utfører. Det vil under en slik omorganisering med staten som eier og medspiller være mulig å finne beskjeftigelse for eventuelle overtallige i administrasjonen innen statens omfattende virksomhet på Svalbard, uten at man trenger å gå til oppsigelser eller førtidspensjonering. Svalbard Arbeiderparti ønsker å organisere samfunnstjenestene slik at brukerne har mulighet til innflytelse og at beslutninger blir tatt på lavest mulig nivå. Vi ønsker en liten og effektiv administrasjon med fokus på tjenesteproduksjon, kostnadskontroll samt god service til innbyggerne. Svalbard Arbeiderparti legger til grunn at det ikke følger forpliktelser utover det som fremgår av aksjelov, arbeidsmiljølov og hovedavtale ved overtakelse av SSD.»

Til dette skal det bemerkes at det er lagt opp til at Longyearbyen lokalstyre overtar Svalbard Samfunnsdrift AS slik selskapet er på overtakelsestidpunktet. Det vil bli opp til lokalstyret å avgjøre organisatoriske spørsmål for virksomheten, herunder hvordan administrasjonen skal organiseres.