7 Merknader til de enkelte bestemmelser

7.1 Merknader til endring i svalbardloven av 17. juli 1925 nr. 11

Til § 5

Sysselmannen er i dag hjelpedommer ved underretten, jf. bestemmelsens annet ledd annet punktum. Denne funksjonen er foreslått fjernet. Betegnelsen «hjelpedommer for underretten» tas derfor ut av bestemmelsen. Ordet «han» i bestemmelsen er erstattet med «sysselmannen» for å gjøre bestemmelsen mer kjønnsnøytral.

Til § 8

Gjeldende § 8 oppheves som følge av at sysselmannens hjelpedommerfunksjon fjernes, jf. § 5.

Det foreslås ny ordlyd i § 8 som omhandler forliksrådet.

Etter domstolsloven § 27 skal det være et forliksråd i hver kommune. Etter § 8 første punktum skal det opprettes forliksråd for Svalbard. Forliksrådet vil ha domsmyndighet for hele Svalbard. Nærmere regler om forliksrådene fremgår av domstolsloven §§ 27, 28, 56-60. Disse reglene vil gjelde tilsvarende for forliksrådet for Svalbard.

Etter andre punktum skal medlemmene til forliksrådet velges av lokalstyret selv. Myndigheten kan følgelig ikke delegeres internt.

Til § 9

I dag foretar retten megling i de saker der forliksmegling er påbudt. Som følge av at det opprettes forliksråd for Svalbard, blir denne bestemmelsen overflødig. Første ledd foreslås derfor opphevet. Andre til femte ledd i bestemmelsen gjelder rettsmøter på Svalbard og blir stående som nytt første til fjerde ledd.

Til § 11

Det foreslås at gjeldende § 11 første ledd oppheves.

Det foreslås et nytt første ledd der det fremgår at lokalstyret gis myndighet til å velge meddommere. Denne myndigheten har til nå ligget hos sysselmannen. Valget skal foretas av lokalstyret selv. Meddommere skal velges hvert fjerde år. Valget skal foretas etter hvert valg til lokalstyret, og meddommernes funksjonstid vil gjelde i fire år fra 1. mai det påfølgende året. Det avgjøres ved loddtrekning hvilke meddommere som skal møte i den enkelte rettssak, og trekningen foretas av en av domstolens tjenestemenn.

Etter andre ledd skal skjønnsmenn og rettsvitner oppnevnes av retten, på vanlig måte.

Til § 25

Det foreslås at gjeldende første ledd oppheves.

Nåværende andre leddblir nytt første ledd, som foreslås endret for å presisere sysselmannens myndighet til å foreta både kart- og delingsforretning. Samtidig er det inntatt en regel om når målebrev skal settes opp, som er tilsvarende delingslovens regel om dette. Det er også foreslått å lovfeste en plikt til å rapportere opplysninger til det offisielle grunneiendoms-, adresse- og bygningsregister. Bestemmelsen inneholder fra før en adgang for sysselmannen til å overlate oppgaveutførelsen til andre, jf. formuleringen «eller den sysselmannen bemyndiger».

I nytt andre ledd er det tatt inn hjemmel for å fastsette forskrifter om gjennomføring av kart- og delingsforretninger på Svalbard. Det er allerede en gebyrhjemmel for slike forretninger.

Til § 29

Bestemmelsen angir hvilket formål de foreslåtte bestemmelsene om Longyearbyen lokalstyre skal ha. Bestemmelsen er generelt utformet og angir de grunnleggende hensyn som ligger til grunn for opprettelsen av Longyearbyen lokalstyre.

Siktemålet er for det første å legge til rette for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre i Longyearbyen. Det er innbyggerne i Longyearbyen som velger medlemmene i lokalstyret og som gis innflytelse over utviklingen av lokalsamfunnet.

Et funksjonsdyktig lokaldemokrati knytter an til en rekke faktorer. En viktig forutsetning er at oppgavene og rammeverket gir tilstrekkelig rom for lokal styring og lokale prioriteringer. Longyearbyen lokalstyre vil få myndighet og oppgaver på en rekke områder, og vil overta som eier av Svalbard Samfunnsdrift AS, som i dag tilbyr «kommunale tjenester» i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre vil på den måten få hånd om utviklingen på sentrale samfunnsområder. I tillegg vil lokalstyret ha stor grad av frihet til å foreta politiske prioriteringer og valg. Samlet sett vil dette legge til rette for reell innflytelse på utviklingen i bosettingen.

Avgrensingen til Longyearbyen er omtalt i tilknytning til § 33.

Målsettingen om en rasjonell og effektiv forvaltning vil gjelde ulike forhold, bl.a. organiseringen av Longyearbyen lokalstyres totale virksomhet, kvaliteten på oppgavegjennomføringen, økonomisk styring og planlegging osv. Lovforslaget fastsetter noen regler som er ment å legge til rette for dette, se særlig § 35 om administrasjonsutvalg, leder og nestleder, § 39 om administrasjonssjef og § 40 om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering. Det er forutsatt at lokalstyret i stor grad selv skal utforme sin egen virksomhet, og det vil utenom dette være opp til lokalstyret å finne formålstjenlige måter å organisere og styre virksomheten på.

Henvisningen til fellesinteressene avspeiler at Longyearbyen lokalstyre er tiltenkt den samme rollen som kommunene har på fastlandet. Det skal være myndighetsutøver, utføre ulike samfunnsoppgaver og ivareta fellesskapets interesser i forhold til samfunnsutviklingen på stedet. Den foreslåtte § 31 konkretiserer viktige sider ved denne funksjonen.

Innenfor rammene av norsk svalbardpolitikk er en avgrensing som viser til det rammeverket som gjelder på Svalbard, blant annet Svalbardtraktaten, og de politiske mål som er satt for norsk svalbardpolitikk. Disse kommer til uttrykk blant annet i St. meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard. Dette medfører at lokaldemokratiet i Longyearbyen vil ha andre rammevilkår enn det fastlandskommunene har. Flere bestemmelser i forslaget, blant annet § 31 og § 33 er utformet på bakgrunn av dette.

Målet om en miljøforsvarlig og bærekraftig utvikling har sitt utspring i de høye miljømål som er satt for Svalbard, jf. de overordnede målene for norsk svalbardpolitikk. Longyearbyen lokalstyre vil på en rekke måter utøve virksomhet som har betydning for miljøtilstanden på stedet. Det er derfor ønskelig at hensynet til miljø og utvikling ligger som en føring for virksomheten. Uttrykket er brukt også i forslag til lov om miljøvern på Svalbard. Det vil således være samme begrepsbruk i begge lovene.

Formålsbestemmelsen skal ligge til grunn for Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Det gjelder både ved myndighetsutøvelse og ved utførelsen av ulike oppgaver, enten de er pålagt gjennom lov, forskrift eller annet, eller organet selv har påtatt seg dem med grunnlag i sin alminnelige handlefrihet. Bestemmelsen er generelt utformet, og åpner for skjønn når det gjelder innholdet i de angitte vurderingstema.

Samtidig vil svalbardloven § 29 - i motsetning til det som gjelder for kommunene etter kommuneloven § 1 - være styrende for Longyearbyen lokalstyres virksomhet, se nærmere omtale i punkt 3.5.2. Spørsmålet vil kunne komme opp i forbindelse med tilsyn og kontroll med virksomheten, jf. den foreslåtte § 43.

Til § 30

Bestemmelsen fastslår at det i Longyearbyen skal være et folkevalgt organ kalt lokalstyret. Formålet med opprettelsen av det lokale organet fremgår av § 29. Reglene om valg til organet fremgår av § 34.

Virksomheten som helhet skal hete Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre er en fellesbetegnelse for lokalstyret med tilhørende administrasjon og eventuelle underliggende faste utvalg, råd og komiteer.

Lokalstyret skal være virksomhetens øverste organ. Lokalstyret vil ha stor frihet til å organisere virksomheten etter behov, tilpasset de lokale forholdene i Longyearbyen. All virksomhet i Longyearbyen lokalstyre, enten i administrasjonen eller i de folkevalgte organene, skjer på lokalstyrets vegne og for lokalstyrets ansvar. Det er styret som treffer alle beslutninger og representerer virksomheten utad, med mindre annet fremgår av lov eller delegasjonsvedtak. Dette hierarkiske systemet kommer til uttrykk også gjennom reglene om internt tilsyn og kontroll og om omgjøringsadgang, jf. § 44.

Det vil imidlertid være utstrakt adgang til delegasjon fra lokalstyret til de andre folkevalgte organene og til administrasjonen. Det er ved bruk av ordet «selv» angitt der delegasjonsadgangen er avskåret, se f.eks. i § 36. Det er også ellers generelle begrensninger i delegasjonsadgangen. Lokalstyret kan ikke delegere all eller hovedtyngden av myndighet og ansvar til underlagte organer, og prinsipielle og viktige saker bør avgjøres av lokalstyret.

Til § 31

Første ledd angår Longyearbyen lokalstyres alminnelige kompetanse, dvs. hvilke oppgaver det skal ha adgang til å gå inn på, dersom det finnes ønskelig.

Bestemmelsen åpner for at Longyearbyen lokalstyre kan velge å gå inn på tiltak av allmenn interesse i Longyearbyen, med mindre staten allerede ivaretar oppgaven. I uttrykket allmenn interesse ligger en forutsetning om at det er i fellesskapets interesse at Longyearbyen lokalstyre engasjerer seg i oppgaven. Tiltakene skal ha tilknytning til Longyearbyen, jf. merknadene til § 33. Unntaket om at oppgaven ikke må ivaretas av statenbygger på at Longyearbyen lokalstyre ikke skal kunne opprette alternativ virksomhet der det allerede finnes et lokalt statlig tilbud.

Andre ledd angår Longyearbyen lokalstyres spesielle kompetanse, dvs. hvilke oppgaver det er pålagt å utføre. Bestemmelsen kommer i tillegg til oppgaver og myndighet som er gitt i annet regelverk, eventuelt gitt ved delegasjon.

Bestemmelsen innebærer at Longyearbyen lokalstyre skal ha ansvaret for infrastrukturen i Longyearbyen. Med infrastruktur siktes det til sentral teknisk infrastruktur, som vei, produksjon og distribusjon av elektrisk kraft og fjernvarme, vannforsyning osv. En veiledning for tolkningen vil være de tiltak innenfor denne sektoren som Svalbard Samfunnsdrift AS i dag utfører. Hvilke tjenester som faller inn under begrepet kan endres over tid, og det er derfor ikke angitt i loven hvilke tjenester som skal omfattes.

Plikten er avgrenset mot infrastruktur som staten har ansvaret for. Ansvaret for visse tjenester kan også være tillagt andre. Dette kan være institusjoner eller private selskaper. Ansvaret må i så fall uttrykkelig være tillagt disse, f.eks. i lov eller gjennom konsesjon.

Longyearbyen lokalstyre vil gjennom gebyrkunne få dekket sine faktiske utgifter til oppgaver knyttet til infrastruktur. Gebyret skal fastsettes av lokalstyret selv. Bestemmelsen vil ha betydning der det ikke finnes annet grunnlag for betaling, f.eks. lovhjemmel eller avtalegrunnlag.

Med selvkostmenes det at gebyrinntektene på de enkelte områdene ikke skal overstige de faktiske utgiftene ved den konkrete tjenesten.

Til § 32

Bestemmelsen angår hvilke saksbehandlingsregler som skal følges under utøvelse av virksomheten. Bestemmelsen omfatter i utgangspunktet hele virksomheten, herunder administrasjonen, faste utvalg og komiteer.

Bestemmelsen angir at forvaltningsloven og offentlighetsloven skal gjelde tilsvarende for Longyearbyen lokalstyres virksomhet som for kommunene. Dette betyr at det skal gjelde de samme regler for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene etter disse lovene.

Henvisningen vil medføre at forvaltningslovens krav til saksbehandling ved enkeltvedtak og forskrifter skal legges til grunn. Henvisningen til offentlighetsloven medfører at reglene om offentlighet i forvaltningen skal gjelde for Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Lovene vil gjelde all virksomhet, også der Longyearbyen lokalstyre handler på privatrettslig grunnlag.

Til § 33

Longyearbyen lokalsforvaltnings virksomhetsområde vil være Longyearbyen arealplanområde, som utgjør bosettingen med nærområde.

Grensene for Longyearbyen arealplanområde fremgår i dag av forskrift om arealplanlegging i bosettingen på Svalbard av 24. januar 1997 § 2. Lov om miljøvern på Svalbard vil erstatte arealplanforskriften som hjemmel for å opprette arealplanområder rundt bosettingene. Det er foreslått at grensen for Longyearbyen lokalstyres myndighetsområde skal være den til enhver tid gjeldende arealplangrense.

Til § 34

Lokalstyret skal erstatte Svalbardrådet som folkevalgt organ i Longyearbyen.

Av første ledd fremgår det at det er de som har bostedsadresse i Longyearbyen som skal ha stemmerett («velges av») og være valgbare («og blant»). Ved spørsmål om bostedsadresse vil befolkningsregisteret for Svalbard bli lagt til grunn.

Andre ledd fastslår at det skal være forholdstallsvalg og at valget skal gjelde for 4 år. I dag er valgperioden for Svalbardrådet 2 år.

Ved behov kan det under valgperioden holdes suppleringsvalg. Med uttrykket «etter egne regler» vises det til at et suppleringsvalg ikke skal skje etter reglene om valg til lokalstyret. Ordningen med suppleringsvalg foreslås gjennomført ved at de enkelte partier eller grupperinger (listesamarbeid) foretar valg av nye representanter til de tomme plassene. Lokalstyret suppleres med de nyvalgte personene forholdsmessig. Suppleringsvalget vil således ikke endre styrkeforholdet mellom partiene. Før det foretas suppleringsvalg, må hvert parti sette inn alle sine varamedlemmer fra nominasjonslisten.

Tredje ledd angir antallet styremedlemmer i lokalstyret. Svalbardrådet har i dag 15 medlemmer. Bestemmelsen angir at lokalstyret selv skal kunne fastsette antall medlemmer i lokalstyret. Det foreslås lovfestet at lokalstyret skal ha minst 11 medlemmer, som er det laveste antallet medlemmer kommunestyrer i kommuner med tilsvarende folketall skal ha. Det skal være ulike tall, jf. kravet i kommuneloven § 7.

Nærmere regler om stemmerett, valgbarhet, gjennomføring av valg og suppleringsvalg er foreslått fastsatt i forskrift, jf. fjerde ledd.

Det kan for oversiktens skyld nevnes at valgloven av 1. mars 1985 nr. 3 har regler om forhåndsstemming til kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg for bosatte på Svalbard.

Til § 35

Første ledd omhandler ulike sider ved administrasjonsutvalget. Longyearbyen lokalstyre skal ha et administrasjonsutvalg med minst 5 personer. Bruken av begrepet administrasjonsutvalg er en videreføring av gjeldende ordbruk. Administrasjonsutvalget vil ha tilsvarende rolle som formannskapet i kommunene.

Medlemmene og varamedlemmene i administrasjonsutvalget velges av og blant lokalstyrets faste medlemmer. Ingen varamedlemmer til lokalstyret eller andre kan velges til administrasjonsutvalget. Det er naturlig at valget foretas på lokalstyrets konstituerende møte. Valget gjelder hele perioden.

Valg av administrasjonsutvalg skal foretas av lokalstyret selv.

Det er foreslått å lovfeste at administrasjonsutvalget skal behandle forslag til økonomiplan og årsbudsjett. Skattevedtak, som formannsskapet skal behandle, er ikke aktuelt for Longyearbyen lokalstyre. Ut over dette fastsetter lokalstyret selv området for administrasjonsutvalgets virksomhet.

I annet ledd reguleres valg av leder og nestleder. Vervene tilsvarer ordfører og varaordfører. Det er lokalstyret selv som velger sin leder og nestleder blant administrasjonsutvalgets faste medlemmer. Valget gjelder hele valgperioden.

Lederen skal lede møtene i lokalstyret og administrasjonsutvalget. Lederen er Longyearbyen lokalstyres rettslige representant og undertegner på dennes vegne i alle tilfeller hvor myndighet ikke er tildelt andre.

Videre kan lokalstyret gi lederen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning.

Nestlederen vil være lederens faste stedfortreder. Der lederen trer midlertidig ut av sitt verv, vil nestlederen inneha lederfunksjonene. Det må da velges midlertidig nestleder. Det kreves nyvalg der lederen trer endelig ut av sitt verv.

Til § 36

Første ledd fastslår lokalstyrets adgang til selv å fastsette organisasjonsstrukturen. Lokalstyret skal kunne opprette de faste utvalg og komiteer det finner hensiktsmessig og fastsette deres ansvarsområder. Bestemmelsen gir lokalstyret adgang til å opprette faste utvalg og komiteer, jf. ordet «kan». Faste utvalg og komiteer som opprettes vil være hjelpeorganer for lokalstyret og administrasjonsutvalget.

Faste utvalg vil være permanente organer med et bestemt saksområde fastsatt av lokalstyret. Utvalgene er ment å skulle bestå gjennom hele valgperioden og ha oppgaver av varig karakter. Faste utvalg skal forberede saker for lokalstyret og administrasjonsutvalget og treffe avgjørelser der myndigheten er delegert. Faste utvalg kan i utgangspunktet gis samme myndighet som administrasjonsutvalget, og delegasjonsadgangen er den samme.

Vedtaket om å opprette faste utvalg og angivelsen av deres saksområder er beslutninger som lokalstyret må treffe «selv», og myndigheten kan således ikke delegeres. Som en konsekvens av dette må lokalstyret selv treffe vedtak om nedleggelse eller omorganisering av faste utvalg. Dette kan vedtas også under valgperioden. Videre skal lokalstyret selv velge medlemmer og varamedlemmer til utvalgene og avgjøre hvem som skal være leder og nestleder.

Dersom det opprettes faste utvalg, skal de bestå av minst tre medlemmer. Også personer utenfor lokalstyret kan velges inn i slike utvalg. Reglene om kjønnsrepresentasjon vil komme inn ved sammensetning av faste utvalg, jf. § 37 annet ledd.

Komiteer opprettes til forberedende behandling av konkrete saker og til å utføre konkrete tidsbegrensede oppgaver. Det kreves ikke at lokalstyret «selv» må oppnevne komiteer. Også til komiteene kan det velges andre enn de som sitter i lokalstyret. Videre vil de samme kravene til kjønnsrepresentasjon gjelde, jf. § 37 annet ledd.

Til § 37

Første ledd angår gjennomføringen av møter i folkevalgte organer under lokalstyret. Bestemmelsen henviser til kommuneloven § 30 om møteprinsippet og § 31 om åpne eller lukkede møter, og gir disse tilsvarende anvendelse. Møteprinsippet innebærer at beslutninger skal tas i et formelt møte, som det er innkalt til og som gjennomføres på fastsatt måte. Det kan etter kommuneloven § 30 åpnes for fjernmøter og skriftlig saksbehandling. Etter kommunelovens § 31 skal møter i folkevalgte organer holdes for åpne dører, med mindre noe annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller konkret vedtak, jf. bestemmelsens punkt 3-6.

Annet ledd gjelder kjønnsrepresentasjon. Ved sammensetning av andre folkevalgte organer enn lokalstyret, stilles de samme krav til kjønnsrepresentasjon som i kommuneloven, jf. dennes §§ 16, 36, 37 og 38, som gis tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre. Med tilsvarende anvendelse menes det at de samme krav skal gjelde for organer underlagt lokalstyret som for organer underlagt kommunene. Også likestillingsloven har regler om kjønnsrepresentasjon. Likestillingsloven gjelder på Svalbard.

Tredje ledd gir hjemmel for at departementet kan fastsette nærmere regler om saksbehandlingen i folkevalgte organer.

Til § 38

Bestemmelsen gir hjemmel for at departementet fastsetter nærmere regler om de folkevalgtes rettigheter og plikter. I den forbindelse vil det bli vurdert hvilke regler i kommuneloven kapittel 7 om de folkevalgtes rettigheter og plikter som bør gis anvendelse. Dette er blant annet regler om folkevalgtes rett og plikt til å delta på møter, om inhabilitet, om rett til dokumentinnsyn, dekning av utgifter og økonomisk tap og arbeidsgodtgjørelse.

Til § 39

Utgangspunktet er at Longyearbyen lokalstyre skal organisere egen virksomhet. Første ledd fastslår imidlertid at lokalstyret skal ansette en administrasjonssjef. Ansettelsen skal foretas av lokalstyret selv, og kan følgelig ikke delegeres, jf. tilsvarende regler for ansettelse av administrasjonssjef i kommunene.

Administrasjonssjefen skal være øverste leder av administrasjonen og skal sørge for at virksomheten utøves innenfor de mål og rammer lokalstyret har satt. Longyearbyen lokalstyre avgjør hvilke andre stillinger det er behov for i administrasjonen.

Det er viktig at administrasjonssjefen har kjennskap til og kan gi informasjon om den totale virksomheten. Etter annet ledd har derfor administrasjonssjefen møte- og talerett i alle organer i Longyearbyen lokalstyre. Administrasjonssjefen kan eventuelt la seg representere ved en underordnet.

Tredje ledd angår administrasjonssjefens myndighet i enkeltsaker. Lokalstyret eller annet folkevalgte organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Rammene for dette fastsettes av lokalstyret.

Til § 40

Første ledd viser til at kommuneloven kapittel 8 om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering, med unntak av § 49, skal gis tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre. Tilsvarende anvendelse vil innebære at kommunelovens regler skal gjelde på samme måte for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.

Kommuneloven § 44 har regler om økonomiplan. Regelen vil innebære at Longyearbyen lokalstyre en gang i året skal vedta rullerende økonomiplan som omfatter minst de fire neste budsjettårene. Planen skal omfatte Longyearbyen lokalstyres totale virksomhet, og skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. Lokalstyret selv skal vedta økonomiplan og endringer i denne. Det er særskilte saksbehandlingsregler for vedtagelse av økonomiplan. Økonomiplanen skal oversendes til departementet til orientering. Planen skal ikke godkjennes av departementet, og vil være gyldig når den er vedtatt. Lovligheten kan imidlertid prøves på vanlig måte.

Kommuneloven § 45 omhandler behandlingen av årsbudsjett. Kommende års budsjett skal vedtas innen årets utgang. Årsbudsjettet er bindende for ressursbruken i budsjettåret, jf. kommuneloven § 47. Lokalstyret skal selv vedta årsbudsjett. Egne saksbehandlingsregler fremgår av kommuneloven § 45 pkt. 2 og 3. Innholdet i årsbudsjettet er omhandlet i kommuneloven § 46.

Annet ledd angår innrapportering av årsregnskap og årsberetning til departementet. Reglene fremgår av kommuneloven § 48. Regelen vil medføre at Longyearbyen lokalstyre for hvert avsluttet kalenderår skal utarbeide årsregnskap og årsberetning. Lokalstyret selv vedtar årsregnskapet etter innstilling fra administrasjonsutvalget. I årsberetningen skal det opplyses om forhold som er viktige for å bedømme Longyearbyen lokalstyres økonomiske stilling og resultatet av virksomheten som ikke fremgår av årsregnskapet, og/eller andre forhold av vesentlig betydning for Longyearbyen lokalstyre. Årsregnskap og årsberetning fra Longyearbyen lokalstyre skal sendes departementet. Dette vil i første rekke være en kilde til informasjon om virksomheten i foregående år. Lovligheten av vedtakene kan prøves på vanlig måte.

Til § 41

Bestemmelsen viser til kommuneloven kapittel 9 om gjeldsforpliktelser og gir reglene tilsvarende anvendelse så langt de passer. Med tilsvarende anvendelse vises det til at reglene skal gjelde for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene. Uttrykket så langt de passer er tatt inn fordi ikke alle reglene i dette kapitlet kan anvendes for Longyearbyen lokalstyre. Blant annet er henvisningen i § 53 om skyldig skatt ikke aktuell for Longyearbyen lokalstyre, da det ikke er åpnet for lokal skatteinnkreving i Longyearbyen. Skatt etter svalbardskatteloven er en direkte statsskatt som gjelder for hele Svalbard.

Kommuneloven § 50 har regler om låneopptak. Bestemmelsen gir adgang til å ta opp lån for å finansiere investeringer, forutsatt at tiltaket er ført opp i årsbudsjettet. For Longyearbyen lokalstyre vil investeringer i infrastruktur kunne dekkes gjennom låneopptak.

Garantier og pantsettelse for andres økonomiske forpliktelser reguleres av kommuneloven § 51. Garantier skal godkjennes av departementet. Orientering er ikke tilstrekkelig.

Videre er det gitt regler om motregning (§ 53), utlegg og arrest, konkurs og gjeldsforhandling (§ 55), vedtak om betalingsinnstilling og følgene av dette (§§ 56, 57 og 58) mv. Det må avgjøres konkret hvilke regler som vil ha anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.

Til § 42

Bestemmelsen åpner for at deler av Longyearbyen lokalstyres virksomhet kan opprettes som kommunalt foretak. Nærmere regler går fram av kommuneloven kapittel 11, som er gitt tilsvarende anvendelse for foretak under Longyearbyen lokalstyre.

Hensikten med å opprette kommunalt foretak vil være at deler av virksomheten kan skilles ut til en selvstendig enhet, men likevel være en del av virksomheten. Visse avgjørelser skal derfor godkjennes av lokalstyret, jf. kommuneloven § 69. Forholdet til den øvrige administrasjonen vil styres av kommuneloven § 72.

Det er lokalstyret selv som må vedta opprettelsen av foretak for deler av virksomheten. Videre er det lokalstyret selv som velger styre og fastsetter vedtekter for foretaket. Slikt foretak skal registreres i Foretaksregisteret. Minstekrav til innholdet i vedtektene går fram av kommuneloven § 63 nr. 1.

Et kommunalt foretak skal ledes av et styre og en daglig leder. Styret skal ha minst tre medlemmer. Styrets myndighet fremgår av § 67. Styremøtene er regulert i § 68. Styret representerer foretaket utad, jf. § 73. Overskridelse av representasjonsretten er omhandlet i § 74. Daglig leder skal ikke være medlem av styret. Nærmere regler om daglig leder og dennes myndighet er gitt i kommuneloven §§ 70 og 71.

Til § 43

Kommuneloven §§ 59 og 59a om statlig tilsyn og kontroll gjøres gjeldende for Longyearbyen lokalstyre på tilsvarende måte som for kommunene, jf. uttrykket får tilsvarende anvendelse.

Kommuneloven § 59 omhandler lovlighetskontroll. Tre eller flere medlemmer i lokalstyret kan etter bestemmelsen sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller av administrasjonen inn for lovlighetskontroll. Dette gjelder likevel ikke avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed. Reglene vil gjelde for endelige avgjørelser.

Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for vedkommende vedtaksorgan. Vedtaksorganet kan da omgjør det aktuelle vedtaket. Ved slik klage kan også overordnet organ på nærmere vilkår omgjøre vedtaket på vanlig måte. Hvis ikke vedtaket blir omgjort, oversendes saken til departementet.

Lovlighetskontrollen vil angå lovligheten av en avgjørelse. Longyearbyen lokalstyres privatrettslige forpliktelser, f.eks. i henhold til avtale, omfattes ikke av lovlighetskontrollen. En saksbehandlingsfeil medfører ugyldighet bare der feilen har virket bestemmende inn på innholdet, jf. forvaltningsloven § 41. I slike tilfeller oppheves vedtaket. Det treffes imidlertid ikke nytt, gyldig vedtak. Det må vedtaksorganet selv gjøre.

Det er i kommuneloven § 59 nr. 7 fastsatt at krav om lovlighetskontroll, må fremmes innen 3 uker. Det er naturlig å legge dette til grunn også overfor Longyearbyen lokalstyres vedtak.

Kontrollmyndigheten er lagt til departementet, men er for kommunenens del i all hovedsak delegert til fylkesmennene. For Svalbards vedkommende vil kontrollmyndigheten bli delegert til Sysselmannen på Svalbard.

Kommuneloven § 59a omhandler statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. Visse langsiktige låneopptak og andre forpliktelser krever på visse vilkår godkjenning fra departementet, jf. nr 1 bokstav a - d. Det skal i slike tilfeller føres kontroll med lovligheten av budsjettvedtaket. Bestemmelsen vil gjelde tilsvarende for kontroll med Longyearbyen lokalstyres økonomiske forpliktelser. Kontrollmyndigheten vil også her delegeres til sysselmannen.

Til § 44

Bestemmelsene om internt tilsyn og kontroll er ikke like omfattende som kommunelovens § 60. Den største forskjellen er at det ikke foreslås å opprette et internt kontrollutvalg for Longyearbyen lokalstyres virksomhet.

Første ledd omhandler reglene om lokalstyrets tilsynsansvar. Dette gjelder på samme måte som for kommunene, jf. kommuneloven § 60 nr 1. Lokalstyrets omgjøringsadgang reguleres i bestemmelsen.

Annet ledd angår revisjon av Longyearbyen lokalstyres regnskaper. Det er foreslått at reglene om kommunal revisjon skal gjelde, men at det ikke er nødvendig å ansette egen revisor for Longyearbyen lokalstyre. Innholdet i revisjonen omhandles i tredje ledd.Etter fjerde leddkan nærmere regler om revisjon fastsettes av departementet.

7.2 Merknader til endring i lov om megling i konfliktråd av 15. mars 1991 nr. 3

Til § 2

I et nytt tredje ledd første punktum fastslås det at loven skal gjøres gjeldende på tilsvarende måte for Svalbard. Unntak fra dette vil være uttrykkelig fastsatt i loven.

I annet punktum gis det hjemmel for å fastsette forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard. I den forbindelse kan det fastsettes særlige regler. Bestemmelsen åpner for andre regler enn det som følger av konfliktrådsloven dersom forholdene på Svalbard tilsier det.

Til § 3

Som nytt første ledd tredje punktumangis framgangsmåten for å oppnevne konfliktrådsmeglere på Svalbard. I Longyearbyen er det andre organer enn i kommunene. Det er derfor fastsatt at meglerne oppnevnes av en representant fra Longyearbyen lokalstyre, en fra Sysselmannen på Svalbard, som har politimyndigheten lokalt, og av konfliktrådslederen. Oppnevningen gjelder på vanlig måte for 4 år.

7.3 Merknader til endring i lov om vern mot tobakkskader av 9. mars 1973 nr. 14

Til § 6

Bestemmelsens niende ledd angår sysselmannens adgang til å delegerer tilsynsmyndighet til Svalbardrådet. Denne adgangen skal bestå. Bestemmelsens ordlyd må imidlertid endres som følge av at Svalbardrådet avvikles og Longyearbyen lokalstyre opprettes. Videre angis det uttrykkelig at Longyearbyen lokalstyre bare kan gis myndighet for Longyearbyen, ikke Svea, slik gjeldende lovbestemmelse åpner for.

7.4 Merknader til endring i lov om barnehager av 5. mai 1995 nr. 19

Til § 26

Barnehageloven gjelder i dag ikke på Svalbard. De eksisterende barnehagene i Longyearbyen styres gjennom vilkår ved tildeling av tilskudd.

Den foreslåtte § 26 er ny og gir hjemmel for å gi forskrifter om barnehagelovens anvendelse på Svalbard. Herunder kan det gis særlige regler av hensyn til de stedlige forholdene.