5 Endringer i andre lover

5.1 Endring i lov om megling i konfliktråd av 15. mars 1991 nr. 3

Forslag i høringsbrevet

Konfliktrådets oppgave er å megle i tvister som oppstår ved at en eller flere personer har påført andre skade, tap eller annen krenkelse. Konfliktrådet kan behandle både sivile saker og straffesaker. Forutsetningen for konfliktrådsbehandling er at både gjerningsperson og fornærmede er kjent. Partene må være enige om at saken tas opp i konfliktrådet. Partene møtes med en nøytral megler og de skal selv bidra til å finne en løsning på konflikten. De kan gjøre avtale om erstatning i penger eller naturalytelser. En sak kan også gjøres opp uten at det forutsettes noen ytelser. Alle kommuner skal ha konfliktråd, alene eller i fellesskap med andre kommuner. Staten dekker utgiftene til konfliktråd.

Det antas at det i likhet med på fastlandet er behov for et forum som kan løse konflikter utenfor det formelle rettsapparatet. Særlig gjelder dette konflikter der barn og ungdom er innblandet. Det ble derfor i stortingsmeldingen om Svalbard foreslått at Svalbard bør omfattes av konfliktrådsordningen, noe Stortinget sluttet seg til. Dette ble fulgt opp i høringsbrevet.

Konfliktrådsloven av 15. mars 1991 gjelder for Svalbard, jf. svalbardloven § 2. Loven er imidlertid ikke trådt i kraft for Svalbard. Det ble i høringsbrevet gitt uttrykk for at det synes mest hensiktsmessig at det klart fremgår av konfliktrådsloven at den gjelder for Svalbard. Det ble derfor foreslått en endring av konfliktrådsloven § 2.

På fastlandet oppnevnes konfliktrådsmeglere av en representant utpekt av kommunestyret, en representant fra politiet og konfliktrådslederen, som er ansatt i kommunen. Det ble foreslått at på Svalbard kan dette organiseres ved at en ansatt i Longyearbyen lokalstyre fungerer som konfliktrådsleder. Vedkommende vil sammen med en representant fra lokalstyret og en representant fra sysselmannen kunne oppnevne konfliktrådsmeglere. Denne særordningen bør fremgå av loven, og det ble foreslått inntatt regler om dette i konfliktrådsloven § 3. Vervet som konfliktrådsmegler er frivillig og rekrutteringen foregår vanligvis ved at ledige verv kunngjøres i den lokale pressen. Det ble gitt uttrykk for at konfliktrådsmeglere bør oppnevnes blant innbyggerne i Longyearbyen.

I henhold til forskrift om megling i konfliktråd av 13. august 1992 § 4 annet ledd skal fylkesmannen føre tilsyn med at konfliktrådenes virksomhet utøves i samsvar med lover og regler. I tredje ledd er det fastsatt at Justisdepartementet er overordnet ansvarlig for faglig veiledning og opplæring, men fylkesmannen skal bistå administrativt og legge forholdene til rette for opplæringsvirksomhet. På Svalbard har sysselmannen samme myndighet som en fylkesmann, noe som innebærer at sysselmannen vil få ansvaret for tilsynet med og oppfølgingen av konfliktrådet på Svalbard.

Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.

Departementets vurdering

Det fremmes forslag i overensstemmelse med høringsbrevet.

5.2 Endring i lov om vern mot tobakkskader av 9. mars 1973 nr. 14

Forslag i høringsbrevet

I lov om vern mot tobakkskader § 6 niende ledd er Sysselmannen på Svalbard tillagt myndighet til å føre tilsyn med at røykeforbudet overholdes i visse lokaler på Svalbard. Sysselmannen kan delegere til Svalbardrådet å føre tilsyn etter loven i Longyearbyen og Svea. Delegasjonshjemmelen er foreløpig ikke benyttet.

Det ble i høringsbrevet redegjort for at avviklingen av Svalbardrådet og opprettelsen av Longyearbyen lokalstyre forutsetter at benevnelsen i § 6 niende ledd endres. I tillegg bør det fremgå at delegasjon til Longyearbyen lokalstyre vil gjelde for Longyearbyen, men ikke Svea, slik ordlyden åpner for i dag. Det ble foreslått endring i tobakkskadeloven § 6 niende ledd i tråd med dette.

Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om forslaget.

Departementets vurderinger

Forslag til endringer i tobakkskadeloven fremmes i tråd med høringsbrevet.

5.3 Endring i lov om barnehager av 5. mai 1995 nr. 19

Forslag i høringsbrevet

Det er i dag tre barnehager i Longyearbyen, to av dem eies og drives av Svalbard Samfunnsdrift AS. Barnehageloven er ikke gjort gjeldende for Svalbard. Barnehagedriften på Svalbard reguleres gjennom de vilkår som stilles i forbindelse med at Barne- og familiedepartementet gir tilskudd til drift av barnehagene på Svalbard. Vilkårene tar utgangspunkt i barnehagelovens bestemmelser så langt de passer. Sysselmannen videreformidler i dag barnehagenes søknader om tilskudd til Barne- og familiedepartementet og har i tillegg en kontrollfunksjon i forhold til årsmeldingsskjema. Befaring og tilsyn med barnehagene i Longyearbyen utføres også av sysselmannen etter avtale med Barne- og familiedepartementet.

I stortingsmeldingen om Svalbard ble det sagt at det vil være naturlig å overføre forvaltningsoppgaver forbundet med drift av barnehager i Longyearbyen fra sysselmannen til Longyearbyen lokalstyre. Videre ble det fastslått at barnehagevirksomheten bør formaliseres. Stortinget sluttet seg til dette.

I høringsbrevet ble det fremhold at myndighet og oppgaver som i barnehageloven tilligger kommuner på fastlandet, bør overføres til Longyearbyen lokalstyre for barnehager i Longyearbyen som mottar tilskudd. På grunn av de særlige forhold som gjør seg gjeldende kan det imidlertid være behov for særskilte tilpasninger i forhold til barnehagelovens regler. Departementet foreslo derfor å innta i barnehageloven en hjemmel for at Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Dette ble foreslått inntatt i barnehageloven § 26.

Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.

Departementets vurderinger

Forslag til endringer i barnehageloven fremmes i tråd med omtalen overfor. Det foreslås imidlertid at hjemmelen til å fastsette særlige regler for Svalbard legges til departementet, og ikke til Kongen som foreslått i høringsbrevet.