5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Det vises til redegjørelsen for administrative og økonomiske konsekvenser i St prp nr 4 (1997-98) Om samtykke til godkjenning av EØS-komitéens beslutning nr. 27/97 av 30. april 1997 om endring av vedlegg xx til EØS-avtalen om integrert forebygging og begrensning av forurensning.

IPPC-direktivets prinsipp om effektiv energiutnyttelse er delvis nedfelt i dagens praksis innenfor eksisterende lovverk, og delvis innebærer det nye krav med ny hjemmel. De administrative og økonomiske konsekvensene er bare vurdert i forhold til selve lovendringen (nye krav og ny hjemmel).

Et utvidet hjemmelsgrunnlag innebærer en utvidet mulighet til å stille vilkår til forurensende virksomhet, men det forventes ikke at dette vil innebære vesentlige endringer i rammebetingelsene for norsk industri. Eventuelle nye krav vil dessuten være like for hele bransjen innen EØS-området. Energieffektivisering vil i stor utstrekning følge av EUs beskrivelse og krav til BAT, men det er ikke grunn til å anta at disse beskrivelsene i seg selv fører til en utvikling av BAT. IPPC-direktivet er dessuten godt kjent for norsk industri, der energi- og forurensningsspørsmål allerede sees i sammenheng i virksomhetene. Dette samsvarer med utviklingen internasjonalt, og IPPC-direktivet vil i enda sterkere grad sikre felles energi- og miljømessige rammebetingelser i det europeiske markedet.

Forslaget til lovendring gir forurensningsmyndighetene hjemmel til å trekke inn energiutnyttelse ved vurderingen av om utslippstillatelse skal gis og hvilke vilkår som skal settes til virksomheten. Lovendringen forventes ikke å medføre vesentlige konsekvenser for forurensningsmyndigheten. Allerede i dag vil som regel utslippskrav som inkluderer krav om bruk av BAT, ha effektiv utnyttelse av energi som konsekvens. Kravet om bruk av BAT gjør derfor at kravet til energieffektivitet i høy grad blir oppfylt indirekte.

Kravet om effektiv energiutnyttelse er også en del av energimyndighetenes ansvarsområde. Vilkår om effektiv energiutnyttelse i en utslippstillatelse etter forurensningsloven vil derfor bli avklart med energimyndighetene. For å ivareta dette vil det bli etablert saksbehandlingsrutiner mellom energi- og miljøvernmyndighetene. Dette samordningsarbeidet antas ikke å ha administrative konsekvenser da det normalt ikke krever ny kompetanse eller andre nye ressurser, og det kan innarbeides i allerede etablerte saksbehandlingsrutiner etter forurensningsloven.