2 Gjeldende rett
Arbeidsgivers permitteringsadgang er ikke lovregulert. Mange tariffavtaler inneholder imidlertid regler som hjemler permitteringsadgangen og gir nærmere regler om gjennomføringen. Hovedavtalen mellom LO og NHO har hatt regler om permittering siden 1954, og har dannet mønster for andre tariffavtalers regulering av permitteringsadgangen. Det samme gjelder i stor grad for den permitteringspraksis som følges mellom uorganiserte arbeidsgivere og arbeidstakere. I rettspraksis er det antatt at det i alminnelighet foreligger en viss adgang til å permittere i arbeidsforhold, selv om adgangen ikke er uttrykkelig avtalefestet.
Permitteringslønnsloven setter grenser for i hvilken grad omkostningene ved permittering skal dekkes av det offentlige gjennom dagpenger fra folketrygden. Formålet med loven er å begrense antallet permitteringer fordi permitteringer i stort omfang anses for å være uheldig av flere grunner. Permitteringer kan virke omstillingshemmende fordi permitterte arbeidstakere er vanskelige å formidle til andre ledige jobber. Utstrakt bruk av permitteringer kan svekke arbeidstakernes stillingsvern. Dessuten kan en ubegrenset permitteringsadgang innebære en indirekte lønnssubsidiering ved at lønnskostnadene veltes over på det offentlige i form av dagpenger til de permitterte arbeidstakerne.
Permitteringslønnsloven tar i første rekke sikte på å begrense de helt korte og de svært lange permitteringene ved at arbeidsgiver pålegges å betale lønn de tre første dagene av en permittering, og at lønnsplikten gjeninntrer dersom arbeidstaker er permittert i 52 uker til sammen i løpet av en periode på 18 måneder. Dersom arbeidstaker blir permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke dette med ved beregning av permitteringstidens lengde. Det er som hovedregel ikke adgang til å gjøre unntak fra disse reglene, og myndighetene har ikke anledning til å dispensere fra lovens bestemmelser.
Folketrygden yter dagpenger til permittert arbeidstaker. Reglene er tilpasset permitteringslønnsloven slik at det ikke ytes dagpenger i de periodene arbeidsgiver skal betale lønn til permittert arbeidstaker. Dette betyr at arbeidsgiver betaler lønn til arbeidstaker de første tre dagene av en permitteringsperiode. Deretter er det som ved alle dagpengetilfelle, 3 dagers ventetid, jf. folketrygdloven § 4-9. Først den 7. dag vil den permitterte arbeidstakeren motta dagpenger. Dagpengene opphører når arbeidstaker når 52-ukers grensen. Perioder der en permittert arbeidstaker deltar i ulike tiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten, regnes også som permitteringsperioder dersom det ytes dagpenger fra trygden i tiltaksperioden. I perioder der arbeidstakerne deltar i bedriftsintern opplæring, mottar de lønn fra arbeidsgiver og regnes ikke som permitterte.