4 Departementets vurdering og forslag

Gjeldende permitteringslønnslov pålegger ikke arbeidsgiverne vesentlige økonomiske kostnader ved å permittere, heller ikke ved permitteringer over relativt lange perioder. I tillegg er dagens arbeidsmarked svært stramt. På denne bakgrunn kan det virke lite hensiktsmessig å innføre endringer i regelverket som kan medføre forlengelse av permitteringsperioden, selv om dette vil gjelde begrensede grupper av arbeidstakere.

I en akutt situasjon som den som er inntruffet i den oljerelaterte verfts- og leverandørindustrien, kan det likevel være hensiktsmessig å lempe noe på regelverket. Det er klart at nedgangen i oppdragsmengden er midlertidig, og det er dermed svært viktig at virksomhetene står rustet til å ta i mot nye oppdrag når de kommer. I motsatt fall kan man risikere at nye oppdrag går andre steder med nedleggelser av virksomheter som resultat. En slik utvikling kan være alvorlig fordi mange av virksomhetene innen bransjen er hjørnesteinsbedrifter med stor betydning for både arbeidsplasser og skatteinntekter i de aktuelle kommunene. Den viktigste forutsetningen for at virksomhetene skal være parat til å motta nye oppdrag, er at de gjennom nedgangsperioden er i stand til å beholde og videreutvikle kompetent arbeidskraft. Tiltaksplanen som arbeidsmarkedsmyndighetene har iverksatt vil ivareta behovet for kompetanseutvikling. Men det er også viktig å hindre at arbeidstakere blir sagt opp i større grad enn det som er nødvendig fordi virksomhetene er redde for å komme i en situasjon der de må si opp arbeidstakere som har vært permittert i 52 uker, og betale lønn i oppsigelsestiden i perioder der virksomhetene står uten oppdrag. Perioder hvor arbeidstaker deltar i arbeidsmarkedstiltak, men mottar dagpenger fra trygden, regnes som permitteringsperioder etter dagens regelverk.

I Budsjettinnstillingen for 2000 ba Kommunalkomiteen regjeringen om å vurdere en dispensasjonshjemmel i permitteringslønnsloven for å avhjelpe problemene i bransjen. Dispensasjonsadgangen skulle knyttes til konkrete arbeidstakere som deltok i kompetansegivende opplæringstiltak i arbeidsmarkedsetatens regi, og det ville da være naturlig at arbeidsmarkedsetaten administrerte en slik dispensasjonsordning. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor innhentet arbeidsmarkedsmyndighetenes synspunkter på en slik ordning. Etter deres syn vil en dispensasjonsadgang være en administrativt komplisert og tidkrevende ordning med vilkår som det vil være vanskelig å praktisere. Det vil bl.a. lett kunne føre til forskjellsbehandling, fordi dispensasjonssøknader må avgjøres av de lokale arbeidskontorene. De stiller også spørsmål ved om en slik ordning rettet mot en konkret bransje er forenlig med våre forpliktelser etter EØS-regelverket.

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår derfor at man i stedet endrer permitteringslønnsloven § 3 nr. 2. Forslaget går ut på at arbeidsgivers lønnsplikt ikke gjeninntrer for permittert arbeidstaker som på det tidspunktet 52-ukers grensen nås, deltar i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Arbeidstakeren vil i stedet for lønn fra arbeidsgiver, ha krav på dagpenger i tiltaksperioden. Etter departementets syn vil en slik endring på en enkel måte gi den ønskede effekt for de aktuelle virksomhetene. Etter forslaget vil den nye regelen ikke begrenses til den oljerelaterte verfts- og leverandørindustrien, men vil gjelde generelt innenfor alle bransjer og virksomheter. Denne løsningen er valgt for å sikre at det ikke oppstår problemer i forhold til Norges EØS-forpliktelser. Departementet ser det imidlertid som sannsynlig at regelen bare vil komme til anvendelse i et meget lite antall tilfeller utenfor den oljerelaterte verfts- og leverandørindustrien.

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at endringen i permitteringslønnsloven skal gjelde i ett år. Det er ikke ønskelig med noen permanent utvidelse av adgangen til å permittere arbeidstakere kostnadsfritt for den enkelte arbeidsgiver ut over dagens regler. I et arbeidsmarked som ser ut til å forbli stramt, er det viktig at regelverket ikke hindrer nødvendig fleksibilitet på arbeidsmarkedet. På grunnlag av bransjens egne vurderinger antar departementet at ett år vil være tilstrekkelig for å avhjelpe de akutte problemene i den oljerelaterte verfts- og leverandørindustrien.

Etter folketrygdloven § 4-7 kan dagpenger ytes i 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. § 4-7 siste ledd uttaler videre at bestemmelser fastsatt ved forskrift kan avvike fra bestemmelsene i denne lov. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil fastsette forskrift som gir permitterte adgang til å motta dagpenger under deltakelse på arbeidsmarkedstiltak utover 52 uker.