5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Kommunal- og regionaldepartementet antar at de administrative konsekvensene av forslaget blir små. Perioden som arbeidsgiver blir fritatt fra lønnsplikten, er knyttet opp til deltakelse i arbeidsmarkedstiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten. Dette er informasjon som etaten allerede besitter. Forslaget fører derfor ikke til noe merarbeid av betydning.

De økonomiske konsekvensene av forslaget vil være avhengig av i hvor stort omfang deltakelse i arbeidsmarkedstiltak vil føre til lengre permitteringsperioder hvor arbeidstakerne har krav på dagpenger.

I følge informasjon fra Aetat Arbeidsdirektoratet, vil de første permitterte i oljerelatert verfts- og leverandørindustri passere 52 uker i løpet av våren 2000. Ved utgangen av 2000 vil 300 personer kunne har passert 52-ukers grensen, forutsatt at de ikke leies ut til andre virksomheter og at Bedriftsintern opplæring ikke iverksettes. Det faktiske antall som blir omfattet kan bli langt lavere, fordi svært mange arbeidstakere ikke ønsker eller ikke har økonomi til å gå permittert over en så lang periode. For disse arbeidstakere representerer dagpengene en betydelig redusert inntekt i forhold til ordinær lønn. På usikkert grunnlag er merkostnad i dagpengeutbetalingene i 2000 beregnet til 9 mill. kr. For 1. halvår 2001 anslås dette i gjennomsnitt å gjelde 300 arbeidstakere. Disse antas å ha en gjennomsnittlig periode på arbeidsmarkedstiltak på 4 måneder. Dette gir en merkostnad til dagpengeutbetalingene for denne perioden på om lag 25 mill. kr. I tillegg kommer utbetaling av ferietillegg.