1 Innledning
1.1 Generelt om omdanning av sparebanker
I denne proposisjonen fremmer Finansdepartementet et lovforslag som åpner for at sparebanker skal kunne omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Etter departementets syn vil dette bl.a. legge til rette for at sparebankene vil kunne stå friere til å velge den form for innhenting av egenkapital som de finner hensiktsmessig. I tråd med dette varslet departementet i St.meld. nr. 6 (2001-2002) at en ville fremme et lovforslag som ville åpne for omdanning av sparebanker, og uttalte bl.a.:
«Etter departementet si vurdering bør det gjerast ei lovendring som gjer det mogleg for sparebankar å skipa seg om til aksjeselskap. Departementet meiner denne heimelen bør gjerast generell, og ikkje bare gjelde for Gjensidige NOR Sparebank. Departementet vil derfor leggje fram for Stortinget eit lovforslag om endring i finanslovgjevninga som opnar for omdanning av sparebankar.
Etter departementet si vurdering bør ein i arbeidet med eit slikt lovforslag ta utgangspunkt i Banklovkommisjonen sitt forslag i NOU 1998:14. I samanheng med lovarbeidet vil ein ta sikte på ei regulering av stiftelsen som skal motverke eit ikkje ønskjeleg oppkjøp av sparebanken eller konsernet. I vurderinga vil det bli tatt omsyn til at formålet med ei omdanning er å få god tilgang på aksjekapital. Samstundes må ein i lovarbeidet vurdere forholdet til EØS avtalen nærare. Parallelt med lovarbeidet vil det bli vurdert tiltak for å betre rammevilkåra for mindre sparebankar. Ein moglegheit kan vere å styrkje ordninga med grunnfondsbevis.»
I Innst.S. nr. 87 (2001-2002) sluttet finanskomiteens flertall seg til departementets konklusjon om at det bør foretas en generell lovendring som gjør det mulig for sparebanker å omdanne seg til aksjeselskap, og uttalte bl.a.:
«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, er samd i departementet sin konklusjon om at det bør gjerast ei generell lovendring som gjer det mogeleg for sparebankar å omdanna seg til aksjeselskap. Etter fleirtalet si vurdering kan ei slik omdanningsmuligheit, kombinert med tiltak som motverkar oppkjøp, og ordningar som styrkjer grunnfondsbevisa si stilling, verta ei løysing som både gjer stillinga betre for store sparebankar og som tek vare på og vidareutviklar sjølve sparebankideen. På denne måten vil ei lovendring som det her er tale om verta ei modernisering og strukturtilpassing som styrkjer den totale sparebankverksemda i Norge. Når det gjeld forslag om tiltak for å motverka oppkjøp meiner fleirtalet at det er særleg viktig å vurdera dette opp mot ei eventuell framtidig endring/fjerning av 10-prosentregelen, for på denne måten å synleggjera kva verkemiddel og tiltak som på ein robust og trygg måte kan hindra uønska oppkjøp. Etter fleirtalet si vurdering er det viktig med ulike tiltak som kan utvikla og styrkja finansielt nasjonalt eigarskap i Norge. Under høyringane om saka den 18. januar 2002 kom det, særleg frå Sparebankforeningen, fleire konkrete forslag om tiltak for å styrkja grunnfondsbevisa si stilling. Fleirtalet ser det som svært viktig at grunnfondsbevisa si stilling får ei reell styrking. Fleirtalet vil vidare understreka at det er viktig at arbeidet med dette går parallelt med omdanningssaka, slik at desse sakene kan sjåast i samanheng. På denne bakgrunn er fleirtalet samd i departementet sin konklusjon om å leggja fram for Stortinget eit lovforslag om endring av finanslovgjevinga som opnar for omdanning av sparebankar til aksjeselskap.»
I dette lovforslaget fremmer Finansdepartementet forslag til nærmere lovregler om omdanning av sparebanker.
1.2 Proposisjonens hovedinnhold
Finansdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv. (finvl.) samt visse andre lover. Lovendringene vil åpne for adgang til omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Omdanningsadgangen foreslås regulert etter mønster av reglene i finansieringsvirksomhetsloven (finvl.) kapittel 2 avsnitt III (§§ 2-18 til 2-24) om omdanning av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Det foreslås at vedtak om omdanning skal treffes av sparebankens forstanderskap med tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene, og vedtaket skal godkjennes av Kongen. Det foreslås at omdanningen skal skje ved at de aksjer som ikke tilfaller grunnfondsbeviseierne ved ombytting av grunnfondsbevisene til aksjer i den omdannede sparebanken, skal tilfalle en stiftelse hvis hovedformål skal være å forvalte eierandelen i den omdannede sparebanken. Departementet foreslår nærmere regler om stiftelsens organer, herunder regler om at stiftelsen skal ha generalforsamling og styre. Det legges i lovforslaget stor vekt på at stiftelsen skal være helt uavhengig av den omdannede sparebanken. Ingen av medlemmene i stiftelsens generalforsamling skal derfor kunne ha tilknytning til den omdannede sparebanken som stiftelsen har eierandeler i. Medlemmene skal videre i størst mulig grad avspeile den omdannede institusjonens kundestruktur og andre interessegrupper. Departementet foreslår videre at ansatte eller tillitsvalgte i stiftelsen ikke kan være ansatt eller tillitsvalgt i den omdannede sparebanken eller annet selskap i finanskonsern som stiftelsen har eierinteresser i. For øvrig foreslår departementet at eventuelle andre organisatoriske krav må vedtektsfestes i den omdannede sparebanken eller stiftelsen, herunder regler om kompetansefordeling mellom generalforsamlingen og styret i stiftelsen.
Departementets forslag innebærer at stiftelsens virksomhet skal begrenses til å forvalte eierskapet i den omdannede sparebanken i tråd med gjeldende regler for omdannede gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. Etter disse reglene vil den omdannede sparebanken ha adgang til å kjøpe og selge aksjer i den omdannede sparebanken og til å forvalte ledig likviditet. Departementet foreslår at salg av aksjer i den omdannede sparebanken og dens eventuelle morselskap skal vedtas av generalforsamlingen i stiftelsen med to tredelers flertall. Videre foreslås at stiftelsen skal ha adgang til å utstede grunnfondsbevis og ta opp lån for å kjøpe aksjer i den omdannede sparebanken og adgang til å kjøpe aksjer og grunnfondsbevis i andre institusjoner samt forvalte sin likviditet bl.a. ved bankinnskudd og kjøp av statspapirer.
Departementet foreslår at stiftelsen skal reguleres av reglene om finansstiftelser i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 avsnitt III så lenge den eier 10 prosent eller mer av aksjene i den omdannede sparebanken. Departementet foreslår videre at regler om avvikling og fusjon av stiftelsen oppstått ved omdanning av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger også skal gjelde for sparebankstiftelser.
Departementet foreslår at den omdannede sparebanken fremdeles skal være medlem av Sparebankenes sikringsfond, men dersom stiftelsens eierandel er under 10 prosent vil banken måtte bli medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. Departementet foreslår videre at 10 prosent grensen skal ha betydning for adgangen til å benytte ordet «sparebank» eller «spare» i sitt firma. Den omdannede sparebanken vil ha rett til å benytte slike ord i sitt firma så lenge stiftelsen eier 10 prosent eller mer av aksjene i banken.
Departementet foreslår at de generelle eier- og stemmerettsbegrensninger ikke skal gjelde for stiftelser opprettet ved omdanning av sparebanker, for så vidt gjelder de aksjer som stiftelsen eier i den omdannede sparebanken eller dens morselskap.
1.3 Nærmere om bakgrunnen for lovforslaget
I NOU 1998: 14 gikk et flertall i Banklovkommisjonen inn for lovendring som gir sparebanker adgang til omdanning til aksjeselskap. Flertallet foreslo at omdanning skulle skje ved at aksjer i sparebanken (ved omdanningen) skulle eies av en stiftelse, med unntak av de aksjer som tilsvarer grunnfondsbeviskapitalen.
Banklovkommisjonens utredning ble sendt på høring ved Finansdepartementets brev 25. september 1998. Høringsfristen ble satt til 31. desember 1998.
Banklovkommisjonens utredning ble sendt på høring til følgende organisasjoner og institusjoner:
Alle departementene
Akademikernes Fellesorganisasjon
Aksjesparerforeningen i Norge
AktuarKonsulenters Forum
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
David Forsikring
Den norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Bankforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Fokus Livsforsikring AS
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forsikringsfunksjonærenes Landsforbund
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Handelsbanken Liv
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Bedriftsrådgiverforening
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Forsikringsforbund
Norges Juristforbund
Norges Kooperative Landsforening
Norges Rederiforbund
Norges Skatterevisorers Landsforening
Norsk Bedriftsforbund
Norsk Investorforum
Norsk Oppgjørssentral
Norsk Tillitsmann AS
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Finansmegleres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Liv AS
Norske Pensjonskassers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Postbanken
Referansegruppen for kommunale/fylkespensjonskasser
Regjeringsadvokaten
Sjøassurandørenes Centralforening
Skattedirektoratet
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk sentralbyrå
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Følgende høringsinstanser hadde merknader til forslaget:
Barne- og familiedepartementet
Justisdepartementet
Norges Bank
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Den norske Bankforening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Forbrukerrådet
Norges Forsikringsforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Sparebankforeningen
Spydeberg Sparebank
Et flertall av høringsinstansene (herunder Sparebanken NOR) støttet forslaget, mens bl.a. Forbrukerrådet og Sparebankforeningen gikk imot forslaget.
Høsten 2000 rettet Gjensidige NOR en henvendelse til Finansdepartementet hvor det ble bedt om at det ble lagt til rette for at Sparebanken NOR skulle kunne omdannes til aksjeselskap. Gjensidige NOR anfører at aksjer er en bedre finansieringskilde enn grunnfondsbevis. Videre ønsker Gjensidige NOR å omdanne Sparebanken NOR for å kunne omstrukturere konsernet til en holdingmodell.
Sparebankforeningen har, i tiden etter Gjensidige NORs henvendelse til departementet, hatt en ny intern behandling av omdanningsspørsmålet. Et flertall i styret i Sparebankforeningen gikk (under visse forutsetninger) i april 2001 inn for at det åpnes for omdanningsadgang for sparebanker til «aksjesparebank». Et mindretall gikk imidlertid imot en slik omdanningsadgang. Et flertall av foreningens medlemsbanker var imot å åpne for omdanning. Imidlertid mente banker som representerer ca. 80 prosent av forvaltningskapitalen til sparebankene at det bør åpnes for en generell omdanningsadgang. Sparebankforeningens forslag er også basert på en stiftelsesmodell. Det foreslås imidlertid en regulering av stiftelsens eierskap som skal motvirke uønsket oppkjøp av sparebanken. Banklovkommisjonens forslag inneholdt ikke slike regler.
Sparebankforeningens forslag kan oppsummeres i fem punkter:
Det bør være lovbestemt at stiftelsen i sin eierrolle skal videreføre sparebankenes idegrunnlag.
Stiftelsen bør være uavhengig av banken.
Det bør være en nedre grense for stiftelsens eierandel på 10 pst. for at banken skal kunne være en «aksjesparebank».
Stiftelsen bør ikke kunne selge aksjer i banken dersom stiftelsen eier mindre enn 1/3 av aksjene eller dersom salget medfører en eierandel under 1/3.
Stiftelsen bør maksimalt kunne dele ut 25 pst. av årlig avkastning til allmennyttige formål.
I St.meld. nr. 6 (2001-2002) varslet Finansdepartementet at det ville fremmes et lovforslag som ville åpne for omdanning av sparebanker, jf. omtale ovenfor. I Innst.S. nr. 87 (2001-2002) sluttet finanskomiteens flertall seg til departementets generelle utgangspunkt.