4 Regulering av gjennomføring og virkning av omdanning
4.1 Vedtak om omdanning
4.1.1 Banklovkommisjonens forslag
Etter Banklovkommisjonens forslag skal vedtak om omdannelse treffes av generalforsamlingen i sparebanken. Etter forslaget krever vedtaket tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene og skal godkjennes av Kongen. Et krav om to tredels flertall er overensstemmelse med hva som gjelder for gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger etter gjeldende rett, jf. finvl. § 2-19 sjette ledd.
Etter gjeldende rett er forstanderskapet en sparebanks øverste organ, og tilsvarer generalforsamlingen i Banklovkommisjonens forslag
4.1.2 Høringsinstansenes merknader
Norges Bank støtter forslaget til regler for hvordan omdanninger skal gjennomføres. For øvrig har ingen av høringsinstansene som går inn for Banklovkommisjonens forslag til omdanning av sparebanker merknader til dette punkt.
4.1.3 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at omdanningsvedtaket bør treffes med to tredels flertall i sparebankens øverste organ. Departementet viser til at vedtak om omdanning av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 sjette ledd treffes av henholdsvis generalforsamlingen og representantskapet. Disse organer tilsvarer forstanderskapet i en sparebank, og det foreslås ingen særskilte regler om en sparebanks organer som sådan i dette lovforslaget. Det foreslås derfor en tilføyelse i finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 sjette ledd om at vedtak om omdanning av sparebank skal fattes av forstanderskapet. Et krav om to tredelers flertall følger allerede av bestemmelsens tredje punktum og foranlediger ikke lovendring.
Det følger av gjeldende § 2-19 første ledd at vedtak om omdanning skal godkjennes av Kongen. Kongens kompetanse er delegert til Finansdepartementet. Bestemmelsen vil gjelde tilsvarende ved omdanning av sparebanker. Som nevnt under kapittel 3, mener departementet at det i forbindelse med tildeling av slik konsesjon bør være adgang til å sette vilkår om at vedtektene i aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet skal inneholde regler som innebærer at elementer i regelverket som gjelder sparebanker videreføres for den omdannede institusjonen. Slike vilkår vil også kunne fastsettes i forhold til eventuelt morselskap til en omdannet sparebank. Slike vedtektsregler kan inneholde generelle stemmerettsbegrensninger eller stemmerettsbegrensninger for enkeltaksjonærer. I enkelte situasjoner kan det for eksempel være aktuelt å begrense stiftelsens eierinnflytelse dersom stiftelsen innehar en dominerende eierposisjon. I andre situasjoner kan det være aktuelt å begrense andre aksjonærers stemmerett. Det kan også være aktuelt å fastsette krav om eierbegrensninger i vedtektene. Det foreslås en bestemmelse i tråd med dette i et nytt punktum i § 2-19 første ledd.
4.2 Stiftelsesmodellen
4.2.1 Banklovkommisjonens forslag
For det tilfellet at det åpnes for omdanning av sparebanker, foreslår kommisjonens flertall i hovedsak å videreføre gjeldende bestemmelser i finvl. §§ 2-18 til 2-24. Etter finvl. § 2-19 tredje ledd skal aksjene i den omdannede finansinstitusjonen enten overføres til foretakets kunder eller til en stiftelse. Kommisjonens flertall foreslår at aksjene i en omdannet sparebank skal overføres til en stiftelse, og uttaler i den sammenheng bl.a. (NOU 1998:14 s. 129):
«Ved omdannelse av en finansinstitusjon til aksjeselskap etter fil. § 2-18 skal institusjonens aktiva og passiva overføres til det nystiftede aksjeselskapet. Aksjene i selskapet kan enten fordeles blant finansinstitusjonens kunder eller det kan opprettes en egen stiftelse som står som mottaker av aksjene. Flertallet er kommet til at den sistnevnte modellen, med opprettelse av en stiftelse, er det mest naturlige for sparebanker. Det vises bl.a. til at det er vanskelig å fordele grunnfondet på en hensiktsmessig måte på de mange små innskyterne i en sparebank. Da sparebankenes innskuddsmasse er av varierende karakter både når det gjelder innskuddenes størrelse og de vilkår som er knyttet til innskuddene, vil en fordeling av aksjene mellom innskyterne kunne få et tilfeldig preg og bli svært tids- og kostnadskrevende. Det vises for øvrig til at modellen med opprettelsen av en stiftelse/fond også er valgt bl.a. i Sverige og Finland, og at en slik løsning er ett av to alternativer i Danmark.»
4.2.2 Høringsinstansenes merknader
Finansforbundet mener at den løsningen Banklovkommisjonen foreslår, hvor grunnfondskapitalen minus grunnfondsbeviskapitalen omgjøres til en finansstiftelse, vil være den mest fornuftige måten å omdanne en selveiende bank. Dette vil kunne være med på å sikre den lokale innflytelsen over banken i en kortere eller lengre periode, samt sikre at midlene i banken holdes innenfor det området hvor midlene er blitt skapt. For øvrig har ingen av høringsinstansene som går inn for Banklovkommisjonens forslag til omdanning av sparebanker, merknader til dette punkt.
4.2.3 Departementets vurdering
Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag bygger på gjeldende regler for omdanning av gjensidige forsikringsselskap og kredittforetak. Som nevnt kan omdanning av gjensidig forsikringsselskap og kredittforetak etter gjeldende rett, i tillegg til stiftelsesmodellen, også gjøres ved at aksjene fordeles blant foretakets kunder. Departementet er imidlertid enig med Banklovkommisjonen i at denne modellen er mindre hensiktsmessig ved omdanning av sparebanker og kan i det vesentlige slutte seg til Banklovkommisjonens begrunnelse. Det foreslås således at omdanning av sparebanker skal gjøres ved stiftelsesmodellen. Det vises til forslag til endring § 2-19 tredje ledd.
De nærmere rettsvirkninger av omdanningsvedtaket vil følge av finvl. § 2-20. Det foreslås ingen særregler for sparebanker, med unntak av regler for bruk av begrepet «sparebank» i firma (se punkt 4.7) og regler om medlemsskap i sikringsfond (se punkt 4.6).
Hovedregelen etter sparebankloven § 28 er at overskudd (om ikke annet er bestemt) blir tilbakeholdt i sparebanken, og legges til sparebankens fond. Legges ikke slikt overskudd til sparebankens fond, skyldes dette at grunnfondsbeviseiere har fått utdelt en del av overskuddet, eller at midler eventuelt blir delt ut til allmennyttige formål. For å sikre at grunnfondsbeviseierne ikke tildeles en andel av sparebankens resultat som er urimelig i forhold til kapitalens bidrag til resultatet, er det fastsatt nærmere bestemmelser om størrelsen på dette utbytte i forskrift 2. juli 2001 nr. 1008 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper § 14.
Kapitalakkumulering og fordeling av det økonomiske resultat er annerledes i sparebanker enn i aksjeselskaper. I aksjeselskaper betjenes egenkapitalen ved at hver aksje har lik rett til utdeling av utbytte. Bak hver aksje står det like mye aksjekapital. Selskapet kan bli tilført ny egenkapital ved å tilbakeholde overskudd, som kan legge grunnlaget for økte utsikter til framtidig overskudd og utbytte. Aksjonærene bidrar i tilfelle med denne kapitalen etter eierfordeling, og har i samme forhold rett på framtidig utbytte. Tilbakeholdelse av overskudd vil reflekteres i aksjekursen. Utsteder selskapet nye aksjer, selges disse vanligvis om lag til markedsverdi, og gir for øvrig samme rett til overskudd som tidligere utstedte aksjer. Tilsvarende bestemmelser som nevnt ovenfor vil gjelde for en eventuelt omdannet sparebank.
Spørsmålet om fordeling av aksjer og utbytte i en omdannet sparebank berører både rettferdighetsspørsmål og spørsmålet om en eventuelt skal skape incentiver for omdanning for visse grupper sparebanker. Skal en unngå at ikke aksjelovens bestemmelser om fordeling av utbytte mellom aksjeeiere i seg selv skaper incentiver for grunnfondsbeviseierne til å foreta omdannelse, er det nødvendig å sikre at omdanningen ikke gir grunnfondsbeviseierne rett til en større andel av overskudd i den omdannede banken enn i sparebanken.
4.3 Stiftelsens organer, vedtekter mv.
4.3.1 Banklovkommisjonens forslag
Kommisjonen foreslår nærmere regler om finansstiftelsers organer, herunder at stiftelsen skal ha generalforsamling og styre. Styret skal velges av generalforsamlingen, og generalforsamlingen skal settes sammen på samme måte som generalforsamlingen i selveiende institusjoner, jf. utkastet § 8-7. Dette medfører at minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i foretaket. Særreglene om næringsdrivende stiftelser i stiftelsesloven kapittel 5 skal få anvendelse så langt de passer. Videre skal stiftelsen kunne ha en daglig leder.
Kommisjonen foreslår at Kongen skal godkjenne vedtekter og vedtektsendringer, og at Kredittilsynet skal føre tilsyn med stiftelsens virksomhet. Kommisjonens forslag til hva vedtektene skal inneholde, bygger på stiftelsesloven § 27 og finvl. § 2-22 tredje ledd. Når det gjelder vedtektenes angivelse av formål og formuesdisponering ved avvikling, uttaler kommisjonen bl.a. (NOU 1998: 14 s. 189):
«Når det gjelder regler om stiftelsens formål[...], legger kommisjonen til grunn at stiftelsen normalt har som formål å sitte med aksjene i det nystiftede selskapet en viss tid. Da bakgrunnen for opprettelsen av den enkelte stiftelse kan variere, har kommisjonen likevel ikke funnet det hensiktsmessig å fastsette konkrete krav til når stiftelsen tidligst kan selge seg ut.
Når det gjelder regler om hvordan formuen skal disponeres ved avvikling[...], mener kommisjonen at vedtektene bør inneholde regler om at formuen ved avvikling kan disponeres til formål som har nær tilknytning til finansforetakets virksomhet eller mer generelle allmennyttige formål som f.eks. undervisningsformål.»
4.3.2 Høringsinstansenes merknader
Justisdepartementet viser til forslaget om at finansstiftelser skal ha generalforsamling, og antar at organet skal fungere som stiftelsens øverste organ slik det er fastsatt i utkastet § 5-1. Justisdepartementet ser ikke noe i veien for at det i loven stilles krav om at stiftelsen skal ha et slikt overordnet organ, men etter Justisdepartementets syn bør man unngå å kalle organet «generalforsamling», fordi dette er en betegnelse som i selskapsretten brukes om det øverste organ i sammenslutninger som har eiere eller medlemmer. Justisdepartementet etterlyser videre en bestemmelse om hvem som skal fastsette og endre stiftelsens vedtekter, og hvem som skal ha kompetanse til å endre vedtektene.
Finansforbundet mener at de ansatte i selskap hvor finansstiftelsen har en betydelig eierandel bør ha krav på representasjon i finansstiftelsens generalforsamling.
4.3.3 Departementets vurdering
Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag om at stiftelsen skal ha en generalforsamling og et styre er i samsvar med forutsetningen i gjeldende finvl. § 2-22 første ledd, jf. stiftelsesloven § 5. Etter finvl. § 2-22 femte ledd velges styret av generalforsamlingen. Departementet kan ikke se at det er behov for endringer i disse reglene.
Justisdepartementet har hatt innvendinger mot betegnelsen «generalforsamling» på stiftelsens øverste organ. Finansdepartementet viser til at dette er betegnelsen som anvendes i gjeldende regler for omdanning av finansinstitusjoner, jf. finvl. § 2-22 tredje ledd nr. 1. Spørsmålet om betegnelsen på stiftelsens øverste organ ble vurdert i Ot.prp. nr. 42 (1989-90) der det blant annet heter:
«Stiftelsene karakteriseres videre ved at de er selveiende. Dette innebærer bl a at det er ingen utenforstående som eier stiftelsens formue, svarer for stiftelsens gjeld, i kraft av eierposisjon kan utøve styringsrett over stiftelsen eller har rett til andel i stiftelsens overskudd. I lovforslaget er «generalforsamling» benyttet om det organ som skal velge styre mm. Dette er ikke vanlig terminologi for stiftelser, men finnes hensiktsmessig her.»
Finansdepartementet finner det i denne sammenheng ikke hensiktsmessig å endre betegnelsen på stiftelsens øverste organ. Departementet legger istedet opp til at en slik generell gjennomgang vil bli foretatt ved den avsluttende gjennomgangen av Banklovkommisjonens forslag i NOU 1998: 14.
Departementet mener det er meget viktig at stiftelsen forvalter sitt eierskap uavhengig av den bank eller det morselskap stiftelsen har eierandel i. Det vises i denne sammenheng til at den eide institusjonen i visse tilfeller vil kunne ha interesser som ikke nødvendigvis samsvarer med stiftelsens formål. Departementet foreslår derfor at ingen av medlemmene av stiftelsens generalforsamling kan være personer som har tilknytning til den omdannede sparebanken, dens morselskap eller andre foretak i samme konsern som stiftelsen har eierandeler i. Banklovkommisjonen foreslo at en fjerdedel av medlemmene i generalforsamlingen i stiftelsen kunne ha tilknytning til sparebanken. Ved å kreve at ingen av medlemmene kan ha slik tilknytning, sikrer en i større grad enn Banklovkommisjonens forslag full uavhengighet mellom bank og stiftelse. Departementet ser slik full uavhengighet som svært viktig, spesielt dersom saker om salg av aksjer, oppkjøp mv. skulle komme opp.
I samvar med Banklovkommisjonens forslag foreslås det at det ved valget av generalforsamling skal legges vekt på at medlemmene avspeiler den omdannede institusjonens kundestruktur og andre interessegrupper. Det vises til forslag til ny § 2-22 fjerde ledd .
Etter departementets syn bør minst halvparten av stiftelsens generalforsamling velges av og blant den omdannede institusjonens kunder. Det antas at et slikt krav vil følge av prinsippet om at sammensetningen skal avspeile foretakets kundestruktur mv. Departementet mener dette er et så grunnleggende krav at det bør tas eksplisitt inn i loven. Sammensetningen av den andre halvparten av generalforsamlingen må reguleres nærmere i stiftelsens vedtekter. Det følger av det som er sagt ovenfor at ingen ansatte eller tillitsvalgte kan være medlem av stiftelsens generalforsamling. Slike personer kan derfor ikke velges inn som kunderepresentanter. Ansatte i banken vil etter vanlige regler være representert i bankens organer. Vedtektene kan også fastsette regler om offentlige representanters valg av medlemmer i generalforsamlingen, jf. tilsvarende i sparebankloven § 8.
Departementet foreslår videre at ansatt eller tillitsvalgt i stiftelsen ikke kan være ansatt eller tillitsvalgt i den omdannede institusjonen eller annet selskap i finanskonsern som stiftelsen har eierinteresser i. Det vises til forslaget til nytt syvende ledd i finvl. § 2-22. Etter departementet syn vil en slik regel bidra til uavhengighet mellom stiftelsen og det foretak denne har eierinteresser i. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens forslag.
Hovedprinsippene for kompetansefordelingen mellom generalforsamlingen og styret vil måtte forankres i stiftelsens vedtekter. Departementet legger til grunn at generalforsamlingens hovedoppgave vil være å godkjenne årsregnskap og årsberetning, forestå valg av styremedlemmer og revisor, samt beslutte eventuelle vedtektsendringer. I tillegg vil eventuelle vedtak om salg av aksjer måtte fattes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. En omdanningsadgang for sparebanker vil medføre en betydelig utvidelse av omdanningsreglenes «anvendelsesområde», noe som vil kunne tilsi at en standardisering av hovedprinsippene for kompetansefordelingen forankres i lov. På den annen side vil imidlertid Kredittilsynet måtte godkjenne stiftelsens vedtekter, og det er derfor etter departementets syn ikke nødvendig med en eksplisitt lovregulering av hvordan vedtektene bør utformes på dette punktet. Videre vil departementet med hjemmel i finvl. § 2-18 kunne gi regler som regulerer forholdet mellom generalforsamlingen og styret dersom det senere skulle vise seg at det oppstår behov for dette.
Departementet viser videre til Banklovkommisjonens forslag til lovbestemte krav om hva stiftelsens vedtekter skal inneholde. Forslaget bygger på finvl. § 2-22 tredje ledd og NOU 1998:7 om ny stiftelseslov (vedtatt ved lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser, ennå ikke fastsatt ikrafttredelsestidspunkt). Banklovkommisjonen foreslår å gi en oppregning av krav til hva stiftelsenes vedtekter skal inneholde (Banklovkommisjonens forslag til § 8-8). Departementet er enig i Banklovkommisjonens vurdering. Departementet foreslår i tillegg en bestemmelse hvor det stilles krav til at vedtektene inneholder regler om endring av vedtektene, herunder krav til et kvalifisert flertall. Flertallskravet foreslås å innebære krav til tilslutning fra to tredeler av de møte- og stemmeberettigede medlemmene av generalforsamlingen. Det vises også til vurderingen av flertallskrav ved salg av stiftelsens aksjer i den omdannede sparebanken, jf. punkt 4.4 under, og flertallskrav ved fusjon og avvikling av stiftelsen, jf. punkt 4.5 under.
4.4 Stiftelsens virksomhet
4.4.1 Banklovkommisjonens forslag
Kommisjonens forslag til regulering av finansstiftelsers virksomhet bygger på gjeldende finvl. § 2-23, men det foreslås visse innskrenkninger i forhold til gjeldende rett. Kommisjonen legger ikke opp til at stiftelsen skal kunne utstede grunnfondsbevis eller på annen måte ta opp lån. Etter forslaget skal finansstiftelser forvalte de aksjer som ble overført ved omdanningen og de midler stiftelsen mottar som utbetaling på aksjer. Videre skal stiftelsen utøve tegningsrettigheter og tegne eller selge aksjer i det tilknyttede selskap (den omdannede sparebanken eller dets morselskap). For øvrig skal stiftelsen forvalte sin kapital i samsvar med vedtektene. Banklovkommisjonen legger altså ikke opp til i selve loven å bygge inn hindre mot at stiftelsen kan få svekket sin eierandel eller aktivt selge seg ut av banken eller dets morselskap.
Banklovkommisjonen (flertallet) har foreslått en plikt for stiftelsen til omdanning til stiftelse etter stiftelsesloven dersom stiftelsen eier mindre enn en femdel av aksjene i den omdannede institusjonen.
4.4.2 Høringsinstansenes forslag
Den tidligere Bankforeningen ber om en nærmere vurdering av hvilken rolle finansstiftelser skal tillates å spille på eiersiden i finansmarkedet. Bankforeningen viser til at Banklovkommisjonen foreslår innskrenkning i forhold til dagens regler i finvl. § 2-23 mht. finansstiftelsers adgang til å kjøpe grunnfondsbevis eller aksjer i andre institusjoner. Bankforeningen ber videre om en avklaring av «mulige uklarheter» i forhold til stiftelsesloven, uten at det gjøres nærmere rede for hvilke eventuelle uklarheter det siktes til.
4.4.3 Departementets vurdering
Et første spørsmål er om stiftelsens formål bør lovfestes. Banklovkommisjonen foreslår ingen særskilte regler om dette, mens Sparebankforeningen mener det bør lovfestes at «stiftelsen [skal] ha et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap». Sparebankforeningen foreslår videre å lovfeste at stiftelsen bl.a. skal ha til formål å «videreføre sparebanktradisjonen, herunder gjennom gaver til allmennyttige formål». Departementet er enig i at stiftelsens formål i utgangspunktet bør være å legge til rette for et langsiktig og stabilt eierskap, og slutter seg også til forslaget om at stiftelsen skal kunne beslutte å foreta utbetalinger til allmennyttige formål. Det vises til nærmere omtale under punkt 3.3 og til lovforslaget § 2-19.
I tilknytning til sitt forslag om å lovfeste at stiftelsen skal kunne foreta utbetalinger til allmennyttige formål, foreslår Sparebankforeningen å lovfeste visse begrensninger i denne adgangen. For å sikre at stiftelsen skal være i stand til å delta i fremtidige emisjoner fra bankens side (og dermed unngå en utvanning av stiftelsens eierandel), foreslår Sparebankforeningen at stiftelsen ikke skal kunne foreta utdelinger av mer enn 25 prosent av årets avkastning. Departementet viser til at en sparebank etter gjeldende regler kan dele ut inntil 10 pst av bankens overskudd (etter fradrag av utbytte til eventuelle grunnfondsbeviseiere) til allmennyttige formål, jf. sparebankloven § 28. Etter departementets syn bør adgangen til å foreta utdelinger til allmennyttige formål ikke i seg selv være et motiv for omdanning av sparebanker. Dette tilsier at utdelinger fra eierstiftelsen og utdelinger fra en sparebank i størst mulig grad reguleres likt. Departementet foreslår på denne bakgrunn at sparebanker og eierstiftelser gis adgang til å dele ut inntil 25 pst av årsoverskuddet til allmennyttige formål (med fradrag for utbytte til eventuelle grunnfondsbeviseiere), jf. forslag til endringer i sparebankloven § 28 og forslag til finvl. § 2-23 nytt fjerde ledd.
Når det gjelder spørsmålet om plasseringsregler for stiftelsens midler, viser departementet til at det følger av gjeldende finvl. § 2-23 første ledd tredje punktum at stiftelsen kan kjøpe aksjer eller grunnfondsbevis i andre institusjoner samt forvalte sin likviditet blant annet ved bankinnskudd og kjøp av statspapirer. Departementet foreslår ingen endringer i disse reglene.
Stiftelsen skal som nevnt ha et «langsiktig og stabilt formål» med sitt eierskap i den omdannede banken eller dens morselskap. Etter departementets syn tilsier dette at ethvert salg av stiftelsens aksjer i den omdannede banken eller dens morselskap behandles av stiftelsens generalforsamling. Videre er det etter departementets syn naturlig at beslutninger av denne art fattes med det samme flertall som kreves for vedtektsendringer, dvs. krav om kvalifisert flertall. Dette flertallskravet innebærer krav om tilslutning fra to tredeler av de møte- og stemmeberettigede medlemmene av generalforsamlingen. Det vises også til omtalen under punkt 3.3.
Departementet viser til at stiftelser etter omdanning av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforetak etter gjeldende finvl. § 2-23 første ledd annet punktum kan utstede grunnfondsbevis. Banklovkommisjonen kan ikke se behov for at en stiftelse skal kunne utstede grunnfondsbevis eller ta opp lån. Etter departementets vurdering vil en stiftelse etter omstendighetene kunne ha et behov for å utstede grunnfondsbevis, bl.a. for å kunne delta i den omdannede sparebankens emisjoner. Departementet kan ikke se at det foreligger grunner til å forby dette, og vil derfor ikke foreslå et slikt forbud som foreslått av Banklovkommisjonen. Adgangen til å utstede grunnfondsbevis følger allerede av finvl. § 2-23 første og annet ledd. Stiftelsens adgang til å ta opp lån bør etter departementets vurdering være begrenset. Midlene som stiftelsen skaffer seg på kapitalmarkedet, skal nyttes til egenkapitalplassering (aksjer i den omdannede sparebanken), og det er derfor svært viktig at det er egenkapital (gjennom utstedelse av grunnfondsbevis) som hentes inn. Dermed vil en sikre at stiftelsen ikke kommer i en solvensmessig utsatt stilling. I forlengelsen av dette foreslås det derfor at innlån begrenses oppad til 10 prosent av stiftelsens samlede kapital på tidspunktet for låneopptaket, eksklusiv kapital innhentet ved innlån. Både opptak av grunnfondsbevis og innlån kan bare foretas ved to tredelers flertall på stiftelsens generalforsamling.
4.5 Opphør av finansstiftelser
4.5.1 Banklovkommisjonens forslag
Banklovkommisjonen foreslår at stiftelsens generalforsamling med to tredelers flertall av de avgitte stemmene kan vedta å fusjonere eller avvikle stiftelsen. Vedtaket krever etter forslaget godkjennelse av Kongen. Det foreslås videre at Kongen kan beslutte at stiftelsen skal avvikles dersom forutsetningene for dens virksomhet er vesentlig endret. Kommisjonen foreslår videre at stiftelsens formue ved avvikling disponeres som fastsatt i stiftelsens vedtekter med mindre Kongen ut fra allmenne hensyn eller ut fra hensynet til det tilknyttede selskap eller dets kunder fastsetter noe annet. Banklovkommisjonen uttaler om dette blant annet (NOU 1998:14 s. 190):
«Ved avvikling av en stiftelse etter reglene i paragrafen skal formuen disponeres som fastsatt i vedtektene med mindre Kongen ut fra allmenne hensyn eller ut fra hensynet til det tilknyttede selskap eller dets kunder fastsetter noe annet, jf. annet ledd. Bestemmelsen bygger på fil. § 2-24 annet ledd. Kommisjonen legger til grunn at Kongens adgang til å fastsette en annen disponering av formuen enn det som er fastsatt i vedtektene, først og fremst vil være aktuelt i de tilfeller hvor det har skjedd store endringer siden vedtektene ble fastsatt.»
Banklovkommisjonen foreslår videre at finansstiftelsen skal omdannes til en stiftelse etter stiftelsesloven dersom den eier mindre enn en femdel av aksjene i banken eller morselskapet. Vedtektsendringer som skyldes omdanningen skal etter forslaget godkjennes av Kredittilsynet. Kommisjonen uttaler bl.a. (NOU 1998:14 s. 190):
«Dersom finansstiftelsen eier mindre enn en femdel av aksjene i det nye selskapet eller morselskapet, skal finansstiftelsen omdannes til stiftelse etter stiftelsesloven, jf. tredje ledd første punktum. Kommisjonen mener det er hensiktsmessig å fastsette en konkret grense i loven for når finansstiftelsen skal omdannes. Kommisjonen er kommet til at det ikke lenger er grunn til at en finansstiftelse skal være under tilsyn av Kredittilsynet ved en eierandel lavere enn en femdel.»
4.5.2 Høringsinstansenes merknader
Justisdepartementet foreslår at begrepet «fusjon» erstattes med et annet begrep. Det er vanlig å bruke begrepet «fusjon» om den form for sammenslåing som aksjeloven kapittel 14 har regler om. Justisdepartementet foreslår at man i stedet bruker begrepet «slå sammen», som også er stiftelseslovens terminologi, jf. stiftelsesloven § 36 annet ledd nr. 2.
Sparebankforeningen har i den fornyede vurdering kommet til at kravet om en eierandel på mer enn en femdel for å være en «finansstiftelse» er for høyt. Etter Sparebankforeningens syn kan stiftelsens formål kunne oppfylles med en eierandel større enn 10 prosent av aksjene. Det vises da særlig til at stiftelsens formål bl.a. er å fungere som vern mot uønsket oppkjøp. En stiftelse som på permanent basis eier mindre enn 10 prosent av aksjene i en omdannet sparebank bør imidlertid omdannes til en stiftelse etter stiftelsesloven. Sparebankforeningen presiserer at det ved vurderingen av skjæringspunktet bl.a. er lagt vekt på gjeldende eierbegrensningsregler.
Sparebankforeningen foreslår videre at en stiftelse som eier mer enn 10 prosent av aksjene i den omdannede institusjonen bør ha begrenset adgang til å avvikle stiftelsen. Det bør som hovedregel ikke gis godkjennelse til avvikling annet enn i tilfeller der forutsetningene for stiftelsens virksomhet er vesentlig endret.
4.5.3 Departementets vurdering
I likhet med Banklovkommisjonen finner departementet det naturlig å kreve kvalifisert flertall i stiftelsens generalforsamling for å vedta å fusjonere eller avvikle stiftelsen, som for vedtektsendringer. Det vises til at tilsvarende krav foreslås for salg av aksjer, jf. punkt 4.4, og de samme hensyn gjør seg gjeldende ved fusjon og avvikling. Departementet viser for øvrig til at finansieringsvirksomhetsloven § 2-24 inneholder særlige regler om fusjon og avvikling av stiftelse oppstått ved omdanning av gjensidig forsikringsselskap og kredittforening til aksjeselskap. Disse reglene tilsvarer langt på vei Banklovkommisjonens forslag til regler for opphør av finansstiftelser, som foreslår at gjeldende regler i stor grad bør videreføres også for sparebankstiftelser.
Mht. begrepsbruken viser departementet til at begrepet «fusjon» i dag benyttes i finvl. § 2-24. Departementet kan ikke se at begrepsbruken er egnet til å skape særlig uklarhet, men har forståelse for at begrepet fusjon vanligvis er forbeholdt en særlig form for sammenslåing aksjeselskaper. Departementet er således enig i at begrepet «fusjon» bør erstattes med begrepet «sammenslåing».
Sparebankforeningen foreslår at stiftelsen bør reguleres av reglene om finansstiftelser i finansieringsvirksomhetsloven så lenge den eier mer enn 10 prosent av aksjene i den omdannede institusjonen. Dersom eierandelen er under 10 prosent, vil imidlertid stiftelsen måtte omdannes til en stiftelse regulert i sin helhet av stiftelsesloven. Sparebankforeningens forslag er nært knyttet til gjeldende eierbegrensningsregler. Disse reglene har vært gjenstand for en nærmere evaluering i NOU 2002:3 «Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner». Utredningen ble sendt på høring 19. februar 2002 med høringsfrist 21. mai 2002. Departementet antar imidlertid at en vurdering av hvor en nedre grense for stiftelsens eierandel skal settes, kan foretas uavhengig av den pågående evaluering av eierbegrensningsreglene. Virkningen av å falle inn under særreglene i finansieringsvirksomhetsloven bør etter departementets vurdering opphøre når stiftelsen ikke lenger har innflytelse over den omdannede institusjonen som overstiger et visst nivå. En stiftelse med liten innflytelse på den omdannede sparebanken vil ha mindre mulighet for å oppfylle sitt formål om å bidra til å styrke grunnlaget for bankens selvstendighet og videreføre sparebanktradisjonen. Innflytelsen i en omdannet institusjon i det enkelte tilfelle har bl.a. sammenheng med stiftelsens eierandel i forhold til andre aksjonærer eller grupper av aksjonærer. Eierstrukturen i en omdannet institusjon vil, i alle fall etter hvert, kunne være svært forskjellig i de ulike omdannede institusjonene. Det taler etter departementets vurdering for å sette skjæringspunktet på et lavt nivå. Ved vurderingen av innflytelse kan det også være naturlig å se hen til aksjerettslige regler om tvangsutløsning. Departementet foreslår på denne bakgrunn at en stiftelse som eier under 10 prosent av aksjene i den omdannede institusjonen ikke lenger skal reguleres av finansieringsvirksomhetsloven.
4.6 Sikringsfondstilknytning
4.6.1 Banklovkommisjonens forslag
Banklovkommisjonen skiller i NOU 1998:14 mellom bank organisert som selveiende institusjon og bank organisert som allmennaksjeselskap. Banklovkommisjonen har ikke konkret tatt stilling til hvilket sikringsfond en omdannet sparebank skal være medlem av.
4.6.2 Høringsinstansenes merknader
Heller ingen høringsinstanser har vurdert hvilket sikringsfond en sparebank omdannet til aksjeselskap skal være medlem av.
Spørsmålet om sikringsfondstilknytning er imidlertid vurdert av Sparebankforeningen i foreningens fornyede vurdering av omdanningsadgangen.
Sparebankforeningen mener en omdannet sparebank (»aksjesparebank») skal kunne være medlem av Sparebankenes sikringsfond så lenge stiftelsen etter omdanningen har en eierandel som overstiger 10 prosent av aksjene i banken.
4.6.3 Departementets vurdering
Etter departementets syn er det naturlig at en omdannet sparebank fortsatt skal være medlem av Sparebankenes sikringsfond. Omdanningen vil ikke i seg selv påvirke bankens virksomhet, og banken vil gjennom den særskilte tilknytningen til stiftelsen fortsatt på viktige måter skille seg fra en forretningsbank. Dersom stiftelsens eierandel blir under 10 prosent av aksjekapitalen i banken eller morselskapet, vil imidlertid denne tilknytningen til stiftelsen opphøre, jf. ovenfor. Departementet foreslår derfor å gjøre bankens medlemsskap i Sparebankenes sikringsfond betinget av at stiftelsen eier 10 prosent eller mer av aksjene i banken eller morselskapet. Dersom stiftelsens eierandel blir mindre enn 10 prosent av aksjekapitalen i banken eller morselskapet vil banken måtte bli medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. Departementet legger til grunn at en slik endring av medlemskap kan gjøres innen rammen av gjeldende regulering. Departementet foreslår imidlertid en tilføyelse i sikringsfondloven § 2-1 slik at den omdannede sparebanken kan være tilknyttet Sparebankenes sikringsfond dersom stiftelsens eierandel i den omdannede sparebanken er 10 prosent eller mer.
4.7 Spørsmål knyttet til sparebanknavnet - firma
4.7.1 Gjeldende rett
Etter gjeldende rett kan bankvirksomhet organiseres som forretningsbank etter lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker eller som sparebank etter lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker. Det følger av sparebankloven § 1 tredje ledd at sparebanker har enerett og plikt til å bruke ordet «sparebank» eller liknende sammensetninger med ordet «spare» i sitt navn (firma).
4.7.2 Banklovkommisjonens forslag
Banklovkommisjonen foreslår i NOU 1998:14 Finansforetak m.v. at bank skal kunne etableres enten som allmennaksjeselskap eller som selveiende institusjon. Det foreslås at en banks foretaksform skal fremgå av foretakets firma. Det foreslås videre at finansforetak som har konsesjon som bank skal bruke ordet «bank» med eller uten tillegg i sitt firma (navn). Det foreslås en videreføring av eneretten til å bruke ordet bank i firmaet, slik at andre finansforetak enn banker ikke kan benytte bank i sitt firma.
Banklovkommisjonens flertall har ikke sluttet seg til et forslag fra mindretallet om at ordet «sparebank» skal være beskyttet i loven. Flertallet har lagt avgjørende vekt på at flere av de større sparebankene i dag driver en virksomhet som har større likhetstrekk med virksomheten til ordinære forretningsbanker enn det som opprinnelige kjennetegnet virksomheten til sparebanker. Etter flertallets syn sier ordet «sparebank» lite om den virksomhet som drives. Det synes etter flertallets mening derfor å være liten grunn til å beskytte sparebankbegrepet. Flertallet foreslår således at en omdannet bank skal kunne benytte «sparebank» i sitt firma.
Kommisjonens mindretall viser til at sparebankbegrepet har en positiv egenverdi knyttet til visse grunnleggende fellestrekk for denne bankgruppen som har bidratt til å gi sparebankene en egen identitet. Det vises videre til at sparebanker har en særpreget organisasjonsform ved at hele eller en betydelig del av egenkapitalen ikke har noen egentlig eier. Mindretallet uttaler videre:
«De har alltid lagt stor vekt på nærhet til kunden og lokal forankring. De har sin hovedtilknytning til bestemte regioner av landet, med en virksomhet som har klart tyngdepunkt i personkundemarkedet og små- og mellomstore bedrifter.»
Mindretallet foreslår derfor at ordet «sparebank» skal være beskyttet også i ny lov om finansforetak.
4.7.3 Høringsinstansenes merknader
Brønnøysundregistrene viser til at Banklovkommisjonens forslag innebærer at et finansforetaks foretaksform skal fremgå av foretakets firma. Brønnøysundregistrene viser videre til at dersom retten og plikten til å benytte «sparebank» i firma oppheves, jf. sparebankloven § 1 tredje ledd, vil det i lovverket mangle bestemmelser som presiserer hvordan firmaet til sparebanker skal angis. Tilsvarende er angitt for såvidt gjelder gjensidige forsikringsselskaper. Brønnøysundregistrene foreslår derfor at bestemmelser om benevnelse av foretak for selveiende finansforetak tas inn i firmaloven.
Kredittilsynet mener det etter Banklovkommisjonens utkast og firmaloven kan være noe uklart hvordan selveiende banker skal beskrive sin foretaksform, og mener det bør fremgå av loven at selveiende bank skal ha ordet «sparebank» eller «selveiende bank» i sitt firma.
Sparebankforeningen støtter i høringsuttalelsen Banklovkommisjonens mindretall, og mener sparebankbegrepet må være forbeholdt selveiende banker. Sparebankforeningen foreslår i sin fornyede vurdering vedrørende omdanning av sparebanker imidlertid at bruken av sparebanknavnet skal knyttes opp til finansstiftelsens eierskap i banken. Sparebankforeningen foreslår at retten til å benytte sparebankbegrepet bortfaller dersom stiftelsen eier 10 prosent eller mindre av aksjene i institusjonen.
4.7.4 Departementets vurdering
Departementet er for så vidt enig med Banklovkommisjonen i at enkelte sparebankers drift og virksomhetsområde i dag har mange likhetstrekk med forretningsbankenes virksomhet og drift, og at ordet «sparebank» ikke gir en uttømmende beskrivelse av den virksomhet som drives.
Departementet antar likevel at det vil kunne være av en viss betydning for en institusjon å benytte ordet «sparebank» eller «spare» i sitt firma. Som nevnt ovenfor foreslår departementet at en stiftelse opprettet ved omdanning av en sparebank, skal omdannes til en stiftelse etter stiftelsesloven dersom den eier mindre enn 10 prosent av aksjene i den omdannede banken eller dennes morselskap. Departementet forslår i tråd med dette og Sparebankforeningens forslag at en omdannet sparebank skal kunne benytte ordet «spare» eller ordet «sparebank» i sitt firma dersom en finansstiftelse eier 10 prosent eller mer av aksjene i banken eller morselskapet. Departementet vil på generelt grunnlag vurdere eneretten og plikten til å benytte foretaksbenevnelse i firmaet i forbindelse med den generelle oppfølgingen av Banklovkommisjonens utredning NOU 1998:14.
4.8 Unntak fra eierbegrensningsreglene
Det følger av finvl. § 2-23 tredje ledd at reglene om eier- og stemmerettsbegrensninger i finvl. §§ 2-2 og 2-4 ikke gjelder for stiftelser som er opprettet etter reglene i kapittel 2 avsnitt III for så vidt angår de aksjer som stiftelsen eier i den omdannede institusjonen eller morselskapet til en slik institusjon. Dette unntaket vil også få anvendelse på stiftelsens eierandel i en omdannet sparebank og dets eventuelle morselskap, og krever ikke særskilt lovregulering. Stiftelsens stemmerett kan imidlertid reguleres nærmere i den omdannede bankens vedtekter. Tilsvarende gjelder et eventuelt morselskap.
For ordens skyld vil departementet presisere at de øvrige aksjonærene i den omdannede banken og dets eventuelle morselskap vil måtte oppfylle eierbegrensningsreglene slik de til enhver tid gjelder. Det vises i den anledning til at Gjensidige NOR har lagt til grunn at Gjensidige Skadeforsikring ikke skal omdannes til aksjeselskap, men videreføres som medlemseid institusjon. Gjensidige NOR har videre lagt til grunn at Gjensidige Skadeforsikring skal tilknyttes konsernet ved eierandel i morselskapet og med en strategisk samarbeidsavtale, jf. finvl. § 2-2 annet ledd nr. 10. Departementet legger til grunn at søknad om godkjennelse av strategisk samarbeidsavtale må underlegges en ordinær behandling i departementet.