5 Tiltak for å styrke grunnfondsbevisets stilling
5.1 Bakgrunn
Det har vært reist spørsmål ved om en omdannelsesadgang for sparebanker vil svekke grunnfondsbevisets stilling, og om i såfall en omdannelsesadgang på sikt vil føre til at sparebanker som i utgangspunktet ikke ønsker å omdanne seg blir tvunget til å gjøre dette for å hente inn egenkapital til konkurransedyktige vilkår.
Sparebankforeningen vedtok 4. april 2001 at en ikke ville gå imot at det ble åpnet for omdanning av sparebanker. Dette vedtaket forutsatte bl.a. at «grunnfondsbevisets stilling styrkes».
I St.meld. nr. 6 (2001-2002) Kredittmeldinga 2000 uttales bl.a.:
«Parallelt med lovarbeidet vil det bli vurdert tiltak for å betre rammevilkåra for mindre sparebankar. Ein moglegheit kan vere å styrkje ordninga med grunnfondsbevis.»
I Innst. S. nr. 87 (2001-2002) uttaler finanskomiteen bl.a.:
«Under høyringane om saka den 18. januar 2002 kom det, særleg frå Sparebankforeningen, fleire konkrete forslag om tiltak for å styrkja grunnfondsbevisa si stilling. Fleirtalet ser det som svært viktig at grunnfondsbevisa si stilling får ei reell styrking. Fleirtalet vil vidare understreka at det er viktig at arbeidet med dette går parallelt med omdanningssaka, slik at desse sakene kan sjåast i samanheng.
På denne bakgrunn er fleirtalet samd i departementet sin konklusjon om å leggja fram for Stortinget eit lovforslag om endring av finanslovgjevinga som opnar for omdanning av sparebankar til aksjeselskap.»
5.2 Nærmere om Sparebankforeningens forslag
Sparebankforeningen foreslo i sitt vedtak fire konkrete tiltak for å «styrke grunnfondsbevisets stilling»:
Det foreslås å fjerne utbytteskatten.
Det foreslås å likestille grunnfondsbevisbankene med små og mellomstore bedrifter og grunnfondsbevisene bør kunne likestilles med aksjer i indeksstrukturen på Oslo Børs. På dette grunnlag bør grunnfondsbevisene ved formuesskatteligningen bli verdsatt til 65 % av markedsverdi, det samme som SMB.
I dag følger det av sparebankloven § 8 at grunnfondsbeviseierne velger inn 25 pst av forstanderskapet. Sparebankforeningen foreslår å åpne for at mellom 20 til 40 pst av forstanderskapet i en sparebank skal velges av grunnfondsbeviseierne. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens forslag i NOU 1998:14.
Det foreslås en endring av grunnfondsbevisforskriften slik at det blir tillatt å avsette til utjevningsfond og utdele utbytte av årets resultat utover det som følger av grunnfondsbevisbrøken.
5.3 Departementets vurdering
Utbytteskatten
Departementet vil bemerke at utbytteskatten er vedtatt fjernet fra og med inntektsåret 2002.
Formuesskatten
Etter skatteloven § 4-12 sjette ledd, slik bestemmelsen lyder i dag, skal grunnfondsbevis formuesverdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Dersom kursen ikke er notert eller kjent, settes formuesverdien til antatt salgsverdi.
Som et tiltak for å styrke grunnfondsbevisenes stilling foreslår departementet å endre skatteloven § 4-12 sjette ledd, slik at grunnfondsbevis skal verdsettes til 65 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret, eller 65 prosent av antatt salgsverdi 1. januar i ligningsåret dersom kursen ikke er notert eller kjent. Dette gir skattemessig likestilling med aksjer i norske selskaper som ikke er notert på hovedlisten ved Oslo børs.
Den foreslåtte endringen gjelder ikke bare grunnfondsbevis i sparebanker, men også grunnfondsbevis i gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak.
Endringen antas å ha små administrative konsekvenser. Provenytapet anslås på usikkert grunnlag til om lag 25 mill. kroner.
Lovendringen bør tre i kraft fra kommende budsjettår, det vil si fra og med inntektsåret 2003.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 4-12.
Representasjonsretten
Sparebankforeningen har i tråd med Banklovkommisjonens forslag i NOU 1998:14 foreslått å åpne for at grunnfondsbeviseierne kan velge inntil 40 pst av forstanderskapet i en sparebank. Departementet slutter seg til forslaget. Det antas at en slik styrking av grunnfondsbeviseiernes representasjonsrett vil kunne styrke grunnfondsbevisets stilling. Det vises til foreslått endring i sparebankloven § 8.
Departementet foreslår ikke andre endringer i reglene om sammensetningen av forstanderskapet. Dette innebærer bl.a. at de ansatte i banken velger blant de ansatte en fjerdedel av forstanderskapets medlemmer, samt at forstanderskapet skal ha like mange medlemmer valgt av sparebankens innskytere og av kommunestyret, jf. sparebankloven § 8 annet ledd.
Endringer i grunnfondsbevisforskriften
Forholdet mellom grunnfondsbeviskapitalen og den «eierløse» kapitalen i en sparebank er nærmere regulert i forskrift 2. juli 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper. Det følger av forskriften at en sparebank ikke kan utdele en større andel av utbyttet til grunnfondsbeviseierne enn det som følger av grunnfondsbeviseiernes andel av bankens ansvarlige kapital. Den overskytende del tilføres bankens eierløse kapital eller deles ut til allmennyttige formål. Dette kravet er begrunnet i at det ikke skal bli noen forfordeling av grunnfondsbeviseierne på bekostning av den eierløse kapitalen. Sparebankforeningen foreslår å fjerne denne begrensningen på adgangen til å utdele utbytte til grunnfondsbeviseierne.
En slik endring forutsetter i tilfellet en forskriftsendring. Forslaget reiser prinsipielle betenkeligheter, siden det vil kunne innebære at grunnfondsbeviseierne begunstiges på bekostning av bankens eierløse kapital. Departementet vil imidlertid vurdere spørsmålet nærmere.
For øvrig viser departementet til forslaget om å tillate at sparebanker deler ut inntil 25 pst av overskuddet til allmennyttige formål, i motsetning til dagens 10 pst grense. En slik økning vil kunne føre til at banker som ikke omdanner seg lettere kan tilpasse seg en ønsket kapitalstruktur.