6 Lovforslagets administrative og økonomiske konsekvenser

Forslaget om å endre finansieringsvirksomhetsloven antas isolert sett å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.

Forslaget åpner for at sparebanker kan omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Sparebankene vil således stå friere til å velge den organisasjonsform de finner hensiktsmessig. De sparebanker som velger omdannelse vil kunne få endret sin tilgang til egenkapitalmarkedet, herunder redusert kostnadene knyttet til ny egenkapitaltilførsel, da aksjer antas å være en noe rimeligere finansieringskilde enn grunnfondsbevis. Grunnfondsbevis i banker som omdannes vil kunne få økt verdi, bl.a. fordi eiernes innflytelse i banken øker.

Det er foreslått å åpne for at grunnfondsbeviseierne kan velge inntil 40 pst. av forstanderskapet i en sparebank. Dette vil bety en økt eierinnflytelse i banker som ikke velger omdannelse og dermed styrke grunnfondsbeviset som egenkapitalinstrument i banker som ikke velger omdanning.

Aksjeselskapsformen som styringsform er klart definert i lovverket og gir større eierinnflytelse enn hva tilfellet er for mer kundestyrte institusjoner. Aksjeselskapsformen gjør det lettere blant annet å inngå fusjoner og å danne konsern, og en omdannelsesadgang vil derfor kunne bidra til større fleksibilitet mht. fremtidig utvikling i bankstruktur og struktur på finansmarkedet. Imidlertid vil det ved en omdannelse av sparebank alltid opprettes en stiftelse. Stiftelsen skal ha et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap i den omdannede sparebanken og videreføre sparebanktradisjonen.

Stiftelsen som opprettes ved omdanning av sparebank vil etter omdanning videreføre sparebankens utdeling av gaver til allmennyttige formål. For banker som ikke velger å omdanne seg er det foreslått å øke adgangen til å dele ut gaver til allmennyttige formål. Dette vil kunne føre til at disse bankene lettere kan tilpasse seg en ønsket kapitalstruktur.