1 Innledning
Sosialdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner
lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner
lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven)
lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven)
Lovforslagene i proposisjonens Del Igjelder endringer i folketrygdloven og har som siktemål å bedre mulighetene til å begrense trygdemisbruk.
I den senere tid er det avslørt organisert trygdemisbruk. Departementet ser det som viktig at ytelser fra folketrygden bare gis til personer som fyller vilkårene, og søker ved forskjellige tiltak å oppnå dette. Det er satt i verk en del kontrolltiltak som allerede har gitt positive resultater, men det er også behov for å gjøre enkelte lovendringer slik at det blir lettere å avsløre og motvirke trygdemisbruk. Dessuten mener departementet det er behov for å skjerpe sanksjonene overfor behandlingspersonell som ikke følger regelverket:
Det foreslås at de personer og institusjoner som trygdeetaten i dag kan pålegge å gi opplysninger i enkeltsaker, også skal kunne gi opplysninger av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt. I dag vil bestemmelser om taushetsplikt ofte være til hinder for å gi informasjon uten forutgående pålegg fra trygdeetaten (punkt 2.3.3).
Det foreslås at banker skal kunne pålegges den samme informasjonsplikt som behandlere, forsikringsselskaper, arbeidsgivere, offentlige myndigheter og private pensjonsordninger allerede har (punkt 2.3.4).
Departementet foreslår å skjerpe bestemmelsene om adgang til å utelukke behandlere fra praksis for trygdens regning. Etter forslaget skal det være mulig å utelukke leger og andre behandlere som gir trygden misvisende opplysninger og erklæringer som kan føre til trygdemisbruk. I dag er det kun adgang til å reagere ved at det ikke gis ytelser på grunnlag av erklæringer fra dem (punkt 2.4).
Lovendringene vil gjøre det enklere å avsløre trygdemisbruk og vil dessuten kunne få en betydelig preventiv virkning. Endringene vil på sikt gi mindreutgifter for folketrygden.
I Del II foreslås enkelte andre endringer i folketrygdloven samt endringer i krigspensjoneringslovene, kontantstøtteloven og barnetrygdloven. Forslagene gjelder mindre, materielle endringer samt lovtekniske justeringer med sikte på klargjøring. De går i hovedsak ut på forenklinger og presiseringer i regelverket, og har ingen økonomiske konsekvenser.
Forslagene gjelder:
Flytting av bestemmelsen om stønad til ortopediske hjelpemidler m.m. fra folketrygdloven kapittel 5 til folketrygdloven kapittel 10 (punkt 3).
Endringer i folketrygdloven, barnetrygdloven og kontantstøtteloven, slik at trygdeetatens tilbakekreving av feilutbetalt stønad mv. skal skje etter bidragsinnkrevingslovens regler i stedet for etter skattebetalingslovens innkrevingsregler som i dag. Hensikten er blant annet å legge forholdene til rette for at innkrevingsoppgavene kan overtas av Trygdeetatens innkrevingssentral (punkt 4).
En justering i bestemmelsene om pleiepenger ved pleie av alvorlig sykt barn i hjemmet, for å klargjøre at det i særskilte tilfeller kan ytes pleiepenger til begge foreldrene samtidig (punkt 5).
Oppdatering i folketrygdloven § 19-6 om inntektsprøving av alderspensjon mellom 67 og 70 år (punkt 6).
Det gis lovhjemmel i krigspensjoneringslovene av 1946 (militærloven § 3 og sivilloven § 4) om generell adgang til å gi forskrifter om refusjon av utgifter ved sykebehandling (herunder tannbehandling) (punkt 7).
I Del IIIforeslås justeringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere §§ 1 og 3 som gjelder henholdsvis oppdatering i forhold til fastlegeordningen og pliktig medlemskap for deltidsansatte (punkt 8).