Del 4
Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

9 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

9.1 Endringer i folketrygdloven

Til innholdsfortegnelsen i kapittel 5

Sjuende strekpunkt tas ut som følge av at § 5-15 om stønad til ortopediske hjelpemidler m.m. oppheves. Se punkt 3.

Til § 5-15

Bestemmelsen om ortopediske hjelpemidler oppheves, se merknadene til § 10-7 første ledd ny bokstav i og proposisjonen punkt 3.

Til § 8-22 andre ledd

Bestemmelsen gjelder tilbakekreving av sykepenger som trygden har lagt ut på arbeidsgivers vegne. Dagens henvisning til inndrivingsreglene i skattebetalingsloven foreslås erstattet med en henvisning til bidragsinnkrevingsloven. I tillegg suppleres bestemmelsen med et nytt andre punktum om at vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.

Det vises til punkt 4.

Til § 9-11

Bestemmelsen gjelder pleiepenger ved omsorg for alvorlig sykt barn. Endringen i første ledd andre punktum innebærer en presisering av at det ved pleie av barnet i hjemmet i visse tilfeller kan gis pleiepenger til begge foreldrene samtidig. Utgangspunktet er imidlertid at pleiepenger ved pleie i hjemmet bare gis til en av foreldrene. Det er kun i tilfeller der det er helt nødvendig med begge foreldrenes tilstedeværelse og pleie at det kan gis pleiepenger til begge, for eksempel når det kreves døgnkontinuerlig pleie og overvåking. Se punkt 5.

Til § 10-3 fjerde ledd

Etter folketrygdloven § 10-3 første ledd er det et vilkår for rett til ytelser etter kapittel 10 at medlemmet oppholder seg i Norge, men det kan gjøres visse unntak fra denne bestemmelsen, jf. andre, tredje og fjerde ledd. Lovens kapittel 5 gir imidlertid større adgang til å gi stønad i utlandet enn kapittel 10 om medisinsk rehabilitering. Fjerde ledd er derfor endret for å unngå en materiell endring. Se punkt 3.

Til § 10-7 første ledd ny bokstav i)

Bestemmelsen om stønad til ortopediske hjelpemidler m.m. står i dag i folketrygdloven § 5-15. Bestemmelsen passer etter departementets vurdering bedre sammen med de øvrige ytelser som gjelder medisinsk rehabilitering, og foreslås derfor flyttet til lovens kapittel 10 som ny bokstav i) i § 10-7 første ledd. Se punkt 3.

Til § 19-6

Bestemmelsen gjelder avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt før fylte 70 år. Ved lov av 21. desember 2001 nr. 118 ble tredje ledd første punktum endret slik at grensen for arbeidsinntekt (fribeløp) som alderspensjonister mellom 67 og 70 år kan ha uten at pensjonen avkortes ble hevet fra en til to ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved en feiltagelse ble tredje ledd andre punktum ikke endret tilsvarende. Ordet «grunnbeløpet» i tredje ledd andre punktum endres til «to ganger grunnbeløpet». Se punkt 6.

Til § 21-3

Bestemmelsen gjelder opplysningsplikt for en person som krever en ytelse fra folketrygden.

Det tas inn et nytt andre punktum med det samme innhold som i gjeldende § 21-6 andre ledd, som oppheves.

Nytt andre ledd har samme innhold som gjeldende § 21-6 tredje ledd første punktum, men er noe omformulert. Dessuten er det presisert at trygdeetaten kan kreve opplysninger som bare har betydning for ytelsens størrelse

Nytt tredje ledd svarer til gjeldende § 21-3 andre punktum som fastslår at trygdeetaten kan kreve at den som krever en ytelse, lar seg undersøke av lege eller annen sakkyndig. Det presiseres imidlertid at bestemmelsen også gjelder den som mottar en ytelse. Det siste følger i dag av § 21-6 tredje ledd siste punktum.

Det vises til punkt 2.3.2.

Til § 21-4

Bestemmelsen gjelder opplysningsplikt for behandlingspersonell mv., arbeidsgiver, offentlig myndighet, forsikringsselskap og privat tjenestepensjonsordning.

Første ledd som fastslår at § 21-4 gjelder ved krav om ytelse, avgjør hvilke personer og institusjoner som har opplysningsplikt. Det foreslås at § 21-4 også skal gjelde ved kontroll av løpende ytelser. Det siste følger i dag av § 21-6 tredje ledd siste punktum. Dessuten foreslås det at også banker skal kunne pålegges opplysningsplikt.

Det tas inn et nytt tredje ledd med det samme innhold som i gjeldende § 21-6 fjerde ledd som oppheves.

I tredje ledd som blir nytt fjerde ledd tas det inn et nytt andre punktum som gir de som har informasjonsplikt, adgang, men ikke plikt til å informere trygdeetaten ved mistanke om uberettiget tilegnelse av trygdemidler uten hinder av taushetsplikt. Det tas også inn en bestemmelse om at de som gir informasjon med hjemmel i bestemmelsen, ikke kan trekkes til ansvar.

Gjeldende fjerde og femte leddblir nye femte og sjette ledd.

Det vises til punktene 2.3.2, 2.3.3 og 2.3.4.

Til § 21-6

Bestemmelsen som gjelder endrede forhold, har i andre, tredje og fjerde ledd bestemmelser om informasjonsplikt etter at en ytelse er innvilget. Disse leddene blir overflødige når innholdet innarbeides i §§ 21-3 og 21-4 og foreslås opphevet. Det vises til merknadene til §§ 21-3 og 21-4.

Til 22-15 tredje ledd

Bestemmelsen gjelder tilbakekreving av feilutbetalte ytelser etter folketrygdloven. Dagens henvisning til inndrivingsreglene i skattebetalingsloven foreslås erstattet med en henvisning til bidragsinnkrevingsloven. I tillegg suppleres bestemmelsen med et nytt andre punktum om at vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Det vises til punkt 4.

Til § 25-6

Bestemmelsen som gjelder tap av retten til å praktisere for trygdens regning, er endret slik at den også omfatter § 25-7 første punktum. I dag er den sistnevnte bestemmelsen begrenset til sanksjoner overfor leger som har en uforsvarlig eller regelstridig praksis ved utstedelse av legeerklæringer. Rikstrygdeverket kan bestemme at trygden i opptil ett år ikke skal gi ytelser på grunnlag av erklæringer fra vedkommende. § 25-6 er gjort mer generell slik at den ikke omfatter bare leger, men alle som behandler eller yter tjenester for trygdens regning. Lovendringen innebærer at de aktuelle personer kan utelukkes fra praksis for trygdens regning, når vedkommende gir trygden misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til misbruk av trygdeytelser. Det er således ikke nødvendig at det er avslørt slikt misbruk. Det vises til punkt 2.4.

Til § 25-7

Etter bestemmelsens første punktum kan Rikstrygdeverket bestemme det i opptil ett år ikke skal gis ytelser på grunnlag av erklæringer fra en lege som har en uforsvarlig eller regelstridig praksis ved utstedelse av legeerklæringer. Denne bestemmelsen tas ut fordi det skal sanksjoneres etter § 25-6. Andre punktum er omformulert, men er innholdsmessig uendret. Det vises til merknadene til § 25-6 og punkt 2.4.

9.2 Endringer i krigspensjoneringslovene

Til militærloven 3 nr. 1 nytt annet ledd og sivilloven § 4 nytt annet ledd

Bestemmelsene inneholder forskriftshjemler. Det er en forutsetning at de nye forskriftene skal svare til gjeldende praksis. En tar således sikte på å opprettholde gjeldende rett. Se punkt 7.

9.3 Endringer i sykepleierpensjonsloven

Til § 1

Bestemmelsen omhandler hvem som skal være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere. I andre leddbokstav c fremgår det at ansatte hos allmennpraktiserende lege med avtale om driftstilskudd fra kommune omfattes av pensjonsordningen.

Endringen er en klargjøring som følge av fastlegeordningen og innebærer at med avtale om driftstilskudd fra kommunen erstattes med med fastlegeavtalen. Se punkt 8.2.

Til § 3

Bestemmelsen omhandler hvem som skal være unntatt fra medlemskap i pensjonsordningen for sykepleiere. Endringen i første ledd bokstav b innebærer en språklig rettelse ved at ordet eller rettes til og. I tillegg opphører/fjernes ordene er i deltidsarbeid da disse er overflødige. Se punkt 8.3.

9.4 Endringer i kontantstøtteloven

Til 11 tredje ledd

Bestemmelsen gjelder tilbakekreving av feilutbetalt kontantstøtte. Dagens henvisning til inndrivingsreglene i skattebetalingsloven foreslås erstattet med en henvisning til bidragsinnkrevingsloven. I tillegg suppleres bestemmelsen med et nytt andre punktum om at vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Det vises til punkt 4.

9.5 Endringer i barnetrygdloven

Til § 13 tredje ledd

Bestemmelsen gjelder tilbakekreving av feilutbetalt barnetrygd. Dagens henvisning til inndrivingsreglene i skattebetalingsloven foreslås erstattet med en henvisning til bidragsinnkrevingsloven. I tillegg suppleres bestemmelsen med et nytt andre punktum om at vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Det vises til punkt 4.