4 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene

Forslaget om krav om politiattest for visse grupper ansatte og oppdragstakere i barneverntjenesten vil medføre økt arbeidsmengde for politietaten i forbindelse med utstedelse av attestene. Barne- og familiedepartementet har, bl.a. på bakgrunn av tall fra Statistisk Sentralbyrå kommet til at det som følge av lovendringen vil være behov for å utstede i overkant av 4000 politiattester pr.år. på landsbasis. Justisdepartementet vurderer ressursbehovet på landsbasis til å utgjøre 4 årsverk innen stillingskategorien kontoransatte.

Forslaget om å heve den øvre aldersgrensen for opprettholdelse av allerede iverksatte barneverntiltak fra 20 til 23 år, vil ikke ha økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene da forslaget er begrenset til å omfatte tiltak som hører under den kommunale barneverntjenestens ansvarsområde. Når det gjelder kommunene vil forslaget ha begrensede økonomiske konsekvenser. Det er her tale om ungdom som i alle tilfelle ville hatt krav på bistand fra sosialtjenesten. Forslaget innebærer imidlertid en forskyvning av ansvar fra sosialtjenesten til barneverntjenesten for denne gruppen.

Forslaget om plikt til å utarbeide tiltaksplan for barn som er plassert med hjemmel i §§ 4-24 og 4-26 vil heller ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning verken for kommunen eller fylkeskommunen. For det første er det tale om et relativt lite antall slike saker på årsbasis i den enkelte kommune. For det andre utarbeider mange kommuner lignende planer allerede i dag. Forslaget om utarbeidelse av tiltaksplaner innebærer en formalisering av de vurderinger kommunen i alle tilfeller skal foreta før det iverksettes tiltak etter disse bestemmelsene. Når det gjelder fylkeskommunen, skal den i alle tilfeller bistå kommunene ved plassering av barn utenfor hjemmet. Forslaget vil derfor ha svært begrensede administrative og økonomiske konsekvenser også for fylkeskommunen.

Forslaget om at fylkeskommunen, i likhet med kommunen, skal ha et ansvar for å undersøke om private institusjoner drives i samsvar med loven og på en forsvarlig måte når slike institusjoner benyttes med hjemmel i barnevernloven, vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Det legges til grunn at fylkeskommunen har et slikt ansvar også i dag når fylkeskommunen initierer og finansierer bruk av slike institusjonsplasser på grunn av mangel på egne institusjonsplasser. Forslaget innebærer derfor en formell presisering av de reelle ansvarsforhold.

Forslaget om å overføre ansvaret for fastsetting av oppfostringsbidrag etter barnevernloven fra fylkesnemndene til bidragsfogden, vil føre til en noe redusert arbeidsmengde for fylkesnemndene, mens arbeidsmengden og saksomfanget for trygdekontorene vil øke. Det er vanskelig å vurdere om antall saker totalt vil øke som følge av lovendringen. I alle tilfelle antar departementet at de økonomiske og administrative konsekvensene av endringen vil være svært begrensede. Det er tale om få saker og bidragsfogden har allerede et apparat til å behandle denne sakstypen.

Ingen av de øvrige endringsforslagene har økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Med unntak av forslaget om innføring av krav om politiattest for visse grupper ansatte og oppdragstakere i barneverntjenesten har endringsforslagene ubetydelige administrative og økonomiske konsekvenser.