Ot.prp. nr. 62 (1998-99)

Om lov om endringer i lov av 29. mai 1981 nr. 38 (viltloven)

Til innholdsfortegnelse

2 Innledning

2.1 Bakgrunnen for lovforslaget

Erstatningsordninger for tap av bufe og tamrein voldt av rovvilt er i dag ikke lovfestet. Erstatning utbetales etter regelverk fastsatt av Miljøverndepartementet. Regelverket ble første gang fastsatt i 1977 med felles regler for husdyr og tamrein. Med bakgrunn i Stortingets behandling av St. meld. nr. 27(1991-92) ble det i 1993 fastsatt nye erstatningsregler for husdyr. Nytt regelverk for tamrein ble fastsatt våren 1997.

Bakgrunnen for lovforslaget er Innst. S. nr. 301 (1996-97), jf. St. meld. nr. 35 (1996-97). Flertallet i Energi- og miljøkomiteen har i innstillingen uttalt følgende:

«Komiteen vil be Regjeringen fremme forslag til Stortinget om lovhjemling av retten til rovvilterstatning gjennom egen bestemmelse i viltloven. Den må innebære at det skal gis full erstatning for direkte tap forvoldt av fredet rovvilt og full kompensasjon for følgekostnader, med nærmere bestemmelser om dette i forskrift.»

2.2 Utarbeidelse og høring av lovforslaget

Miljøverndepartementet sendte 16. februar 1998 til høring et lovforslag med følgende ordlyd:

«Ved skader på bufe og tamrein voldt av rovvilt ytes erstatning av det offentlige etter nærmere regler fastsatt av Kongen.»

Det ble satt en kort høringsfrist med sikte på at en proposisjon skulle fremmes for Stortinget til behandling i vårsesjonen 1997-98. Høringen viste imidlertid at flere sentrale høringsinstanser hadde merknader til lovbestemmelsens utforming, og at de ønsket å se lovbestemmelsen i sammenheng med et forslag til forskrifter som fastsetter de nærmere detaljer for praktisering av erstatningsordningen. Dette hadde særlig sammenheng med fortolkning av begrepene «full erstatning» og «full kompensasjon for følgekostnader». I forståelse med sentrale berørte organisasjoner, besluttet departementet derfor at forslaget til lovbestemmelse skulle sendes på ny høring sammen med et forslag til forskrifter.

Et utkast til forskrifter har blitt utarbeidet av en partssammensatt arbeidsgruppe nedsatt av det sentrale rovviltutvalget, jf. St. meld. nr. 35 (1996-97), kap. 8.1. Hensikten med arbeidsgruppen har vært å sikre brukermedvirkning under utarbeidelsen. Arbeidsgruppen har vært ledet av Direktoratet for naturforvaltning, og har hatt representanter fra Norges Bondelag/Norsk Bonde- og Småbrukarlag (èn felles representant), Norsk Sau- og Geitalslag, Utmarkskommunenes Sammenslutning, Samarbeidsrådet for naturvernsaker og Fylkesmannen i Hedmark. Arbeidsgruppens grunnlagsmateriale har blitt utredet av tre underliggende partssammensatte grupper som har vurdert henholdsvis prinsipper for fastsetting av satser for erstatning og kompensasjon, krav til saueholdet og skadedokumentasjon/rovviltforekomst. Med bakgrunn i Stortingets føringer om at det skal ytes full erstatning for direkte tap og full kompensasjon for følgekostnader, har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) på oppdrag fra det sentrale rovviltutvalget gjennomgått og forsøkt å kvantifisere de ulike kostnader i saueholdet i forbindelse med rovvilttap. Utredningen foreligger som NILF-notat 1998:5, og det er resultatene fra dette arbeidet som ligger til grunn for forslaget til beregning av erstatning og kompensasjon i kap IV i forskriftsutkastet.

Etter bearbeidelse i Direktoratet for naturforvaltning ble utkastet til forskrifter lagt fram for det sentrale rovviltutvalget, som gav følgende uttalelse i møte 22. - 23. oktober 1998:

«Det sentrale rovviltutvalget viser til Stortingets føringer for nye erstatningsregler slik det framkommer gjennom behandlingen av St. meld. nr. 35, jf. Innst. S. nr. 301. Utvalget tilrår at forslaget til ny erstatningsforskrift sendes på høring, og at det tas sikte på iverksetting fra beitesesongen 1999.»

Departementet gjorde seinere noen mindre endringer i forskriftsteksten, og sendte denne til høring 9. november 1998 sammen med tilhørende retningslinjer og forslag til ny § 12a i viltloven. NILF-notat 1998:5 var også vedlagt høringsdokumentene.

Høringsinstansene var:

Den Norske Advokatforening

Den Norske Turistforening

Departementene

Det Norske Skogselskap

Dyrebeskyttelsen Norge

Faunakrim

Foreningen Våre Rovdyr

Framtiden i våre hender

Friluftslivets fellesorganisasjon

Fylkeskommunene

Fylkesmennene

Greenpeace Norge

Kommunene

Kommunenes Sentralforbund

Landsorganisasjonen i Norge

Miljøstiftelsen Bellona

Natur og Ungdom

Norges Bondekvinnelag

Norges Bondelag

Norges Bygdeungdomslag

Norges Birøkterlag

Norges Dyrebeskyttelsesforbund

Norges fjelloppsynsforening

Norges Fjellstyresamband

Norges Jeger - og Fiskerforbund

Norges Miljøvernforbund

Norges Naturvernforbund

Norsk Skogbruksforening (Norskog)

Norges Skogeierforbund

Norges Bonde - og Småbrukarlag

Norsk Kennel Klub

Norsk Sameråd

Norsk Sau- og Geitalslag

Norsk Zoologisk Forening

Norsk Økologisk Landbrukslag

Norske 4H

Norske Samers Riksforbund

Norske Reindriftsamers Landsforbund

Regjeringsadvokaten

Reindriftsforvaltningen

Riksadvokaten

Samarbeidsrådet for naturvernsaker

Samenes Landsforbund

Sametinget

Sivilombudsmannen

Statskog SF

Stiftelsen for økologisk landbruk

Utmarkskommunenes Sammenslutning

WWF Verdens Naturfond

I høringsbrevet ba departementet om at den enkelte instans forela saken for underliggende organer og institusjoner, som måtte være berørt av forslaget. Proposisjonen er utarbeidet på bakgrunn av de innkomne høringsuttalelser.