Kap I Generelle bestemmelser

§ 1 Formål

Formålet med denne forskrift er å erstatte dyreeierens tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Forskriften skal også medvirke til å redusere tapene av husdyr på beite.

§ 2 Definisjoner

I denne forskrift menes med følgende begreper:

1. Husdyr: Sau, geit, storfe, hest, gjeterhund, vokterhund og jakthund i bruk under lovlig jakt, lovlig trening eller jakthundprøver

2. Rovvilt: Gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn

3. Tap av husdyr: Det dyreeier mister av husdyr som er drept eller skadet av rovvilt

4. Normaltap: Det tap av husdyr som erfaringsmessig inntreffer i besetningen på utmarksbeite uten forekomst av rovvilt

5. Erstatning for tap: Dekning av direkte økonomiske tap som dyreeier er påført, jf. bokstav c

6. Erstatning for følgekostnader: Dekning av andre tap og ulemper som dyreeier er påført, og som står i årsakssammenheng med tap av husdyr.

§ 3 Hvem som har krav på erstatning

Dyreeier har etter søknad krav på erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt.

Det ytes likevel ikke erstatning når:

1. dyreeier har et produksjonsomfang som er lavere enn det som gir rett til produksjonstillegg etter jordbruksavtalen, såfremt dyreeier ikke er en værring, saualslag eller tilsvarende

2. dyreeier ikke har fast bopel i Norge.

Bestemmelsen i annet ledd bokstav a gjelder ikke ved erstatning for hest og hunder som nevnt i § 2 bokstav a.

Kap II Vilkår

§ 4 Vilkår for erstatning

Følgende vilkår må oppfylles for å få full erstatning:

1. dyreeier har handlet aktsomt og har gjort det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere tap, vurdert i forhold til de verdier som står på spill og den foreliggende risiko

2. dyreholdet i besetningen er i samsvar med de krav som er nedfelt i lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern og tilhørende forskrifter

3. dyreeier har bidratt til at tap avdekkes så tidlig som mulig. Straks et tap- eller skadetilfelle oppdages, skal det gis melding til fylkesmannen eller den fylkesmannen bestemmer for vurdering av årsak

4. avtalte forebyggende tiltak med økonomisk støtte fra det offentlige er iverksatt og tilstrekkelig utført

5. dyreeier har gitt riktige og nødvendige opplysninger for å underbygge kravet om erstatning. Dette kan også innebære å gi erstatningsmyndighet tilgang på grunnlagsdata utover de krav som er nedfelt i søknadsskjema for erstatning

§ 5 Særlige vilkår

Det kan i særlige tilfeller knyttes andre vilkår til utbetaling av erstatning.

§ 6 Avkorting av erstatning

Dersom vilkår etter §§ 4 og 5 ikke er oppfylt, skal erstatningen avkortes eller bortfalle.

Kap III Sannsynliggjøring av rovvilttap

§ 7 Undersøkelse konstaterer rovvilttap

Det skal ytes erstatning til dyreeier når husdyr er gjenfunnet og undersøkelse foretatt av fylkesmannen eller den fylkesmannen bestemmer, viser en sannsynlighetsovervekt for at dyret er drept eller skadet av rovvilt.

§ 8 Øvrige omstendigheter tilsier rovvilttap

Det skal ytes erstatning til dyreeier også i øvrige tilfeller der omstendighetene tilsier at husdyr er tapt som følge av rovvilt. Denne bestemmelsen gjelder ikke hunder som nevnt i § 2 bokstav a.

Forhold som enkeltvis eller i sammenheng kan bidra til å sannsynliggjøre tap, er blant annet:

1. at husdyr er tapt i en besetning i et område eller på et tidspunkt som kan knyttes opp mot tilfeller der undersøkelse i samsvar med § 7 har påvist rovvilttap,

2. at husdyr er tapt i besetning der undersøkelse i samsvar med § 7 i ett eller flere foregående år har påvist rovvilttap,

3. at husdyr er tapt i et område med dokumentert fast bestand av rovvilt, men hvor det i et enkeltår ikke er påvist rovvilttap i besetningen ved undersøkelse i samsvar med § 7,

4. at tapsmønster i en besetning eller i et beiteområde er sammenfallende med kunnskap og erfaring om skademønster voldt av rovvilt,

5. at mordyr er tapt i samme tidsrom som avkom er påvist drept av rovvilt gjennom undersøkelse i samsvar med § 7.

§ 9 Fradrag for normaltap

Dersom erstatning ytes i medhold av § 8, skal det minst gjøres fradrag for normaltap i denne delen av tapet.

Kap IV Beregning av erstatning

§ 10 Erstatning for tap av enkeltdyr

1. Full erstatning for tap av sau og geit ytes etter sats for grunnverdi fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning på bakgrunn av slaktevekter og priser for angjeldende tapsår.

2. Som full erstatning for sau og lam regnes den sats for grunnverdi som dekker forventet slakteverdi og verdi av biprodukter ved normal levering til slakteri.

3. Grunnverdien beregnes på grunnlag av gjennomsnittsverdier for leveranse av sau og lam på landsbasis. Distriktstilskudd beregnes for det enkelte bruk i henhold til brukets beliggenhet.

4. Som full erstatning for voksen melkegeit regnes slakteverdi pluss distriktstillegg, tapt melkeproduksjon og redusert melkeproduksjon året etter tapet. Som full erstatning for påsatt kje regnes dobbel slakteverdi pluss distriktstillegg.

5. For storfe, hest og hunder som nevnt i § 2 bokstav a fastsettes erstatningsverdien av erstatningsmyndigheten.

§ 11 Erstatning for følgekostnader knyttet til det enkelte dyr

I tillegg til erstatning etter foranstående regler kan det ytes erstatning for dokumenterte kostnader, ulemper og følgetap som står i direkte årsakssammenheng med tap av eller skade på det enkelte dyr. For sau ytes erstatning for følgekostnader knyttet til det enkelte dyr som:

1. livdyrverdi for tapte lam,

2. redusert framtidig produksjon ved tap av voksne søyer.

For geit, storfe og hest må dyreeier legge fram nødvendig dokumentasjon som grunnlag for vurdering av følgekostnader. Slik erstatning kan ikke gis for hunder som nevnt i § 2 bokstav a.

§ 12 Erstatning for følgekostnader i besetningen

I tillegg til erstatning etter foranstående regler kan det ytes erstatning for dokumenterte omkostninger, ulemper og følgeskader på besetningsnivå. Slik erstatning kan ikke gis for hunder som nevnt i § 2 bokstav a.

Erstatning for følgekostnader i sauebesetninger ytes etter satser som gir økt erstatning ved økende tap. Det ytes erstatning for:

1. redusert avlsmessig framgang som skyldes rovvilttap,

2. økt arbeidsforbruk i beitetida og andre følgekostnader. Erstatningen for andre følgekostnader kan ikke settes høyere enn erstatningen for økt arbeidsforbruk.

§ 13 Individuell behandling

Dyreeier kan kreve at fastsettelse av erstatning i henhold til §§ 10 til 12, utføres med bakgrunn i individuelle besetningsdata og nødvendig dokumentasjon av disse. Valget av denne behandlingsmåten er bindende for dyreeier.

Kap V Administrasjon

§ 14 Administrative bestemmelser

1. Søknad om erstatning skal fremmes på skjema fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning til fylkesmannen i søkerens bostedsfylke senest 1. november i tapsåret.

2. Fylkesmannen behandler søknadene og utbetaler erstatning. Utbetaling skal som hovedregel skje innen 31. desember i tapsåret.

3. Fylkesmannen sender samlet oversikt over erstatningsoppgjøret til Direktoratet for naturforvaltning innen 31. desember i tapsåret.

§ 15 Klageadgang

Fylkesmannens vedtak kan påklages til Direktoratet for naturforvaltning i henhold til forvaltningslovens regler.

Kap VI Forskjellige regler

§ 16 Krav om tilbakebetaling

Dersom en dyreeier har mottatt erstatning i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Utbetalt erstatning kan også kreves tilbakebetalt dersom dyreeier uaktsomt har gitt feilaktige, mangelfulle eller misvisende opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra myndighetenes side og dyreeier burde ha forstått dette.

Dersom mottatt forskudd eller à konto utbetaling overstiger endelig erstatningsbeløp, skal overskytende beløp tilbakebetales.

§ 17 Erstatning for andre arter i særlige tilfeller

Direktoratet for naturforvaltning kan etter søknad fra dyreeier i særlige tilfeller utbetale erstatning for tap av eller skade på andre husdyrarter enn dem som er nevnt i § 2 bokstav a. Et vilkår for å ta slike søknader under behandling er at undersøkelse i samsvar med § 7 har påvist at rovvilt har forårsaket tapet eller skaden. Erstatningen i slike tilfeller fastsettes i samsvar med reglene i § 10 bokstav e og § 11 annet ledd.

Direktoratet kan tilsvarende også utbetale erstatning dersom det ved undersøkelse i samsvar med § 7 er påvist tap eller skade forvoldt av havørn på husdyrarter som nevnt i § 2 bokstav a.

Direktoratets vedtak etter denne bestemmelsen kan påklages til Miljøverndepartementet i henhold til forvaltningslovens regler.

§ 18 Dispensasjon

Direktoratet for naturforvaltning kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i § 4 bokstav c og d og § 6.

§ 19 Endring av forskrift

Miljøverndepartementet kan vedta endringer i forskriften.

§ 20 Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft straks.

Fra samme tid oppheves regler om erstatning for skader på husdyr voldt av bjørn, jerv, ulv, gaupe eller kongeørn, og om kompensasjon for ulemper for dyreeier, fastsatt 8. mars 1993 av Miljøverndepartementet.