6 Omfattede oppdragsgivere
6.1 Høringsnotatets forslag
Departementet skrev følgende om definisjonen av offentligrettslige organer i høringsnotatet av 6. april 2005:
«Lovens § 2 første ledd regulerer hvilke oppdragsgivere som er omfattet av lov om offentlige anskaffelser. Bestemmelsens første ledd bokstav b handler om rettssubjekter som er « kontrollert av offentlige organer og som tjener allmennheten og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter », og angir tre forhold som må være oppfylt for at offentlig kontroll skal anses å foreligge. I gjeldende forskrift om offentlige anskaffelser § 1-2 (2), er det gitt en bestemmelse som materielt sett svarer til bestemmelsen i lovens § 2 første ledd bokstav b, men ordlyden er ulik. Ordlyden i forskriften er mest i samsvar med den tilsvarende ordlyd i EU-direktivene om offentlige anskaffelser. Departementet mener at dette kan skape tolkningstvil, og foreslår derfor å endre lovens § 2 første ledd bokstav b. Det foreslås å gjøre lovens bestemmelse mer overordnet, og at den nærmere beskrivelse av hva som er et offentligrettslig organ kun fastsettes i forskrift. Dette medfører endringer også andre steder i loven der det vises til definisjonen i lovens § 2 første ledd bokstav b. Disse henvisningene erstattes med «offentligrettslige organer».
Endringene medfører ingen realitetsendringer med hensyn til hvilke rettssubjekter som omfattes av lov om offentlige anskaffelser.»
Videre skrev departementet følgende om rettssubjekter i forsyningssektorene som omfattes av lov om offentlige anskaffelser og forskrift 5. desember 2003 nr. 1424 om innkjøpsregler for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon:
«Lovens § 2 første ledd bokstav c sier at loven gjelder for « rettssubjekter som driver virksomhet innenfor sektorene vannforsyning, energi, transport eller telekommunikasjon...». I løpet av våren vil departementet sende på høring et forslag til ny forskrift for forsyningssektorene, som implementerer direktiv 2004/17 EF av 31. mars 2004 om samordning av innkjøpsreglene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og posttjenester. Ved gjennomføringen av dette direktivet faller virksomheter innenfor telekommunikasjon utenfor anskaffelsesregelverket, mens posttjenester overføres fra klassisk sektor til forsyningssektorene. Implementeringen innebærer også en ny prosedyre (direktivets artikkel 30) som åpner for at kontrakter innenfor forsyningssektorene kan unntas fra regelverket dersom de opererer i et fritt marked som er undergitt alminnelige konkurransevilkår. Dersom en aktivitet unntas fra forsyningsforskriften med hjemmel i denne bestemmelsen, samtidig som loven fortsatt sier at rettssubjekter i den gitte sektoren omfattes av loven, vil lovens bestemmelser fortsatt gjelde. Det innebærer blant annet at de grunnleggende kravene i lovens § 5 vil gjøre at virksomheten fortsatt må følge visse anskaffelsesrettslige prinsipper, og kan klages inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). For å sikre at virksomheter som unntas etter direktivets artikkel 30, også unntas fra kravene i loven, i tråd med hensikten med bestemmelsen, uten å måtte gjennomføre lovendring, foreslås det at sektorene ikke lenger ramses opp i loven, men kun angis i forskrift. Det foreslås derfor at lovens § 2 første ledd bokstav c erstattes med en generell bestemmelse om at Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for rettssubjekter som driver virksomhet innenfor forsyningssektorene, i den utstrekning dette følger av internasjonale forpliktelser. Dette medfører også endringer i andre bestemmelser i loven, der sektorene listes opp. Opplistingene erstattes der med «forsyningssektorene» .
Endringene medfører ingen realitetsendringer med hensyn til hvilke rettssubjekter som omfattes av lov om offentlige anskaffelser.»
6.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger
Det er bare Statnett, Oljeindustriens landsforening (OLF) og Advokatfirmaet Haavind Vislie som har uttalt seg om forslaget. Statnett og OLF har ingen innvendinger mot forslaget, mens Advokatfirmaet Haavind Vislie mener det er uheldig om loven gjøres mer overordnet med hensyn til hvilke oppdragsgivere som omfattes av loven og vilkårene for at det skal anses å foreligge et offentligrettslig organ. I stedet foreslås det at vilkårene inntas både i loven og forskrift om offentlige anskaffelser.
Departementet mener at forskriftens definisjon av hvilke oppdragsgivere som omfattes og vilkårene for at det skal anses å foreligge et offentligrettslig organ, har et detaljnivå som går ut over det som er ønskelig å innta i lovs form. Departementet mener derfor det er mer hensiktsmessig å ha dette i forskriften, og man unngår da også noen form for tolkningstvil mellom loven og forskriften.