7 Hovedlinjene i de nye forskriftene til lov om offentlige anskaffelser

7.1 Bakgrunn

Sammen med høringsnotatet av 6. april 2005 med forslag til endringer i lov om offentlige anskaffelser, ble det fremlagt et forslag til ny forskrift om offentlige anskaffelser. Den 8. juni 2005 sendte departementet ut et forslag til ny forskrift om innkjøpsregler for forsyningssektorene. Forslagene til nye forskrifter gjennomfører EU-direktivene 2004/17/EF og 2004/18/EF, samtidig som det også er gjort endringer i den nasjonale delen av regelverket. Begge forskriftene viderefører hovedlinjene i gjeldende forskrifter, men da det også var ønskelig å gjøre større endringer i strukturen, valgte departementet å fremlegge forslag til nye forskrifter fremfor å endre gjeldende forskrifter.

Departementet mottok innspill til forslaget til ny forskrift om offentlige anskaffelser fra ca. 170 høringsinstanser, mens det kom inn ca. 40 høringsinnspill til forslaget til ny forskrift om innkjøpsregler for forsyningssektorene.

Dette kapitelet gir en redegjørelse for de viktigste endringene i begge forskriftene.

7.2 Ny forskrift om offentlige anskaffelser

Forskrift om offentlige anskaffelser har omfattende og til dels kompliserte regler om fremgangsmåter det offentlige må følge når det skal gjøre innkjøp. I tillegg til å implementere direktiv 2004/18/EF, har det derfor vært et viktig mål å forenkle deler av regelverket og å gi innkjøperne økt fleksibilitet. En av de viktigste forenklingene, som trådte i kraft allerede 9. september 2005, var å heve nivået på den nasjonale terskelverdien fra 200 000 til 500 000 kroner. Denne terskelverdien avgjør når prosedyrereglene i forskriften kommer til anvendelse. Anskaffelser under denne beløpsgrensen skal tildeles i tråd med de grunnleggende prinsippene om konkurranse, forutberegnlighet, gjennomsiktighet, etterprøvbarhet og likebehandling, mens anskaffelser over terskelverdien må følge detaljerte prosedyre- og kunngjøringsregler. Om to år vil departementet gjennomføre en evaluering av hvordan den nye terskelverdien har virket.

I den nye forskriften vil det bli innført en enkel protokollplikt for alle anskaffelser over 100 000 kroner. Bakgrunnen er de grove bruddene på regelverket som Riksrevisjonen har avdekket i sine rapporter. Departementet mener at innføring av en protokollplikt, der det nedtegnes noen få faktiske forhold rundt innkjøpet, er en kostnadseffektiv måte å ivareta hensynet til etterprøvbarhet på. Departementet har dessuten utarbeidet et enkelt protokollskjema som det er valgfritt å benytte, som tilfredsstiller kravene til innholdet i en protokoll. Denne vil finnes elektronisk på departementets hjemmesider.

Ved hevingen av den nasjonale terskelverdien falt kravet til innlevering av HMS-egenerklæring og skatteattest bort for anskaffelser mellom 200 000 og 500 000 kroner. Generelt er det positivt med en reduksjon av dokumentasjonsbyrden hos leverandørene, men en fjerning av disse dokumentasjonskravene kan gi en utilsiktet konkurransefordel for useriøse virksomheter. For å støtte oppunder seriøse leverandører vil derfor den nye forskriften oppstille et krav om innlevering av skatteattest fra alle tilbydere ved kontrakter over 100 000 kroner. I tillegg må den som får kontrakten levere egenerklæring om HMS ved kjøp over 100 000 kroner.

Den nye forskriften vil sidestille elektroniske innkjøpsprosesser med tradisjonelle anskaffelsesmetoder. Det innebærer at samtlige anskaffelser vil kunne gjennomføres ved bruk av elektroniske midler. Departementet ser på dette som et sentralt bidrag for å effektivisere offentlige anskaffelser og det er en viktig del av regjeringens satsing på å fornye offentlig sektor.

Gjeldende forskrift om offentlige anskaffelser hjemler adgang for statlige og kommunale oppdragsgivere til å gå direkte i forhandlinger med ideelle organisasjoner ved kjøp av helse- og sosialtjenester. Dette kom inn som et midlertidig unntak fra de alminnelige reglene i januar 2004. Daværende nærings- og handelsminister, Ansgar Gabrielsen, varslet at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av om unntaket bør videreføres.

Den generelle bakgrunnen for unntaket for kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner, er at det er usikkert om kravet til åpen konkurranse i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til et ønsket samfunnsmessig engasjement og samarbeid med disse organisasjonene. Unntaket åpner for at offentlige oppdragsgivere kan velge å skjerme ideelle organisasjoner som yter helse- og sosialtjenester til det offentlige. Regelen avviker imidlertid fra den grunnleggende tankegangen i regelverket, hvor likebehandling og konkurranse skal være styrende hensyn hos offentlige oppdragsgivere. En rekke offentlige oppdragsgivere velger fremdeles å ha en åpen konkurranse, selv etter at unntaket trådte i kraft.

En stor andel av helse- og sosialtjenestene i det offentlige er tett integrert med ideelle organisasjoner, uavhengig av om dette er et resultat av bruk av unntakshjemmelen eller bare en videreføring av tidligere praksis uten noe bevisst forhold til regelverket. En oppheving av unntaket kan således bidra til utfordringer for ideelle organisasjoner. Regjeringen ønsker å legge til rette for at frivillig sektor kan videreutvikle sin funksjon i å løse samfunnsoppgaver og at sykehus eid og drevet av frivillige organisasjoner skal sikres gode vilkår gjennom avtaler med det offentlige. På denne bakgrunn har regjeringen besluttet å videreføre unntaket for kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner. Unntaket omfatter typisk virksomheter som skiller seg fra kommersielle virksomheter ved at de ikke har profitt som formål, og at et eventuelt overskudd benyttes til å drifte og tilby humanistiske og sosiale tjenester til allmennheten eller spesielle grupper, uten at mottageren yter et vederlag som fullt ut dekker kostnadene. Dette er virksomheter som på mange måter er det offentliges forlengede arm til å løse humanistiske og sosiale oppgaver i samfunnet. Regjeringen vil gjennomføre en bredere vurdering av spørsmålet om unntak for kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner, for å se hvordan vi fortsatt kan bygge et best mulig samarbeid med disse aktørene gjennom forutsigbarhet og gode rammevilkår, og der målet er å fange bredest mulig de ideelle, frivillige organisasjonene.

7.3 Ny forskrift om innkjøpsregler for forsyningssektorene

Den 9. september 2005 ble det vedtatt å overføre en rekke offentlige oppdragsgivere fra forsyningsforskriften til forskrift om offentlige anskaffelser. Dette gjaldt alle offentlige oppdragsgivere som ikke er skilt ut som selvstendige rettssubjekter fra stat, fylkeskommune eller kommune. Bakgrunnen var at de delene av stat, fylkeskommune og kommune som driver innenfor en av forsyningssektorene, som for eksempel vann- og avløpsetaten i en kommune, ikke hadde plikt til å gjennomføre offentlige konkurranser før de skulle gjøre innkjøp over EØS-terskelverdiene på fra 3,05 til 3,65 millioner kroner (avhengig av sektor). Det betydde at det var en stor mengde innkjøp under disse terskelverdiene hvor det ikke ble stilt krav om kunngjøring. Følgelig fikk ikke alle interesserte leverandører kunnskap om oppdragene, og dermed heller ikke mulighet til å konkurrere om disse. Overføringen bidrar dessuten til å motvirke kameraderi og korrupsjonslignende praksis, da det innebærer at alle kjøp over 500 000 kroner må kunngjøres.

Gjeldende forsyningsforskrift omfatter oppdragsgivere i telekommunikasjonssektoren. Som følge av liberaliseringen av markedet for telekommunikasjonstjenester, anses det ikke lenger å være behov for fortsatt regulering av innkjøp som foretas av aktører som leverer teletjenester. Denne sektoren vil følgelig ikke omfattes av den nye forskriften om innkjøpsregler for forsyningssektorene. Videre vil oppdragsgivere som yter posttjenester, som i dag er omfattet av forskrift om offentlige anskaffelser, overføres til forsyningsforskriften. Bakgrunnen er den pågående liberaliseringen av dette markedet, og at disse tjenestene tilbys av både offentlige og private virksomheter. Begge disse endringene følger av det nye EU-direktivet.

I likhet med ny forskrift om offentlige anskaffelser, vil også den nye forsyningsforskriften sidestille elektronisk kommunikasjon med tradisjonell kommunikasjon. Samtlige anskaffelser vil altså etter de nye reglene kunne gjennomføres ved bruk av elektroniske midler.