2 Bakgrunnen for forslaget

2.1 Bakgrunn

Formålet med forslaget er å tilrettelegge for at det kan skaffes flere boliger til bostedsløse og andre vanskeligstilte. Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er engasjert i arbeidet med å skaffe boliger til bostedsløse. Disse organisasjonene har signalisert vilje til å gå tyngre inn i dette arbeidet. Forslaget skal bidra til en slik utvikling.

Som utgangspunkt må den enkelte selv skaffe seg og sin husstand tilfredsstillende bolig. De fleste klarer dette på egen hånd. Det er likevel enkelte som trenger hjelp for å klare dette. Dette illustreres bl.a. av undersøkelser som Norges Byggforskningsinstitutt har foretatt, og som viser at ca. 6 200 er bostedsløse her i landet. Etter sosialtjenesteloven har kommunen et særlig ansvar for å skaffe midlertidige boliger til bostedsløse og andre vanskeligstilte. For å gjøre det enklere for kommunene å fremskaffe nødvendige boliger, og også for å tilrettelegge for spredning av disse personene i ulike bomiljøer, åpner både borettslagsloven og eierseksjonsloven for at kommuner og andre offentlige organer kan kjøpe inntil ti prosent av boligene i borettslag og eierseksjonssameier - den såkalte tiprosentregelen i borettslagsloven og eierseksjonsloven.

Med dagens utforming av tiprosentregelen kan kommunen kjøpe boligene direkte, eller gjennom offentlige selskaper eller stiftelser opprettet av offentlig organ, forutsatt at selskapet eller stiftelsen har til formål å skaffe boliger. Private aktører som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon kan ikke kjøpe slike boliger i strid med eventuelle vedtekter eller andre interne bestemmelser i boligsammenslutningen. Skal slike aktører trekkes sterkere inn i arbeidet med å skaffe flere boliger til vanskeligstilte, er det etter departementets vurdering ønskelig at også slike organisasjoner kan gis en viss mulighet for å benytte tiprosentregelen. Det er disse hensynene som ligger til grunn for lovforslaget. Uten slike endringer antar departementet at det kan bli vanskelig for nevnte organisasjoner å få kjøpt tilstrekkelig mange boliger til formålet.

2.2 Høring

Forslaget ble sendt på høring til alle departementene, Asker og Bærum Boligbyggelag (ABBL), Bergen kommune, Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB), Boligaksjonen 2000, Den norske Advokatforening, Den Norske Dommerforening, Den Norske Stats Husbank, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Diakonhjemmets sosialhøgskole, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Forbrukerrådet, Frelsesarmeen, Huseiernes Landsforbund, Husleietvistutvalget i Oslo, Juristformidlingen i Bergen, Juss-Buss, Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste, Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd, Kommunenes Sentralforbund, Møre biskop, Norges Byggforskningsinstitutt, Norges Eiendomsmeglerforbund, Norges Huseierforbund, Norges Leieboerforbund, Norges Røde Kors, Norges Takseringsforbund, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Oslo biskop, Oslo Bolig og Sparelag (OBOS), Oslo katolske bispedømme, Oslo kommune, Senter mot etnisk diskriminering, Sparebankforeningen i Norge, Stavanger kommune, Trondheim Boligbyggelag (TOBB) og Trondheim kommune.

Det er i alt kommet inn 32 svar på høringsinvitasjonen. Ni instanser har verken kommentarer eller merknader til forslaget. Øvrige høringsuttalelser omtales under pkt. 5.