5 Høringsinstansenes syn
Justisdepartementet, Møre biskop og OBOShar ingen innvendinger til forslaget. OBOS frykter imidlertid at frivillige organisasjoners oppkjøp av slike boliger kan skade organisasjonens støtte i folket, samtidig som OBOS understreker at dette er forhold organisasjonene selv må vurdere. Justisdepartementet understreker viktigheten av at boligene blir spredt i ulike boområder.
Leieboerforeningen i Oslo mener forslaget kan lette arbeidet med å skaffe boliger til målgruppen. Barne- og familiedepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Forbrukerrådet, Den Norske Stats Husbank, Kommunens Sentralforbund, Oslo biskop, Kirkens sosialtjeneste, Kirkens Bymisjon Oslo, Juss-Buss, Trondheim kommune og Stiftelsen Ungdomsboliger i Bærumstøtter forslaget. Sosial- og helsedepartementet understreker imidlertid viktigheten av å kartlegge booppfølgingstiltak i forbindelse med boligtildeling. Kirkens Bymisjon Oslo stiller spørsmål om det bør gjøres grep for å eliminere muligheten for samarbeidsproblemer med boligsammenslutninger når boligen er kjøpt med vanskeligstilte som målgruppe. Leieboerforeningen i Oslo peker på behovet for samarbeidsfora for å redusere faren for slike problemer. Stiftelsen Ungdomsboliger i Bærum foreslår at ordningen utvides til å gjelde kjøp til all ungdom.
Oslo kommune er i utgangspunktet positiv til forslaget, men også betenkt over at mulige oppkjøp av samarbeidspartnere vil gå ut over kommunens egen kvote for kjøp av slike boliger. Oslo kommune peker videre på at kravet om samarbeidsavtale er avgjørende for at bestemmelsen bare blir brukt i tråd med intensjonen bak lovforslaget.
Bergen kommune, NBBL, Huseiernes Landsforbund, Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB), Trondheim og Omegn boligbyggelag (TOBB), Moholt borettslag, Ringveien borettslagog Leieboerforeningen i Bergenvil med ulik styrke fraråde forslaget. Bergen kommune, NBBL og Leieboerforeningen i Bergen mener at det offentlige selv må ta ansvaret for bosituasjon til de mest vanskeligstilte. Bergen kommune hevder at kommunen vil miste styringsretten i form av salg og omplassering dersom boligene eies av andre. Bergen kommune tar derfor til orde for at engasjementet fra frivillige aktører begrenses til tjenestemessig oppfølging av de mest vanskeligstilte i kommunale boliger og spesielle botilbud utenfor borettslag og eierseksjonssameier. Også NBBL mener at eventuell medvirkning fra private bør begrenses til støttefunksjoner, ikke eierskap. Leieboerforeningen i Bergen påpeker at tiltaket kan virke positivt i seg selv, men uansett blir det ikke flere boliger enn det bygges i pressområdene.
NBBL, BOB og TOBB peker på at lovforslaget kan føre til at boligene blir tildelt personer med psykiske- og/eller rusproblemer og manglende boevne. NBBL mener at nevnte personer ikke kan plasseres i vanlige bomiljøer. Både TOBB og BOB er skeptisk til om private aktører kan håndtere slike beboere på en måte som anses akseptabel i de aktuelle boligselskapene. BOB frykter at manglende oppfølging vil påføre boligsammenslutningene store problemer. NBBL anser det som en svakhet at slike organisasjoner ikke kan pålegges å delta i samarbeidsforum med eierne av boligsammenslutningen.
Huseiernes Landsforbund anser det ikke som betryggende å overlate til kommunen å velge aktører som kan engasjeres til å skaffe slike boliger. I denne forbindelse vises det til kommunens utstrakte bruk av hospitser og mange useriøse aktører på utleiersiden i den gode saks tjeneste. Huseiernes Landsforbund frykter derfor at forslaget vil føre til at useriøse aktører får mulighet til å bruke bestemmelsen, og at disse ensidig vil konsentrere seg om boliger i strøk hvor boligene er billige, og at de man skulle hjelpe også for fremtiden får de dårligste boforholdene. Også NBBL og TOBB frykter at forslaget kan føre til at enkelte kommuner åpner for at useriøse aktører gis rett til oppkjøp gjennom samarbeidsavtaler. TOBBs største innvending er derfor at forslaget ikke er begrenset til ideelle organisasjoner. BOB påpeker også at forslaget innebærer en uthuling av borettslagets selvråderett.