7 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 3 – 1a EØS-regler

Bestemmelsen innførte Rådsforordning (EF) nr. 925/1999 i norsk rett. I ettertid er denne rådsforordningen opphevet, og slettet fra EØS-avtalen vedlegg XIII. Av den grunn foreslås det å oppheve § 3 – 1a.

Til § 3 – 2a Krav om luft- og miljødyktighetsbevis ved registrering

Bestemmelsen ble innført med bakgrunn i den senere opphevede Rådsforordning (EF) nr. 925/1999, jf. merknadene til § 3 – 1a ovenfor. Videre er § 3 – 2a i motstrid med blant annet den senere vedtatte kommisjonsforordning (EF) nr. 1702/2003 vedlegg 1. Av den grunn foreslås det å oppheve § 3 – 2a.

Til § 3 – 4 Registreringssøknad mv.

Av § 3 – 4 første ledd fremgår det at registrering av et luftfartøy i Norges luftfartøyregister skjer på grunnlag av skriftlig søknad fra luftfartøyets eier. Videre heter det at søknaden skal være ledsaget av bevis for at vilkårene etter §§ 3 – 2, 3 – 2a og 3 – 3 er oppfylt. Siden departementet forslår å oppheve § 3 – 2a, foreslås det også at henvisningen til § 3 – 2a i § 3 – 4 utgår. For øvrig gjelder § 3 – 4 som tidligere.

Til § 7 – 24 Om bruk, adgang til og ferdsel på landingsplass mv.

Luftfartsloven § 7 – 24 gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om bruk av, adgang til og ferdsel på landingsplass m.v. I slike forskrifter kan det bl.a. stilles krav om vandel.

Luftfartsrelaterte installasjoner som ikke er landingsplass (eller er lokalisert på området til en landingsplass) faller utenfor virkeområdet til eksisterende § 7 – 24. Bestemmelsen gir ikke departementet hjemmel til å gi regler om adgang til, ferdsel på eller foreta vandelskontroll av personer som skal gis tilgang til andre typer luftfartsanlegg enn landingsplass. Eksempler på anlegg som faller utenfor virkeområdet til § 7 – 24 er blant annet kontrollsentralen i Røyken, ulike navigasjonsinstallasjoner o.a.

Gjennom formuleringen « landingsplasser og andre luftfartsanlegg» klargjøres det at departementets kompetanse etter § 7 – 24 skal gjelde alle typer luftfartsrelaterte installasjoner, ikke bare landingsplasser.

Endringen i overskriften til § 7 – 24 (tilføyelsen av « av» til ny betegnelse Om bruk av, adgang til landingsplass m.v.») er en rent språklig justering uten realitetsbetydning.

Siden den foreslåtte bestemmelsen ikke bare gjelder landingsplasser, men også andre typer luftfartsanlegg, har imidlertid departementet vurdert om også overskriften bør få tilføyelsen « andre luftfartsanlegg». Dels for å unngå en for lang overskrift, og dels fordi det står «m.v.» til slutt i overskriften, har departementet likevel ikke sett det hensiktsmessig å endre overskriften.

Til § 7 – 25 Kontroll av personer mv.

Myndigheten til å kontrollere personer m.v. etter § 7 – 25 første ledd er i dag begrenset til å gjelde landingsplasser, mens andre typer luftfartsanlegg faller utenfor. Tilsvarende er § 7 – 25 annet ledd om sikkerhetsinstruks begrenset til å gjelde for innehaver av « landingsplass» eller andre som driver virksomhet tilknyttet « lufthavnen» («landingsplass» og «lufthavn» er her to betegnelser på ett og samme begrep).

Om bakgrunnen for å gi også § 7 – 25 et utvidet anvendelsesområde, viser departementet til kommentarene til § 7 – 24 ovenfor som gjelder tilsvarende. Formålet med endringene i § 7 – 25 første ledd er m.a.o. å gi departementet hjemmel til å gi forskrifter om kontroll av personer og gjenstander også på andre typer luftfartsanlegg enn landingsplasser. Tilsvarende er formålet med § 7 – 25 annet ledd å gi departementet hjemmel til å gi forskrifter om sikkerhetsinstruks for foretak og virksomheter som er tilknyttet også andre typer luftfartsanlegg enn landingsplasser til allmenn bruk.

I annet ledd foreslås betegnelsen « lufthavnen» erstattet med « landingsplass». Forslaget i seg selv innebærer ingen endring av rettstilstanden; det er kun tale om å harmonisere språkbruken med andre bestemmelser i luftfartsloven.

Videre er det foreslått å tilføye at det i tillegg til kontroll av «personer, reisegods og gods» også kan foretas kontroll av «øvrige gjenstander» som befinner seg på landingsplasser og andre luftfartsanlegg.

Til § 16 – 3 Forskriftsfullmakt – ECAA-avtalen

Formålet med § 16 – 3 er dels å tilrettelegge for at ECAA-avtalen kan ratifiseres, dels å legge grunnlag for gjennomføring av ECAA-avtalen i norsk rett. En gjennomføring av ECAA-avtalen vil skje gjennom forskrift som foreskriver at (nærmere angitte deler) EU/EØS-regler på luftfartens område skal gjelde tilsvarende for (nærmere angitte) stater som er parter i avtalen, men som ikke er medlem av EU/EØS. Hjemmelen er generelt formulert. Det er meningen at den skal kunne benyttes som grunnlag for å oppfylle også eventuelle endringer i innholdet i ECAA-avtalen, og i tilfelle flere stater slutter seg til avtalen.

Paragraf 16 – 3 er bygget over samme lest som § 16 – 1 om forskriftsfullmakt vedrørende EØS-avtalen, og § 16 – 2 om forskriftsfullmakt vedrørende EFTA-konvensjonen. Herunder er det i annet ledd fastsatt at bestemmelser (forskrifter) gitt i medhold av første ledd, i tilfelle konflikt går foran luftfartslovens alminnelige bestemmelser. Uten en slik konfliktregulerende bestemmelse i luftfartsloven, ville luftfartslovens alminnelige bestemmelser hatt forrang for forskrifter vedtatt med hjemmel i § 16 – 3 første ledd.