2 Gjeldende rett

2.1 Innledning

Bruk av biometri i pass innebærer at fysiske karakteristika (for eksempel ansiktsbilde og fingeravtrykk) som er unike for vedkommende person lagres elektronisk i passet. Etter internasjonale standarder utarbeidet blant annet av Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjon (ICAO), skal den biometriske informasjonen lagres elektronisk, sammen med andre nærmere bestemte personopplysninger, og slik at integriteten av personopplysninger sikres. Med tilpasset utstyr på grensekontrollstedet skal de biometriske dataene i passet kunne leses og sammenlignes mot aktuell person for å bekrefte at vedkommende er rett innehaver av passet. Samtidig skal leserutstyret i passkontrollene kunne verifisere at passet er ekte og utstedt av vedkommendes lands myndigheter.

Pass med elektronisk lagret biometri representerer en videreutvikling av dagens maskinlesbare pass. Først og fremst knytter dette seg til den økte sikkerheten som biometriske pass åpner for med hensyn til å hindre misbruk av pass ved at et ellers riktig pass benyttes av en annen enn den passet er utstedt til («look-alike» misbruk). For den enkelte passinnehaver ligger gevinsten i redusert risiko for identitetstyveri, samtidig som passkontrollen vil kunne gjøres raskere og mindre inngripende gjennom en automatisert kontrollprosess.

2.2 EU forordningen om krav til biometri m.m. i EU (Schengen)-borgeres pass

Rådsforordning (EF) nr. 2252/2004 oppstiller følgende krav til pass og reisedokumenter som medlemslandene utsteder:

Rådsforordningen artikkel 1 oppstiller krav om at pass og reisedokumenter skal inneholde et lagringsmedium som inneholder et ansiktsbilde, og innen 28. juni 2009 også fingeravtrykk. Videre oppstilles krav til lagringsmediets kapasitet og sikkerhet mot manipulering og endring.

Rådsforordningen artikkel 2 oppstiller krav om at det skal utarbeides ytterligere tekniske spesifikasjoner om sikkerhetsstandarder og lagringsmedier, samt kvalitetskrav til ansiktsbilde og fingeravtrykk.

Rådsforordningen artikkel 3 åpner mulighet for at spesifikasjonene som utarbeides i medhold av artikkel 2 holdes hemmelig og ikke offentliggjøres. Videre oppstilles det et krav om at den enkelte medlemsstat skal utpeke et særskilt organ som skal være ansvarlig for trykkingen av passene og reisedokumentene.

Rådsforordningen artikkel 4 gir passinnehaveren en rett til å kontrollere personopplysningene i passet eller reisedokumentet, og å få disse rettet eller slettet når dette er hensiktsmessig. Videre skal passene og reisedokumentene ikke inneholde maskinlesbare opplysninger utover det som fremgår av rådsforordningen og dets vedlegg, eller er nevnt i passet eller reisedokumentet i overensstemmelse med nasjonal lovgivning. Videre skal opplysningene kun brukes til å kontrollere innehaverens identitet, og at dokumentet er ekte.

Rådsforordningen artikkel 5 legger opp til at EU-kommisjonen bistås av et særskilt utvalg nedsatt etter Rådsforordning (EF) nr. 1683/95 (teknisk utvalg) for utforming av tekniske spesifikasjoner.

Rådsforordningen artikkel 6 oppstiller når forordningen trer i kraft. Videre oppstilles at gyldigheten av allerede utstedte pass og reisedokumenter ikke berøres.

Rådsforordningen ble fremlagt for Stortinget ved St.prp. nr. 54 (2004-2005) for samtykke til godkjenning sammen med Ot.prp. 86 (2004-2005) med forslag til endring av passloven (hjemmel for lagring av ansiktsfoto i passet mv.). Rådsforordningen ble godkjent av Stortinget den 13. juni 2005.

Ved pågående endring av rådsforordningen tas det sikte på blant annet å gjennomføre en del unntak fra plikten til å innhente og lagre fingeravtrykk i pass og reisedokumenter. Unntak gjelder blant annet for barn under tolv år og for personer der det er fysisk umulig å innhente fingeravtrykk. Endringsforslaget er til behandling for vedtak i Rådet og EU-parlamentet.

2.3 Endringer i passloven juni 2005

Ved lov 17. juni 2005 nr. 93 om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (elektronisk lagring av biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto i pass m.m.) ble bruk av biometri i pass gitt en rettslig forankring. Lovendringen implementerte EU-forordningen av 13. desember 2004 om krav om biometri i EU/Schengen-borgernes pass hva gjelder bruk av ansiktsfoto. Elektronisk lagring av biometri i passet i form av ansiktsfoto ble gitt en egen hjemmel i ny § 6 annet ledd i passloven.

Videre ble det gitt en ny § 6a i loven om rett for den enkelte til innsyn i informasjon om en selv som er lagret elektronisk i passet, samt å få rettet eller slettet feilaktige opplysninger. I tillegg ble det nedfelt en plikt til å slette biometrisk personinformasjon innhentet og lagret elektronisk utenfor passet så snart passet er overlevert eller oversendt passinnehaver, samt fastsatt at biometrisk personinformasjon innhentet til bruk ved passkontroll (grensekontroll) skal slettes så snart kontrollen er avsluttet ved verifisering av pass og passinnehaver.

Endelig fikk passloven i ny § 1 tredje ledd en hjemmel for Kongen til å bestemme at passlovens regler om bruk av biometrisk personinformasjon også skal gjøres gjeldende for pass utstedt med hjemmel i henholdsvis lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten (diplomatpass mv.) og lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her.

2.4 Bruk av biometri i andre dokumenter

Biometri vil bli benyttet også i andre dokumenter enn pass. For det første kan det nevnes at det gjennom EUs VIS-forordning (Visum Information System, nr. 767/2008), som ble vedtatt 9. juli 2008, vil bli innført bruk av biometri (ansiktsfoto og ti-fingeravtrykk) ved utstedelse og kontroll av visum ved innreise over Schengen-områdets yttergrenser. Lovforslag som hjemler VIS i Norge er levert Stortinget til behandling, jf. Ot.prp. nr. 36 (2008-2009).

Det foreligger også et forslag fra en interdepartemental arbeidsgruppe om innføring av en ordning med et frivillig nasjonalt identitetskort. Forslaget har vært på høring, og det overveiende flertallet av høringsinstansene er positive til å innføre et slikt kort. Arbeidsgruppen har foreslått at personinformasjonen (herunder biometrisk informasjon i form av bilde og fingeravtrykk) lagres i en elektronisk chip i ID-kortet i tillegg til det maskinlesbare feltet og den visuelle delen. Justisdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon om nasjonalt ID-kort innen utgangen av 2009, med sikte på at dette kan iverksettes i løpet av høsten 2010.

Videre vil det etter EU direktiv 2004/38/EF trolig bli innført krav om egne ID-kort med elektronisk lagret biometri (ansiktsfoto og fingeravtrykk) for utlendinger med fast opphold i Norge.

2.5 Forholdet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 oppstiller et forbud for staten mot inngrep i privatlivet. Det kan gjøres unntak fra forbudet dersom følgende tre kumulative vilkår er oppfylt; det er hjemmel i lov, inngrepet fremmer et av de uttømmende legitime formål i bestemmelsen og inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn, av hensyn til et eller flere av de oppregnede forholdene.

Forslaget innebærer et inngrep i retten til privatliv, jf. EMK artikkel 8 nr. 1, og må derfor forankres i lov. Det presiseres at det er alminnelig internasjonal aksept for at en stat kan drive grensekontroll ved egne yttergrenser, blant annet som ledd i forebygging av kriminalitet og for å forhindre ulovlig immigrasjon. Lagring av biometrisk informasjon i pass og reisedokumenter vil understøtte en sikrere verifisering av identiteten til den enkelte, samt at grensekontrollen vil foregå på en mindre inngripende måte.

EMK artikkel 8 oppstiller i tillegg et krav om forholdsmessighet. Dette innebærer at de samfunnshensyn som ligger bak forslaget om innhenting og lagring av biometrisk informasjon i pass, må veies opp mot interessen til den som blir utsatt for inngrepet.

Justisdepartementet anser forslaget om å lagre fingeravtrykk i pass å ligge innenfor rammene av EMK artikkel 8. Av særlig betydning i vurderingen er at det er en forutsetning at elektroniske fingeravtrykk lagres i passet i henhold til de etablerte krav om kryptering og tilgang.