5 Innholdet i lovforslaget

5.1 Lagring av biometrisk informasjon i form av fingeravtrykk i passet

5.1.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at innhenting og lagring av biometrisk informasjon i form av fingeravtrykk skal lagres elektronisk i passet. Forslaget tar sikte på å sluttføre implementeringen av EU-forordningen av 13. desember 2004 om bruk av biometri i EU/Schengen-borgeres pass. Det legges til grunn at lagringen av den elektroniske informasjonen skal skje i henhold til de etablerte internasjonale standarder, med tilhørende krav om blant annet sikkerhet mot manipulering og endring av informasjonen. Innhentingen og den elektroniske lagringen av biometrisk informasjon i form av fingeravtrykk i passet, nødvendiggjør en endring i passloven § 6 annet ledd.

Bruk av fingeravtrykk lagret elektronisk i passet vil klart falle inn under det som blir regulert av personopplysningsloven. Dette krever derfor lovhjemmel, og bør inntas som et tillegg til eksisterende hjemmel i passloven om elektronisk lagring av ansiktsbiometri.

Sikring av integritet, ekthet og konfidensialitet i den biometriske informasjonen som lagres i passet ivaretas blant annet gjennom de internasjonale kravene og tekniske spesifikasjoner for pass. Kravene til selve produksjonen skal hindre senere endringer eller manipuleringer av chipen. Tilgang til informasjonen i chipen er sikret med tilgangskontroll, der den offentlige nøkkel kun utdeles til ICAO medlemslands grensemyndigheter. Nøkkelen skiftes med jevne mellomrom. For å hindre uautorisert avlesing av den elektronisk lagrede informasjonen er det utviklet et eget system for lesing som er blitt integrert i ICAOs standarder, såkalt «basic access control». Basic access control er basert på at passet må åpnes og legges på leseren for å kunne lese chipen. Dette skjer ved at en særskilt nøkkel genereres fra den optisk maskinlesbare teksten på passets personaliaside. Dette er etablert for å hindre uautorisert avlesing av chipen, som forøvrig er basert på RFID-teknologi.

Fingeravtrykkene er ytterligere sikret med en egen kryptering, såkalt «extended access control». For å kunne lese fingeravtrykket lagret elektronisk i chipen kreves det også at Norge inngår en ytterligere avtale med hvert enkelt land for utveksling av nøkler for lesing av fingeravtrykket.

5.1.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Alle høringsinstansene er i utgangspunktet positive til innhenting og elektronisk lagring av biometrisk informasjon i form av fingeravtrykk i passet, herunder NHO Luftfart som fremhever fordelene ved at passkontrollen forventes å være raskere og mindre inngripende for den enkelte reisende.

Datatilsynet mener imidlertid at å lagre bilder av fingeravtrykk anses som en sikkerhetsmessig ugunstig løsning, og det foreslås istedenfor lagring av avledet informasjon av slike biometriske data, for eksempel ved «templates».

Til dette vil departementet bemerke at det ikke er laget noen global standard for slik lagring av fingeravtrykk i passet. Ved å lagre et bilde (image) av fingeravtrykket i passet gjøres muligheten til å lese dette teknologiuavhengig, med andre ord slik at det kan benyttes ulik programvare for gjennomføring av sammenligning av fingeravtrykk lagret i passet og fingeravtrykket hos passinnehaver. En annen type lagring vil kunne hindre funksjonell bruk av passet.

For øvrig anser departementet det som naturlig at detaljene knyttet til lagringen av den elektroniske informasjonen i passet inntas i forskrift.

Noen av høringsinstansene, herunder Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Politidirektoratet og Oslo politidistrikt, mener at ordvalget i § 6 annet ledd hvor ordlyden henviser til at det «kan» innhentes og lagres biometrisk personinformasjon, mangler et pliktelement, og foreslår at det av lovteksten fremgår at det «skal» innhentes og lagres slik informasjon.

Departementet understreker at alle pass som utstedes på ordinær måte i utgangspunktet skal inneholde biometrisk informasjon. Dette vil også bli lagt til grunn ved produksjon av passet. I lovforslaget er det tatt hensyn til at det vil være unntak for nødpass, samt for passutstedelse til barn under tolv år og for personer hvor det ikke er fysisk mulig å innhente fingeravtrykk. Disse unntakene er inntatt i blant annet EUs passforordning, samt i internasjonale standarder. Departementet ser således heller ikke behov for å regulere i lov at det ikke skal være biometrisk informasjon i nødpass, slik Utenriksdepartementet og Politidirektoratet foreslår. Behov for nærmere regulering av dette, vil bli gjort i forskrift.

5.2 Innsyn, retting og sletting

5.2.1 Forslaget i høringsnotatet

Ved lov 17. juni 2005 nr. 93 om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (elektronisk lagring av biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto i pass m.m.) ble det vedtatt en ny § 6a som regulerer retten til innsyn i, retting og sletting av biometrisk informasjon innhentet ved utstedelse av pass, samt plikt til sletting av biometrisk personinformasjon innhentet for gjennomføring av passkontroll (verifikasjon) så snart kontrollen er sluttført. Bestemmelsen gir ikke tilsvarende hjemmel for innsyn i, samt krav om retting og sletting av uriktig informasjon inntatt i passregisteret. Etter gjeldende lovgivning vil dette uansett følge av personopplysningsloven. Det gir imidlertid bedre sammenheng i lovgivningen at også retten til innsyn i personinformasjon lagret i passregisteret tas inn i samme lov.

Biometrisk informasjon vil bli innhentet og lagret utenfor passet i forbindelse med produksjon av passet. Det forutsettes videre at biometriske data må gjøres tilgjengelig for kontroll sammen med passinnehaverens øvrige persondata i forbindelse med grensekontroll, for automatisert sammenligning og verifisering mot tilsvarende biometrisk informasjon av passinnehaveren som innhentes på stedet (for eksempel via videokamera og skannere). Denne lagringen av biometrisk informasjon utenfor passet, som er en forutsetning for utstedelse av passet og senere for automatisert sammenligning i grensekontrollen, vil imidlertid kunne åpne for nye muligheter for bruk av personinformasjon utenfor formålet. Her berøres viktige personverninteresser. Dette må underkastes særskilte krav i form av sletting av data når formålet med innsamlingen er oppnådd, dvs. så snart produksjonen av passet er avsluttet eller grensekontrollen er gjennomført med positivt resultat.

På den annen side vil man som reisende ikke kunne beskytte seg mot at lovgivning og kontrollinstanser i andre land har et annet forhold til løsning av personvernsspørsmålet. Allerede i dag er det en realitet at reisende til enkelte land må avgi både ansiktsfoto og fingeravtrykk for grensekontroll ved innreise, og begrensninger etter norsk lovgivning vil ikke kunne forhindre dette. Bare internasjonale avtaler kan sikre at bruken av den biometriske informasjonen holdes innenfor bestemte rammer.

Det bemerkes for øvrig at det etter gjeldende bestemmelser om visum, også blir opptatt og lagret biometrisk informasjon fra visumsøkere fra tredjeland, dvs. land utenfor EU/Schengen-området.

Det ble foreslått i høringsnotatet i § 6a om innsyn, retting og sletting et tillegg i bestemmelsen slik at den også omfatter passinnehavers rett til innsyn i passregisteret mv. Ordlyden i bestemmelsen annet ledd ble foreslått endret til: «Vedkommende som passet er utstedt til har rett til innsyn i personopplysninger som er innført i passet eller i passregisteret, herunder den biometriske informasjonen, og kan kreve uriktig informasjon rettet eller slettet».

Ved en inkurie ble høringsnotatet sendt til høringsinstansene uten å innta forslag til endring i § 6a tredje ledd, som senere ble foreslått endret til: «Biometrisk personinformasjon (ansiktsfoto og fingeravtrykk) kan innhentes elektronisk av alle som passerer grensekontroll eller annet kontrollsted for kontroll av reisedokumenter». Oppretting ble sendt til høringsinstansene i brev av 23. september 2008.

5.2.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger

5.2.2.1 Retten til innsyn, jf. § 6a første ledd

Fornyings- og administrasjonsdepartementet foreslår at det bør fremgå direkte av loven at myndighetene har en plikt til å tilrettelegge for innsyn, og det foreslås å tilføye i § 6a første ledd at: « Politimyndigheten skal legge til rette for at slikt innsyn kan skje».

Departementet vil til dette bemerke at innsyn gjennomføres i dag ved at det er utplassert utstyr som gjør innsyn mulig. Ytterligere regulering av dette spørsmål antas primært å måtte reguleres ved forskrift eller tjenstlig direktiv. Dagens ordning synes tilfredsstillende. Siden man startet utstedelse av pass i oktober 2005 er det også svært få passinnehavere som har benyttet seg av denne innsynsretten.

5.2.2.2 Sletting av mellomlagret informasjon, jf. § 6a annet ledd

Politidirektoratet og Oslo politidistriktforeslår at det presiseres i lovteksten at sletting av mellomlagret personinformasjon som er innhentet til bruk ved personalisering av passet omformuleres til kun å slette personinformasjon lagret hos passprodusent.

Departementet vil bemerke at i den grad personinformasjon blir mellomlagret på lokale servere hos passmyndighet og produsent, bør det fremgå av lovteksten at det er en plikt til å slette all slik mellomlagret informasjon. Dette innebærer at personinformasjon opptatt i forbindelse med utstedelse av passet ikke skal lagres eksternt fra passet med unntak av i det sentrale passregisteret. Passmyndigheten har intet tjenstlig behov for slik mellomlagret informasjon.

5.3 Lagring av fingeravtrykk i passregisteret

5.3.1 Forslaget i høringsnotatet

Rådsforordningen, sammen med øvrige etablerte standarder, stiller kun krav til elektronisk lagring av biometri i passet. Det stilles således ingen krav til at de biometriske data som lagres i passet også skal lagres eksternt i en database.

Lagring i det sentrale passregisteret vil kunne ivareta viktige formål i form av muligheten til å kontrollere i ettertid om det er samsvar mellom data som ligger i passet og de data som ble opptatt ved utstedelse av passet. Selv om brikken i passet skal være sikret, kan det ikke utelukkes at det senere kan bli reist spørsmål ved om de data som er lagret i passet er korrekte i forhold til passinnehaveren, eller er genuine i forhold til den biometriske informasjonen som ble opptatt ved passutstedelsen. Slik etterkontroll er bare mulig dersom dataene blir lagret eksternt.

Lagring i det sentrale passregisteret kan også ha et fornuftig formål der det må utstedes nytt pass, for eksempel fordi passet er tapt eller stjålet.

Lagring av den biometriske informasjonen i et sentralt passregister vil kunne åpne for andre bruksområder enn den verifisering som skjer i passkontrollen ved at passet kontrolleres mot innehaveren. Det skal være en klar forutsetning at den biometriske informasjonen kun utnyttes i forbindelse med passutstedelse og grensekontroll med dertil tilhørende identitetskontroll. Det ble imidlertid foreslått unntak for å kunne benytte fingeravtrykk lagret i passregisteret til identifisering av omkomne, samt en mulighet for et enkeltindivid til å få bekreftet sin identitet der det er et velferdsmessig behov for dette, og vedkommende samtykker.

Nåværende passlov § 8 gir ingen nærmere bestemmelser om hva som ellers kan lagres i det sentrale passregisteret. Dette er en svakhet, og det ble derfor i høringsnotatet også foreslått at dette lovreguleres, slik at det tydeliggjøres hvilke formål informasjonen i passregisteret kan benyttes til, samt reglene for tilgang til registeret.

Lagring av fingeravtrykk vil kunne åpne for nye utilsiktede bruksområder, jf. blant annet til bruk av fingeravtrykk ved etterforskning av straffesaker. Dette må avskjæres gjennom regelverket og den administrative kontrollen.

5.3.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering av lagring av fingeravtrykk i det sentrale passregisteret

De fleste høringsinstansene støtter forslaget om at fingeravtrykk skal lagres i passregisteret.

Næringslivets hovedorganisasjon gir sin støtte til forslaget under henvisning til at dette vil bidra til å hindre forfalskning og annen misbruk av pass.

Datatilsynet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet mener at det ikke er behov for lagring av biometri i det sentrale passregisteret. Datatilsynet fremhever at sentral lagring av biometri øker risikoen for kompromittering ved uforsvarlig forvaltning, utglidning av formål, utro tjenere hos passmyndighet eller produsent, eller annen uautorisert spredning av beskyttelsesverdig data. Subsidiært fremhever Datatilsynet at det finnes teknikker for å minske de personvernmessige ulempene i forhold til sentral lagring av biometriske data, blant annet ved bruk av avledet biometriske data eller lignende teknikker.

Departementet antar at det her blant annet siktes til lagring av fingeravtrykk som et såkalt «template». Et template er en matematisk formel som beskriver utvalgte nøkkelpunkter i fingeravtrykket, og hvordan disse er plassert i forhold til hverandre. Ved bruk av template vil man unngå mye av risikoen knyttet til kompromittering. På basis av et template kan et nytt fingeravtrykk verifiseres eller avvises som identisk, men det vil ikke være mulig å regenerere et fingeravtrykk med utgangspunkt i templatet.

Departementet vil understreke at lagring av fingeravtrykk vil åpne for muligheten for verifisering av identitet i en passkontroll der passet er ødelagt eller er mistet. Alternativet vil ofte være at den reisende holdes tilbake på grensekontrollstedet til identiteten kan sjekkes og bekreftes på annen måte. Det vil således være i den reisendes interesse at det legges til rette for en mulighet til å få identiteten bekreftet gjennom biometri som ligger lagret i registeret.

Dernest vil biometri lagret i det sentrale passregisteret kunne understøtte utstedelse av nødpass, eventuelt også fornyelse av ordinære pass, ved at verifisering av passøkers identitet kan skje ved en sammenligning mot biometri lagret i passregisteret. Et relativt stort antall reisende norske statsborgere må søke om nødpass fordi passet er tapt eller stjålet. Også i disse situasjoner er vedkommende passøker pliktig til å dokumentere sin identitet, hvilket kan være tidkrevende og forbundet med vanskeligheter hvis man befinner seg i utlandet og eksempelvis er frastjålet sine eiendeler. Videre vil det ved fornyelse av pass være mulighet til å få sin identitet bekreftet gjennom biometri lagret fra tidligere passutstedelse, noe som kan forenkle det dokumentasjonskrav som hviler på passøker i situasjoner der det tidligere passet ikke lenger er tilgjengelig.

Samlet sett vil således lagring av fingeravtrykk i passregisteret understøtte samme formål som ligger til grunn for bruk av fingeravtrykk lagret elektronisk i passet, men der denne verifiseringsmuligheten ikke lenger er mulig fordi passet er tapt eller stjålet. På årsbasis meldes mellom 20.000-25.000 pass tapt eller stjålet.

Lagring av fingeravtrykk i passregisteret må også vurderes opp mot de negative konsekvenser knyttet til personvernet. Biometri i form av fingeravtrykk brukt i et passregister, regnes ikke som sensitive i forhold til personopplysningsloven § 2 nr. 8. Fingeravtrykk lagret i passregisteret sier ikke noe annet enn at vedkommende har fått utstedt et pass. I en avveining av hensynene for eller mot slik registrering, må det også tas hensyn til at bruken av registeret som regel vil være i den registrertes egen interesse, og skje gjennom prosesser der den registerte selv deltar.

Departementet har imidlertid forståelse for de innvendinger som er fremsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Datatilsynet, blant annet at bruken av fingeravtrykk etter omstendighetene kan representere et visst misbrukspotensiale. Det vil her kunne være behov for en nærmere klargjøring og vurdering av aktuelle teknologier for å hindre misbruk. Etter en helhetsvurdering har departementet derfor kommet til at man på det nåværende tidspunkt ikke vil fremme forslag om å lagre fingeravtrykk i det sentrale passregisteret.

Departementet finner ut fra dette standpunkt ikke behov for å gå nærmere inn på de ulike høringsinstansenes synspunkter på bruk av fingeravtrykk i det sentrale passregisteret.

5.3.3 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering av lagring av øvrige opplysninger i det sentrale passregisteret

Nåværende passlov § 8 gir ingen nærmere bestemmelser om hva som kan lagres i det sentrale passregisteret, og dette er en svakhet. I høringsnotatet ble det derfor foreslått å gi det øvrige innholdet i passregisteret en lovmessig forankring.

Både Datatilsynet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet mener imidlertid at det ikke er behov for å lagre informasjon i passregisteret som ikke lagres i passet. Dette gjelder blant annet forslaget i høringsnotatet om å registrere hår- og øyenfarge, samt bopels- eller utsendelsesadresse.

Departementet vil her peke på at hår- og øyenfarge er informasjon som kan være viktig ved kontroll av identiteten til innehaver av passet i situasjoner hvor det er aktuelt med den type kontroll. Når det gjelder registrering av bopelsadresser støtter departementet Datatilsynets merknad om at det ikke er behov for å ha bopelsadresser i registeret, men departementet mener derimot det er behov for å registrere utsendelsesadresser for å kunne etterspore hvor et pass er sendt. Denne informasjonen vil også være et mulig kontrollelement.

Dette skal imidlertid kun omfatte den adresse vedkommende oppgir ved passutstedelse. Det legges således ikke opp til at det skal foretas noen oppfølging av adresseendringer under passets gyldighetstid. Det presiseres at politiet bruker folkeregisteret når de skal finne adresser. Departementet foreslår i tråd med dette å kun lagre utsendelsesadresser i passregisteret.

Departementet forutsetter ellers at informasjonen lagret i passregisteret blir liggende ved nyutstedelse eller når gyldighetstiden til et pass går ut. Departementet har for øvrig ikke lagt opp til at det i forbindelse med navneendringer skal være krav om nytt pass, med tilsvarende endring i passregisteret. Det er imidlertid viktig for passinnehaveren selv å være oppmerksom på at vedkommende ved reise i utlandet vil kunne møte problemer i en passkontroll hvis for eksempel billetter lyder på et annet navn enn det som fremgår av passet.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet anbefaler å spesifisere i § 8 femte ledd hva slags opplysninger som er «nødvendige» for forvaltningen av registeret og for utstedelse av pass.

Departementet legger til grunn at dette gjelder opplysninger som er nødvendige for administreringen av passordningen, og vil blant annet kunne omfatte referanse til saksbehandler, produksjonsprosesser m.m. Dette vil således ikke være informasjon som direkte gjelder passinnehaver. Det er videre ikke hensiktsmessig å regulere slike detaljer i loven.

Ingen høringsinstanser har ytret seg mot en slik regulering.

5.4 Andre merknader fra høringsinstansene som ligger utenfor høringen

5.4.1 Passets gyldighetstid

Etter Datatilsynets syn bør gyldighetstiden på passene settes ned, for eksempel til fem år, dersom det er tvil om hvorvidt passets sikkerhetsmekanismer kan ivareta sikkerheten på en tilfredsstillende måte i en lengre periode. Fornyings- og administrasjonsdepartementet uttrykker seg i samme retning, og viser til at det i høringsnotatet uttrykkes tvil om holdbarheten av data lagret i passets chip, og foreslår fremfor online tilgang til passregisteret for verifikasjon, at passets gyldighetstid settes ned.

Departementet er kjent med de ulike argumenter for og i mot kortere gyldighetstid på passene. Etter ICAOs regler kan imidlertid gyldighetstiden være fem eller ti år. I Europa, som i verden for øvrig, er det ulike valg av gyldighetstid. Departementet har vurdert behovet for å sette ned gyldighetstiden på pass, men mener at det for tiden ikke er noe behov for dette.

5.4.2 Tilgang til passregisteret

Finansnæringens hovedorganisasjon og Sparebankforeningen mener det er behov for at også rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket gis lesetilgang til dataene lagret i passet, samt begrenset tilgang til passregisteret, slik at det er mulig å forsikre seg om at passet virkelig er utstedt og at det er rett person som utgir seg for å være innehaver.

Departementet har forståelse for at også andre private aktører eller offentlige institusjoner kan ha behov for tilgang til passregisteret. Imidlertid vil departementet understreke at slik systemet er lagt opp, må informasjon fra passregisteret innhentes via passmyndighet med tilgang til passregisteret.

5.4.3 Sletting i passregisteret

Datatilsynet trekker den slutning at personinformasjon og eventuell lagret biometri skal slettes automatisk når passets gyldighetstid er utløpt, eller erstattes med eventuell ny informasjon i forbindelse med nyutstedelse.

Når det gjelder Datatilsynets merknad knyttet til sletting, vil departementet bemerke at dette ligger utenfor høringen. Departementet vil likevel opplyse at det for gjennomføringen av passloven er viktig å beholde informasjonen om tidligere passutstedelser, herunder for å ha kontroll med tapte pass som senere kan misbrukes.

5.4.4 Reisebevis for flyktninger i § 1 tredje ledd

Utlendingsdirektoratet foreslår at det presiseres i § 1 tredje ledd at § 6 annet ledd og § 6a også kan komme til anvendelse for reisebevis, da det ikke kan ses hvorfor dette skal være utelatt.

Departementet antar at reisebevis for flyktninger er utelatt i lovteksten ved en inkurie, og foreslår at dette tas inn i teksten.

5.4.5 Fellespass etter § 6 første ledd

Politidirektoratet og Oslo politidistrikt antar at det ikke er hensiktsmessig å videreføre ordningen med fellespass i passloven § 6 første ledd annet punktum. Politidirektoratet og Oslo politidistrikt er usikker på om fellespass vil bli akseptert av andre lands myndigheter, samt at ordningen i nyere tid er lite benyttet. Herunder foreslås å fjerne henvisningen i § 6 tredje ledd til fellespass.

Departementet er ikke kjent med at fellespass benyttes i dag, men mener likevel at dette spørsmål burde være gjenstand for høring før det eventuelt tas stilling til opphevelse av bestemmelsen.

5.4.6 Melding om tap av pass etter § 6 fjerde ledd

Etter Politidirektoratets og Oslo politidistrikts syn, bør det komme tydeligere frem av § 6 fjerde ledd at pass som er registrert tapt ikke kan benyttes dersom dette kommer til rette. Politidirektoratet foreslår derfor et nytt siste punktum med følgende ordlyd: «Pass som er meldt tapt må ikke på ny tas i bruk».

Departementet vil peke på at forslaget fra Politidirektoratet og Oslo politidistrikt er i henhold til praksis, og er enig i at det kan være hensiktsmessig å ta denne presiseringen inn i lovteksten. Siden dette er en presisering av gjeldene praksis, ser ikke departementet at det er behov for en særskilt høring.

Kripos foreslår en presisering i lovteksten om at bortkomne pass må meldes umiddelbart til nærmeste lokale offentlige myndighet, jf. passloven § 6 fjerde ledd tredje punktum.

Departementet understreker at Kripos forslag allerede følger av loven, jf. ordet «straks». Praktiseringen av dette må følges opp ved hensiktsmessig informasjon til publikum ved passutstedelse fremfor regulering i lovtekst.

5.5 Øvrige endringer i lovtekst

5.5.1 Passinnehavers plikter etter § 6 fjerde ledd

Nåværende passlov § 6 fjerde ledd oppstiller krav om at passinnehaver ikke må endre passets utseende. I høringsforslaget ble det foreslått at bestemmelsen utvides også til å gjelde passets innhold. Med dette vil bestemmelsen også fange opp eventuelle endringer i den elektroniske chipen.

Ingen av høringsinstansene har merknader til dette, og departementet foreslår at § 6 fjerde ledd endres i henhold til dette.

5.5.2 Presisering av forholdet til arkivloven i § 6a femte ledd

Det foreslås presisert i passloven at lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv § 9 bokstav c og d gjelder. Det tas ikke sikte på noen utvidelse av anvendelsesområdet til arkivloven.

5.5.3 Hjemmel for midlertidig passregister etter § 8 sjuende ledd

Nåværende passlov § 8 tredje ledd åpner for at det kan etableres lokale passregistre. Det antas ikke lenger å være behov for en slik hjemmel. I høringsforslaget er det foreslått å erstatte dette med en hjemmel til å føre midlertidig passregister etter regler gitt av Politidirektoratet. Dette er begrunnet med at det kan oppstå behov for slik midlertidig registrering dersom det kan bli aktuelt å utstede pass uten å ha tilgang til det sentrale passregisteret.

Ingen av høringsinstansene har merknader til dette, og departementet fremmer forslag om en slik hjemmel til å etablere midlertidig passregister.

5.5.4 Opplysninger i diplomatpass mv. etter § 8 åttende ledd

Det fremgår av passloven § 1 annet ledd at passloven § 8 også gjelder for diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt etter regler gitt i medhold av lov om utenrikstjenesten. Det klargjøres derfor i lovteksten at Utenriksdepartementet kan fastsette i forskrift at det for disse typer pass kan registreres andre opplysninger i passregisteret enn det som fremgår av passloven § 8.