3 Endringer i skatteloven, kredittilsynsloven, sentralbankloven, forsikringsvirksomhetsloven, finansieringsvirksomhetsloven, lov om Statens Banksikringsfond, lov om Statens Bankinvesteringsfond, banksikringsloven og verdipapirhandelloven

3.1 Innledning og sammendrag

Regjeringen fremmer forslag om endringer i skatteloven, kredittilsynsloven, sentralbankloven, forsikringsvirksomhetsloven, finansieringsvirksomhetsloven, lov om Statens Banksikringsfond, lov om Statens Bankinvesteringsfond, banksikringsloven og verdipapirhandelloven.

I de nye aksjelovene er det fastsatt kapitalkrav for aksje- og allmennaksjeselskaper. Forretningsbanker, finansieringsforetak, forsikringsselskaper og verdipapirforetak som er aksjeselskap eller aksjeselskap er omfattet av den generelle aksjelovgivning, så langt ikke annet følger av spesiallovgivningen. Det er fastsatt særskilte kapitalkrav for finansinstitusjoner i finansieringsvirksomhetsloven mv. Bestemmelsene gjelder også for finansinstitusjoner som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Etter departementets vurdering må hensiktsmessigheten av de generelle reglene om minstekrav til egenkapital i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper for finansinstitusjoner ses i lys av de mer spesifiserte og detaljerte krav til kapitaldekning i finansinstitusjonslovgivningen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at finansinstitusjoner som er organisert som aksjeselskap og allmennaksjeselskap unntas fra enkelte av bestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven om kapitalkrav, utdeling av utbytte og handleplikt ved tap av egenkapital. Det vises til omtale av de nevnte forslag til endringer i kap. 4.

Ved lovendring i 1996 ble forsikringsvirksomhetsloven endret slik at adgangen til å stille resiprositetskrav i forhold til filial av utenlandsk forsikringsselskap ble opphevet. Tilsvarende ble gjort i forhold til datterselskap av utenlandske banker. Med resiprositetskrav menes krav om at hjemlandet til det utenlandske selskapet tillater etablering av norske selskaper, som vilkår for det utenlandske selskaps adgang til å etablere seg i Norge. Ved en inkurie ble det ikke foreslått å oppheve adgangen til å stille resiprositetskravet ved etablering av datterselskap av utenlandsk forsikringsselskap. Departementet foreslår å oppheve denne adgangen. Det vises til omtale i pkt. 5.1.

Departementet foreslår å innføre en saksbehandlingsfrist på seks måneder ved søknad om tillatelse til å drive virksomhet som forsikringsselskap (etablering) og ved utvidelse av konsesjon for et eksisterende selskap. Forslaget innebærer en gjennomføring av EØS-regler som svarer til art. 12 i henholdsvis første skadeforsikringsdirektiv og første livsforsikringsdirektiv. Det vises til omtale i pkt. 5.2.

Forsikringsvirksomhetsloven § 3-5 åpner for at norske finansinstitusjoner eller utenlandske forsikringsselskap kan være mindretallsaksjonær i et forsikringsselskap som er datterselskap av et utenlandsk forsikringsselskap. Dette innebærer en forskjellbehandling av norske og utenlandske finansinstitusjoner som må antas å stride mot EØS-forpliktelsene, særlig forbudet mot ikke-diskriminering. Det foreslås å likestille norske og utenlandske finansinstitusjoners adgang til å være mindretallsaksjonær i forsikringsselskap som er datterselskap av et utenlandsk forsikringsselskap. Det vises til omtale i pkt. 5.3.

Etter finansieringsvirksomhetsloven kan ingen eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i en finansinstitusjon. Det gjelder flere unntak fra hovedregelen. Bl.a. kan Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i norske banker. Departementet viser til at banker kan inngå som heleiet datterselskap i finanskonsern. For at statens eierandel i Kreditkassen og Den norske Bank skal kunne videreføres ved en eventuell omorganisering av konsernene hvor disse bankene inngår, foreslår departementet å åpne for at Statens Bankinvesteringsfond skal kunne eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i selskap som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd nr. 2 som eier bank. Det vises til omtale i pkt. 5.4.

Finansieringsvirksomhetsloven stiller krav om særlig sikkerhet når en finansinstitusjon gir lån eller stiller garanti til sine tjenestemenn, nærmere angitte tillitsmenn i institusjonen, eller til selskaper hvor slike personer er ansvarlig medlem eller styremedlem. Departementet foreslår en utvidelse av former for sikkerhet som skal kunne godtas for slike lån. Det vises til omtale i pkt. 5.5.

Opplegget for den årlige kredittmeldingen har blitt lagt om ved at den institusjonsvise omtale av virksomheten i institusjonene som tidligere har fremgått av kredittmeldingene langt på vei er tatt ut. Det er lagt opp til at slik omtale nå skal gis minst en gang hver stortingsperiode, med mindre særlige forhold tilsier hyppigere omtale. Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre sentralbankloven, lov om Statens Banksikringsfond og lov om Statens Bankinvesteringsfond slik at meddelelse fra departementet til Stortinget om virksomheten i disse institusjonene skal finne sted minst en gang hver stortingsperiode og oftere dersom særlige forhold tilsier det. Det vises til omtale i pkt. 5.6.

Departementet foreslår visse språklige endringer i finansieringsvirksomhetsloven, banksikringsloven og skatteloven, bl.a. som følge av innføring av betegnelsen «Postbanken BA» i postbankloven. Det foreslås også enkelte tekniske opprettinger av finansieringsvirksomhetsloven. Det vises til omtale i pkt. 5.7.

Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) trådte i kraft 1. desember 1997. Kredittilsynet og Oslo Børs har etter ikrafttredelsen gjort departementet oppmerksom på visse behov for tekniske presiseringer i verdipapirhandelloven. Departementet foreslår på denne bakgrunn enkelte tekniske endringer i verdipapirhandelloven.

3.2 Høring

Finansdepartementet sendte to notater med forslag til lovendringer på høring 5. februar 1998. Det ene høringsnotatet, datert 2. februar 1998, omfatter forslag til endringer i lov om Norges Bank og pengevesenet, forsikringsvirksomhetsloven, finansieringsvirksomhetsloven, skatteloven, lov om Statens Banksikringsfond, lov om Statens Bankinvesteringsfond og banksikringsloven. Forslagene gjelder hovedsakelig endringer av teknisk karakter, samt enkelte realitetsendringer av begrenset betydning. Det vises til nærmere omtale av forslagene i dette høringsnotatet i kapittel 5.

Det andre høringsnotatet, datert 3. februar 1998, omhandler endringer i forretningsbankloven, forsikringsvirksomhetsloven, finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhanddelloven som følge av de nye aksjelovenes bestemmelser om handleplikt ved tap av egenkapital og utdeling av utbytte. Det vises til nærmere omtale av forslagene i dette høringsnotatet i kapittel 4.

Følgende høringsinstanser har hatt merknader til høringsnotatene:

Den norske Bankforening (Bankforeningen)

Finansieringsselskapenes Forening

Justisdepartementet

Kommunenes Sentralforbund

Kredittilsynet

Norges Bank

Norges Eiendomsmeglerforbund

Norges Fondsmeglerforbund

Norges Forsikringsforbund (Forsikringsforbundet)

Sparebankforeningen i Norge (Sparebankforeningen)

Statens Bankinvesteringsfond

Statistisk Sentralbyrå

Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke hatt merknader til forslagene:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Brønnøysundregistrene

Datatilsynet

De selvstendige kommunale pensjonskasser

Fiskeridepartementet

Forbrukerrådet

Forsvarsdepartementet

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Landbruksdepartementet

Landslaget for Regnskapskonsulenter

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Likestillingsombudet

Miljøverndepartementet

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Norges Kooperative Landsforening

Norges Registrerte Revisorers Forening

Norges Skogeierforbund

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening

Norsk Opsjonssentral

Næringsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Rikstrygdeverket

Skattebetalerforeningen

Sosial- og helsedepartementet

Utenriksdepartementet

Verdipapirsentralen

ØKOKRIM

Høringsinstansene er i hovedsak positive til de foreslåtte endringer.

Justisdepartementet gir uttrykk for følgende generelle syn på de endringsforslag som fremgår av høringsnotatet:

«Vi kan ikke se at høringsnotatet berører forholdet til Svalbard spesielt. Justisdepartementet gjør derfor oppmerksom på bestemmelsen i svalbardloven § 2 som slår fast at norsk privatrett, strafferett og den norske lovgivning om rettspleien gjelder for Svalbard, når ikke annet er fastsatt. Andre lovbestemmelser gjelder ikke for Svalbard med mindre det er særskilt bestemt. Finans- og tolldepartementet bes derfor vurdere eventuelle konsekvenser av endringsforslagene i forhold til regler som er gitt anvendelse på Svalbard.»

Departementet viser til at alle forslag som fremmes i denne proposisjon knytter seg til endringer i eksisterende lover. Av disse er forsikringsvirksomhetsloven gitt anvendelse på Svalbard. Skattelovens § 44 første ledd bokstav l gjelder også på Svalbard, jf. Svalbardskatteloven § 3-1 annet ledd. Departementet antar at de forslag som fremmes om endringer i forsikringsvirksomhetsloven og skatteloven ikke vil ha spesielle konsekvenser i forhold til Svalbard. Departementet antar videre at forslagene om endringer i andre lover ikke vil få spesielle konsekvenser i forhold til andre regler som er gitt anvendelse på Svalbard.

Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse foreslått endringer i enkelte bestemmelser som ikke er omtalt i høringsnotatene. Kredittilsynets forslag er dels av teknisk karakter. Enkelte av forslagene har imidlertid en viss materiell betydning. Kredittilsynet antar at departementet vurderer hvorvidt forslagene kan fremmes uten ny høring. Departementet fremmer, på bakgrunn av Kredittilsynets forslag, forslag om enkelte endringer som ikke har vært undergitt alminnelig høring. Departementet har ansett alminnelig høringsbehandling av de aktuelle forslag som åpenbart unødvendig. Det vises til omtale i pkt. 5.7.1 og pkt. 5.8. De av Kredittilsynets forslag som forutsetter at det gjennomføres høring, vil bli vurdert fremmet ved en senere anledning. I punkt 5.1.3 og 5.8 fremmes det også enkelte andre forslag til endringer uten forutgående høring.