2 Bakgrunnen for forslaget

2.1 Utviklingen innen lakse- og ørretoppdrett de senere år

Etter oppdrettsloven kan ingen drive oppdrett av fisk og skalldyr m.v. uten særskilt tillatelse fra fiskeri- og havbruksforvaltningen. Konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret har tidligere vært lyst ut i såkalte tildelingsrunder. Siste landsomfattende tildelingsrunde var i 1985. I 1989 var det en ekstra tildelingsrunde for Nord-Troms og Finnmark. Siden 1989 har det vært praktisert en tildelingsstopp, og det har kun vært retildeling av tidligere tildelte konsesjoner som av forskjellige årsaker har vært trukket inn. Til sammen er det om lag 770 konsesjoner til matfiskoppdrett av laks og ørret i sjø fra Aust-Agder i sør til Finnmark i nord.

Havbruksnæringen har i løpet av 1990-årene utviklet seg til å bli en av Norges viktigste eksportnæringer. I 2000 ble det slaktet om lag 474 000 tonn laks og ørret. Det ble eksportert om lag 437 000 tonn laks og ørret til en samlet eksportverdi av i overkant av 13 milliarder kroner. Til sammenligning var eksporten i 1985 i underkant av 30 000 tonn. Fiskeridirektoratets driftsundersøkelser viser at den samlede lønnsomheten for matfiskprodusenter av laks og ørret har økt de siste årene.

Havbruksnæringen driver biologisk produksjon hvor produksjonsbeslutningene må tas lang tid før produktene skal ut på markedet. Dette gjør at det ikke er mulig å kontrollere utbudet i samme grad som en kan ved produksjon av ikke-biologiske produkter. I laksesektoren har vi sett at svingninger i utbudet og påfølgende svingninger i lakseprisen har medført handelspolitiske reaksjoner, i tillegg til at det har gitt ustabilitet og manglende forutsigbarhet for næringsutøverne.

De offentlige rammevilkår for næringen blir i hovedsak forvaltet med basis i oppdrettsloven. Næringen reguleres gjennom antallsbegrensning av konsesjoner til oppdrett av matfisk av laks og ørret. I tillegg regulerer Fiskeridepartementet produksjonen ved å fastsette årlige fôrkvoter for næringen. Begrensningen på antall konsesjoner og fôrkvoter er iverksatt for å gi bedre stabilitet og forutsigbarhet for næringsutøverne. Det er i dag relativt bred enighet om at det nå er mest hensiktsmessig at veksten i totalproduksjonen av laks fortsatt reguleres av myndighetene.

Reguleringen av deltakelsen i laks- og ørretoppdrett har imidlertid vært et reelt hinder for nye aktører som vil etablere seg i næringen. De som har ønsket å etablere seg i næringen har vært nødt til å gjøre dette gjennom å kjøpe seg inn i, eller kjøpe konsesjonsrettigheter fra eksisterende selskaper. Likeledes har etablerte oppdrettsselskaper som har ønsket å skaffe seg ekstra produksjonskapasitet, måttet skaffe seg denne gjennom fusjoner eller oppkjøp av andre selskaper, eller kjøp av konsesjoner.

Oppdrettsloven ble endret i 1991 ved at det ble åpnet adgang for at en eier kan inneha flere matfiskanlegg. Kravet til lokal tilknytning for majoritetsinteressene ble opphevet, mens eierinteressene fortsatt skal ha lokal tilknytning så vidt mulig. Gjennom hele 1990-tallet har det skjedd en betydelig omstrukturering innen lakse- og ørretoppdrett gjennom fusjoner og ved at selskaper og konsesjoner har blitt omsatt. For å sikre et differensiert eierskap til oppdrettskonsesjoner, har Fiskeridepartementet nylig vedtatt regler om eierbegrensning innen lakse- og ørretoppdrett. Ingen kan kontrollere mer enn 10 prosent av samlet konsesjonsvolum i oppdrett av laks og ørret uten tillatelse fra Fiskeridepartementet. Ny tillatelse må innhentes for å kunne kontrollere mer enn 15 % av samlet konsesjonsvolum. Det kan ikke gis tillatelse til å eie mer enn 20 prosent av det samlede nasjonale konsesjonsvolumet. I tillegg til begrensningene i eierskap på nasjonal basis, er det innført regler om at én eier ikke kan ha kontroll over mer enn 50 prosent av konsesjonsvolumet i hver av Fiskeridirektoratets regioner. I følge beregninger gjort for Fiskeridepartementet, har verdien av selve konsesjonen ved overdragelser av oppdrettsselskaper utgjort en betydelig del av kjøpesummen.

2.2 Tildeling av nye konsesjoner for lakse- og ørretoppdrett

I og med at det ikke har vært gjennomført ordinære konsesjonstildelinger siden 1989, har den veksten vi har sett i de senere år skjedd innenfor etablerte konsesjoner. Fiskeridepartementet mener at det fremdeles skal være rom for vekst i de etablerte konsesjonene. Dette kan blant annet skje gjennom en økning i fôrkvotene i årene som kommer.

Departementet mener imidlertid at deler av den fremtidige veksten kan tas ut i form av å tildele nye konsesjoner til oppdrett av matfisk av laks og ørret. Dette vil gi muligheter for nyetablering og utvikling i kystområdene. Fiskeridepartementet vil i 2001 tildele nye konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret. Departementet ser for seg at det i årene fremover jevnlig skal lyses ut nye konsesjoner.