5 Høringsrunden

5.1 Høringen

Høring ble foretatt ved høringsnotat av 21. desember 2000 til en rekke høringsinstanser. Fiskeridepartementets høringsnotat er vedlagt proposisjonen. Det ble mottatt i alt 38 uttalelser fra følgende:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Buskerud fylkeskommune

Direktoratet for naturforvaltning

Eksportutvalget for fisk

Finansdepartementet

Finnmark fylkeskommune

Fiskeridirektoratet

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

Fiskerinæringens landsforening

Frøya kommune

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon

Havforskningsinstituttet

Kommunal- og regionaldepartementet

Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet

Landbruksdepartementet

LO Industri

Miljøverndepartementet

Møre og Romsdal fylkeskommune

Namsos kommune

Nordland Fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Norges Fiskarlag

Norges Fiskerihøgskole

Norges forskningsråd

Norske fiskeoppdretteres forening

Norske leverandører til havbruksnæringen

Norske sjømatbedrifters landsforening

Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund

Nærings- og handelsdepartementet

Nærøy kommune

Olje- og energidepartementet

Sametinget

SINTEF

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Statens dyrehelsetilsyn

Statens forurensingstilsyn

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Troms fylkeskommune.

5.2 Høringsinstansenes syn

5.2.1 Generelt

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeningviser til høringsuttalelsene fra bransjeorganisasjonene Norske fiskeoppdretteres forening og Fiskerinæringens landsforening.

Fiskerinæringens landsforening, LO Industri og Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund støtter forslaget om å gi hjemmel til å ta vederlag ved tildeling av nye konsesjoner til matfiskoppdrett av laks og ørret.

Eksportutvalget for fisk, Finnmark fylkeskommune, Fiskeridirektoratet, Frøya kommune, Nordland Fylkeskommune, Norges forskningsråd, Norske fiskeoppdretteres forening, Norske leverandører til havbruksnæringen og SINTEF tar til etterretning at det er bestemt at det skal tas vederlag ved til deling av konsesjoner. Høringsinstansene har imidlertid enkelte kritiske merknader til forslaget.

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon, Møre og Romsdal fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Nærøy kommune, Sametinget og Troms fylkeskommune går mot at det gis hjemmel i oppdrettsloven til å ta vederlag.

I høringsuttalelse fra Norske fiskeoppdretteres foreningheter det:

«Styret ser å måtte godta en form for vederlag for nye konsesjoner. Vederlagets størrelse kan fastsettes på forskjellige måter. En klar forutsetning må imidlertid være at ordningen innrettes slik at den muliggjør opprettholdelse av en variert struktur i næringen, hvor også små selskaper har en plass i fremtiden.»

Møre og Romsdal Fylkeskommune uttaler at:

«Møre og Romsdal fylkeskommune vil ikkje gå inn for departementet sitt forslag om å endre oppdrettslova § 6 for å skaffe heimel til å krevje vederlag for tildeling av nye oppdrettskonsesjonar for laks og aure. Dersom departementet har til føremål å førebyggje at aktørar spekulerer i tildeling av konsesjonar, meiner Møre og Romsdal fylkeskommune at det bør utarbeidast retningslinjer og klausular knytt til konsesjonen i staden for å innføre vederlag.»

5.2.2 Utredning av forslaget

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Norske sjømatbedrifters landsforening, Nærøy kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har merknader til utredning av vederlag og særavgifter. Det tas til orde for å utsette innføringen av en ordning med vederlag, og vurdere spørsmålet i sammenheng med spørsmålet om å innføre andre særavgifter for havbruksnæringen.

Norske sjømatbedrifters landsforening uttaler at:

«I en så viktig sak er det avgjørende viktig at det er et faglig godt fundament som foreligger og at det er gjort grundige utredninger på forhånd, særlig når det gjelder næringsøkonomi og konkurranseevne. NSL stiller spørsmålstegn ved departementets utgangspunkt om at innføring av vederlag ikke trenger særlige utredninger, mens det for særavgifter legges opp til grundige utredninger og konsekvensanalyser. (...)

Vi mener at Regjeringen i denne saken må utrede saken grundig før saken legges frem for Stortinget og at spørsmålet om vederlag og eventuelle særavgifter ses i en større sammenheng ved utnyttelse av naturressurser og bruk av kystsonen i næringen som helhet. Dette vil sikre et beslutningsgrunnlag både for Regjering og Storting som er faglig betryggende og som kan bidra til å sikre oppdrettsnæringens konkurranseevne.»

Norske fiskeoppdretteres forening fremhever at næringen må bli tatt aktivt med i det videre arbeidet med fastsettelsen av vederlaget. I høringsuttalelsen heter det:

«NFF oppfatter høringsbrevet dithen at det først og fremst handler om å hjemle muligheten for å kreve vederlag ved tildeling av tillatelser til matfiskoppdrett av laks og ørret i oppdrettsloven. Detaljene rundt eventuell vederlag vil bli mer utførlig behandlet i utarbeidelsen av den bebudede ot.prp., som vil inneholde nærmere retningslinjer. NFF forventer at næringen aktivt blir tatt med på råd i denne sammenhengen.»

5.2.3 Inntekter til andre enn staten og alternativer til vederlag

Flere av høringsinstansene er uenige i at inntektene skal gå inn i statskassen. Finnmarks fylkeskommune, Frøya kommune, Namsos kommune, Nordland fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Norske leverandører til havbruksnæringen, Nærøy kommune, SINTEF, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Troms fylkeskommunemener at offentlige inntekter fra oppdrettsvirksomhet bør komme lokalsamfunnene til gode. Det tas til orde for at inntektene bør tilfalle kommunene hvor oppdrettsvirksomheten drives.

I uttalelsen fra Sør-Trøndelag fylkeskommune heter det:

«Det er kommunene som i første rekke bør nyte godt av en framtidig ordning med tilbakebetaling fra oppdrettsnæringen til samfunnet. Sør-Trøndelag fylkeskommune er redd for at innføring av en slik ordning nå, kan gjøre det vanskelig å etablere en framtidig rettferdig arealavgift gjeldende for hele næringa.

Sør-Trøndelag fylkeskommune anbefaler derfor at en evt. innføring av ordningen utsettes til det er gjennomført en utredning og evt. innført en avgiftsordning knyttet til hele næringa, og som kommer kommunene til gode.»

Finnmark fylkeskommune og Troms fylkeskommune går inn for at det etableres ordninger som slår inn ved salg av konsesjoner.

Troms fylkeskommunegår inn for at det:

«(...) etableres ordninger som slår inn ved salg av konsesjoner, for eksempel som nevnt i høringsnotatet: - en omsetningsavgift og/eller at det etableres en arealavgift.»

Norges forskningsråd tar til orde for at inntektene bør brukes til å styrke FoU-innsatsen i marin sektor. I uttalelsen fra Norges forskningsrådheter det:

«Vi mener at spørsmålet om vederlag bør vurderes i sammenheng med næringens behov for økt innsats på feltet forskning og utvikling (FoU). Næringens eget bidrag til FoU er fremdeles svært lavt i forhold til omsetningen, selv etter at det er blitt innført en FoU-avgift (ca 2,5 promille av eksportverdien) for næringen fra 1.1.01. Det er fremdeles behov for en betydelig økning av næringens økonomiske engasjement i forskning og utvikling.

Etter vår vurdering bør derfor konsesjonsvederlagene (eller deler av disse) føres tilbake til næringen. En nærliggende måte å organisere dette på gjennom å la styret for FoU-avgiften, som nå er etablert, få ansvaret for å forvalte midlene etter samme retningslinjer som for FoU-avgiftsmidlene.»

5.2.4 Forholdet mellom nye og etablerte oppdrettskonsesjoner

Fiskeridirektoratet, Norske sjømatbedrifters landsforening og Troms fylkeskommune gir uttrykk for at forslaget vil medføre forskjellig behandling av nye og etablerte aktører i næringa.

I uttalelsen fra Norske sjømatbedrifters landsforeningheter det:

«Skulle man være konsekvent i forhold til departementets utgangspunkt for å kreve vederlag, vil enhver ekspansjon innenfor eksisterende konsesjonsmasse også bety at man bør ta vederlag. Dette er også noe vi vil gå i mot. Nå fordeles veksten på eksisterende konsesjoner, mens departementet i fremtiden skal tildele tillatelser jevnlig samtidig med at eksisterende konsesjoner får muligheter til å produsere mer. NSL vil spørre hvorfor det legges opp til forskjellsbehandling mellom nye og eksisterende tillatelser på denne måten.»

5.2.5 Inntjening og markedsforhold

Eksportutvalget for fisk, Norske fiskeoppdretteres forening og Norske sjømatbedrifters landsforeningfremhever at næringas inntjening varierer fra år til år . Eksportutvalget for fisk og Norske sjømatbedrifters landsforening viser også til den usikkerheten som knytter seg til markedsadgangen i årene fremover, særlig for oppdrettet laks.

Norske fiskeoppdretteres foreninguttaler at:

«Næringen er avhengig av rammebetingelser som gjør det mulig å operere i et konkurranseutsatt internasjonalt marked og må ikke pålegges avgifter som virker konkurransevridende.

Selv om næringen, spesielt siste året har hatt god inntjening, er dette en næring med stor risiko og svingninger i inntjening. Det er ikke mange år siden at mange av næringens utøvere ikke hadde den fortjenestemargin en ser i dag. En eventuell avgift må hensynta næringens skiftende inntjeningsevne. Næringen må også ha anledning til å kunne bygge opp en solid egenkapital som medfører at aktørene er bedre rustet til å møte nedgangstider når de kommer.»

I uttalelsen fra Norske sjømatbedrifters landsforeningheter det:

«Siden det ikke foreligger verken knapphet på lokaliteter eller ressurs (livssyklusen for laks og ørret beherskes fullt ut), vil det på lang sikt ikke være noen form for ressursrente ved oppdrett av laks og ørret. Det er derfor et helt galt utgangspunkt å legge opp til at det skal kunne tas vederlag ved tildeling av tillatelser for oppdrett av laks og ørret. NSL vil derfor gå i mot at det etableres en slik hjemmel.

At vi har hatt noe som kan ligne på ressursrente de siste år i oppdrettsnæringen har sammenheng med den minstepris som vi har i lakseavtalen med EU og de produktivitetsforbedringer vi har hatt de siste år, noe som har resultert i en økende meravkastning til oppdrettsnæringen. Disse rammebetingelsene kan ikke sies å være representative for en normalsituasjon. Vi kan ikke regne med at vi vil ha slike rammebetingelser i fremtiden. En fortsettelse av et slikt regime med særlige inntjeningsmuligheter vil på lang sikt kunne bidra til at andre land vil øke produksjonen og oppdrettsnæringen i Norge vil tape i konkurransen med andre oppdrettsland.

Oppdrettsnæringen betaler tilbake til samfunnet på samme måte som andre næringer og det er ikke grunnlag for noen ytterligere beskatning eller innføring av vederlag som følge av særlige inntjeningsmuligheter. NSL vil også bemerke at tidspunkt i denne sammenheng er særdeles dårlig valgt, spesielt i forhold til at lakseavtalen med EU vil utløpe i sin nåværende form neste sommer.»

5.2.6 Fastsetting av vederlagets størrelse

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet mener at størrelsen på vederlaget best kan fastsettes gjennom auksjonsordning.

Norske Fiskeoppdretteres forening og Norske leverandører til havbruksnæringenfremhever hensynet til mindre aktører ved beregning av vederlagets størrelse. I høringsuttalelsen fra Norske fiskeoppdretteres foreningheter det:

«Vederlagets størrelse kan fastsettes på forskjellige måter. En klar forutsetning må imidlertid være at ordningen innrettes slik at den muliggjør opprettholdelse av en variert struktur i næringen, hvor også små selskaper har en plass i fremtiden.»

5.2.7 Øvrige merknader

Norske fiskeoppdretteres foreninglegger vekt på at rammebetingelsene for lakse- og ørretoppdrett ikke må være annerledes enn rammebetingelsene til sammenlignbare næringer. Norske fiskeoppdretteres foreninguttaler at:

«Gjennom dette fastsettes et prinsipp om betaling av vederlag for konsesjonsbelagt virksomhet som vil ha betydning for all virksomhet av denne type. Næringens rammebetingelser må ikke være annerledes enn rammebetingelsene til andre sammenlignbare næringer. (...)

I høringsbrevet antydes det også at et slikt vederlag begrunnes i myndighetenes grunninvesteringer rundt næringen og at disse kommer nye næringsutøvere til gode. Hvis et slikt prinsipp skal innføres må det innføres innen all næringsvirksomhet hvor det offentlige på en eller annen måte har foretatt grunninvesteringer.»

Sametinget fremhever særlig forholdet til samisk næring, kultur og språk. I høringsuttalelsen heter det:

«Sametinget har på prinsipielt grunnlag motforestillinger mot Fiskeridepartementets forslag om å kreve vederlag ved tildeling av tillatelse (konsesjon) til matfiskoppdrett av laks og ørret. Forslaget åpner på prinsipielt grunnlag for å avgiftsbelegge naturressurser som bl.a. det samiske folk er avhengig av for å opprettholde og videreutvikle sin næring, kultur og språk, noe som er en forutsetning for bosetting i de samiske områdene.

Dagens oppdrettsanlegg er i stor utstrekning lokalisert til samiske kyst- og fjordområder og man skulle forvente at en større del av anleggene i dag var eid og drevet av den samiske befolkning. Oppdrettsnæringen er bl.a. en kapitalkrevende næring hvor det har vist seg vanskelig for lokale aktører å etablere seg pga. manglende kapital. Sametinget ser også at Fiskeridepartementets forslag vil forverre muligheten for lokale aktører til å etablere seg innen næringen på grunn av at kapitalbehov ved oppstart vil bli ekstremt høye.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetfremhever at enkelte utdanningsinstitusjoner har egne havbruksstasjoner (eller samarbeider med havbruksstasjoner) i forbindelse med utdanning og forskning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet forutsetter at det ikke vil bli innkrevd vederlag i forbindelse med oppdrettstillatelser til forsøks-, forsknings- og undervisningsformål.