9 Orienteringer til Stortinget

9.1 Hovedprinsipper for tildeling av konsesjoner og beregning av vederlag

9.1.1 Tildeling av konsesjoner

Innledning

Flertall i næringskomitéen har i to innstillinger gitt uttrykk for synspunkter på kriterier for tildeling av nye konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret. Fra Budsjett-innst. S. nr. 8 - (2000-2001) siteres:

«... de første nye konsesjoner må prioriteres til mindre selskaper samt at det blir avsatt et nødvendig antall konsesjoner til undervisning/utdannelse. Disse medlemmer vil også prioritere grundere og nye aktører som vil inn i næringen. Dessuten mener disse medlemmer at geografiske områder som har gode forutsetninger for å drive oppdrett, men som har få eller ingen anlegg, bør gis prioritet ved fremtidig tildeling av konsesjoner.»

Fra Innst. S. nr. 27 - (2000-2001) siteres:

«... det er planlagt å tildele nye konsesjonar for oppdrett av laks våren 2001. Fleirtalet meiner kriteria for tildeling av desse og framtidige konsesjonar er avgjerande for utviklinga av strukturen i næringa, og næringa si lokale og nasjonale tilknytning. Fleirtalet meiner konsesjonane i neste tildelingsrunde i første rekke må gjevast til dei små aktørane i næringa, som har ein til to konsesjonar frå før. I tillegg bør det opnast for grunderar og nye aktørar som vil inn i næringa, og ein bør sikre at dei skulane som er avhengige av eit oppdrettsanlegg for å gje eit tilfredstillande undervisningstilbod får tildelt ein konsesjon. Ein bør og legge vekt på å tilgodesjå områder der tilhøve ligg godt til rette for havbruk, men som har fått få konsesjonar i tidlegare tildelingsrundar.»

Oppdrettslovens tildelingskriterier

Oppdrettsloven § 6, annet ledd a) gir anvisning på at det ved tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret, særlig skal legges vekt på at «...virksomheten medvirker til en positiv utvikling i distriktet og for næringen». Bestemmelsen gir anvisning på at samfunnsmessig nytte av oppdrettsvirksomheten skal vektlegges ved tildeling av konsesjoner. Fiskeridepartementet mener at tildeling av nye konsesjoner for lakse- og ørretoppdrett må ses i sammenheng med målet om å utvikle mest mulig av det potensialet som ligger i havbruksnæringen som helhet. Dette innebærer for eksempel at søkeres engasjement i oppdrett av andre arter enn laks og ørret kan tillegges vekt. Det kan også legges vekt på om tildelingen vil bidra til å styrke det lokale næringsliv, for eksempel innen fiskeindustri i området.

Oppdrettsloven § 6, annet ledd b) gir anvisning på at det særlig skal legges vekt på at «... eierinteresser i anlegget såvidt mulig har lokal tilknytning». Fiskeridepartementet gjør oppmerksom på at EØS-avtalen kan sette visse begrensninger for muligheten til å vektlegge hensynet til lokal tilknytning. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har i åpningsbrev av 23. oktober 2000 hevdet at vektlegging av lokal tilknytning ved tildeling av konsesjoner ikke er i samsvar med artikkel 31 i EØS-avtalen, det vil si kravet om fri etableringsrett. I Regjeringen sitt svar til ESA i brev av 22. januar 2001, bestrides ESA sin forståelse av EØS-avtalen. Kopi av åpningsbrev fra ESA, og av Regjeringen sitt svarbrev følger som vedlegg til proposisjonen. Dersom ESA fastholder sin forståelse av EØS-avtalen på dette punkt, vil ESA sende Norge en grunngitt uttalelse. Dersom ESA ikke godtar Norges argumentasjon, og Norge ikke følger ESA sin grunngitte uttalelse, kan saken bli brakt inn for EFTA-domstolen.

Tildeling av nye lakse- og ørretkonsesjoner i 2001

Som omtalt i kapittel 2.2 mener departementet at en del av den fremtidige veksten kan tas ut i form av nye konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret. Fiskeridepartementet mener at det fremdeles skal være rom for vekst i de etablerte konsesjonene. Dette kan blant annet skje gjennom en økning i fôrkvotene i årene som kommer. På denne bakgrunn tar Fiskeridepartementet sikte på å tildele i størrelsesorden 30 til 35 nye konsesjoner for oppdrett av matfisk av laks og ørret i løpet av 2001. I årene som kommer vil det bli jevnlige tildelinger av nye konsesjoner. Tildeling av konsesjoner vil inngå i en helhetlig politikk for å bidra til balansert vekst innen lakse- og ørretoppdrett.

Fiskeridepartementet ser det som et mål at nye konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret skal bidra til å ta hele kysten i bruk. Departementet tar derfor sikte på at de konsesjonene som tildeles i 2001, vil lokaliseres til områder som har gode forutsetninger for å drive oppdrett, men som har fått få eller ingen konsesjoner ved tidligere tildelinger. Ved den geografiske fordelingen av konsesjoner, vil departementet også legge vekt på om kommunene har lagt forholdene til rette for en videre utvikling av havbruksnæringen. I samsvar med betinget tilsagn gitt av Fiskeridepartementet i 1999, legges det for øvrig opp til å tildele to konsesjoner lokalisert til Hellemofjorden i Tysfjord kommune. Dette for å styrke det lulesamiske samfunnet i Musken. Det vil bli knyttet spesielle tilleggsforutsetninger til disse konsesjonene.

Departementet mener videre at det bør gis mulighet for mindre aktører som har et åpenbart behov for et bedre driftsgrunnlag. For å styrke kvinneandelen i havbruksnæringen vil kvinner bli prioritert under ellers like forutsetninger.

Fiskeridepartementet vil trekke inn det regionale folkevalgte nivå i prosessen knyttet til tildeling av nye konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret.

Forsknings- og undervisningskonsesjoner reguleres etter oppdrettsloven § 12, uavhengig av de konsesjoner som gis til matfiskoppdrett etter oppdrettsloven § 6. Tildeling av konsesjoner til undervisnings- og forskningsformål - uten vederlag, skjer etter egen forskrift og etter vurdering av et faglig rådgivende utvalg.

Forslag til tildelingsforskrift vil bli sendt på høring etter at Stortinget har behandlet denne proposisjonen. Fiskeridepartementet tar sikte på at nye konsesjoner blir tildelt i løpet av 2001.

9.1.2 Beregning av vederlag

Media har i den senere tid omtalt konsesjonspriser i størrelsesorden opp mot 50 millioner kroner. Etter det departementet erfarer gir slike priser ikke uttrykk for konsesjonenes reelle verdi. Generelt vil en kjøper av et oppdrettsselskap også betale for merverdier i eiendeler som varelager av fisk i sjøen, merverdier i driftsmidler og andre eiendeler, goodwill, i tillegg til selve konsesjonsdokumentet. Dette betyr at nettoprisen for selve konsesjonsdokumentet vil være vesentlig lavere, dog med variasjoner fra tilfelle til tilfelle og fra aktør til aktør.

I forbindelse med mange av de eieroverdragelsene som har funnet sted de seneste år, har prisene trolig vært påvirket av vilje til å betale mer for en konsesjon enn den avkastning konsesjonen isolert kan gi. Dette for å oppnå spesielle kostnads- eller andre fordeler. Vertikalintegrerte selskap kan finne synergieffekter i slakterivirksomhet, foredlingsvirksomhet og i markedsaktiviteter. En kjøper vil også kunne se potensialet i samdriftseffekter, kompetanse eller andre faktorer som eksempelvis muligheten for nye lokaliteter.

Ved fastsettelsen av vederlaget vil Fiskeridepartementet ta utgangspunkt i beregninger av konsesjonenes verdi basert på objektive kriterier, dvs. beregning av den avkastning konsesjonen isolert kan gi. Beregning av vederlaget vil gjøres i samråd med uavhengige konsulenter. Beregningen vil blant annet bli basert på grunndata fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser. Dette er data som lakse- og ørretoppdretterne selv formidler, og som anses å ha en rimelig høy representativitet og validitet. I tillegg vil departementet ta hensyn til andre relevante data fra næringen.

Beregning av en teoretisk verdi for en konsesjon vil bygge på antakelser om fremtidig utvikling. Det vil følgelig være knyttet usikkerhet til de resultater en slik beregning gir. For å ta hensyn til den usikkerhet som ligger i beregningen, og for å redusere risikoen for næringsutøverne, vil det bli gitt en skjønnsmessig reduksjon av vederlagskravet. Fiskeridepartementet tar sikte på at prisen for selve konsesjonsdokumentet vil være rimelig sett i forhold til de muligheter konsesjonen gir for framtidig inntjening, slik at potensielle, kvalifiserte drivere av de nye konsesjoner kan ha mulighet for å forrente den kapital som er nødvendig både til vederlaget og til de øvrige innsatsfaktorer.

Departementet vil imidlertid fremheve at risikoen ved å drive næringsvirksomhet må bæres av næringsutøverne. Nye konsesjoner mot vederlag representerer en mulighet for nye eller etablerte aktører til å få tildelt konsesjon mot et på forhånd fastsatt vederlag. Vederlaget vil således kun innkreves fra aktører som søker om å få tildelt konsesjon. Næringsutøverne må ta i betraktning muligheten for varierende inntjening og usikre markedsforhold. Uavhengig av vederlagets størrelse vil det alltid være økonomisk risiko knyttet til å drive oppdrett av laks og ørret. Departementet legger til grunn at aktører som søker om å få tildelt konsesjoner etter en på forhånd fastsatt pris gjør dette etter realitiske bedriftsøkonomiske overveielser.

Departementet tar sikte på at prisen på konsesjonene kan differensieres etter objektive kriterier som gir grunnlag for lavere pris, som for eksempel kostnader knyttet til avstand eller andre relevante forhold. Differensiering av vederlaget vil skje i samsvar med Norges til en hver tid gjeldende internasjonale forpliktelser.

Vederlaget vil bli fastsatt i forbindelse med utlysing av konsesjonene. Forslag til tildelingsforskrift vil bli sendt på høring etter at Stortinget har behandlet denne proposisjonen.

9.2 Utvidelse av virkeområdet til oppdrettsloven

Fiskeridepartementet vil for øvrig orientere om at Kongen den 16. mars 2001, med hjemmel i oppdrettsloven § 2 tredje ledd, har bestemt at oppdrettsloven gjelder også for pigghuder. Denne utvidelsen av lovens virkeområde ble gjort for å sikre en helhetlig samfunnsmessig forvaltning av oppdrett og oppfôring av kråkeboller. Interessen for oppdrett av kråkeboller den seneste tid har vært sterkt økende og det var nødvendig å få etablert en forsvarlig nærings- og miljømessig regulering.