3 Forslag om hjemmel til å ta vederlag ved tildeling av konsesjoner
3.1 Vederlag ved tildeling
Tidligere konsesjoner har blitt tildelt uten at det har vært tatt vederlag. Det har imidlertid alltid vært kostnader knyttet til å etablere seg i lakse- og ørretoppdrett. Det er gjort store grunninvesteringer både av de som er inne i næringen og av myndighetene. Mye av den usikkerheten som tidligere var knyttet til driftskonsepter og markedsmuligheter er nå redusert, samtidig som produksjonsveksten kontrolleres av myndighetene for å gi mer stabilitet og forutsigbarhet for næringsutøverne. De som tildeles nye konsesjoner i 2001 har større forutsigbarhet på flere områder sammenlignet med etableringer ved tidligere ordinære konsesjonstildelinger.
I dagens marked overdras konsesjoner mellom næringsutøvere mot betaling. En vederlagsfri tildeling av konsesjonsrettigheter som senere kan omsettes med stor fortjeneste, ville etter departementets oppfatning være uheldig. Konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret gir en beskyttet rett til næringsutøvelse. Samtidig har det de siste årene vært gode fortjenestemuligheter innen lakse- og ørretoppdrett, både for små og store selskaper. Dette gir etter Fiskeridepartementets oppfatning grunnlag for å kreve vederlag ved tildeling av nye konsesjoner.
Fiskeridepartementet mener at det bør tas vederlag ved tildeling av nye konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret. Det er rimelig at fellesskapet får en del av konsesjonenes reelle verdi. Krav om vederlag for tildeling vil sikre en mer rettferdig fordeling av de verdiene som ligger i selve konsesjonene.
Tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret ble omtalt i St. prp. nr. 1 (2000-2001) (statsbudsjettet). Regjeringen fremmet i proposisjonen forslag om vederlag gjennom auksjon ved tildeling av nye konsesjoner, men gjorde oppmerksom på at oppdrettsloven burde endres, og at Stortinget senere ville bli forelagt en odelstingsproposisjon om dette.
Forslaget om at vederlaget skulle fastsettes gjennom auksjon, møtte til dels stor motstand. I etterkant av forslaget om auksjon av konsesjoner var det i den offentlige debatten en diskusjon om uttak og fordeling av framtidig overskudd fra fiskeri- og havbruksnæringen. Debatten avdekket at mange mener tiden er inne til at samfunnet i større grad får tilbakeført en del av verdien av konsesjonene.
I budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001), refereres det til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og de tre sentrumspartiene, hvor det heter at:
«Auksjon av oppdrettskonsesjoner erstattes med et vederlag knyttet til tildeling og produksjon ved matfiskanlegg. Det skal ved tildeling settes de vilkår som er nødvendige, som for eksempel lokalisering på kommunenivå.»
Det er for 2001 budsjettert med inntekter fra tildeling av ulike typer konsesjoner og salg av Oslo børs. Stortinget gjorde følgende budsjettvedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner, jfr. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001):
«a. Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309)
§ 1
For 2001 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:
Oppdrett av laks og ørret.
Frekvenser knyttet til etablering og drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem.
Riksdekkende reklamefjernsyn.
§ 2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3
Departementet gir forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløp.
b.
Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram for Stortinget nærmere retningslinjer for innkreving av inntektene.»
3.2 Forslag om endring i oppdrettsloven
For å gi klar hjemmel til å ta vederlag ved tildeling av nye konsesjoner, og til å differensiere vederlaget, foreslår Fiskeridepartementet følgende endring i oppdrettsloven:
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan kreve vederlag ved tildeling av tillatelser til matfiskoppdrett av laks og ørret. Departementet kan ved vedtak fastsette vederlagets størrelse for den enkelte tillatelse.
Nåværende § 6 annet og tredje ledd blir trede og nytt fjerde ledd.
3.3 Differensiering av vederlaget
Fiskeridepartementet foreslår at det gis adgang til å differensiere vederlagets størrelse.
Konsesjonsplikten i havbruksnæringen er et virkemiddel for å sikre at visse samfunnshensyn ivaretas. Formålet med oppdrettsloven fremgår av lovens § 1:
«Formålet med loven er å bidra til at oppdrettsnæringen kan få en balansert og bærekraftig utvikling og bli en lønnsom og livskraftig distriktsnæring».
Oppdrettsloven skal blant annet ivareta næringspolitiske og distriktspolitiske hensyn. I denne forbindelse kan det være behov for en differensiert praksis i forhold til fastsettelse av størrelsen på vederlaget. Fiskeridepartementet legger vekt på at innføring av vederlag ved tildeling ikke skal være til hinder for å nå havbrukspolitiske mål. Differensiering av vederlaget vil praktiseres i samsvar med Norges til enhver tid gjeldende internasjonale forpliktelser.