2 Gjeldende regler og midlertidige unntak

Etter saltvannsfiskeloven § 13 er hovedregelen om helgefredning i fiskeriene at det er forbudt å drive fiske og fangst fra midnatt til midnatt på søn- og helligdager i Norges økonomisk sone. Loven selv gjør enkelte unntak fra helgedagsfredningen:

• Fredningen gjelder ikke 2. påskedag og 2. pinsedag, og heller ikke 1. og 17. mai, med mindre disse dager faller på søn- eller helligdager.

• Teiner, ruser og faststående redskap som står i sjøen to timer før forbudet inntrer, kan bli stående.

• Fangst og fiskeredskaper som på grunn av uvær eller uforutsette hindringer ikke kunne tas opp før helgedagsfredningen inntrådte, kan tas opp.

• Opptak fra lås eller steng som er påbegynt kan fullføres, og opptak fra lås eller steng som er nødvendig av hensyn til produksjon eller omsetning kan starte etter kl 1600.

• Sleping av notfanget fisk er tillatt også etter at forbudet har inntrådt.

• Det er gjort unntak for sports- og fritidsfiske, med visse redskapsbegrensninger.

Loven gir videre departementet hjemmel for å gjøre unntak fra forbudet for bestemte områder eller for bestemte fiskerier eller fartøygrupper, dersom praktiske og/eller økonomiske forhold tilsier det. I forskrift 10. august 1984 om unntak fra forbudet om fiske i sjøen på søn- og helligdager, er det gitt følgende bestemmelser:

• Helgedagsfredningen gjelder ikke i fiskerisonen ved Jan Mayen, i fiskevernsonen ved Svalbard og i Svalbards territorialfarvann og indre farvann.

• Helgedagsfredningen gjelder ikke for fiske utenfor 12 n.mil fra grunnlinjene. Dette unntaket gjelder likevel ikke for

  • fiske etter brisling innenfor 90 n.mil,

  • fiske etter sild, makrell og hestmakrell i Skagerrak begrenset i vest av en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr, og

  • fiske etter sild og makrell med garn og krokredskap.

    I disse tre tilfellene gjelder det altså likevel helgedagsfredning utenfor 12 n.mil.

• I området innenfor 12 n.mil fra grunnlinjene er det i tillegg slik at helgedagsfredningen ikke gjelder i beltet mellom 4 og 12 n.mil i de tidsrom og i de områder hvor det er tillatt å drive fiske med trål etter bunnfisk, jf. forskrift 6. oktober 1989 hvor slike områder og tidsrom er fastsatt, og

• ved utsetting av faststående redskap etter kl. 1600 ved fiske etter torsk og hyse og ved utsetting av drivgarn etter kl. 2200 ved fiske etter makrell.

Unntaket for utsetting av faststående redskap etter kl. 1600 ved fiske etter torsk og hyse, var opprinnelig et midlertid unntak, fastsatt første gang i mars 1993. Som begrunnelse for unntaket ble det den gangen vist til hensynet til en rasjonell avvikling av fisket og hensynet til råstoffkvaliteten. Slike midlertidige unntak er det også gjort innenfor andre grupper. Således ble det for eksempel gjort unntak fra helgedagsfredningen for fartøy som driver med juksafiske i deler av årene 1995, 1996 og 1997. I 1995 ble det også gitt dispensasjon fra helgedagsfredningen en del søndager i august og september for seinotflåten som drev fiske i Finnmark.

Hensynet til råstoffkvaliteten var bakgrunnen også da det i 1996 ble vurdert å gjøre unntak fra helgedagsfredningen for å avbøte kvalitetsmessige problemer i forbindelse med levering av garnfanget fisk som har stått over helgedagen, jf. unntaket nevnt ovenfor for faststående redskap som står i sjøen to timer før helgedagsfredningen inntrer - «overstått bruk».

I tillegg til hensynet til en rasjonell avvikling av fisket og hensynet til råstoffkvaliteten, viser det seg at dispensasjonssøknader ofte er begrunnet for eksempel i spesielle værforhold, lavt oppfisket kvantum så langt i en sesong, industriens råstoffbehov og avsetningsmuligheter.

Det har ofte vært behov for særordninger for helligdagene i påsken («påskestopp»-problematikken). For påsken 1998 ble det gitt en egen forskrift av 31. mars 1998, hvor det ble gjort unntak fra helgedagsfredningsbestemmelsene for fiske etter torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskap og trål nord for 62°N på skjærtorsdag. For påsken 2000 ble det derimot fastsatt en egen forskrift av 3. mars 2000 som utvidet helgedagsfredningen til også å omfatte de første dagene i påskeuken, kombinert med at det i forskrift ble gjort visse unntak fra helgedagsfredningen de tre siste søndagene før påske.

Endelig bør det her også nevnes at sentrale, årlige reguleringsforskrifter kan ha særskilte bestemmelser om helgedagsfredning. Således har det for eksempel i fiske etter norsk vårgytende sild i de årlige reguleringsforskriftene vært fastsatt at helgedagsfredningen på søndager «inntil videre» bare gjelder fra kl. 0700 til 1600 i dette fisket. I fisket etter reker i Norges økonomiske sone sør for 62°N og i Skagerrak har det vært forbud mot å drive fiske fra midnatt til midnatt på søn- og helligdager, unntatt 2. påskedag og 2. pinsedag.

Det bør også nevnes at det finnes lokale, permanente forskrifter som kan ha bestemmelser som berører helgedagsfredningsproblematikken. Slike forskrifter vil i utgangspunktet være begrunnet i lokale forhold, og tas ikke opp i det følgende.