4 Bakgrunnen for helgedagsfredningsbestemmelsene i fiskeriene

Det er lang tradisjon for særbestemmelser om helgefred i fiskeriene, som altså har kommet i tillegg til de alminnelige helgefredsbestemmelsene i lovgivningen for øvrig. I NOU 1973:45 Om fiske i sjøen på søn- og helligdager, er det gitt en kort historisk oversikt over slike regler.

Det utvalget som utarbeidet NOU 1973:45 ble oppnevnt for å «gjennomgå og vurdere gjeldende rettsregler om fiske på søn- og helligdager og fremkomme med forslag til nye bestemmelser», og tok som utgangspunkt for sine vurderinger at «det ikke bør fastsettes strengere regler for arbeidshvile på helligdager for fiskeryrket enn for andre yrker», jf. NOU 1973:45 kap. V, særlig side 12. Fra dette utgangspunkt kom utvalget likevel frem til det forslag om regler som, riktig nok med en del justeringer, ble lagt til grunn for departementets senere forslag til saltvannsfiskelov. Som grunnlag for de konkrete vurderingene pekte utvalget på at det «avgjørende må være om karakteren av fiskeryrket nødvendiggjør særlige bestemmelser». Samtidig ble det imidlertid også fremholdt at «særbestemmelsene bør ikke strekkes lengere enn disse hensyn tilsier».

Som gjennomgangen ovenfor har vist, er lovens og forskriftens regler forholdsvis detaljerte. Utvalget fremholdt særlig følgende begrunnelser for sine konkrete forslag:

Helgedagsfredning medfører «i noen grad» et mindre intensivt fiske, og dermed mindre beskatning av ressursene. Dette anså utvalget som en fordel i seg selv.

Videre ble det pekt på at mens det på den ene side er lite behov for særskilte regler om helgedagsfredning i fiskeriene dersom det er opp til den enkelte fisker selv «å ta standpunkt til omfanget av arbeidshvile på helligdager», er det på den annen side behov for «ensartede og klare bestemmelser» for eksempel i de store sesongfiskeriene, hvor konkurransesituasjonen gjør det vanskelig for «den enkelte fisker og den enkelte arbeider ombord» selv å bestemme om man skal ta en fridag. Dette, sammenholdt med det forhold at helgedagsfredning var innarbeidet gjennom lang tid, var bakgrunnen for at utvalget foreslo en hovedregel om forbud mot fiske innenfor fiskerigrensen på søn- og helligdager.

Når det derimot gjaldt den havgående flåten, pekte utvalget på at lønns- og arbeidsforholdene som oftest vil være regulert i avtaler mellom mannskaps- og rederiorganisasjonene. Det syntes derfor ikke å være det samme behov for å lovfeste en helgedagsfredning av hensyn til arbeidsforholdene ombord. Utvalget pekte også på at disse fartøyene utgjør «en driftsenhet som representerer en betydelig kapitalinnsats» og som er avhengig av flest mulig driftsdøgn for å kunne oppnå lønnsom drift. Dette var således bakgrunnen for at utvalget foreslo unntak for trålfiske, jf. nå unntaket fra helgedagsfredningen for området utenfor 12 n.mil i Norges økonomiske sone samt at helgedagsfredningen ikke gjelder i områdene ved Jan Mayen og Svalbard og for beltet mellom 4 og 12 n.mil i de områdene og i de tidsrom hvor det er tillatt å drive fiske med trål etter bunnfisk.

Utvalget påpekte imidlertid også at «(a)rbeidsforholdene ombord i en del fartøyer som delvis driver fiske utenfor fiskerigrensen er .... ikke avtaleregulert». For disse fartøyene så utvalget derfor for seg at det kunne være behov for særskilte bestemmelser om helgedagsfredning, særlig når fisket foregikk mer konsentrert. Utvalget påpekte videre at i «de store sesongfiskerier etter sild, lodde og makrell, vil det dessuten virke noe kunstig å ha helligdagsfredning innenfor, men ikke utenfor fiskerigrensen». Utvalget foreslo derfor helgedagsfredning også «utenfor fiskerigrensen for fiske etter sild, havbrisling, hestmakrell, makrell og lodde», jf. nå de ovenfor refererte bestemmelsene om fiske etter disse artene, hvor det i noen områder eller for noen redskapsgrupper er helgedagsfredning også utenfor 12 n.mil.

På grunnlag av denne gjennomgangen må det kunne sies at det først og fremst var sosiale og praktiske hensyn som i utgangspunktet var styrende for utformingen av helgedagsfredningsbestemmelsene, i tillegg til at man har vært oppmerksom på og lagt en viss vekt på den innsatsregulering som følger av slike bestemmelser. I tillegg er de religiøse aspekter selvsagt et underliggende moment ved bestemmelser om helgedagsfredning.