7 Høringsuttalelser

Høringsnotatet ble sendt følgende instanser og organisasjoner:

Departementene

Fiskeridirektoratet

Sametinget

Fylkeskommunene

Foreningen Åpen Fiskerialmenning

Norges Fiskarkvinnelag

Norges Fiskarlag

Norges Fritidsfiskarlag

Norges Fritids- og Småfisker Forbund

Norges Kystfiskarlag

Sør-Norges Trålerlag

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

Norsk Sjømannsforbund

Norsk Sjøoffisersforbund

Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening

Fiskerinæringens Landsforening

Sildemelindustriens Landsforening

Salgslagenes Samarbeidsråd

Norges Naturvernforbund, Kontaktutvalget for Barentshavsaker

Det er mottatt uttalelse fra 29 høringsinstanser, hvorav 9 har opplyst at de ikke har merknader til saken. Av de som har uttalt seg, nevnes her følgende:

Forsvarsdepartementet har lagt frem en uttalelse fra Forsvarets overkommando, Kystvaktinspektoratet, hvor kystvaktinspektøren går inn for en videreføring av dagens regler. Kystvaktinspektøren påpeker imidlertid noen elementer i regelverket som bør vurderes nærmere.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler at ingen av de skisserte alternativene synes å berøre sider ved lov om helligdager og helligdagsfred som foranlediger særskilte merknader fra departementet.

Landbruksdepartementet påpeker at det ikke ligger noen dyrehelsemessige konsekvenser i de endringsforslag som drøftes i høringsnotatet, og har på denne bakgrunn ingen ytterligere merknader.

Fiskeridirektoratet viser i hovedsak til sine tidligere uttalelser om problemstillingen, jf. ovenfor under punkt 5 Bakgrunnen for denne gjennomgangen av bestemmelsene om helgedagsfredning. Direktoratet fremholder imidlertid også at «bestandssituasjonen for en del sentrale arter i den nåværende situasjon er slik at redusert fiskepress fortsatt må kunne være et argument (for helgefredning), men er enig i at argumentet er av begrenset rekkevidde «i sin alminnelighet»». Dersom bestemmelsene om helgedagsfredning oppheves, er direktoratet enig i at det bør beholdes en hjemmel for å fastsette bestemmelser om helgedagsfredning «i særlige tilfeller», «i sesongfiskerier», «i bestemte områder», «for bestemte grupper» eller lignende.

Nordland fylkeskommune fremholder blant annet at fiskeryrket i utgangspunktet ikke bør utsettes for strengere regulering med hensyn til arbeidshvile og helligdagsfred enn andre yrker, dersom ikke særlige forhold tilsier dette, og at også kystflåten i større grad enn tidligere er avhengig av å kunne gjennomføre en mer intensiv drift når vær og dårlig fisketilgjengelighet krever dette.

Fylkeskommunen mener at det bør arbeides mot en forenkling eller avvikling av eksisterende særordning, men at det bør beholdes en hjemmel som sikrer at det for særtilfeller og i sesongfiskerier som er konsentrert til avgrensede geografiske områder, kan fastsettes bestemmelser når hensynet til den alminnelige helligdagsfred tilsier det.

Troms fylkeskommune påpeker i sin uttalelse at helgefredningsbestemmelsene har mistet sin verdi som fangstbegrensende tiltak, og at ordningen har en konkurransevridende effekt som er uheldig både innenfor flåteleddet og fiskeindustrien. Fylkeskommunen mener at det må være opp til den enkelte å regulere arbeidstiden, innenfor rammen av avtaler i arbeidslivet og den lovgivning som er ment å ivareta denne typen hensyn.

Troms fylkeskommune går derfor inn for at «helgedagsfredningsbestemmelsene i § 13 i saltvannsfiskeloven bør oppheves».

Sogn og Fjordane fylkeskommune går inn for at helgedagsfredningen blir opphevet utenfor grunnlinjen. Fylkeskommunen uttaler videre at «(i)nnanfor grunnlina bør alternativ 3 leggjast til grunn. Dette vil innebere ein heimel i saltvannsfiskelova som tek særlege omsyn til sesongfiske, fritidsfiske og eventuelle andre tilhøve.»

Norges Fiskarkvinnelag går inn for alternativ 3 i høringsnotatet.

Norges Fiskarlag understreker at selv om flere av de hensyn som er nevnt som begrunnelse for helgefredningsbestemmelsene fortsatt har en viss relevans, «så har krav til lønnsomhet og til markedsretting fått en mer sentral plass i fiskerinæringen, og det er derfor ikke unaturlig at dette nå tillegges større vekt ved vurderingen av om det er behov for særskilte regler om helgedagsfredning i fiskeriene og hvor langt slike regler i tilfelle skal strekke seg».

I uttalelsen heter det videre:

«Etter en nøye gjennomgang og vurdering av dette sakskomplekset er Norges Fiskarlag kommet til at alternativ 3 i departementets høringsnotat vil være den løsning som gir fiskerne de beste rammevilkår for framtida. Dette innebærer at saltvannsfiskelovens bestemmelser med tilhørende forskrifter om helgedagsfredning oppheves.

Norges Fiskarlag er imidlertid av den oppfatning at man bør beholde en lovhjemmel for om ønskelig å kunne fastsette bestemmelser om helligdagsfredning innenfor grunnlinjen «i særlige tilfeller» eller «når hensynet til den alminnelige helligdagsfred» tilsier det. Norges Fiskarlag legger til grunn at der det i forbindelse med spesielle fiskerier er etablert/blir etablert oppsyn, så kan oppsynsbestemmelser overstyre det generelle prinsippet om at helligdagsfredning ikke gjelder. Norges Fiskarlag vil og vise til at det kan være enkelttilfeller der det er rimelig at spesielle lokale bestemmelser om helligdagsfredning kan videreføres/opprettes utenfor grunnlinja (eks. de spesielle reglene for rekefisket i Skagerrak).

Fiskarlaget har funnet det riktig å legge avgjørende hensyn på å få til en mest mulig likebehandling av alle typer fartøy/redskap, samt rammebetingelser for å kunne levere fisk av best mulig kvalitet, jfr. problemet kvalitetsforringelse på fisk fra overstått bruk i helgene. Det vises også til at en styringsgruppe knyttet til et internt prosjekt i organisasjonen «Rapport om kostnadsdrivende regelverk for norsk fiskeflåte» har gått inn for å fjerne § 13 i saltvannsfiskeloven om helgedagsfredning, jfr. punkt 9.3.4 i rapporten.»

Fiskarlaget understreker at dette ikke skal oppfattes «som om organisasjonen nå vil tvinge fiskerne på sjøen for å fiske på søn- og helligdager». Fiskarlaget påpeker at det er opptatt av å utvikle rammebetingelser som gir fiskerne mulighet til økt fritid, for eksempel gjennom avløserordninger, men oppfatter ikke helgefredningsbestemmelsene, hvor det er store ulikheter mellom redskaper og fartøygrupper, «som et fornuftig vern for helgefred i fiske». Laget fremholder at det i utgangspunktet bør være opp til den enkelte, eventuelt være et forhold mellom mannskap og reder, å regulere arbeidstiden innenfor rammen av avtaler mellom partene i arbeidslivet og eventuell annen lovgivning.

Norges Fritidsfiskarlag tilrår høringsnotatets alternativ 1, en videreføring av dagens regler, men med den endring at ordet «fritidsfiske» blir tatt ut av saltvannsfiskeloven § 13 første ledd bokstav d.

Formålet med dette forslaget er å skille mellom fritidsfiske og sportsfiske i forhold til særskilte helgefredningsbestemmelser, jf. saltvannsfiskeloven § 4a, og samtidig likestille fritidsfiske og manntallsførte fiskeres aktivitet i forhold til de samme bestemmelsene.

Norges Fritids- og Småfisker Forbund uttaler blant annet at forbundet er forundret over at sports- og fritidsfisket ikke er behandlet i høringsnotatet. Forbundet mener at fiske på søn- og helligdager, innenfor en i uttalelsen ikke definert grense, kun bør være tillatt «med redskapsmengder som angitt i pg. 4a i Saltvannsfiskeloven».

Norges Kystfiskarlag påpeker i sin uttalelse blant annet at bestemmelsene om helgedagsfredning er innarbeidet gjennom lang tid, er godt kjent og fremdeles blir akseptert av de fleste fiskerne. Det påpekes videre at hensynet til fiskeren og hans arbeidssituasjon, samt fiskernes sosiale forhold, må komme foran industriens ønsker om levering av ferskt råstoff til bestemte tider. Kystfiskarlaget fremholder også at «fisken trenger ro, spesielt under gyting, og helgedagsfredning vil medføre et mindre intensivt fiske og dermed mindre beskatning av fiskeressursene, noe som bør veie tungt i dagens situasjon med nedfiskede bestander».

Kystfiskarlaget går således inn for høringsnotatets alternativ 1, en videreføring av dagens regler. Laget påpeker også at det bør føres en streng praksis med hensyn til dispensasjon fra reglene, men er åpen for at det kan være behov for å vurdere grunnlaget for slike dispensasjoner.

Norsk Sjømannsforbund går inn for høringsnotatets alternativ 3.

Norsk Sjøoffisersforbund fremholder at «det bør være en viss regulering av arbeidstiden for alle yrkesgrupper», men ser det som lite hensiktsmessig med en egen regulering av helgedagsfredning for fiskeriene. Forbundet fremholder videre blant annet at man i slik sesongbetont og væravhengig virksomhet som fiske ikke bør være forhindret fra drift også på søndager, og påpeker også de kvalitetsmessige aspekter ved at redskap blir stående i sjøen fra lørdag til mandag.

Forbundet går således inn for høringsnotatets alternativ 3, med adgang til å gjennomføre helgedagsfredning i spesielle tilfeller. Dersom helgedagsfredningen likevel blir videreført, forutsetter forbundet at dette bare gjøres for området innenfor 4/12 n.mil.

Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL), som også uttaler seg på vegne av Fiskerinæringens Landsforening og Sildemelfabrikkenes Landsforening, fremholder blant annet at reglene har ført til en utilsiktet skjev konkurranse mellom fartøygruppene. FHL ser disse reglene som etterlevninger fra en forgangen tid, og påpeker at det er «intet som tilsier at fiskerinæringen verken på land eller sjø skal behandles annerledes enn øvrig norsk næringsliv». Foreningen mener at fiskeflåten bør tillates å legge opp sin aktivitet slik at den i størst mulig grad er i stand til å levere fangst på de tidspunkt industrien etterspør råstoff.

FHL slutter seg til høringsnotatets alternativ 3.

Skagerakfisk S/L har påpekt at det fra et omsetningsmessig synspunkt er både negative og positive sider knyttet til helgedagsfredningen, alt etter råstofftype. Salgslaget fremholder at rekefisket er det mest omfattende fisket på Skagerrakkysten, og at dette fisket er underlagt helgedagsfredning ut fra reguleringsmessige hensyn. Det fremholdes at det er bred oppslutning om dette, både blant fiskerne og kjøperne, og salgslaget tilrår derfor en videreføring av bestemmelsene, «dog i en noe mer forenklet men målrettet form».