2 Bakgrunnen for lovforslaget

Sikringsfondene har likhetstrekk med forsikringsordninger, og handler om spredning av risiko. Fra et risikospredningsperspektiv er det både uheldig å ha et lavt antall medlemmer og en skjev størrelsesfordeling mellom medlemmene. Forretningsbankenes sikringsfond hadde 15 medlemmer ved utgangen av 2002. Det største medlemmet - DnB - representerte nær halvparten av medlemmenes samlede forvaltningskapital. Sparebankenes sikringsfond hadde på samme tidspunkt 129 sparebanker, samt OBOS, som medlem. Gjensidige NOR Sparebank representerte mer enn en tredjedel av medlemmenes samlede forvaltningskapital.

Verken Sparebankenes sikringsfond eller Forretningsbankenes sikringsfond er fullt oppkapitalisert. Fondenes egenkapital er basert på innbetalt medlemsavgift tillagt avkastning gjennom forvaltningen av fondsmidlene, men fratrukket eventuelle utbetalinger etter § 2-10 om innskuddsgaranti eller § 2-12 om støttetiltak. Mens egenkapitalen i Forretningsbankenes sikringsfond ved utgangen av 2003 utgjorde omtrent 56 prosent av kravet til ansvarlig kapital, hadde Sparebankenes sikringsfond en tilsvarende kapitaliseringsgrad på omtrent 94 prosent. Disse midlene er direkte disponible ved en eventuell bankkrise. Den manglende ansvarlige kapitalen dekkes av garantier fra medlemmene. Garantier fra banker som selv måtte komme i økonomiske vanskeligheter, har imidlertid begrenset verdi.

Finansdepartementet mottok den 15. august 2003 et brev fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen i Norge, med forslag om sammenslåing av dagens to sikringsfond for henholdsvis forretningsbanker og sparebanker. Forslaget ble satt i sammenheng med fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. I tillegg til fusjonering av morselskapene DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA, har bankenhetene Den norske Bank ASA og Gjensidige NOR Sparebank AS fusjonert og skiftet navn til DnB NOR Bank ASA.

Gjensidige NOR Sparebank har vært medlem av Sparebankenes sikringsfond, mens Den norske Bank har vært medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. Fordi Gjensidige NOR Sparebank er overtakende selskap i bankfusjonen, er DnB NOR Bank medlem av Sparebankenes sikringsfond. Det er etter gjeldende rett ikke anledning til overføring av fondsmidler mellom de to fondene. En plassering av DnB NOR Bank i Sparebankenes sikringsfond vil derfor innebære at fondets ansvar øker betraktelig, uten noen samtidig økning i den kapitalen som skal bidra til å sikre oppfyllelse av dette ansvaret. Økningen i egenkapitalen til Sparebankenes sikringsfond vil bare skje gradvis gjennom økt avgiftsinnbetaling.

FNH og Sparebankforeningen anfører at plassering av den nye store bankenheten i ett av dagens fond, vil skape problemer i forhold til et overordnet mål om risikospredning. Samtidig anføres at det vil skape vesentlige skjevheter mellom medlemmene i de to fondene med hensyn til kapitalkrav til fondene og avgiftsplikt for bankene. I tillegg til forslaget om sammenslåing av fondene, foreslår FNH og Sparebankforeningen at beregningsgrunnlaget for kravet til fondets ansvarlige kapital nedjusteres. En tilsvarende nedjustering av medlemmenes årlige avgiftplikt foreslås også. Videre foreslås det at sparebankene innrømmes avgiftsfrihet i en overgangsperiode som kompensasjon for at deres fond i utgangspunktet er bedre kapitalisert enn forretningsbankenes fond. Endelig foreslås visse endringer med hensyn til sammensetning av styret i det sammenslåtte fondet.

Finansdepartementet sendte den 12. desember 2003 forslaget fra FNH og Sparebankforeningen på begrenset høring med svarfrist 5. januar 2004. I departementets høringsbrev ble det spesielt bedt om kommentarer til forslaget om å redusere beregningsgrunnlaget for fondets ansvarlige kapital. Høringsinstansene ble også bedt om å vurdere virkningen av den foreslåtte nedjusteringen av grunnlaget for beregning av medlemmenes avgiftsplikt, som innebærer at det vil ta lengre tid å oppkapitalisere fondet med et gitt beløp.

Følgende høringsinstanser har hatt merknader til forslaget: Finansforbundet, FNH og Sparebankforeningen, Forbrukerrådet, Kredittilsynet, Norges Bank, OBOS og Nærings- og Handelsdepartementet. Følgende høringsinstanser har meddelt at de ikke har merknader til forslaget: Forsvarsdepartementet, Fiskeridepartementet, Helsedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justis- og politidepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Forbrukerombudet.

Det generelle bildet etter høringsrunden er at forslaget om sammenslåing har bred støtte. Ingen av instansene går mot forslaget. Også forslagene om å nedjustere beregningsgrunnlaget for årlig medlemsavgift, og om avgiftsfrihet for sparebankene i en overgangsperiode, har god støtte.

Når det gjelder forslaget om å nedjustere beregningsgrunnlaget for minstekravet til fondets størrelse, har Kredittilsynet og Norges Bank vært noe i tvil. Mens Kredittilsynet etter en samlet vurdering likevel ikke vil tilrå at en går i mot forslaget, mener Norges Bank at en bør være varsom med å redusere størrelsen på et sammenslått sikringsfond før en har foretatt en bredere gjennomgang av sikringsfondssystemet.

EØS-reglene som svarer til direktiv 94/19/EF om innskuddsgarantiordninger regulerer ikke slike forhold som drøftes i proposisjonen her. Departementet har vurdert forslaget i forhold til de generelle reglene i EØS-avtalen, herunder reglene for fri flyt av kapital og tjenester. Forslaget antas å være i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.