5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget berører verken omfanget av innskuddsgarantien eller fondenes adgang til å yte økonomisk støtte til medlemsbanker. Forslaget om sammenslåing av dagens to fond vil gi en bedre spredning av risikoen, og derfor styrke fondets evne til å oppfylle formålene etter § 2-4. Forslaget om å redusere kravet til fondets ansvarlige kapital virker i motsatt retning. Departementet mener imidlertid at sikringsordningens slagkraft samlet sett vil bli styrket som følge av de to foreslåtte endringene. En slik styrking er særlig viktig i forhold til eventuelle økonomiske problemer i DnB NOR Bank eller en annen større bank.

Den foreslåtte reduksjonen i sikringsfondsavgiften kan svekke sikringsordningens slagkraft ved at oppkapitaliseringen av fondet vil ta noe lengre tid enn etter dagens regler. Differansen mellom faktisk egenkapital og kravet til ansvarlig kapital dekkes av garantier fra medlemsbankene. Problemet er at garantier fra den eller de bankene som selv måtte komme i økonomiske vanskeligheter, vil være av begrenset verdi.

Redusert årlig avgiftsbetaling har også positive virkninger ved at konkurranseevnen til medlemmer av den norske sikringsordningen styrkes vis a vis banker som ikke er medlemmer. Slike virkninger kan vanskelig kvantifiseres, men det er i alle fall liten tvil om at næringen selv tillegger disse stor betydning.

Når det gjelder administrative konsekvenser, synes disse å være beskjedne. Selve sammenslåingen bør kunne gi samordningsgevinster både i forhold til administrasjon av fondene og forvaltning av fondskapitalen. Også for de relevante myndighetsorganer vil sammenslåingen i utgangspunktet innebære en forenkling ved at det blir færre aktører å forhold seg til. Forslaget om at kun garanterte innskudd skal inngå i beregningsgrunnlaget for avgift, innebærer noe merarbeid for bankene og sikringsfondet ved beregning, rapportering og kontroll. Kostnadene ved dette antas å være beskjedne.