4 Internasjonale bestemmelser om utdanningspermisjon
Sverige har regulert rett til utdanningspermisjon i «Lag 1974: 981 om arbetstagares rätt til ledighet för utbildning». Hver enkelt arbeidstaker har rett til permisjon for å ta utdanning. Dette gjelder uavhengig av størrelsen på virksomheten hvor arbeidstakeren er ansatt. Arbeidsgiver har etter bestemte regler rett til å utsette tidspunkt for uttak av permisjon. I prinsippet er loven ufravikelig, men det er åpnet opp for en del avvik, bl.a. når det gjelder opptjeningstid og tidspunktet for uttak av permisjonen. Unntakene må være gjort gjennom kollektivavtale og være godkjent på sentralt nivå for å være gyldige.
Danmarks ordning med «uddannelsesorlov» ble innført 1 januar 1994 som ledd i en større arbeidsmarkedsreform. Loven gir på nærmere vilkår lønnsmottakere, arbeidsledige og selvstendig næringsdrivende mulighet for permisjon og stønad ved utdanning. Permisjonen er betinget av at det inngås en avtale mellom arbeidsgiver og ansatt. Dette gir arbeidsgiveren muligheten til å vurdere om utdanningspermisjonen er i overensstemmelse med virksomhetens utdanningsbehov og personalpolitikk.
Finland har lovfestet rett til utdanningspermisjon for arbeidstakere. Arbeidstaker som har vært ansatt i ett år kan på nærmere vilkår få permisjon i inntil to år, eller inntil fem år for noen nærmere angitte studier. Det gjelder regler for arbeidsgivers rett til å utsette tidspunkt for uttak av permisjon.
ILO vedtok i 1974 en konvensjon og rekommandasjon om betalt utdanningspermisjon, dvs. permisjon som tilstås en arbeidstaker i utdanningsøyemed i et nærmere fastsatt tidsrom innenfor arbeidstiden, med tilstrekkelige økonomiske ytelser. Konvensjonen krever at det utformes og gjennomføres politiske retningslinjer som tar sikte på å fremme betalt utdanningspermisjon for opplæring på ethvert nivå, allmenn, sosial og samfunnsmessig utdanning og fagforeningsutdanning. Arbeidsbyrået i ILO har uttalt at konvensjonen ikke krever innføring av en generell rett til utdanningspermisjon. Dersom det finnes ordninger med betalt utdanningspermisjon vil dette som regel være grunnlag for ratifikasjon. Rekommandasjonen presiserer kravet til finansiering slik at arbeidsgivere, kollektivt eller individuelt, offentlige myndigheter og utdannings- og opplæringsinstitusjoner eller -organer, samt arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner kan ventes å medvirke i finansieringen av ordninger for betalt utdanningspermisjon i forhold til det ansvar de har. Konvensjonen forutsetter at en periode med betalt utdanningspermisjon skal likestilles med en reell arbeidsperiode når det gjelder å opptjene rett til sosiale ytelser og andre rettigheter som er avledet av arbeidsforholdet.
Norge har ikke tiltrådt konvensjonen.