4 Økonomiske konsekvenser av forslagene

Når det gjelder §§ 5 og 24, er bestemmelsen en presisering av hvilke dyr som er omfattet av de enkelte bestemmelser i dagens regelverk, samt en konkretisering av dyreeiers ansvar overfor dyrene. Endringsforslagene vil derfor i utgangspunktet ikke innebære endrede økonomiske eller administrative konsekvenser. Kravet om tilleggsfôring ved dårlige beiteforhold vil kunne påføre eier visse omkostninger i den grad slik tilleggsfôring ikke er blitt gjennomført tidligere. Slike kostnader må imidlertid etter departementets mening anses for å være normale kostnader ved hold av dyr og burde slikt sett ha vært unødvendig å lovfeste. På grunn av den uklarhet som har vært når det gjelder rein på beite, finner departementet det likevel riktig å ta med en slik bestemmelse for å klargjøre dyreeiers ansvar for at dyrene får tilstrekkelig fôr også når de er på beite.

Forslaget om å oppheve forbudet i § 12 mot avhending av hest, vil ikke medføre økonomiske konsekvenser.

Forslaget om å forby kastrering av rein, unntatt kjørerein, og kreve at kastrering av kjørerein utføres av veterinær, vil medføre visse utgifter for reineier. Kastrasjon av kjørerein eller annen tilsvarende bruksrein, vil imidlertid omfatte et meget lite antall dyr og veterinærutgiftene vil etter departementets mening ikke kunne forventes å ligge vesentlig over det veterinære grunnhonorar i tillegg til reise, medisiner o.l. Forslaget om å la spesialopplært personale forestå kastreringen, vil ytterligere kunne redusere utgiftene. Dette vil måtte utredes i den grad det blir vurdert gjennomført. Å legge opp til en større grad av kalveslakt fremfor å ha et stort antall voksne kastrater gående, vil etter departementets mening innebære øket lønnsomhet for reineierne.

Forbudet mot å kastrere gris vil først gjennomføres når de praktiske og økonomiske forhold ligger til rette for dette. Forslaget om å senke alderen på gris som kastreres medfører ikke økonomiske konsekvenser. Når det gjelder opplæring av personer som utfører kastrering, ser departementet for seg at dette vil kunne gjøres gjennom det forvaltningsapparat som ligger til departementet gjennom Statens dyrehelsetilsyn. Det vil først og fremst være snakk om en omprioritering av de oppgaver som er pålagt dette tilsynet og det forventes å kunne bli gjennomført innenfor eksisterende budsjettrammer.

Et eventuelt krav om at kastrering skal utføres av veterinær ved bruk av bedøvelse, vil medføre økte omkostninger for dyreeier. Disse omkostningene vil måtte utredes i den grad det er aktuelt å innføre et slikt krav gjennom forskrift.

Forslaget om å legge dyr brukt i undervisning/opplæring inn under Forsøksdyrutvalgets ansvarsområde vil medføre en økning i antall saker som må behandles av dette utvalget. Samtidig vil forslaget medføre en registreringsordning som må administreres enten av Statens dyrehelsetilsyn eller Forsøksdyrutvalget. Registreringsordningen vil medføre en plikt for alle aktuelle undervisningsinstitusjoner til å registrere bruken av dyr brukt i undervisning og opplæring.

Endringene i § 24 c medfører ingen praktiske endringer i forhold til dagens tilsyn. Endringene går på det formelle hjemmelsgrunnlag til å føre tilsyn.

Tvangsmulkt etter § 26 vil ikke få noen umiddelbare økonomiske konsekvenser, men vil være et effektivt tvangsmiddel til å få gjennomført nødvendige pålegg.