3 Forslag til endring av alkoholloven
3.1 Oppheving av tilvirkningsmonopolet for brennevin
Det foreslås at siste ledd i alkoholloven § 6-1 oppheves. Dette vil innebære at staten som bevillingsmyndighet gir bevilling til virksomheter som ønsker å tilvirke brennevin, og som tilfredsstiller lovens krav for å ha slik bevilling.
Den eneste høringsinstansen som direkte uttaler at den går mot dette forslaget er Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (HRAF). Forbundet viser til at Arcus AS gjennom sin monopolstilling har stått for kvalitetssikring og kontroll, som har medført trygghet for forbrukerne. Det uttaler videre:
«Forbundet ser med bekymring på at andre aktører gis bevilling for tilvirkning av brennevin.[...] Ønskene om at flere aktører kan gis bevilling for tilvirkning av brennevin, vil etter forbundets oppfatning gi større muligheter for innføring/omsetning av illegale alkoholvarer, som allerede i dag er et stort problem. Ved at flere kan tilvirke/produsere brennevin, vil antall mulige lekkasjepunkter kunne komme til å øke sterkt [...].»
Forbundet mener endringen vil gjøre det nødvendig å iverksette alkoholloven § 3A-13, og påby merking av alkoholholdige drikker. Videre er det forbundets oppfatning at privatøkonomiske interesser vil legge et betydelig press på myndighetene for å oppheve forbudet mot alkoholreklame. Forbundet mener kontroll av tilvirkere kan være kostnadskrevende og komplisert.
Også Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) gir uttrykk for stor skepsis til forslaget. Deres uttalelse er på de fleste punkter identisk med uttalelsen fra HRAF. NNNs uttalelse får videre støtte av Landsorganisasjonen i Norge (LO). Forbundet
«er bekymret for at denne utviklingen ytterlig vil stimulere til innføring/omsetning av illegale alkoholvarer som allerede er et stort problem. Ved at flere kan tilvirke/produsere brennevin vil antall mulige lekkasjepunkter kunne komme til å øke sterkt [...]. Dagens system for kontroll av for eksempel illegal smugling og omsetning i restaurantbransjen fungerer ikke tilfredsstillende.»
Som HRAF mener også NNN at det er nødvendig å iverksette alkoholloven § 3A-13, og innføre merking av flasker med alkoholholdig drikk.
«NNN er videre uenige i at en effektiv kontroll kan ivaretas bare gjennom tollvesenets kontroll og den statlige bevillingsordningen.»
Toll- og avgiftsdirektoratet mener at endringen innebærer en økt risiko for useriøse aktører, med økt fare for mislighold av innberetningsplikt og betaling av avgifter.
Rusmiddeldirektoratet uttaler om dette:
«Rusmiddeldirektoratet har på bakgrunn av fem års erfaring med den statlige bevillingsordningen kun opplevd et fåtall av useriøse aktører. Dette indikerer at lovens vilkår for å få bevilling og kontroll etter at bevilling er gitt virker etter sin hensikt.»
Sosialdepartementet vil bemerke: Privatøkonomiske interesser er nå involvert i alle tilvirknings- og omsetningsledd for alkoholholdig drikk, bortsett fra detaljsalg av sterkøl, vin og brennevin til forbruker, som kun kan skje gjennom AS Vinmonopolet. Delprivatiseringen av Arcus AS har i seg selv ført til at privatøkonomiske interesser er involvert i tilvirkning av brennevin. Adgangen for private aktører til å få bevilling for innførsel og engrossalg av brennevin har eksistert siden 1996, og ved årsskiftet 2001/2002 var det 114 virksomheter som hadde slik bevilling. Erfaringene med denne ordningen er god.
Etter Sosialdepartementets syn, vil ikke illegal innførsel og omsetning påvirkes av antall virksomheter som kan drive lovlig tilvirkning i Norge. Den statlige bevillingsordningen er basert på strenge krav for å få bevilling, jf. særlig kravet til uklanderlig vandel, og tett oppfølgende kontroll. En bevilling kan dessuten inndras dersom lovens vilkår for å inneha bevilling ikke lenger er oppfylt, eller hvis bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven eller andre lover som har sammenheng med alkohollovens formål. Bevillingsmyndighetens erfaringer med virksomheter som i dag driver innførsel og engrossalg av brennevin er gode. I fjor ble én bevilling for import og engrossalg av brennevin inndratt som sanksjon etter mislighold.
Rusmiddeldirektoratet støtter forslaget om endring av alkoholloven, og viser i denne sammenheng til delprivatiseringen av Arcus AS og at ordningen for engros- og tilvirkningsbevillinger fungerer på en tilfredsstillende måte. Om konsekvensene uttaler direktoratet:
«Med flere tilvirkere av brennevin kan det tenkes at konkurransen skjerpes slik at det får betydning for pris og forbruk. Det er vanskelig å forutse hva resultatet blir men det legges til grunn at alkoholavgiften vil være et viktig virkemiddel her.»
Direktoratet uttaler videre:
«Om bortfall av brennevinsmonopolet vil få noen betydning for grensehandel og det illegale spritmarkedet vil være avhengig av alkoholavgiften i Norge og avgiftsnivået i for eksempel Sverige. [...] Hvis flere tilvirkere av brennevin ikke fører til større endringer for fastsettelse av pris forventes ingen endring for grensehandelen.»
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) uttaler at den ulovlige produksjon og omsetning av brennevin påvirkes både av offentlige kontrolltiltak og av den enkeltes holdning til illegalt brennevin. NTNU mener kontrollaspektet vil bli ivaretatt ved at tillatelse til tilvirkning av brennevin vil gis av bevillingsmyndigheten.
Barneombudet forutsetter at endringsforslagene ikke medfører noen endring i myndighetenes bruk av virkemidler for å påvirke pris og således forbruk av brennevin. Ombudet har for øvrig ingen merknader.
Tønsberg kommunehar ingen kritiske bemerkninger til de foreslåtte lovendringer, men påpeker at oppheving av monopolet for tilvirkning av brennevin neppe vil virke positivt på edruskapsarbeidet i Norge.
Sosialdepartementet vil bemerke at forbrukernes tilgang til brennevin ikke påvirkes av forslaget. Det er ikke grunn til å tro at en åpning for flere produsenter vil føre til merkbare endringer i prisen på brennevin til forbruker i Norge, selv om økt konkurranse i produksjonsleddet i forhold til enkelte produkter ikke kan utelukkes. Avgifter til staten vil fortsatt være en vesentlig faktor ved fastsettelse av pris på brennevin.
Konkurransetilsyneter positive til de foreslåtte lovendringene. Tilsynet
«er generelt positive til fjerning av etableringshindringer som begrenser konkurransen.»
Tilsynet uttaler videre:
«Vi kan heller ikke se noen grunner til å skjerme et privateid selskap fra konkurranse så lenge det ikke foreligger særskilte grunner til at bare én tilvirker kan fremstille brennevin. Etter vår vurdering kan man tillate flere tilvirkere så lenge staten kan kontrollere tilvirkningsprosessen. Dette synes ivaretatt i de eksisterende lovverk og lovendringene som foreslås [...].»
Avholdsfolkets Landsråd
«mener at monopolordningen for tilvirkning av brennevin ikke lenger er et sentralt virkemiddel for å nå målene i norsk alkoholkontrollpolitikk.»
Landsrådet understreker samtidig at
«Den økte konkurransen som kan oppstå [...] vil kunne medføre et større press på reklameforbudet. [...] Dette understreker viktigheten av at offentlig kontroll og overvåkning styrkes i kjølvannet av dereguleringen av alkoholmarkedet, særlig med hensyn til markedsføring og reklame.»
Sosialdepartementet vil bemerke at avviklingen av eneretten til brennevinstilvirkning representerer en liberalisering i den forstand at den åpner for flere aktører i markedet. Departementet legger likevel vekt på at bevillingsordningen viderefører de alkoholpolitiske målsettingene. Departementet vil også vise til at arbeidet med bedret tilsyn med, og mer effektive sanksjonsformer i forhold til, brudd på forbudet mot reklame allerede er igangsatt, uavhengig av det foreliggende forslaget. Regjeringen har i Ot.prp. nr. 42 (2001-2002) fremmet forslag om effektivisering av håndhevingen av forbudet mot alkoholreklame.
Som enkelte høringsinstanser har pekt på, påbyr alkoholloven § 3A-13 merking av alkoholholdig drikk slik at det fremgår at avgiften er betalt. Bestemmelsen ble vedtatt 23. juni 1995, men er ikke trådt i kraft. Etter Sosialdepartementets foreløpige vurdering vil et system med merking kunne være relativt ressurskrevende, og det kan stilles spørsmål ved om det er en hensiktsmessig ordning. Departementet vil derfor på det nåværende tidspunkt ikke foreslå at bestemmelsen trer i kraft, men vil følge utviklingen og behovet for slik merking.
3.2 Bevillingsordning for tilvirkning
I høringsnotatet ble det foreslått at bevilling til tilvirkning av brennevin etter endringen vil bli gitt etter de samme regler som bevilling til tilvirkning av annen alkoholholdig drikk. Ingen høringsinstanser har kommentert denne konsekvensen av lovendringen spesielt.
Det vil ikke bli gjort endringer i alkohollovens bestemmelser om tildeling av tilvirkningsbevilling og krav til bevillingshaver mv. Virksomheter som søker bevilling for tilvirkning av brennevin vil derfor, i henhold til forslaget, bli vurdert og behandlet etter samme bestemmelser som i dag gjelder for søknader om tilvirkning av øl og vin. Det vises til vilkårene for å få bevilling, jf. § 6-1 annet ledd og §§ 3A-2 til 3A-12. Etter forskrift 30. november 1995 nr. 937 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv (engrosforskriften) er det for øvrig stilt særskilt krav om forsvarlig alarmsystem knyttet til lager hvor det oppbevares brennevin eller sats, jf. § 5-5.