Del 4
24 Lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser
24.1 Til verdipapirfondloven
Forvaltningsselskapenes mulighet etter forslaget til å kombinere fondsforvaltning med individuell porteføljeforvaltning, vil etter det departementet kan se gi rom for å hente ut kostnadsgevinster gjennom en samordning av forvaltningsmiljøer. For investorer som etterspør individuell porteføljeforvaltning innebærer forslaget økt konkurranse på leverandørsiden. Videre vil investorer som etterspør begge tjenesteslag kunne holde seg til én tilbyder. Endringene i plasseringsreglene for verdipapirfond antas å legge til rette for en effektivisering av porteføljen i verdipapirfond i form av et bedret forhold mellom avkastning og risiko.
24.2 Til verdipapirhandelloven
Den foreslåtte avviklingen av månedlig rapportering til Kredittilsynet av egenhandel vil redusere ressursbruken i tilsynet, som under dagens ordning mottar mer enn 1500 rapporter hvert år. Forslaget om krav om lydbåndopptak og opplysningsplikt overfor Kredittilsynet vil etter departementets vurdering bidra til å effektivisere tilsynsarbeidet og redusere kostnadene forbundet med tilsyn. Installasjon av opptaksutstyr mv. vil innebære kostnader for verdipapirforetakene. Hvor mye disse kostnadene vil utgjøre er avhengig av i hvor stor grad foretakene i dag benytter seg av frivillig opptak av telefonsamtaler. Internettilbyderne kan også få økt sine kostnader noe som følge av økt etterspørsel fra Kredittilsynet etter informasjon om identiteten bak dynamiske IP-nummer, jf. omtale under punkt 17.1.
24.3 Til revisorloven
Etter departementets syn vil lovforslaget for det vesentligste innebære en forenkling både for revisorer som omfattes av loven og for Kredittilsynet som tilsynsmyndighet. Forslaget antas derfor å bidra noe til å effektivisere Kredittilsynets ressursbruk og samtidig lette revisorenes oppgaveplikt.
25 Merknader til de enkelte bestemmelsene
Lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond:
Til § 1-2 første ledd nr. 1:
Tilføyelsen i bestemmelsen skal ta høyde for verdipapirfonds adgang til å plassere midler helt eller delvis som innskudd i banker. Ordlyden understreker at bankinnskudd ikke er å regne som finansielle instrumenter. Uttrykket «for det vesentlige» er beholdt bl.a. av hensyn til verdipapirfonds behov for å besitte likviditetsreserver uten at midlene er å regne som plassert i bankinnskudd. Slike innskudd kan henføres som likviditetsreserver uten å følge de rammer som skal gjelde for bankinnskudd som plasseringsalternativ Det vises til kommentarer knyttet til definisjonen av verdipapirfond under pkt. 13.2
Til § 2-1
Bestemmelsen er omtalt under kapittel 8, 9 og 10.
Til § 2-2a
Bestemmelsen er omtalt under kapittel 3.
Til § 2-4
Bestemmelsen er omtalt under kapittel 3.
Til § 2-7
Som følge av at bestemmelsen i § 2-1 er endret ved at virksomhetsområdet for forvaltningsselskap er utvidet, er ordlyden i gjeldende § 2-7 tredje ledd endret tilsvarende.
Bestemmelsens femte ledd er opphevet som følge av at det er fastsatt en ny bestemmelse i en ny § 2-9 om melding om virksomhet i annen stat. Forslaget er omtalt under kapittel 8, 9 og 12.
Til 2-8
Bestemmelsen er omtalt under kapittel 6.
Til 2-8a
Bestemmelsen er omtalt under kapittel 12.
Til 2-9 fjerde ledd
Departementet har foretatt en teknisk endring i forhold til Kredittilsynets forslag for å synliggjøre at plikten til å underrette vedkommende myndigheter i vertsstaten påhviler tilsynsmyndigheten.
Bestemmelsen er omtalt under kapittel 6.
Til § 4-2
Bestemmelsen er omtalt under kapittel 8.
Til § 4-5
Bestemmelsens tredje ledd gjennomfører direktivet artikkel 19 nr. 1 bokstav e) og artikkel 24 nr. 2 første avsnitt som gir regler om UCITS-fonds investeringer i verdipapirfondsandeler. Bestemmelsen tillater at verdipapirfonds midler kan plasseres i andre verdipapirfondsandeler enten disse omfattes eller ikke omfattes av EØS-regler som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet). Investeringer i verdipapirfondsandeler forutsetter at underfondet det plasseres i, i henhold til vedtektene, maksimalt skal kunne investere 10 % i andre verdipapirfond enten disse fondene igjen er etablert i henhold til UCITS-direktivet eller ikke. Adgangen til å investere 100 % av fondets verdi i andre fondsandeler forutsetter plassering i verdipapirfond som følger UCITS-direktivet. Ved investeringer i verdipapirfondsandeler som ikke omfattes av UCITS-direktivet, uavhengig av om disse har hjemstat innenfor eller utenfor EØS-området, må særskilte vilkår være oppfylt.
For investeringer i verdipapirfond som ikke er etablert i henhold til UCITS-direktivet, gjelder en øvre samlet plasseringsgrense på 30 % av fondets verdi. Sistnevnte implementerer direktivet artikkel 24 nr. 2 første avsnitt.
Med «betryggende tilsyn» i tredje ledd nr. 1 menes at institusjonen er underlagt tilsynsregler som tilsynsmyndighetene anser for å tilsvare EØS-reglene. Siste punktum gir tilsynsmyndighetene hjemmel til å fastsette regler for investeringer i verdipapirfondsandeler utenfor EØS-området. Bestemmelsen er omtalt under punkt 13.2
Tilføyelsen i fjerdeledd om at det ikke skal påløpe tegnings- eller innløsningskostnader i forbindelse med et verdipapirfonds plassering i fond forvaltet av samme forvaltningsselskap gjennomfører artikkel 24 nr. 3 første setning. Det vises til de generelle merknadene om verdipapirfonds investeringer i verdipapirfondsandeler i punkt 13.2 over.
Hovedregelen for investeringer i pengemarkedsinstrumenter fremgår at femte ledd. Det stilles krav til at instrumentene normalt handles på pengemarkedet, er likvide og kan verdifastsettes til enhver tid, jf. direktivets art. 1 nr. 9. Departementet vil imidlertid ikke utelukke at det kan være aktuelt å etablere pengemarkedsfond som ikke oppfyller alle kravene i definisjonen av pengemarkedsinstrumenter, for eksempel når det gjelder likviditet. På denne bakgrunn tas det derfor inn en bestemmelse i åttende ledd som gir tilsynsmyndigheten adgang til å gi samtykke til etablering av nasjonalt verdipapirfond som fraviker § 4-5 mht. pengemarkedsinstrumenter, og for øvrig verdipapirfondsandeler. En liknende bestemmelse finnes i dag i siste ledd av §§ 4-6, 4-8 og 4-9. Bestemmelsen er omtalt i punkt 13.1.
Bestemmelsens sjette ledd gjennomfører direktivets art. 19 nr. 1 bokstav f) om plassering av fondets midler som bankinnskudd. Det fremgår av § 4-5 og § 1-2 første ledd nr. 1 at midler fullt ut kan plasseres i slike innskudd. Vilkårene for plassering av fondets midler som innskudd svarer til vilkårene direktivet oppstiller. Med «betryggende tilsyn» i nr. 3 menes at banken må være underlagt tilsyn som tilsynsmyndigheten anser for å tilsvare EØS-reglene. Bestemmelsene er for øvrig omtalt i punkt 13.2.
I bestemmelsens syvende ledd er ordlyden endret for å presisere at dette ikke er en plasseringsregel. Endringen innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Bestemmelsen er ment å dekke et fonds behov for likviditetsreserver, eventuelt i form av bankinnskudd uten å følge de rammer som skal gjelde for bankinnskudd som plasseringsalternativ etter sjette ledd. Bestemmelsene er for øvrig omtalt i punkt 13.2.
Paragrafen inneholder i nytt tredje ledd og nytt femte ledd nærmere vilkår for så vidt gjelder investeringer i verdipapirfondsandeler og pengemarkedsinstrumenter. Disse vilkårene må være oppfylt for at et verdipapirfond skal være et verdipapirfond som følger UCITS-direktivet. Forslagets § 4-8 nytt åttende ledd åpner imidlertid for adgang til å etablere nasjonale fond som ikke nødvendigvis oppfyller alle direktivets vilkår. Departementet antar at det vil kunne være aktuelt å godkjenne fond som investerer i andre verdipapirfondsandeler selv om ikke alle vilkår i nytt tredje ledd er oppfylt. Tilsvarende kan det etter omstendighetene være aktuelt å godkjenne fond som investerer i pengemarkedsinstrumenter som ikke oppfyller alle kravene i femte ledd, f.eks. mht. likviditet. Bestemmelsen er nærmere behandlet over i punktene 13.1 og 13.2.
Til § 4-6
I innledningen til første ledd er ordet «bare» tatt ut som følge av at paragrafen for øvrig er foreslått utvidet med hensyn til mulige markeder. Paragrafen gir en uttømmende regulering av mulige markeder for finansielle instrumenter og ordet synes unødvendig. For øvrig vil dette innbære at innledningen vil være i samsvar med uttrykksmåten i bestemmelsen.
Departementet foreslår at uttrykket « har fått adgang til eller handles» i første ledd nr. 1 i Kredittilsynets forslag erstattes med «er opptatt til offisiell notering eller omsettes» for at ordlyden skal være i overensstemmelse tilsvarende uttrykk i eksisterende første ledd nr. 2 og 3. Bestemmelsen er for øvrig omtalt i punkt 13.1.
Annet ledd gjennomfører direktivet art. 19 nr. 2 bokstav h) og er utformet slik at fondets midler skal kunne plasseres i pengemarkedsinstrumenter selv om disse ikke handles i det regulerte markedet som er omhandlet i § 4-6 første ledd nr 1-4. Det stilles nærmere krav til utsteder av pengemarkedsinstrumentene. Ordlyden (innledningen) «utsteder selv er underlagt tilsyn» er ment å dekke direktivets krav til at utsteder er regulert med det formål å beskytte investorene og oppsparing. Med «betryggende tilsyn» i nr. 3 menes at institusjonen er underlagt tilsynsregler som tilsynsmyndighetene anser for å tilsvare EØS-reglene. Et verdipapirfonds plasseringer i unoterte pengemarkedsinstrumenter som ikke faller inn under dette ledd, vil måtte skje i henhold til fjerde ledd om at 10 % av fondets eiendeler likevel kan plasseres i andre finansielle instrumenter. Utover dette vil pengemarkedsfond som investerer i det unoterte markedet eventuelt måtte godkjennes som nasjonale fond. Departementet foreslår at Kredittilsynets forslag til ordlyd i nr. 4 gis en tilføyelse for å sikre fullstendig gjennomføring av direktivet. Av lovtekniske hensyn foreslås gjennomføringen skjedd ved at det gis en henvisning til vilkårene som følger av EØS-regler som svarer til råds-og parlamentsdirektiv 1985/611/EØF art. 19 nr. 2 bokstav h) fjerde strekpunkt. I overensstemmelse med særmerknadene til første ledd er uttrykket «handles på» erstattet med «omsettes på». Bestemmelsen er for øvrig omtalt i punkt 13.1
Bestemmelsen tredje ledd presiserer et fonds adgang til plasseringer i unoterte derivater. Et verdipapirfonds midler kan plasseres fullt ut i unoterte derivater, gitt at det skjer i henhold til de nærmere betingelser, som skal fastsettes i forskrift. Dette er i samsvar med art. 19 bokstav g) der det fremkommer at det kan investeres i derivater som handles på et regulert marked og/eller unoterte derivater. Regulerte derivater faller inn under de regulerte markeder angitt i første ledd nr. 1-4. I overensstemmelse med særmerknadene til første ledd er uttrykket «handles på» erstattet med «omsettes på». Bestemmelsen er omtalt i punkt 13.3.
Som følge av forslaget om en egen bestemmelse i annet ledd for uregulerte pengemarkedsinstrumenter, må det i 10 % -regelen i fjerde ledd første punktumgjøres en tilføyelse med henvisning til annet ledd, idet 10 %-regelen i dag bare henviser til regulerte markeder. Endringen i fjerde ledd første punktuminnebærer at det er adgang til å plassere 10 % av fondets eiendeler i både unoterte finansielle instrumenter, unntatt andre unoterte derivater enn det som følger av tredje ledd, og andre unoterte pengemarkedsinstrumenter enn de som faller inn under nytt annet ledd. Fjerde ledd andre punktum har sammenheng med at verdipapirfondsandeler er å regne som finansielle instrumenter, men vil som oftest ikke handles i de regulerte markeder angitt i første ledd. For at det ikke skal være noen tvil om at verdipapirfond skal kunne plassere midler fullt ut i fondsandeler og samtidig etableres som et UCITS-fond, er det tatt inn en presisering i forhold til verdipapirfondsandeler. Bestemmelsen er omtalt i punktene 13.1 og 13.3
Til § 4-8
I innledningen til annet ledd er ordet «inntil» byttet ut med «ikke utgjøre mer enn» for å presisere på en tydeligere måte forståelsen av plasseringsbegrensningsregler. Endringen er videre mer i overensstemmelse med ordlyden i direktivet art. 22. Bestemmelsen er omtalt i punkt 14.4 over.
I annet og tredje ledd er begrepet «pengemarkedsinstrumenter» tillagt for å gjennomføre direktivforpliktelser. Videre er uttrykket «verdipapirer» er erstattet med «omsettelige verdipapirer». Bestemmelsen er omtalt i punkt 14.4 over.
Fjerde ledd første punktum implementerer direktivet art. 22 nr. 5 annet avsnitt og oppstiller forbud mot kumulasjon av plasseringsgrenser som tilsvarer § 4-8 annet ledd nr 1, 2 og 3 samt bankinnskudd og motpartsrisiko ved unoterte derivater. Det følger allerede av ordlyden i § 4-8 annet ledd nr 1, 2 og 3 at disse ikke kan kumuleres når de finansielle instrumentene er utstedt av samme selskap idet alternativene er angitt ved «eller.» For å gjøre det klart at det heller ikke er adgang til å kumulere bankinnskuddsregelen i nytt niende ledd med de øvrige plasseringsgrensene, er det satt inn «alternativt» i begynnelsen av bankinnskuddsregelen. «Alternativt» vil da tilsvare «eller» i slutten av § 4-8 annet ledd nr. 1 og 2. Dette vil ivareta kumulasjonsforbudet. Selv om ordlyden i de aktuelle bestemmelser til dels omfatter et kumulasjonsforbud, er det inntatt et uttrykkelig kumulasjonsforbud i første setning som inkluderer motpartsrisikoen ved unoterte derivater. Samtidig vil dette presisere kumulasjonsforbudet når det gjelder de øvrige plasseringsgrenser. Bestemmelsen er omtalt i punkt 14.4 over.
Fjerde ledd annet punktumimplementerer direktivet art. 22 nr. 5 fjerde avsnitt som likevel tillater kumulasjon av investeringer i omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter utstedt av selskap innenfor samme konsern opp til en grense på 20 %. Departementet legger til grunn at direktivets bestemmelse ikke omfatter bankinnskuddsregelen og motpartsrisikoen ved unoterte derivater. Disse to forholdene vil være omfattet av kumulasjonsforbudet i forslaget § 4-8 fjerde ledd første punktum uten å omfattes av bestemmelsen om tillatt kumulasjon inntil 20 % innenfor konsern. Videre legger departementet til grunn at kumulasjon inntil 20 % forutsetter investeringer i flere selskaper i samme konsern. Dette innebærer at det ikke er nok at fondet har investert i ett selskap selv om det inngår i konsern. De alminnelige investeringsgrensene gjelder like fullt for det enkelte selskap. Direktivet gir for øvrig ingen anvisning på hvor mange selskaper investeringene må gjøres mot for at kumulasjon innenfor 20 % kan tillates. Bestemmelsen er omtalt i punkt 14.4 over.
Fjerde ledd tredje punktum implementerer direktivet artikkel 22 nr. 2 annet avsnitt forbyr kumulasjon av investeringer hos den samme utsteder. Plasseringsgrensen på 5 % av fondets verdi, bankinnskudd med 20 % av fondets verdi samt grensene for motpartsrisiko for unoterte derivater kan ikke kumuleres dersom dette til sammen overstiger 20 % av fondets verdi. Bestemmelsen er omtalt i punkt 14.4 over.
Femte ledd inneholder en konsolideringsregel som implementerer artikkel 22 nr. 5 tredje avsnitt. Det fremgår at konsolideringsregelen skal gjelde ved beregningen av de fastsatte grenser i artikkel 22. Anvendt på verdipapirfondloven vil dette si at konsolidering av selskaper innenfor samme konsern, skal gjelde i forhold til § 4-8 og § 4-8 a). Med internasjonalt anerkjente regnskapsregler menes standarder utgitt av IASB (International Accounting Standards Board), for tiden International Accounting Standard (IAS) 22. Det er henvist til direktivet og ikke bare regnskapsloven av hensyn til investeringer i utenlandske selskaper. Bestemmelsen er omtalt i punkt 14.4 over.
Sjette ledd er en videreføring av tidligere femte ledd. Henvisningen til 5 % grensen for investering i fondsandeler i fjerde ledd er tatt ut.. I stedet skal det etter direktivet gjelde en 30 %-regel for investeringer i non-UCITSs fond. Spørsmålet er da om denne bestemmelsen, som foreslås i § 4-5 tredje ledd, eller bestemmelsen om maksimal investeringsgrense på 20 % i samme verdipapirfond, skal inn i unntaksregelen for tegningsretter. Direktivet omhandler utøvelse av tegningsretter knyttet til verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter. Etter direktivet synes det således forutsatt at verdipapirfondsandeler ikke skal være omfattet av unntaksregelen. Henvisningen til fjerde ledd ble tatt inn i forbindelse med implementeringen av UCITS-direktivet uten at det er særlig kommentert i forarbeidene. Departementet kan heller ikke se at det i praksis er behov for å la verdipapirfondsandeler være omfattet av unntaksregelen, idet fortrinnsrett ved emisjoner antas å være knyttet til de instrumenter fondet har investert i og ikke direkte til andre verdipapirfondsandeler. En slik forståelse vil dessuten være i samsvar med den nye bestemmelsen i artikkel 24 nr. 2 om at underfondets investeringer ikke behøver telle med i 5 %-regelen osv. Etter dette vil departementet foreslå å ta bort henvisningen til fjerde ledd uten å ta inn noen ny henvisning til de særlige plasseringsbegrensningsreglene for investeringer i fondsandeler. Bestemmelsen er omtalt i punkt 14.4 over.
Forslagets syvendeledd erstatter tidligere sjette ledd. Nytt første punktum implementerer direktivet art. 21 nr. 3 tredje avsnitt første punktum og slår fast at underliggende til derivater skal telle med i de begrensninger som følger av 4-8 annet ledd. Annet punktum er ment å åpne for at det kan gjøres unntak for indeksderivatfond og implementerer artikkel 21 nr. 3 tredje avsnitt annet punktum. Nærmere regler om hvordan eksponeringen av underliggende i derivater skal beregnes og om unntak fra spredningsreglene for indeksderivatfond, forutsettes inntatt i derivatforskriften. Tredje punktum implementerer bestemmelsen om fondets risiko på samme motpart ved unoterte derivater i art. 22 nr.1. Plasseringer i unoterte derivater må når det gjelder motpartsrisiko, følge regler fastsatt i forskrift. Reguleringen forutsettes inntatt i gjeldende derivatforskrift. Bestemmelsen er omtalt i punkt 14.4 over.
Særregelen i åttende leddfor verdipapirfondsandeler implementerer direktivet artikkel 24. Grensene mht. med hvilken prosent det kan investeres i ett og samme verdipapirfond, gjelder både i forhold til investeringer i verdipapirfond som følger UCITS-direktivet og fond som ikke gjør det (non-UCITS). Med hensyn til investeringer i verdipapirfond som følger direktivet (UCITS fond), vil det være slik at et fond kan plassere inntil 100 % i andre fondsandeler, men med spredning på ulike fond etter dette ledd. Plasseringer i verdipapirfond som ikke følger direktivet (non-UCITS), må samlet ikke overstige 30 % av fondets verdi, jf. § 4-5 tredje ledd og i tillegg gjelder spredningsreglene i dette ledd. På denne bakgrunn er tidligere bestemmelse om at inntil 5 % av et fonds eiendeler kunne plasseres i verdipapirfond, opphevet. For enhver plassering i andre verdipapirfondsandeler gjelder imidlertid begrensningene i verdipapirfondloven § 4-9. Bestemmelsen er omtalt i punkt 14.4 over.
Niende ledd implementerer direktivets art. 22 nr. 1 annet punktum. Ordet «alternativt» først i setningen understreker kumulasjonsforbudet som følger av § 4-8 fjerde ledd første punktum. Grensen for innskudd på 20 % i samme bank omfatter både det samlede innskudd etter § 4-5 sjette og syvende ledd. Bestemmelsen er omtalt i punkt 14.4 over.
Til § 4-8 a:
Bestemmelsen implementerer direktivet artikkel 22 a). Det vises til generell omtale om indeksfond i punkt 14.4 ovenfor.
Til § 4-9
Første ledd nr. 2 og 3 gjennomfører endringene i direktivet art. 25. Bestemmelsen er omtalt i punkt 15.1.
Til § 4-10
Henvisningen til skatteloven § 6-50 annet ledd er endret da tredje punktum i denne bestemmelsen ved lovendring 21. desember 2000 nr. 117 ble annet punktum.
Til § 4-11
Første ledd annet punktum åpner opp for dekket shortsalg etter nærmere regler fastsatt i forskrift. Bestemmelsen implementerer direktivets art. 42. Bestemmelsen er omtalt i punkt 15.2.
Til § 5-1
Bestemmelsen er omtalt under kapittel 4.
Til § 6-9
I verdipapirfondloven § 3-3 nr. 16 er det angitt at fondets vedtekter skal angi overfor hvem innløsningkrav kan fremsettes med rettslig bindende virkning. Det vises i bestemmelsen til § 6-9 annet ledd, som omhandler mottak av innløsningskrav. I § 6-9 annet ledd er det imidlertid en skrivefeil, idet bestemmelsen viser til forvaltningsselskapets vedtekter i stedet for fondets vedtekter. Det foreslås at dette rettes opp.
Til § 7-1
Bestemmelsen er omtalt under kapitlene 5 og 7.
Til § 7-2
Som følge av innføringen av forenklet prospekt er det foretatt enkelte tekniske endringer i bestemmelsen for å vise at ulike krav i bestemmelsen omfatter både fullstendig og forenklet prospekt.
I § 7-2 første ledd gammelt annet punktum var det henvist til § 6-7. Riktig henvisning skulle være til § 6-8. Dette er nå endret ved at henvisningen i det aktuelle punktum som i henhold til forslaget blir § 7-2 første ledd tredje punktum er til § 6-8.
Bestemmelsen er omtalt under kapittel 5.
Til § 7-3 første ledd første punktum
Det er tatt inn en henvisning til nye § 4-5 åttende ledd. Videre er eksisterende henvisninger oppdatert i forhold til endringene i denne proposisjonen.
Til § 8-3 første ledd
Som følge av endringer i verdipapirfondloven §§ 2-8, 4-2 og 4-8 samt nye §§ 2-8a, 4-8a, 9-1 og 9-3 gjøres det visse endringer i § 8-3 første ledd.
Til § 9-1
Bestemmelsen er omtalt under kapittel 6.
Til § 9-2
Bestemmelsen er omtalt under kapittel 6.
Til § 9-3
I bestemmelsens fjerde ledd er begrepet «investor» tatt ut og erstattet med begrepet «andelseier». Dette fordi for å bringe bestemmelsen mer i overensstemmelse med verdipapirfondlovens terminologi.
Bestemmelsen er omtalt under kapittel 6.
Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel:
Til § 1-3 tredje ledd, § 2a-6 annet ledd, § 3-1 tredje ledd, § 3-2 sjette ledd, § 3-3 første ledd nr. 3, § 3-3 annet ledd nr. 3, § 4-1 annet ledd nr. 2, § 4-5 første ledd og § 8-2 fjerde ledd nr. 4
Disse bestemmelsene henviser i dag til § 1-5 om oppgjørsvirksomhet. Riktig henvisning er § 1-4 om nærstående. Feilhenvisningen har oppstått som følge av en tidligere endring av nummereringen i verdipapirhandelloven kapittel 1. Det vises til kapittel 18.
Til § 2a-3 ny overskrift
Overskriften foreslås endret for å klargjøre bedre hva bestemmelsen gjelder, jf. kapittel 18.
Til § 2a-5 annet ledd
Det følger av dagens bestemmelse at foretak som nevnt i § 2a-1 første ledd, hver måned skal rapportere til Kredittilsynet om egenhandel som er foretatt av foretakets ansatte. Denne rapportering har tatt et stort omfang, og krever uhensiktsmessig mye ressurser både hos verdipapirforetaket og Kredittilsynet. Rapporteringen er dessuten også egnet til å rette fokus bort fra det faktum at det er verdipapirforetaket selv som skal ha det primære ansvaret for å sørge for at ansatte overholder egenhandelsregelverket. Blant annet på denne bakgrunn foreslås at verdipapirforetaket ikke lenger skal rapportere regelmessig til Kredittilsynet, men at rapportene oppbevares tilgjengelig for tilsynet i minst tre år. Forslaget er omtalt nærmere i kapittel 16.
Til § 2a-5 nytt tredje ledd
Som en naturlig oppfølging av endringen av § 2a-5 annet ledd foreslås lovfestet at foretaket ved rapportering fra ansatte skal vurdere om det foreligger overtredelse av bestemmelsene i kapittel 2a. Denne vurderingsplikten er ment å understreke foretakenes primære ansvar for å sørge for gode retningslinjer og kontrollrutiner. Dersom det er grunn til mistanke om overtredelse, skal foretaket straks rapportere dette til Kredittilsynet. Det vises for øvrig til kapittel 16.
Til § 7-9 første ledd nr. 5
§ 7-9 gir regler om verdipapirhandellovens anvendelse for utenlandske verdipapirforetak. I tilknytning til ny § 9-7 annet ledd om lydopptak foreslås det at denne bestemmelsen ikke skal gjelde for verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat som yter investeringstjenester i Norge direkte fra forretningssted i annen EØS-stat. Det foreslås ikke å innføre unntak fra § 9-7 for filialer i Norge eller for verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS. Det vises for øvrig til at Kongen kan gjøre unntak fra § 7-9 der virksomheten er begrenset eller der foretakets virksomhet er regulert av tilsvarende bestemmelser fastsatt av myndighetene i foretakets hjemstat. Forslaget er nærmere omtalt i kapittel 16.
Til § 9-5 annet ledd
Bestemmelsen henviser i dag til § 1-6 om lovens anvendelse ved handel med og virksomhet knyttet til varederivater. Riktig henvisning er § 1-5 om oppgjørsvirksomhet. Det vises til kapittel 18.
Til § 9-7
Det foreslås et nytt annet ledd som skal gi departementet hjemmel til å fastsette forskrift om verdipapirforetaks plikt til å foreta lydopptak i tilknytning til utføring av investeringstjenester og tilknyttede tjenester. Forslaget har blant annet bakgrunn i tilsynsmessige behov ved undersøkelse av om verdipapirhandellovens adferdsregler er overholdt av verdipapirforetaket eller foretakets kunder. Forslaget er nærmere omtalt i kapittel 16.
Til § 10-3 første ledd
Bestemmelsen foreslås endret for å rette opp uttrykket «stilet» til «stilt», se kapittel 18.
Til § 12-2 sjette ledd
Bestemmelsen gir hjemmel for Kredittilsynet til å pålegge enhver å gi opplysninger ved mistanke om overtredelse av § 2-1 første ledd, § 2-2 første ledd eller § 2-6, med mindre opplysningene er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Bestemmelsen foreslås endret slik at det gjøres klart at taushetsplikten til tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester ikke skal være til hinder for opplysningsplikt til Kredittilsynet i medhold av § 12-2 sjette ledd. Forslaget har bakgrunn i et ønske om raskt å kunne avdekke identiteten til ryktespredere mv. på Internett ved mistanke om for eksempel kursmanipulering. Forslaget er nærmere omtalt i kapittel 17.
Til § 14-3 annet ledd nr. 1
Bestemmelsen henviser i dag til § 2-6 tredje ledd. Denne henvisningen kom inn som en følge av et forslag om nytt tredje ledd i § 2-6. Forslaget ble ikke vedtatt, og henvisningen foreslås derfor tatt ut. Det vises til kapittel 18.
Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap 3-3:
Regnskapsloven § 3-3 om årsberetningen ble endret ved lov 14. juni 2002 nr. 21 om endringer i likestillingsloven mv. (plikt til å arbeide for likestilling, skjerping av forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn, forbud mot seksuell trakassering mv.) romertall III. Ved endringen fikk regnskapsloven § 3-3 et nytt fjerde ledd om opplysninger om likestilling i virksomheten. Samtidig ble daværende fjerde til åttende ledd nye femte til niende ledd. Ved en feil ble ikke henvisningene i § 3-3 siste ledd til paragrafens femte, sjette og syvende ledd endret tilsvarende. Bestemmelsen i siste ledd angir hvilke opplysninger små foretak kan unnlate å gi i årsberetningen. Departementet foreslår at feilen rettes, jf. forslag til endring i regnskapsloven § 3-3 niende ledd
Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven):
Til § 3-3
Det foreslås en endring i nåværende fjerde ledd annet punktum slik at departementets adgang til i forskrift å godkjenne inntil to års praksis fra kommunal- og fylkeskommunal revisjon og skatterevisjon utvides til også å omfatte praksis fra Riksrevisjonen.
Forslaget er omtalt under punkt 20.4
Til § 3-5
Det foreslås en endring i § 3-5 annet ledd gjennom tilføyelse av et nye tredje og fjerde punktum slik at Kredittilsynet gis hjemmel til i enkeltvedtak å fravike kravet om fast kontorsted her i landet forutsatt at revisors dokumenter, som gjelder klienter i Norge, oppbevares på et fast sted her i riket på en ordnet og forsvarlig måte. For at Kredittilsynet skal kunne fravike kravet om fast kontorsted stilles det krav om at dokumentene skal være tilgjengelig og tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet og lovhjemlet innsyn for øvrig, jf. annet ledd fjerde punktum. Tilsvarende endring foreslås i § 3-7 annet ledd, annet og tredje punktum, for revisorer som reviderer årsregnskap for revisjonspliktige
Forslaget er omtalt under punkt 21.4
Til § 3-7
Det foreslås en endring i § 3-7 annet ledd gjennom tilføyelse av et nye annet og tredje punktum slik at Kredittilsynet gis hjemmel til i enkeltvedtak å fravike kravet om fast kontorsted her i landet forutsatt at revisors dokumenter, som gjelder klienter i Norge, oppbevares på et fast sted her i riket på en ordnet og forsvarlig måte. For at Kredittilsynet skal kunne fravike kravet om fast kontorsted stilles det krav om at dokumentene skal være tilgjengelig og tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet og lovhjemlet innsyn for øvrig, jf. annet ledd tredje punktum. Tilsvarende endring foreslås i § 3-5 annet ledd, tredje og fjerde punktum, for revisjonsselskaper.
Forslaget er omtalt under punkt 21.4
Til § 5-6
Det foreslås innført et språkkrav til revisjonsberetningen i bestemmelsens første ledd, nytt fjerde punktum, tilsvarende det som gjelder for årsregnskapet i regnskapsloven § 3-4 første ledd.
Forslaget er omtalt under punkt 22.4.
Til § 10-1
I bestemmelsens annet ledd nr. 2 foreslås en endring av teknisk karakter som følge av forslag til endring i §§ 3-5 og 3-7 annet ledd.
Forslaget er omtalt under punkt 21.4
Bestemmelsens annet ledd nr. 5 om meldeplikt til revisorregisteret for opplysninger om medlemskap i revisororganisasjon foreslås opphevet. Bestemmelsens tredje ledd nr. 4 foreslås endret slik at registeret skal inneholde navn på ansvarlige revisorer i revisjonsselskap som nevnt i § 2-2 annet ledd annet punktum.
Forslagene er omtalt under punkt 23.4.
Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 11-4:
I § 11-4 i lov om foretakspensjon er det henvist til §§ 4-4 til 4-7 i verdipapirfondloven. Ved en inkurie ble denne henvisningen ikke endret samtidig med endringene i verdipapirfondloven i lov 15. juni 2001 nr. 48 som medførte at §§ 4-4 til 4-7 ble §§ 4-6 til 4-9.
Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 3-4 (2) annet punktum:
I § 3-4 i lov om innskuddspensjon er det henvist til §§ 4-4 til 4-7 i verdipapirfondloven. Ved en inkurie ble denne henvisningen ikke endret samtidig med endringene i verdipapirfondloven i lov 15. juni 2001 nr. 48 som medførte at §§ 4-4 til 4-7 ble §§ 4-6 til 4-9.
Lov 15. juni 2001 nr. 48 om endring i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven):
Ved lov av 15. juni 2001 nr. 48 om endring i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapir (verdipapirfondloven) ble det tilføyd to nye bestemmelser i verdipapirfondlovens kapittel 2 (§§ 2-12 og 2-13). Disse er ikke trådt i kraft. På bakgrunn av de endringer i verdipapirfondloven § 2-1 som her foreslås, foreslås det enkelte endringer i nevnte §§ 2-12 og 2-13.
Bestemmelsen er omtalt under punkt 11.
Lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) § 6-3 tredje ledd:
Lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) § 6-3 gir regler om forvalterregistrering og forvalterkonti. Forvalterregistrering er nærmere omtalt i Ot. prp. nr. 39 (2001-2002) kapittel 9. Det fremgår av verdipapirregisterloven § 6-3 tredje ledd første punktum at finansielle instrumenter som tilhører forvalteren, ikke kan være registrert på forvalterkonto som forvaltes av vedkommende.
Ved en inkurie ble det gitt en tilsvarende bestemmelse i verdipapirregisterloven § 6-3 tredje ledd siste punktum. Det foreslås at dette nå rettes opp ved at siste punktum tas ut av lovteksten.