5 Innskuddspensjonsforetak

5.1 Gjeldende rett

Norsk rett

Skattefavoriserte innskuddspensjonsordninger er regulert i innskuddspensjonsloven. Det kan også etableres innskuddspensjonsordninger som ikke faller inn under innskuddspensjonsloven.

I henhold til innskuddspensjonsloven § 2-2 kan innskuddspensjonsordninger etableres i pensjonskasser, livsforsikringsselskap, banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Pensjonsordninger uten forsikringselement kan imidlertid ikke etableres i livsforsikringsselskap.

Etter gjeldende rett er det ikke adgang til å etablere egne innskuddspensjonsforetak.

EU-rett

Pensjonskassedirektivet unntar pensjonsordninger etablert i banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond fra direktivets bestemmelser, jf. artikkel 2 nr. 2 bokstav b.

5.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har foreslått bestemmelser for innskuddspensjonsforetak i utkastet kapittel 7 del B. Etter § 7-13 første ledd er et innskuddspensjonsforetak en finansinstitusjon som er organisert som et aksjeselskap. Virksomheten i et slikt foretak skal være begrenset til å omfatte innskuddspensjonsordninger uten forsikringselement, jf. Ot.prp. nr. 74 (2004-2005).Virksomheten kan for øvrig også omfatte såkalt tilknyttet virksomhet, jf. også den tilsvarende foreslåtte bestemmelsen i utkastet § 7-1 første ledd og omtale ovenfor under avsnitt 4.2. I utkastet § 7-13 annet ledd er det nærmere angitt hva som regnes som tilknyttet virksomhet (bl.a. utstedelse av pensjonskapitalbevis).

I likhet med pensjonskasser skal heller ikke innskuddspensjonsforetak etter utkastet kunne drive virksomhet uten konsesjon. Det vises til utkastet § 7-14 første ledd. Slik konsesjon kan imidlertid bare meddeles tillatelse til å overta kollektiv pensjon uten forsikringselement. For øvrig foreslår Banklovkommisjonen at enkelte andre bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven skal gjelde tilsvarende, jf. utkastet § 7-14 tredje ledd. Dette er utkastet §§ 2-1 annet til femte ledd, 2-2, 2-3 og 7-3 fjerde ledd.

Regler om krav til organisering av virksomheten og alminnelige krav til virksomheten er foreslått regulert i utkastet §§ 7-15 og 7-16. Disse reglene bygger i hovedsak på de bestemmelser som gjelder for pensjonskasser i henhold til utkastet til kapittel 7 avsnitt A.

Banklovkommisjonen har drøftet hvorvidt tilsvarende krav som gjelder for sikring av pensjonsrettigheter i livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak (i henhold til utkastet) bør foreslås gjort gjeldende også overfor banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond som tilbyr innskuddspensjonsordninger. Det vises til Banklovkommisjonens omtale og drøftelse i NOU 2004: 24 Del I avsnitt 11.1. Banklovkommisjonen har ikke foreslått at bestemmelser om dette tas inn i lovutkastet, men skisserer en mulig løsning i form av utkast til lovtekst i de alminnelige motivene.

5.3 Høringsinstansenes merknader

Sparebankforeningengår imot Banklovkommisjonens forslag om å åpne for egne innskuddspensjonsforetak i bank, forvaltningsselskap for verdipapirfond og livsforsikringsselskap:

«Sparebankforeningen deler kommisjonens oppfatning av at det er ønskelig med økt utbredelse og flere aktører på innskuddspensjonsmarkedet. Dagens regelverk legger imidlertid til rette for at også banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond kan tilby slike pensjonsløsninger. Dette regelverk er av relativ ny dato. Det vil nødvendigvis ta noe tid før etterspørselen etter disse produktene tar seg opp, og for nye finansaktører å utvikle egnede pensjonsprodukter. Årets tariffoppgjør satte pensjon i arbeidsforhold på dagsorden i bedriftene. Foreningen observerer nå økt interesse fra små og mellomstore bedrifter og fra sparebankene for denne type produkter. Etter foreningens syn er derfor ikke forslaget om egne innskuddspensjonsforetak veien å gå for å oppnå økt utbredelse av innskuddspensjoner. EU-direktivet og det faktum at innskuddsgarantien begrenser seg til 2 millioner kroner, synes heller ikke å være tilstrekkelig argumentasjon for å innføre nye uoversiktlige konstruksjoner nå.

Foreningen vil derfor fraråde at det allerede nå åpnes for egne innskuddspensjonsforetak i bank, forvaltningsselskap for verdipapirfond og livsforsikringsselskap. Sett fra foreningens side er det viktig at regelverket holdes stabilt og forutsigbart, og at det ikke kompliseres ytterligere. Forslaget innebærer at dagens praksis kan videreføres, men en adgang til å etablere egne innskuddspensjonsforetak vil likevel kunne virke forvirrende på markedet, og således virke mot sin hensikt. Nye og kompliserte lovendringer vil kreve ytterligere utredningsarbeid blant bedrifter og finansaktører, noe som kan forsinke framvekst av et velfungerende innskuddspensjonsmarked.

Dersom departementet likevel skulle finne det hensiktsmessig å åpne for slike nye foretak, er det særdeles viktig at gjeldende regelverk likevel kan videreføres i sin nåværende form.»

Kredittilsynetstiller seg «svært tvilende» til behovet for slike innskuddspensjonsforetak, og mener at slike regler «bare vil komplisere det samlede regelverket».

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbundog Akademikernegir på den annen side sin tilslutning til forslaget om å etablere innskuddspensjonsforetak. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund viser til at dette blant annet bedre vil kunne sikre arbeidstakernes rettigheter i innskuddspensjonsordninger.

Finansnæringens Hovedorganisasjoner også positiv til muligheten for å opprette innskuddspensjonsforetak, men forutsetter i likhet med Sparebankforeningens (subsidiære) merknad, at en eventuell innføring av regler for innskuddspensjonsforetak ikke endrer gjeldende regler på dette området. For øvrig kommenterer Finansnæringens Hovedorganisasjon at det i utkastet § 1-3 og § 1-4 ikke er presisert at innskuddspensjonsordninger som på enkelte nærmere angitte vilkår kan overtas av livsforsikringsselskaper eller pensjonskasser forutsettes å være uten forsikringselement.

Finansnæringens Hovedorganisasjon og Kredittilsynet legger for øvrig til grunn at kravet om ansvarshavende aktuar i innskuddspensjonsforetak er unødvendig. Både Finansnæringens Hovedorganisasjon og Kredittilsynet viser til at det bare skal foretas annuitetsberegninger. Finansnæringens Hovedorganisasjon mener videre at det uansett bør åpnes for at også andre kompetente personer enn aktuarer kan foreta beregningene. Den Norske Aktuarforeningstøtter forslaget om at innskuddspensjonsforetak skal ha aktuar godkjent av Kredittilsynet.

Verdipapirfondenes Foreninguttaler i sin høringsmerknad:

«Utover noen generelle betraktninger omkring «sikring av pensjonsrettigheter i bank eller forvaltningsselskap», angir kommisjonen etter hva vi kan se, ikke noen begrunnelse for å skulle innføre krav om at forvaltningsselskaper for verdipapirfond må etablere egne «innskuddspensjonsforetak» for å kunne tilby innskuddspensjon. I utredningen er det heller ikke pekt på noen forhold innenfor dagens regulering som eventuelt skulle tilsi at pensjonsrettighetene ikke skulle være tilstrekkelig sikret i et verdipapirfond. Vi har derfor svært vanskelig for å se hvilke hensyn som krav om etablering av egne innskuddspensjonsforetak eventuelt skulle tjene. Innføring av et slikt krav framstår for oss derfor som en unødig administrativ merkostnad som det er vanskelig å forstå begrunnelsen for.

På denne bakgrunn vil Verdipapirfondenes Forening anbefale at det ikke innføres krav om at forvaltningsselskaper for verdipapirfond må etablere egne innskuddspensjonsforetak for å kunne tilby innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven.»

5.4 Departementets vurdering

Departementet antar at en adgang til å tilby slike innskuddspensjonsordninger gjennom egne innskuddspensjonsforetak vil kunne øke antall tilbydere av denne type pensjon, noe som vil være gunstig for konkurransen på denne delen av markedet for pensjonssparing. Departementet slutter seg for øvrig til Banklovkommisjonens begrunnelse for forslaget i NOU 2004: 24 Del I avsnitt 11.1.

Departementet slutter seg også til at regler for innskuddspensjonsforetak foreslås tatt inn i forsikringsvirksomhetsloven, på lik linje med regler for pensjonskasser. Av hensyn til inndelingen av loven, foreslår imidlertid departementet at regler for innskuddspensjonsforetak tas inn som et eget kapittel - lovforslaget kapittel 8. For øvrig innebærer Banklovkommisjonens utkast til regler for innskuddspensjonsforetak at slike foretak vil underlegges tilsvarende regelverk som pensjonskasser. Dette innebærer for eksempel at innskuddspensjonsforetak ikke kan drive virksomhet uten etter konsesjon. Videre kreves det blant annet at pensjonsordningene i innskuddspensjonsforetak fondsbaseres, på samme måte som pensjonsordningene som inngår i pensjonskasser som har pensjonsordninger uten forsikringselement. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast til regler for innskuddspensjonsforetak, men foreslår enkelte mindre endringer som omtales nedenfor.

Departementet legger til grunn at innskuddspensjonsforetak som institusjon som omfattes av forsikringsvirksomhetsloven, vil falle inn under anvendelsesområdet for finansieringsvirksomhetsloven, og at det derfor ikke er nødvendig å fastsette i denne loven at innskuddspensjonsforetak er en «finansinstitusjon».

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at et krav om at innskuddspensjonsforetak skal ha en ansvarshavende aktuar på lik linje med forsikringsselskaper og pensjonskasser vil kunne være et nyttig bidrag til de styrende organer i innskuddspensjonsforetak, særlig i forbindelse med omregning av pensjonskapitalen til pensjonsytelser. Departementet anser imidlertid kravet for å være noe strengt, jf. også høringsmerknadene fra Kredittilsynet og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Departementet foreslår derfor ikke å videreføre dette kravet i sitt lovforslag. Det vises for øvrig til lovforslaget § 8-1.

Etter gjeldende rett har banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond adgang til å tilby innskuddspensjonsordninger uten forsikringselement i henhold til innskuddspensjonsloven. Det foreslås i denne proposisjonen ikke endringer i denne adgangen, slik at banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond fortsatt skal kunne tilby slike ordninger. Adgangen til å etablere slike ordninger i innskuddspensjonsforetak, slik det foreslås i proposisjonen her, vil utgjøre et alternativ til organisering av slike ordninger i banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

Videre viser departementet til at banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond er unntatt fra pensjonskassedirektivet, jf. direktivets artikkel 2 nr. 2. Begrunnelsen for dette er at disse institusjonene er underlagt reguleringen i andre EU-direktiver. Etter departementets vurdering er således disse institusjonene tilstrekkelig regulert. Departementet vil derfor ikke følge opp det skisserte forslaget fra Banklovkommisjonen om å kreve tilsvarende regler for sikring av pensjonsrettigheter for banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond, som for pensjonsforetak og livsforsikringsselskaper.