7 Innskudd fra arbeidstaker i pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven

7.1 Innledning

For arbeidstakere som har eller har hatt tjenestepensjonsordning hos arbeidsgiver, vil tjenestepensjonen utgjøre et supplement til pensjon fra folketrygden. Foretak i privat sektor oppretter i hovedsak pensjonsordninger etter lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) og lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Pensjonsordninger etter disse lovene gis en skattemessig gunstig behandling.

En arbeidsgiver som oppretter pensjonsordning etter lov om foretakspensjon eller innskuddspensjonsloven, vil i utgangspunktet selv måtte bære kostnadene ved ordningen. Imidlertid er det etter lov om foretakspensjon adgang til å fastsette i pensjonsordningens regelverk at også arbeidstaker skal bidra med tilskudd til egen pensjon i slike ordninger. I innskuddspensjonsloven er det etter gjeldende bestemmelser ikke tilsvarende adgang til å fastsette slikt arbeidstakerbidrag.

Finansdepartementet sendte 31. mars 2004 på høring et utkast til endringer i innskuddspensjonsloven. Utkastet til endringer innebærer at foretaket i regelverket for pensjonsordningen vil kunne fastsette at arbeidstaker skal bidra med innskudd også i slike ordninger.

7.2 Tidligere vurderinger

Departementet har tidligere vurdert om arbeidstaker i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven bør kunne betale innskudd til egen pensjon. I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) avsnitt 3.4.3 uttalte departementet blant annet:

«Departementet viser til at innskudd fra arbeidstakeren reiser en rekke vanskelige tekniske avgrensingsspørsmål, bl.a. knyttet til fordeling av årets overskudd og fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør. Slike problemer er mer åpenbare i innskuddsordninger enn i ytelsesordninger. Det vises bl.a. til overskuddsfordelingsproblematikken, som ikke oppstår i dagens forsikringsbaserte ordninger. Departementet kan ikke se hvordan dette spørsmålet skulle kunne løses på en hensiktsmessig måte i ordninger opprettet etter forslaget §§ 3-2 og 3-3. Dette vil særlig være vanskelig hvis en skulle tillate frivillige innskudd av varierende størrelse, både mellom medlemmer og over tid. Dette vil også vanskeliggjøre fordeling av pensjonsordningens midler ved opphør, noe som også vil være tilfelle for ordninger etter § 3-4. En slik ordning med ulike typer innskudd som skal holdes adskilt fra hverandre vil dessuten ha administrative kostnader.»

I Innst.O. nr. 2 (2000-2001) Innstilling fra finanskomitéen om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) sa komitéen seg enig med Regjeringen i at det ikke skulle gis adgang til innskudd fra arbeidstaker i lov om innskuddspensjon. Det ble således ikke åpnet for innskudd fra arbeidstaker i ordninger etter innskuddspensjonsloven da loven ble fastsatt.

Innskudd fra arbeidstaker i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven ble omtalt i brev av 2. april 2003 fra statsminister Kjell Magne Bondevik til Landsorganisasjonen i Norge (LO), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Brevet fra statsministeren hadde sin bakgrunn i innspill fra organisasjonene i forbindelse med lønnsoppgjøret 2003. I brevet fra statsministeren heter det blant annet:

«Regjeringen vil vurdere lovbestemmelsene som hindrer at arbeidstakere kan bidra med tilskudd til egen pensjon i bedrifter som har opprettet pensjonsordninger etter lov om innskuddspensjon. Eventuelle endringer på dette området reiser flere spørsmål som vil måtte utredes og vurderes. Eventuelle tilskudd fra arbeidstakerne bør tilpasses ordningens kollektive preg. Dette kan bl.a. innebære at bestemmelser om medlemmenes tilskudd bør fastsettes av foretaket i regelverket for pensjonsordningen, at ordningen bør gjelde likt for alle medlemmer, og at tilskuddet fra arbeidstakerne innpasses innenfor det maksimale fradragsberettigede innskudd til medlemmet (gjeldende regler innebærer fradragsrett for inntil 5 prosent for lønn opp til 6 G og 8 prosent opp til 12 G). Eventuelle forslag til lovendringer vil bli sendt på høring på vanlig måte.»

Med henvisning til omtalen i brevet fra statsministeren, ba Finansdepartementet i brev av 19. august 2003 om Kredittilsynets vurderinger, samt utkast til endringer i innskuddspensjonsloven og tilhørende høringsbrev. Ved brev av 6. februar 2004 oversendte Kredittilsynet utkast til endringer i innskuddspensjonsloven og høringsbrev.

7.3 Høring

7.3.1 Høringsforslaget

Finansdepartementet sendte 31. mars 2004 på høring et utkast til endringer i innskuddspensjonsloven. Utkastet var basert på ovennevnte innspill fra Kredittilsynet, og vil gjøre det mulig å fastsette i regelverket for pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven at arbeidstaker skal betale innskudd. Det ble i høringsbrevet blant annet vist til at man hadde registrert et ønske fra både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner om å åpne for innskudd fra arbeidstaker i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven.

Adgang til innskudd fra medlemmet reiser spørsmål ved om en skal fastsette særlige rettsregler for den del av pensjonsordningens midler som er finansiert av medlemmet. Slike rettsregler kan rette seg mot ordningens rett til å forføye over midlene. I forhold til departementets tidligere vurderinger om de problemstillinger som oppstår dersom en skal skille mellom midler i ordningen finansiert ved foretakets innskudd og arbeidstakers innskudd, ble det uttalt i høringsbrevet at disse reduseres om en anvender gjeldende bestemmelser både for innskudd fra arbeidstaker og for midler som har sitt utspring i slike innskudd.

I høringsbrevet ble det i tråd med dette syn ikke foreslått særregler for innskudd fra arbeidstaker eller midler som eventuelt finansieres ved slike innskudd.

7.3.2 Høringsinstansenes syn

Arbeidsgiverforeningen NAVO, Bedriftsforbundet, Coop Norge AS, Finansnæringens Hovedorganisasjon(FNH), Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon(HSH), Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon(KS), Landsorganisasjonen i Norge(LO), Norges Bank, Norges Rederiforbund, Norske Pensjonskassers Forening (NPF), Norwegian Insurance Partners Non Marine AS(NIP), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Sparebankforeningen, Utdanningsgruppen Hovedorganisasjon(UHO), Verdipapirfondenes forening(VPF) og Yrkesorganisasjonenes sentralforbund(YS) støtter høringsforslaget om å åpne for innskudd fra arbeidstaker i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven. Coop Norge AS og HSH viser til at dette vil kunne bidra til å gjøre det mindre kostbart for arbeidsgiver å ha pensjonsordning for sine ansatte. Noen høringsinstanser peker på at slike endringer kan bidra til å fremme pensjonssparing, og at dette vil gi likere vilkår for pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon.

Når det gjelder parallelle og kombinerte ordninger, mener FNH at «grensen for maksimalinnskudd bør være slik at grensene for tilskudd i prosent av lønn er den samme i begge ordninger ved parallelle pensjonsordninger, og at grensen bør gjelde for pensjonsordningene samlet ved kombinerte pensjonsordninger.»

NPF og YS har kommentert departementets tidligere innvendinger. NPF uttaler at de tekniske avgrensningsspørsmål som departementet tidligere har vist til, i stor grad kan løses ved at arbeidstaker får to konti med ulik overskuddsdeling. Etter NPFs vurdering vil en eventuell økning i de administrative kostnadene kun være marginal, og NPF anfører at det trolig ikke vil være tekniske problemer med en slik løsning. YS mener at fordeling av innskuddsfondet kan foretas på samme måte som fond i pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon. YS peker på at det teoretisk kan tenkes at innskuddsfondet er så stort ved opphør (for eksempel konkurs) at det ikke i sin helhet kan benyttes til premiebetaling, men at dette kan løses ved at overskytende midler tilbakeføres virksomheten og beskattes.

7.3.3 Departementets vurderinger

Departementet er kommet til at det bør åpnes for at man i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven kan fastsette at arbeidstaker skal betale innskudd. Det vises til at ingen av høringsinstansene har gått i mot høringsforslaget om at arbeidstaker skal kunne bidra med egne midler i slike pensjonsordninger. Departementet legger vekt på at arbeidstaker således vil ha mulighet til å bidra med innskudd i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven på om lag tilsvarende måte som i lov om foretakspensjon.

Vedrørende arbeidstakers innskudd i parallelle og kombinerte pensjonsordninger, mener departementet det ikke er hensiktsmessig å fastsette særregler om arbeidstakers innskudd i slike ordninger. Adgangen til å fastsette innskudd fra arbeidstaker i parallelle og kombinerte pensjonsordninger vil følgelig, for hver av ordningene, måtte følge de bestemmelsene om innskudd fra arbeidstaker som er henholdsvis fastsatt i lov om foretakspensjon og foreslås inntatt i innskuddspensjonsloven.

Når det gjelder synspunkter på departementets tidligere vurderinger, viser departementet til at overskuddsdeling er nærmere omtalt i punkt 7.5 nedenfor. Departementet foreslår at innskudd fra foretaket og innskudd fra arbeidstaker skal føres på samme konto. Dette bidrar til å understreke at ordningen er kollektiv. Et eventuelt skille vil videre ha liten hensikt dersom det ikke også fastsettes særskilte regler for de midler som stammer fra arbeidstakers innskudd. Et skille som foreslått av NPF vil etter departementets syn komplisere ordningene utover det departementet anser som hensiktsmessig. Én felles konto innebærer at innskudd fra arbeidstaker inngår i ordningens midler og vil følge de alminnelige regler i ordningen.

7.4 Generelt om innskuddet fra arbeidstaker

7.4.1 Høringsforslaget

I høringsbrevet ble det uttalt at utkastet til endringer innebærer at man i regelverket for pensjonsordningen (innskuddsplanen) kan fastsette at arbeidstaker skal bidra med innskudd. Det ble pekt på at bestemmelser om dette vil være en del av innskuddsplanen, som fastsetter hvilke innskudd som skal foretas for medlemmene. Innskuddsplanen skal gjelde for alle arbeidstakere som omfattes av pensjonsordningen, og dette innebærer at innskuddene ikke vil være frivillige for den enkelte arbeidstaker når de først er fastsatt i innskuddsplanen.

Krav om innskudd fra den ansatte reiser spørsmål ved kontroll med at regelverket følges, og i høringsbrevet ble det uttalt at pensjonsordningen må organiseres slik at det blir enkelt å kontrollere at arbeidstaker faktisk betaler det fastsatte innskuddet. Det ble vist til at bestemmelser om slike forhold trolig bør fastsettes i innskuddsplanen, og at det vil være opp til foretaket, arbeidstakerne og institusjonen å utforme hensiktsmessige bestemmelser som kan fastsettes i innskuddsplanen.

I medhold av innskuddspensjonsloven, jf. forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov om innskuddspensjon, er det fastsatt maksimale innskuddsgrenser. I høringsbrevet ble det lagt til grunn at gjeldende maksimale innskuddsgrenser i innskuddspensjonsloven vil gjelde summen av innskudd fra foretaket og innskudd fra arbeidstaker.

I høringsbrevet fremgår videre at innskuddet fra arbeidstaker, så lenge dette ikke kan utgjøre mer enn 50 prosent av det samlede innskuddet, aldri vil kunne komme opp i 4 prosent av lønn innenfor de gjeldende maksimale innskuddsgrenser i innskuddspensjonsloven, jf. § 3-1 i forskriften til innskuddspensjonsloven. Fordi de maksimale innskuddsgrenser er fastsatt i forskrift og vil kunne endres uten forutgående lovendring, ble det likevel lagt til grunn at det er hensiktsmessig med en lovbestemmelse om at innskudd fra arbeidstaker ikke skal utgjøre mer enn maksimalt 4 prosent av lønn.

7.4.2 Høringsinstansenes syn

HSH, KS, LO, UHOog YSstøtter høringsforslaget om at innskuddet fra arbeidstaker skal være pliktig og gjelde alle arbeidstakerne i pensjonsordningen. KS, LO og UHO viser til at dette vil underbygge pensjonsordningens kollektive trekk. LO peker på at et pliktig innskudd som trekkes i lønn etter avtale med arbeidsgiver, vil redusere de administrative kostnadene ved ordningen og gi høyere pensjon.

Noen av høringsinstansene, herunder NPFog NHO,mener det bør være større fleksibilitet for arbeidstakers innskudd enn det som følger av høringsforslaget. NPF og NHO viser til at arbeidstakerens ønske og behov for å spare til egen pensjon avhenger av hvilken livsfase arbeidstakeren er i. NHO mener det bør være frivillig for arbeidstakeren både om innskudd skal betales og størrelsen på dette. NHO uttaler at de forutsetter at gjeldende bestemmelser om foretakets innskudd kan gjelde, blant annet med hensyn til forholdsmessighet og likhet. NPF anfører at gevinsten ved å åpne for innskudd fra arbeidstaker reduseres som følge av de begrensninger departementet har foreslått.

FNH,KS, LO, NHO og Sparebankforeningen støtter høringsforslaget om at dersom arbeidstakerne skal betale innskudd i pensjonsordningen, må dette fastsettes i innskuddsplanen. NHO anfører at det er foretaket som skal fastsette om innskudd skal betales og størrelsen på dette. LO støtter høringsforslaget om at bestemmelser om hvordan innskuddet skal betales må fastsettes i innskuddsplanen. FNH er enig i at innskuddets størrelse må fastsettes i regelverket for pensjonsordningen, men mener partene kan bli enige om hvordan innskuddet skal betales uten at dette må fastsettes i innskuddsplanen.

FNH, HSH og UHO er enig i at øvre grense for årlige innskudd for hver arbeidstaker settes til maksimalt 4 prosent av arbeidstakers lønn. HSH og UHO støtter videre at innskuddet fra arbeidstaker ikke skal kunne være høyere enn arbeidsgivers innskudd for arbeidstakeren.

Videre har flere av høringsinstansene gitt merknader til hvordan (summen av) arbeidstakers og arbeidsgivers innbetaling bør kunne tilpasses innenfor gjeldende maksimale innskuddsgrense. NPF, VPFog Sparebankforeningen mener at arbeidstakers innskudd bør kunne tilpasses slik at arbeidstakers og arbeidsgivers innbetaling til sammen kommer opp til gjeldende maksimale innskuddsgrense. Disse høringsinstansene peker på at arbeidstakers bidrag ellers vil avhenge av hvor mye arbeidsgiver betaler inn til ordningen, og at det vil begrense innskudd fra arbeidstakere i ordninger med lave innskudd fra arbeidsgiver. Sparebankforeningen mener videre at både innskudd fra arbeidstaker og arbeidsgiver bør kunne variere fritt fra år til år innenfor de fastsatte øvre grenser. Dette synspunkt begrunner Sparebankforeningen med at bedrifter som har varierende inntekter fra år til år, har interesse i å ha større fleksibilitet i pensjonsinnbetalingen enn det gjeldende regler (og høringsforslaget) åpner for. Sparebankforeningen mener at økt fleksibilitet vil bidra til å øke interessen for å etablere slike pensjonsordninger.

YS mener at det bør fastsettes en beløpsmessig øvre grense for innskudd fra arbeidstakerne som er uavhengig av arbeidstakerens inntekt (og at denne også skal gjelde de med inntekt lavere enn 2 G 1). Det foreslås et tak på ca 20.000 kr som alle arbeidstakere skal kunne innbetale til pensjonsordningen. YS begrunner sitt synspunkt med at det er usosialt og urimelig å gi større skattefavorisering til høytlønte enn til lavtlønte.

Norges Bankmener at størrelsen på arbeidstakers innskudd bør likestilles i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven, og at fordelingen av innskudd mellom de ansatte og foretaket prinsipielt sett bør overlates til partene uten at det trekkes grenser for fordelingen i loven.

For øvrig mener flere av høringsinstansene, herunder arbeidsgiverforeningen NAVO, FNH, NHO, LO og Norges Rederiforbundat departementet må vurdere å øke maksimale innskuddsgrenser.

7.4.3 Departementets vurdering

Departementet legger vekt på at pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven er kollektive pensjonsordninger. Overlates beslutningen om det skal foretas innskudd, og eventuelt også innskuddets størrelse, til det enkelte medlem vil ordningen i større grad fremstå som en individuell pensjonsordning. En slik frivillighet vil for øvrig heller ikke være i tråd med prinsippene for arbeidstakerbidrag i lov om foretakspensjon. Frivillige innskudd vil videre reise problemstillinger blant annet knyttet til prinsipper som i dag er lovfestet, herunder forholdsmessighetsprinsippet, som ikke er drøftet i høringsbrevet. Departementet mener på dette grunnlag at bestemmelser om innskudd fra arbeidstaker skal fastsettes av foretaket i ordningens regelverk og gjelde på lik linje for samtlige medlemmer. Det vil således ikke være anledning for foretaket til å overlate slike spørsmål til det enkelte medlem.

Videre mener departementet at det må fastsettes bestemmelser i innskuddsplanen om hvordan innskuddet fra arbeidstaker skal betales. Etter departementets syn vil dette legge til rette for at foretaket kan trekke innskuddet fra arbeidstakers lønn, noe som vil gi god oversikt og kontroll med innbetaling av arbeidstakers bidrag.

Departementet ser det som hensiktsmessig med en lovbestemmelse om at øvre grense for årlige innskudd for hver arbeidstaker ikke skal utgjøre mer enn maksimalt 4 prosent av arbeidstakers lønn, selv om innskuddet vil være begrenset til en noe lavere andel av lønn som følge av gjeldende forskriftsbestemmelser.

Etter departementets vurdering bør ikke innskuddet fra arbeidstaker utgjøre mer enn halvparten av det samlede innskudd som skal betales for arbeidstakeren. Departementet viser i denne sammenheng til lov om foretakspensjon der det gjelder en tilsvarende øvre grense for arbeidstakers bidrag til ytelsesbaserte ordninger, og at løsningene i de to lovene bør være avstemt.

7.5 Kapitalforvaltning, overskuddsdeling, og deling av midler ved opphør

7.5.1 Høringsforslaget

I høringsbrevet ble det vist til at kapitalen i pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven vil kunne være underlagt ulike former for forvaltning. Det følger av lovens § 3-1 at pensjonskapitalen bare kan forvaltes som:

• kollektivordning etter regler for felles kapitalforvaltning (§ 3-2),

• ordning med kollektivt investeringsvalg (§ 3-2a), eller

• ordning med investeringsvalg for egen pensjonskonto (§ 3-3).

Ved forvaltning som omtalt i § 3-2a og § 3-3, skal avkastning og tap på investeringsporteføljen hvert år tilordnes pensjonskapitalen. Ved forvaltning som omtalt i § 3-2, følger det at minst 50 prosent av årets avkastning 2 skal tillegges pensjonskapitalen.

I høringsbrevet ble høringsinstansene bedt om å vurdere om adgangen til å fastsette innskudd fra arbeidstaker skal avhenge av hvilken av disse tre måtene midlene i pensjonsordningen forvaltes på. Høringsinstansene ble også bedt om å vurdere om minimumsandelen som skal tillegges pensjonskapitalen i ordninger etter § 3-2, bør økes fra gjeldende minstegrense på 50 prosent i tilfelle arbeidstaker skal betale innskudd til pensjonsordningen.

7.5.2 Høringsinstansenes syn

Bedriftsforbundet, Coop Norge AS, FNH, HSH, Kredittilsynet, KS, LO, Norges Rederiforbund, NPF, NIP, NHOog YSmener at adgangen til innskudd fra arbeidstaker ikke bør avhenge av hvilken måte midlene i pensjonsordningen forvaltes på. NHO uttaler at forutsetningen for dette synspunkt er at man på en hensiktsmessig måte klarer å skille arbeidstakers og arbeidsgivers innskutte midler, blant annet når det gjelder fordeling av overskudd og ordningens midler ved opphør. HSH antar at dagens lovgivning ivaretar arbeidstakers mulighet for innflytelse på forvaltningen av pensjonsmidlene. FNH peker i denne sammenheng på at målsettingen må være at arbeidstaker får anledning til å bidra, uten at dette gjøres for komplisert.

FNH, HSH, Norges Rederiforbund, NIP og NHO mener at man ikke bør endre gjeldende regel om at minimum 50 prosent av avkastningen skal tillegges pensjonskapitalen for ordninger etter § 3-2 selv om det åpnes for arbeidstakerbidrag i slike ordninger. Subsidiært mener Norges Rederiforbund at en ny minstegrense maksimalt bør økes til 75 prosent. NIP og Norges Rederiforbund uttaler i denne sammenheng at det er vanlig at pensjonskapitalen tillegges alt overskudd.

KS, Sparebankforeningenog UHOmener minimumsandelen som skal tillegges pensjonskapitalen bør økes. Sparebankforeningen og UHO mener at minimumsandelen som skal tillegges pensjonskapitalen bør økes slik at foretaket ikke får mer enn om lag 50 prosent av avkastningen på foretakets andel av årets innskudd. Sparebankforeningen mener hele avkastningen av arbeidstakerdelen bør tillegges pensjonskapitalen.

YS og NPF mener at arbeidstaker skal tildeles all avkastning på pensjonsmidlene. NPF uttaler at en bør gjøre fratrekk for en eventuell premie for rentegaranti. YS viser til at når det er etablert ordninger der risikoen for størrelsen på pensjonsytelsen er flyttet over på arbeidstaker, bør arbeidstaker også få de mulighetene som ligger i å kunne få god avkastning. YS mener videre at dersom det fortsatt skal være anledning til å overføre deler av avkastningen til innskuddsfondet i ordninger som forvaltes etter innskuddspensjonsloven § 3-2, må midlene deles slik at det bare er halvparten av avkastning ut over 3 prosent av den delen som er innbetalt av arbeidsgiver som kan overføres til innskuddsfondet.

Norges Bank uttaler at fordelingen av overskudd mellom de ansatte og foretaket, både etter lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven, prinsipielt sett bør overlates til partene uten at det trekkes grenser for fordelingen i loven.

LO peker i sin høringsuttalelse på at regelverket om overskuddsdeling er til revisjon i Stortinget og viser til Ot.prp. nr. 74 (2003-2004) Om lov om endringer i forsikringsvirksomhetsloven m.m. (livsforsikringsvirksomhet). LO viser til at de tidligere har gitt sin tilslutning til hovedtrekkene i proposisjonen, og forholder seg til at endringene i proposisjonen vil bli gjennomført.

7.5.3 Departementets vurdering

Departementet er enig med høringsinstansene i at det skal være adgang til å fastsette innskudd fra arbeidstaker uavhengig av hvordan kapitalen i pensjonsordningen forvaltes.

Når det gjelder gjeldende regel om at minimum 50 prosent av avkastningen i ordninger etter innskuddspensjonsloven § 3-2 skal tillegges kapitalen, er departementet enig med flertallet av høringsinstansene som mener at gjeldende grense bør beholdes. Departementet viser til at dette er en minimumsbestemmelse, og at man i pensjonsordningens regelverk står fritt til å fastsette at en høyere andel skal tillegges kapitalen.

7.6 Forholdsmessighet og fleksibilitet i innskuddet

7.6.1 Høringsforslaget

I høringsbrevet fremgikk det at kravet til forholdsmessighet i innskuddspensjonsloven § 5-2 første ledd, som innebærer at pensjonsinnskuddene ikke skal utgjøre en større del av lønn for høytlønte enn for lavtlønte, vil gjelde summen av innskudd fra foretaket og innskudd fra arbeidstaker. I § 5-2 første ledd om forholdsmessighet heter det at innskuddsplanen skal:

«(...) fastsettes slik at pensjonsinnskuddene ikke utgjør en større del av lønn for høytlønte enn for lavtlønte, likevel slik at innskudd, som andel av lønn, for lønn ut over 6 G kan være inntil to ganger innskuddet for lønn opp til 6 G.»

Det er etter gjeldende regler adgang til å fastsette i innskuddsplanen at innskuddene kan variere inntil 25 prosent fra det som er fastsatt i innskuddsplanen. Departementet uttalte om dette i høringsbrevet:

«Det er i innskuddspensjonsloven § 5-1 annet ledd annet punktum lagt til rette for fleksibilitet hva gjelder tilskuddenes størrelse. Det heter i bestemmelsen at «Dersom innskuddsplanen inneholder bestemmelser om dette, kan innskuddene i et bestemt år settes 25 prosent høyere eller lavere enn det som ellers er fastsatt i innskuddsplanen.» Etter utkastet vil dette gjelde også for arbeidstakers tilskudd. Tilskuddet fra arbeidstaker vil måtte tilpasses eventuelle endringer i innskudd fra foretak (og omvendt), i tråd med utkast til bestemmelse om at tilskudd fra arbeidstaker ikke i noe tilfelle skal kunne utgjøre mer enn halvparten av det (samlede) innskuddet uten omkostningstillegg som skal betales for arbeidstakeren, jf. utkast til ny § 5-6 tredje punktum.»

7.6.2 Høringsinstansenes syn

HSHog FNHhar gitt merknader til høringsforslaget. HSH støtter høringsforslaget om at arbeidstakers innskudd må tilpasses eventuelle endringer i innskuddet fra foretaket og omvendt. FNH anfører imidlertid at man bør skille mellom situasjoner der innskuddet fra arbeidsgiver er høyere og når det er lavere enn fastsatt i innskuddsplanen. Når innskuddet er lavere enn fastsatt i innskuddsplanen, bør arbeidstakers forholdsmessige andel betales tilbake. Når innskuddet er høyere, mener FNH at dette bør være innskudd fra foretaket uten at det er nødvendig med mer innskudd fra arbeidstaker. Etter FNHs vurdering åpner utkastet til endringer for at dette kan avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

7.6.3 Departementets vurdering

Beslutningen om at innskuddet skal avvike fra det som er fastsatt i innskuddsplanen tas av foretaket og gjelder i utgangspunktet hele innskuddet som betales for arbeidstaker. Når det etter lovforslaget åpnes for innskudd fra arbeidstaker, oppstår spørsmålet om beslutning om et slikt avvik bare skal gjelde foretakets innskudd, eller om også arbeidstakers innskudd skal endres.

Ved fastsettelsen av bestemmelsen om fleksibilitet for foretakets innskudd, jf. Ot.prp. nr. 78 (2000-2001), ble det blant annet vist til at et flertall i finanskomitéen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, i Innst. O. nr. 2 (2000-2001) hadde bedt Regjeringen om å åpne for fleksible muligheter til å variere innskuddene fra år til år ut fra foretakenes økonomi. Det ble i innstillingen vist til at det bør være åpning for at innskuddssatser kan endres fra et år til et annet som ledd i årlige forhandlinger om lønn mv. uten betydelige administrative kostnader.

Departementet viser til at siden det er foretaket som beslutter endringer i innskuddet, og slikt vedtak i utgangspunktet er tenkt motivert av selskapets økonomiske situasjon, bør dette vedtaket begrenses til kun å gjelde innskudd fra foretaket. Departementet foreslår ut fra dette at beslutningen om at innskuddet et enkelt år skal være inntil 25 prosent høyere eller lavere enn det som er fastsatt i innskuddsplanen kun skal få betydning for foretakets innskudd. Etter det opplegg som her foreslås vil altså arbeidstakers innskudd måtte følge innskuddsplanen. Beslutningen om at foretakets innskudd skal reduseres vil da kunne føre til at arbeidstaker i et enkelt år skal betale et høyere innskudd enn foretaket. Dette vil ikke være i strid med foreslåtte § 5-6 som innebærer at innskuddet fra arbeidstaker ikke skal være høyere enn foretakets innskudd fastsatt i innskuddsplanen.

7.7 Skattemessig behandling av arbeidstakers andel av årets innskudd

7.7.1 Høringsforslaget

Departementet uttalte i høringsbrevet at arbeidstaker bør gis rett til inntektsfradrag for sin andel av årets innskudd.

7.7.2 Høringsinstansenes syn

FNH, LO, Norges Bankog Sparebankforeningen støtter høringsforslaget om at innskudd fra medlemmer i innskuddpensjonsordning etter innskuddspensjonsloven skal gis inntektsfradrag tilsvarende det som gjelder for medlemmer av en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon.

Norges Rederiforbund uttaler følgende:

«NR er positiv til at det gis skattefradrag, men mener det bør vurderes hvorvidt det er åpning for at innskuddet kan bli gjenstand for et brutto skattefradrag. Brutto skattefradrag fremstår som rimelig all den tid pensjonsutbetalingen også er gjenstand for brutto beskatning.»

7.7.3 Departementets vurdering

Pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven skattlegges etter det samme prinsippet, det såkalte P-prinsippet. Prinsippet er et inntektsskatteprinsipp og innebærer blant annet at det gis fradrag for innbetalinger til pensjonsordningen innen fastsatte rammer.

Gitt at det følger av pensjonsplanen for en ordning etter lov om foretakspensjon at arbeidstaker skal bidra med en andel av den årlige premien, har arbeidstaker rett til fradrag i alminnelig inntekt for sin andel. Det samme bør etter departementets syn gjelder for arbeidstakers andel av årets innskudd i henhold til forslaget til endring av innskuddspensjonsloven. Departementet foreslår at det tas inn en hjemmel for slikt fradrag i skatteloven § 6-47 første ledd bokstav b.

7.8 Andre endringer

7.8.1 Språklige tilpasninger

I høringsbrevet ble også enkelte tilpasninger i innskuddspensjonsloven og tilhørende forskrift omtalt. Disse var i all hovedsak av språklig karakter, og ingen av høringsinstansene har hatt merknader til endringene.

Departementet mener det vil være hensiktsmessig å gjøre enkelte språklige tilpasninger i innskuddspensjonsloven. Videre fordrer også foreliggende forslag om arbeidstakerbidrag i innskuddspensjonsloven også en presisering i forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til innskuddspensjonsloven slik at definisjonen av innskudd også omfatter innskudd fra medlemmet, jf. forskriftens § 3-1 første ledd bokstav a.

7.9 Problemstillinger knyttet til engangsbetalt alderspensjon og tilskudd fra arbeidstaker

7.9.1 Gjeldende rett

Alderspensjon etter lov om foretakspensjon kan utformes som ytelsesbasert alderspensjon (kapittel 9 del I) eller som engangsbetalt alderspensjon (kapittel 9 del II). For sistnevnte skal innskuddspremieplan for alderspensjonen utformes i samsvar med innskuddspensjonsloven kapittel 5, jf. foretakspensjonsloven § 5-2 fjerde ledd. En pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon kan - i tillegg til alderspensjon - også omfatte uføre- og etterlattepensjon, jf. foretakspensjonsloven §§ 2-1 annet ledd og 9-6 annet ledd. Ytelsene må i tilfelle fastsettes i samsvar med reglene i foretakspensjonsloven kapittel 6 og 7. Det fremgår av § 9-6 annet ledd at premiene for slike «risikodekninger» kommer i tillegg til innskuddspremien for alderspensjon. Bestemmelsen viser imidlertid ikke til lovens § 9-4 om tilskudd fra arbeidstaker. Slik foretakspensjonsloven § 9-6 annet ledd er utformet vil således premien for disse ytelsene i sin helhet måtte bæres av foretaket, det vil si at det ikke kan fastsettes at arbeidstaker skal betale tilskudd.

Hva gjelder alderspensjon etter innskuddspensjonsloven, er det etter gjeldende regler ikke åpnet for at det i innskuddsplanen kan fastsettes at arbeidstaker skal betale innskudd, jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav f). Imidlertid angir innskuddspensjonsloven § 2-4 første ledd at alderspensjon etter innskuddspensjonsloven kan kombineres med uføre- og etterlattepensjon etter foretakspensjonsloven. Slik uføre- og etterlattepensjon må i tilfelle fastsettes i samsvar med foretakspensjonsloven kapittel 6 og 7, og premier for disse dekninger må derfor beregnes etter foretakspensjonsloven §§ 9-2 til 9-5. Dette innebærer at foretakspensjonsloven § 9-4 om tilskudd fra arbeidstakere gjelder tilsvarende for eventuell uføre- og etterlattepensjon som er knyttet til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven.

7.9.2 Problemstillinger

I brev til departementet av 6. juni 2003 stilte Storebrand Livsforsikring AS følgende spørsmål:

«1. Er det tillatt å ha bestemmelse om arbeidstakers tilskudd i foretakspensjonsordning som gir uføre og/eller etterlattepensjon når alderspensjonsordningen er tegnet etter lov om innskuddspensjon?

2. Er det tillatt å ha bestemmelse om arbeidstakers tilskudd i pensjonsordning som i sin helhet er tegnet etter lov om foretakspensjon når alderspensjonen er engangsbetalt?

3. Er det tillatt å ha bestemmelse om arbeidstakers tilskudd knyttet bare til premie for uføre- og/eller etterlattepensjon når alderspensjonsordningen er engangsbetalt og tegnet etter lov om foretakspensjon?»

7.9.3 Departementets vurdering av problemstillingene

Vedrørende alderspensjon etter innskuddspensjonsloven og innskudd fra arbeidstaker, viser departementet til at det i denne proposisjonen foreslås å åpne for at det kan fastsettes at arbeidstaker skal betale innskudd i pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Denne endringen vil også omfatte engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven, siden innskuddspremieplanen for denne skal utformes i samsvar med reglene i innskuddspensjonsloven kapittel 5.

Når det gjelder pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon i lov om foretakspensjon kapittel 9 del II, kan slik pensjonsordning også omfatte uføre- og etterlattepensjon, jf. omtale ovenfor, om at det etter gjeldende regler ikke kan fastsettes arbeidstakerbidrag for slike ytelser. Departementet ser imidlertid ikke avgjørende betenkeligheter mot å åpne for tilskudd fra arbeidstaker også for slik uføre- og etterlattepensjon på tilsvarende måte som for uføre- og etterlattepensjon som er knyttet til ytelsesbasert alderspensjon, jf. lovens § 9-4. Departementet foreslår derfor at det i foretakspensjonsloven tas inn en henvisning til § 9-4 i § 9-6 annet ledd.