11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Vurderingen i høringsnotatet

Departementet uttalte i høringsnotatet at forslaget om å innføre en plikt for barneverntjenesten til å begrunne hvorfor et igangsatt tiltak ikke skal fortsette etter at ungdommen har fylt 18 år, eller hvorfor det gis avslag på søknad om ettervern, for noen kommuners vedkommende vil innebære at de må gå gjennom sine saksbehandlingsrutiner for å sikre at barneverntjenesten alltid fatter et begrunnet vedtak i saker som gjelder hjelpetiltak til unge mellom 18 og 23 år. Forslaget vil for noen kommuner kunne føre til at flere unge får tiltak etter barnevernloven og dermed føre til økt ressursbruk. Departementet påpekte imidlertid også at flere og mer målrettede etterverntiltak etter barnevernloven basert på en vurdering av den enkelte ungdoms behov for tiltak, vil kunne føre til besparelser på sikt hvis man derved kan unngå at ungdommen senere får behov for mer langvarige og dermed dyrere tiltak etter annet lovverk, for eksempel etter sosialtjenesteloven.

Departementet la til grunn at forslaget om krav til godkjenning for og tilsyn med sentre for foreldre og barn vil medføre noe økte kostnader i forbindelse med behandling av søknader om godkjenning, og økte utgifter ved tilsyn. Departementet hadde ikke oversikt over hvor mange søknader som skal behandles årlig, men mente det ikke var grunnlag for å vente en stor søknadsaktivitet. Departementet understreket at sentre for foreldre og barn retter seg mot en marginal gruppe av det samlede antall barn med barneverntiltak. I løpet av 2006 mottok 40 442 barn tiltak fra barnevernet. Bare 459 av disse fikk foreldre-/barn-plasser.

Departementet la videre til grunn at tilsynet med sentre for foreldre og barn vil være mindre ressurskrevende å gjennomføre enn tilsyn med barneverninstitusjoner. Sentre for foreldre og barn er et frivillig tiltak, og barnet er plassert der sammen med foreldrene. Tilsynet vil derfor først og fremst omfatte drifts- og ressursforhold, hvorvidt det foreligger tiltaksplaner og gyldig plasseringsvedtak.

Det er i dag 19 sentre for foreldre og barn, og når det innføres tilsyn med sentrene, så vil dette neppe medføre vesentlig økte utgifter for fylkesmennene samlet sett. Dersom det legges opp til tilsyn i form av systemrevisjon, og det forutsettes at slikt tilsyn skal føres med hvert senter annet hvert år, la departementet til grunn at dette vil beløpe seg til ca. 2 månedsverk på landsbasis hvert år. Departementet påpekte at fylkesmennene allerede i dag i noen utstrekning utfører tilsyn med sentrene, og at merutgiftene ved et systematisert tilsyn således ikke nødvendigvis blir så store.

Departementet ønsket å understreke betydningen av tidlig intervensjon overfor barn i risikosituasjoner, og uttalte at forskning på dette feltet er entydig i forhold til å anbefale tidlige tiltak overfor denne gruppen barn for å forebygge senere omsorgssvikt og atferdsvansker. Det å satse ressurser på å legge bedre til rette for slike tidlige hjelpetiltak, vil derfor kunne ha store samfunnsøkonomiske gevinster på sikt. Sentre for foreldre og barn er det eneste frivillige hjelpetiltaket som retter seg spesielt mot helt små barn, og det eneste barneverntiltaket hvor samspillet mellom foreldre og barn undergis observasjon og vurdering med sikte på å bedre foreldrenes omsorgsevne. Sentre for foreldre og barn utgjør derfor en unik og svært viktig del av barnevernets totale tiltaksapparat. Departementet mente at tilsyn og godkjenningsordninger er nødvendige virkemidler for å sikre et godt faglig tilbud til denne gruppen, herunder å sikre at de økonomiske, faglige og administrative ressursene benyttes på en god måte.

Departementet mente at forslaget om å innføre individuell plan bare vil være aktuelt for en mindre gruppe av de barna som mottar barneverntiltak. For det første vil det være et vilkår at tiltaket er langvarig, det vil si varer ut over ett år. For det andre må de fleste barn med barneverntiltak forutsettes å få dekket sitt behov for koordinering og oppfølging gjennom dagens system med (tverrfaglig og tverretatlig) arbeid i ansvarsgrupper om barnets tiltaksplan eller omsorgsplan. Departementet vurderte på denne bakgrunn at forslaget om å innføre individuell plan i barnevernet ikke vil innebære vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Departementet uttalte videre at forslaget om plikt for barneverntjenesten til å gi melderen en tilbakemelding vil kunne føre til noe økt ressursbruk for den kommunale barneverntjenesten i forbindelse med at barneverntjenesten opplyser melderen om at meldingen er mottatt, eventuelt også om hvordan barneverntjenesten følger opp saken. Barneverntjenesten har imidlertid allerede i dag adgang til å gi melderen en generell tilbakemelding om at meldingen er mottatt og at den vil bli fulgt opp i overensstemmelse med barnevernlovens bestemmelser. Det er i den forbindelse utarbeidet en standardisert mal for hvordan en slik generell tilbakemelding kan utformes, og departementet antar at malen kan tilpasses lovforslaget. Departementet la derfor til grunn at forslaget ikke vil føre til vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Departementet mente at forslaget om å utvide barnevernets adgang til å gi opplysninger til yrkesutøvere etter lov om helsepersonell m.v., ikke ville innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Videre mente departementet at det er grunn til å anta at forslaget om økt bruk av adopsjon som barneverntiltak ikke vil ha økonomiske og administrative konsekvenser. Selv om forslaget vil føre til at flere saker om samtykke til adopsjon blir fremmet for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, vil forslaget kunne føre til at flere barn blir adoptert av sine fosterforeldre. Utgifter som følge av at barnet er under omsorg av barnevernet vil imidlertid bortfalle ved adopsjonen.

Departementet hevdet at forslaget om å innføre en plikt for barneverntjenesten til å evaluere hjelpetiltak vil kunne medføre endrede saksbehandlingsrutiner og noe økt ressursbruk for enkelte kommuner. En del saker evalueres imidlertid allerede i dag, selv om det er et variert bilde av hvordan tiltak følges opp og evalueres. Departementet la likevel til grunn at forslaget ikke vil føre til vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Endelig skrev departementet at forslaget om presisering av kriteriene for tilbakeføring etter omsorgsovertakelse kun innebærer en konkretisering av den vurderingen som skal gjøres med hensyn til om foreldrenes omsorg kan anses forsvarlig. Departementet la derfor til grunn at forslaget ikke vil innebære vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

11.2 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser hevder at barnevernet i kommunene er underbemannet og mangler ressurser til å utføre sine oppgaver, og at en ytterligere presisering av oppgavene medfører en stor utfordring for en presset tjeneste.

Fellesorganisasjonen (FO) uttaler:

«Barneverntjenestene i kommunene har som tidligere vist til i dette høringssvaret gjennom mange år vært underdimensjonert og vært under betydelig press gjennom stadig økning av antall barn, utvidet ansvar, underbudsjettering, mangel på muligheter for å utvikle/videreutvikle gode tiltak osv. Konsekvenser av manglende satsning på det kommunale barnevernet synliggjøres blant annet gjennom fylkesmennenes tilsynsrapporter landet over.

Departementet må etter vårt syn bidra til at barn og unge i enda større grad får rett hjelp til rett tid gjennom å sikre en nasjonal styrking av barnevernet i samarbeid med kommunene og KS, og å sikre gode nok rammebetingelser for barneverntjenestene.»

29 høringsinstanser peker på at forslagene generelt sett vil medføre økt behov for ressurser. 38 høringsinstanser knytter behovet for økte ressurser opp til konkrete forslag. Det er spesielt forslagene knyttet til ettervern (13 høringsinstanser) og individuell plan (31 høringsinstanser) som trekkes fram som ressurskrevende. Noen høringsinstanser trekker fram at forslaget om adopsjon vil medføre en innsparing.

Kun en av høringsinstansene har anslått hva forslagene ville medføre av økt ressursbehov. De høringsinstansene som har trukket fram at enkelte forslag har konsekvenser for ressursene, påpeker kun at et merbehov vil oppstå.

Lier kommune uttaler om ettervern:

«En lovfestet plikt til å begrunne hvorfor det ikke skal ytes tiltak fra barneverntjenesten etter at ungdommen har fylt 18 år, vil føre til et sterkere fokus på ettervern. Kommunens erfaring er at dette trolig vil føre til at flere personer mellom 18 og 23 år, får ettervernstiltak, noe som vil føre til økt ressursbruk for kommunen. Lier kommune har liten tro på at en vil kunne måle en slik effekt som høringsnotatet beskriver. Dersom en endring, i tråd med forslaget ikke skal gå på bekostning av arbeidet med tidlig intervensjon, og ta fokus vekk fra de minste barna, må endringen følges av en økning av rammeoverføringene til kommunene.»

Lier kommune uttaler om individuell plan:

«Høringsnotatet vurderer at forslaget om å innføre individuell plan, ikke vil innebære vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Lier kommunene er i stor grad enig i en slik vurdering, men vil peke på at en lovendring vil kunne medføre krav fra flere om å få utarbeidet en slik plan. Dette har sammenheng med den generelle forståelsen om at individuell plan i større grad utløser og garanterer for tjenester. Lier kommune vil derfor ikke unnlate å påpeke at lovendringen kan føre til en administrativ og ressursmessig ekstrabelastning.»

Noen kommuner uttaler at enkelte av forslagene er i tråd med arbeidet kommunene gjør, og at de således ikke vil medføre merutgifter.

Sandnes kommune uttaler:

«Sandnes kommune kan ikke se at de foreslåtte endringer vedrørende ettervernsarbeidet vil medføre økte kostnader for vår kommune, dette fordi vi vil hevde at vi gjennom flere år har prioritert arbeid med disse ungdommene i tråd med de lovforslag som nå foreligger. For kommuner som må endre sin praksis vedrørende ettervernsarbeidet for å oppfylle nye lovkrav, vil dette få store økonomiske konsekvenser i form av bl.a. saksbehandler- og tiltaksressurser.»

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er av den oppfatning at det er behov for mer ressurser i det kommunale barnevernet. Til forslaget om ettervern skriver imidlertid fylkesmannen:

«Fylkesmannen mener at barneverntjenestene er forpliktet etter barnevernloven § 6-1 annet ledd, jf. forvaltningsloven, til å fatte slike vedtak, og vi kan derfor ikke se at departementets forslag innebærer noe nytt. Vi mener likevel at det kan være hensiktsmessig at plikten presiseres i loven slik departementet foreslår.»

Flere høringsinstanser påpeker at kravet til skriftlighet og dokumentasjon vil bli utvidet gjennom forslagene.

Dovre kommune uttaler:

«Dagens krav til skriftlighet og dokumentasjon vil bli utvidet gjennom endringsforslagene, noe som vil ta enda mer tid for saksbehandlere og barnevernleder. De økonomiske konsekvensene blir antakelig ikke særlig store, men det vil måtte skje en del overføringer av midler mellom kommunale virksomheter. Dette vil i all hovedsak få virkning gjennom en styrking av ettervernet, hvor midler må omfordeles fra sosialtjenesten/NAV til kommunens barneverntjeneste.»

Noen høringsinstanser påpeker at i den grad forslagene vil føre til flere barn i barnevernet, vil utgiftene kunne øke i det statlige barnevernet. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) påpeker at både kommunal og statlig barnevernmyndighet har ansvar for etablering og finansiering av tiltak for unge mellom 18 og 20 år. Bufetat mener derfor at forslaget som gjelder ettervern også vil kunne føre til økte utgifter for Bufetat, da de antar at forslaget vil medføre at flere ungdommer får etterverntiltak.

Bufetat skriver videre:

«Bufetat ønsker å gjøre oppmerksom på at dersom forslaget om plikt til å evaluere hjelpetiltak fører til flere omsorgsovertakelser, vil dette kunne gi aktivitetsvekst og økonomiske konsekvenser for Bufetat. Likeledes vil forslaget om presisering av kriteriene for tilbakeføring etter omsorgsovertakelse kunne føre til lengre opphold for de barna som er i statlige barneverntiltak. En slik utvidet oppholdstid vil gi økte utgifter for Bufetat.»

Trondheim kommune uttaler:

«Lovendringene vil åpenbart kunne få økonomiske konsekvenser både for Bufetat og for kommunene når flere barn forblir under omsorg, flere barn kommer tidligere under omsorg og ved at ettervernet skal styrkes. Endringene vil medføre økt behov for tiltak fra Bufetat når det gjelder tiltak der foreldre og barn plasseres sammen, og arbeidet med å styrke foreldrekompetansen skal gjøres under trygge rammer. Disse forslagene må derfor følges opp med nødvendige økonomiske bevilgninger.»

11.3 Departementets vurderinger

De foreslåtte endringene i barnevernloven innebærer i det vesentligste en presisering av oppgaver som allerede ligger til kommunens ansvarsområde. Det er kommunenes ansvar å finansiere tjenesten og å utføre oppgavene som følger av loven. For de kommunene som har hatt en innsats i barnevernet i tråd med kommunens ansvar, vil ikke disse forslagene medføre en merutgift.

I den grad en kommune ikke har fulgt opp arbeidet som ligger under kommunenes ansvarsområde, vil disse forslagene bety en innskjerping av praksis, og kan derfor isolert sett bety økte utgifter for barnevernet i kommunen.

Den enkelte kommune har ansvar og mulighet til å prioritere ressursene innenfor sine rammer. Departementet mener det vil være uriktig å kompensere kommuner for merutgifter som følger av at kommunen tidligere ikke har utført de oppgavene som allerede tilligger etaten.

Enkelte av forslagene vil, som beskrevet ovenfor, være nye for kommunene. Departementet mener imidlertid at de økonomiske og administrative konsekvensene av disse forslagene ikke er vesentlige, og at det dermed ikke er naturlig å øke rammene som følge av lovendringene.

Flere høringsinstanser har uttalt at det kommunale barnevernet mangler ressurser til å utføre sine oppgaver. Forslagene til endringer i barnevernloven gir ikke i seg selv grunn til å øke rammene. Spørsmålet om generelle økte overføringer til kommunene og det kommunale barnevernet tas i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Dette gjelder også om en skulle se en aktivitetsvekst i det statlige barnevernet.

Departementets forslag om å overføre det overordnede faglige ansvaret på barnevernområdet til Statens helsetilsyn innebærer at Statens helsetilsyn må bygge opp en kompetanse på tilsyn med barnevernet. Det vil derfor bli overført ressurser tilsvarende 3 årsverk, samt administrative driftsmidler fra Barne- og likestillingsdepartementet til Statens helsetilsyn.