1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i lov 8 desember 1950 nr 3 om norsk riksborgarrett (statsborgerrettsloven) og lov 28 februar 1986 nr 8 om adopsjon (adopsjonsloven).

Forslagene er:

• ny § 1 a i statsborgerrettsloven - utenlandsk barn under 12 år som adopteres av norsk borger får automatisk norsk statsborgerskap, mens adoptivbarn mellom 12 og 18 år kan få norsk statsborgerskap ved melding (pkt. 2).

• adopsjonsloven § 14 første ledd oppheves på bakgrunn av ny § 1 a i statsborgerrettsloven (pkt. 2.5).

• ny § 2 a i statsborgerrettsloven - barn født utenfor ekteskap med norsk far kan få norsk statsborgerskap etter sin far ved melding (pkt. 3).

Ny § 1 a:

Ny § 1 a foreslås på bakgrunn av at Justiskomitéen i Innst. O. nr 19 (1985-86) om lov om adopsjon, ber Barne- og familiedepartementet ved neste revisjon av adopsjonsloven, om å utrede mulighetene for at barn under 12 år som adopteres av norske foreldre bosatt i Norge, automatisk får norsk statsborgerskap.

I komiteens merknad vises det til at det er et grunnleggende prinsipp ved adopsjon at adoptivbarnet så vidt mulig skal ha samme rettsstilling som egnefødte barn.

Etter gjeldende rett endres ikke adoptivbarnets statsborgerskap ved adopsjonen, jf adopsjonsloven § 14 første ledd.

Barne- og familiedepartementet har arbeidet med endringer i adopsjonsloven og har i den forbindelse tatt initiativ til å endre rettstilstanden slik at utenlandsk barn under 12 år som adopteres av norske foreldre, automatisk får norsk statsborgerskap.

Reglene om norsk statsborgerrett hører naturlig inn under statsborgerrettsloven. Departementet foreslår derfor at adopsjonsloven § 14 første ledd oppheves og at statsborgerrettsloven får en ny bestemmelse som fastsetter de nærmere vilkår for når et adoptivbarn automatisk får norsk statsborgerskap.

Ny § 2 a:

Ny § 2 a foreslås på bakgrunn av at Justiskomitéen i Innst. S. nr. 61 (1995-96) rår Stortinget til blant annet å gjøre følgende vedtak:

«Barn av foreldre der mor eller far er norsk, innvilges automatisk norsk statsborgerskap.»

I komiteens merknader fremgår det at det etter flertallets oppfatning må være et rådende prinsipp at barn aldri skal lide under foreldrenes valg av sivil status. Flertallet mener at farskapet må være klart før statsborgerskap innvilges, men påpeker at denne prosessen må gjøres minst mulig tidkrevende.

Etter gjeldende rett får barn med norsk mor automatisk norsk statsborgerskap ved fødselen, mens barn med norsk far ikke automatisk får norsk statsborgerskap etter sin far med mindre barnets foreldre er gift ved barnets fødsel eller barnets foreldre gifter seg før barnet fyller 18 år. Barn med norsk far kan videre få norsk statsborgerskap etter søknad i medhold av statsborgerrettsloven § 6 annet ledd dersom særlige grunner taler for det.

Stortinget behandlet innstillingen 14. desember 1995 og gjorde vedtak i samsvar med innstillingen.