5 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til ny § 1 a:

Bestemmelsen gjelder adoptivbarns rett til norsk statsborgerskap. Det vises til den nærmere drøftelsen av forslaget i kapittel 2.

Første leddgjelder barn som er under 12 år på adopsjonstidspunktet, jf pkt 2.4.2.1. Disse får automatisk norsk statsborgerskap på nærmere angitt vilkår. Bakgrunnen for aldersgrensen på 12 år fremgår av drøftelsen under pkt 2.4.1.

Det er to alternative vilkår som medfører automatisk erverv av norsk statsborgerskap. Det ene er at barnet er adoptert ved løyve fra Barne- og familiedepartementet, jf bokstav a, det andre er at departementet har forhåndssamtykket til utenlandsk adopsjon, jf bokstav b. Bakgrunnen for at man har begrenset seg til disse to adopsjonsalternativene, fremgår av drøftelsen under pkt 2.4.1. og 2.4.2.2.

Annet leddgjelder samme adopsjonssituasjon som første ledd, men her omhandles barn som er mellom 12 og 18 år på adopsjonstidspunktet. Ihht denne bestemmelse inntrer norsk statsborgerskap ikke automatisk som i første ledd, men etter melding. Hvorfor man har ønsket å gi mulighet til norsk statsborgerskap også til barn i denne aldersklassen fremgår av drøftelsen under pkt 2.4.2.4. Likeledes hvorfor dette ikke skal skje automatisk som i første ledd. Bestemmelsen har 2 kumulative vilkår. For det første må den eller de som har foreldreansvaret inngi melding om det er ønskelig at barnet skal få norsk statsborgerskap, for det andre må barnet selv samtykke. Dersom flere har del i foreldreansvaret må de være enige om at melding gis. Bakgrunnen for kravet om barnets samtykke fremgår av drøftelsen under pkt 2.4.2.4.

Til ny § 2 a:

Forslaget innebærer en utvidelse av retten til norsk statsborgerskap etter norsk far for barn med foreldre som ikke er gift. Bakgrunnen for forslaget fremgår i punkt 3.1. Det vises videre til de generelle merknadene under punkt 3.4.

Det følger av første ledd, første punktumat farskapet for barnet skal være fastsatt i tråd med reglene i barneloven § 4 eller ved dom. Farskapet kan fastsettes under svangerskapet eller etter at barnet er født, og fars statsborgerskap kan endre seg over tid. Hvilket statsborgerskap barnets far har når farskapet fastsettes er uten betydning. Det avgjørende er at far var norsk borger på tidspunktet for barnets fødsel.

Første ledd, annet punktumomhandler de tilfeller hvor barnets far døde før barnet ble født.

Barnets far kan ta på seg farskapet under svangerskapet, men dø før barnet blir født. Farskapet kan videre fastsettes ved dom etter at barnets far er død. For disse tilfelle har man valgt å se hen til hvilket statsborgerskap barnets far hadde da han døde.

Annet ledd første punktumangir at det er den eller de som har foreldreansvaret som kan inngi melding om at barnet skal bli norsk borger etter norsk far. Dersom flere har del i foreldreansvaret må de være enige i at melding gis. Meldingen skal være skriftlig, og departementet vil utarbeide et eget skjema for denne type meldinger. Meldingen skal innleveres til den tjenestemakten Kongen fastsetter, og departementet vil foreslå at melding innleveres fylkesmannen for personer bosatt i Norge, og til utenriksstasjonen for personer bosatt i utlandet. Meldingen må være poststemplet eller innlevert fylkesmannen eller utenriksstasjonen før barnet fyller 18 år.

Det følger av annet ledd annet punktum at barn over 12 år skal samtykke i at melding gis. Det vises til punkt 3.4.2.3 for den nærmere drøftelsen av dette punktet.

For opplysninger om klageadgang og klageinstans vises det til punkt 3.4.2.5.