Alminnelige forpliktelser og virkeområde

1. Hver part forplikter seg til aldri under noen omstendighet

   1. å bruke klaseammunisjon,

   2. å utvikle, produsere, på annen måte erverve, lagre, oppbevare eller overføre klaseammunisjon til noen direkte eller indirekte,

   3. å bistå, oppmuntre eller påvirke noen til å delta i en aktivitet som er forbudt for en part etter denne konvensjon.

2. Bestemmelsene i nr. 1 i denne artikkel får tilsvarende anvendelse på eksplosive bomblets som er særskilt konstruert for å spres eller frigjøres fra dispensere festet til luftfartøy.

3. Denne konvensjon får ikke anvendelse på miner.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne konvensjon menes med

1. «ofre for klaseammunisjon»: enhver person som er blitt drept eller som har lidt fysisk eller psykisk skade, økonomisk tap eller sosial marginalisering eller hvis mulighet til å utøve sine rettigheter er blitt vesentlig svekket som følge av bruk av klaseammunisjon. Uttrykket omfatter alle dem som berøres direkte av klaseammunisjon, samt berørte familiemedlemmer og lokalsamfunn,

2. «klaseammunisjon»: en konvensjonell ammunisjon som er konstruert for å spre eller frigjøre eksplosive substridsdeler som veier under 20 kilogram hver, og som omfatter de nevnte substridsdelene. Med «klaseammunisjon» menes ikke:

   1. ammunisjon eller substridsdeler som er konstruert for å belyse eller avgi røyk, pyrotekniske stoffer eller radarhemmende materialer (chaff), eller ammunisjon som er konstruert utelukkende for bruk i en luftforsvarsrolle,

   2. ammunisjon eller substridsdeler som er konstruert for å ha elektrisk eller elektronisk effekt,

   3. ammunisjon som, for å unngå vilkårlig områdevirkning og de farer som er forbundet med udetonerte substridsdeler, innehar alle egenskapene nevnt nedenfor:

      1. hver ammunisjonsenhet inneholder færre enn ti eksplosive substridsdeler,

      2. hver eksplosiv substridsdel veier over fire kilogram,

      3. hver eksplosiv substridsdel er konstruert for å identifisere og bekjempe et enkeltstående mål,

      4. hver eksplosiv substridsdel er utstyrt med en elektronisk selvdestruksjonsmekanisme,

      5. hver eksplosiv substridsdel er utstyrt med en elektronisk selvdeaktiverende mekanisme,

3. «eksplosiv substridsdel»: en konvensjonell ammunisjon som, for at den skal kunne utføre sin oppgave, spres eller frigjøres fra en klaseammunisjon, og som er konstruert for å virke ved at det detoneres en sprengladning før, ved eller etter anslag,

4. «udetonert klaseammunisjon»: klaseammunisjon som er avfyrt, sluppet, skutt ut eller avlevert på annet vis, og som skulle ha spredd eller frigjort sine eksplosive substridsdeler, men der dette ikke har funnet sted,

5. «udetonert substridsdel»: en eksplosiv substridsdel som er spredd eller frigjort fra, eller på annet vis skilt ut fra, en klaseammunisjon, men som ikke har eksplodert slik den skal,

6. «etterlatt klaseammunisjon»: klaseammunisjon eller eksplosive substridsdeler som ikke er brukt, men som er etterlatt eller dumpet, og som ikke lenger er under kontroll av den parten som har etterlatt eller dumpet dem. De kan, men behøver ikke, være klargjort for bruk,

7. «etterlatenskaper etter klaseammunisjon»: udetonert klaseammunisjon, etterlatt klaseammunisjon, udetonerte substridsdeler og udetonerte bomblets,

8. «overføring»: i tillegg til fysisk forflytning av klaseammunisjon til eller fra nasjonalt territorium, overføring av eiendomsretten til og kontrollen over klaseammunisjon, men ikke overføring av territorium som inneholder etterlatenskaper etter klaseammunisjon,

9. «selvdestruksjonsmekanisme»: en innebygd, automatisk fungerende mekanisme som kommer i tillegg til stridsdelens primære tennmekanisme, og som sikrer destruksjon av stridsdelen den er innebygd i,

10. «selvdeaktiverende»: å automatisk sette en stridsdel ut av funksjon ved at en komponent, for eksempel et batteri, som er helt vesentlig for at stridsdelen skal virke, blir oppbrukt på en måte som ikke lar seg reversere,

11. «område som er forurenset av klaseammunisjon»: et område som en vet inneholder, eller som en mistenker inneholder, etterlatenskaper etter klaseammunisjon,

12. «mine»: eksplosiv ladning som er konstruert for å plasseres under, på eller nær bakken eller annet overflateområde og for å sprenges som følge av en persons eller et kjøretøys nærvær, nærhet eller berøring,

13. «eksplosiv bomblet»: en konvensjonell substridsdel, under 20 kilogram i vekt, som ikke er selvdreven, og som, for at den skal kunne utføre sin oppgave, spres eller frigjøres fra en dispenser og er konstruert for å virke ved at det detoneres en sprengladning før, ved eller etter anslag,

14. «dispenser»: en beholder som er konstruert for å spre eller frigjøre eksplosive bomblets, og som på det tidspunkt disse spres eller frigjøres, er festet til et luftfartøy,

15. «udetonert bomblet»: en eksplosiv bomblet som er spredd, frigjort eller på annet vis skilt ut fra en dispenser, men som ikke har eksplodert slik den skal.

Artikkel 3

Lagring og ødeleggelse av lagre

1. Hver part skal, i samsvar med nasjonale bestemmelser, skille all klaseammunisjon som er underlagt dens jurisdiksjon og kontroll, fra ammunisjon som oppbevares til operativ bruk, og merke den med henblikk på ødeleggelse.

2. Hver part forplikter seg til så snart som mulig, men senest åtte år etter at denne konvensjon er trådt i kraft for vedkommende part, å ødelegge eller sørge for ødeleggelse av all klaseammunisjon som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel. Hver part forplikter seg til å sørge for at metodene for ødeleggelse er i samsvar med gjeldende internasjonale standarder for vern av folkehelsen og miljøet.

3. Dersom en part mener at den ikke vil være i stand til å ødelegge eller sørge for ødeleggelse av all klaseammunisjon som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, innen åtte år etter at denne konvensjon er trådt i kraft for vedkommende part, kan den be statspartsmøtet eller tilsynskonferansen om at fristen for å fullføre ødeleggelsen av denne klaseammunisjonen forlenges med inntil fire år. En part kan under ekstraordinære omstendigheter be om ytterligere forlengelser av fristen på inntil fire år av gangen. Forlengelsene det anmodes om, må ikke overstige det antall år som er strengt nødvendig for at vedkommende part skal kunne fullføre gjennomføringen av sine forpliktelser etter nr. 2 i denne artikkel.

4. En slik anmodning om forlengelse skal angi

   1. med hvilket tidsrom fristen foreslås forlenget,

   2. en detaljert begrunnelse for den foreslåtte forlengelsen, herunder hvilke finansielle og tekniske midler vedkommende part disponerer eller må ha for å kunne ødelegge all klaseammunisjon som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, og eventuelt hvilke ekstraordinære omstendigheter som berettiger en slik forlengelse,

   3. en plan for hvordan og når ødeleggelsen av lagrene skal være fullført,

   4. mengde og type klaseammunisjon og eksplosive substridsdeler som ble oppbevart på det tidspunkt denne konvensjon trådte i kraft for vedkommende part, og all øvrig klaseammunisjon eller eksplosive substridsdeler som er oppdaget etter ikrafttredelsen,

   5. mengde og type klaseammunisjon og eksplosive substridsdeler som er blitt ødelagt i løpet av det tidsrom som er nevnt i nr. 2 i denne artikkel, og

   6. mengde og type gjenværende klaseammunisjon og eksplosive substridsdeler som skal ødelegges innen den foreslåtte fristen, og hvor stor andel som forventes ødelagt per år.

5. Statspartsmøtet eller tilsynskonferansen skal vurdere anmodningen, og skal da ta hensyn til de faktorer som er nevnt i nr. 4 i denne artikkel, og ved et flertall av de parter som er til stede og avgir stemme, avgjøre om anmodningen om forlengelse skal innvilges. Partene kan beslutte å gi en kortere forlengelse enn anmodet og kan, alt etter omstendighetene, foreslå ytelsesmål for forlengelsen. En anmodning om forlengelse skal legges fram minst ni måneder før statspartsmøtet eller tilsynskonferansen som skal behandle anmodningen, finner sted.

6. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 1 i denne konvensjon tillates oppbevaring eller erverv av et begrenset antall klaseammunisjon og eksplosive substridsdeler for å utvikle metoder for deteksjon, rydding eller ødeleggelse av klaseammunisjon og eksplosive substridsdeler og gi opplæring i disse metoder, eller for å utarbeide tiltak mot klaseammunisjon. Antallet eksplosive substridsdeler som oppbevares eller erverves, skal ikke overstige det minimum som er absolutt nødvendig for dette formål.

7. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 1 i denne konvensjon er overføring av klaseammunisjon til en annen part tillatt når formålet er ødeleggelse, eller når formålet er som beskrevet i nr. 6 i denne artikkel.

8. En part som oppbevarer, erverver eller overfører klaseammunisjon eller eksplosive substridsdeler for de formål som er beskrevet i nr. 6 og 7 i denne artikkel, skal legge fram en detaljert rapport om den planlagte og faktiske bruken av, samt type, mengde og partinummer for, denne klaseammunisjonen og disse substridsdelene. Dersom klaseammunisjon eller eksplosive substridsdeler overføres til en annen part for slike formål, skal rapporten inneholde en henvisning til den mottakende part. Det skal utarbeides en slik rapport for hvert år parten har oppbevart, ervervet eller overført klaseammunisjon eller eksplosive substridsdeler, og rapporten skal sendes til De forente nasjoners generalsekretær senest 30. april det påfølgende år.

Artikkel 4

Rydding og ødeleggelse av etterlatenskaper etter klaseammunisjon og opplæring i risikoreduksjon

1. Hver part forplikter seg til å rydde og ødelegge eller sørge for rydding og ødeleggelse av etterlatenskaper etter klaseammunisjon som befinner seg i områder som er forurenset av klaseammunisjon og underlagt dens jurisdiksjon eller kontroll, som følger:

   1. i tilfeller der det befinner seg etterlatenskaper etter klaseammunisjon i områder som er underlagt dens jurisdiksjon eller kontroll den dag denne konvensjon trer i kraft for vedkommende part, skal slik rydding og ødeleggelse være fullført så snart som mulig, men senest ti år etter nevnte dato,

   2. i tilfeller der klaseammunisjon er blitt etterlatenskaper etter klaseammunisjon som befinner seg i områder underlagt dens jurisdiksjon eller kontroll, etter at denne konvensjon trådte i kraft for vedkommende part, må slik rydding og ødeleggelse være fullført så snart som mulig, men senest ti år etter opphør av de aktive kamphandlingene da slik klaseammunisjon ble etterlatenskaper etter klaseammunisjon, og

   3. når vedkommende part har oppfylt en av sine forpliktelser som fastsatt i bokstav a) og b) ovenfor, skal den avgi en erklæring overfor det neste statspartsmøtet om at den har oppfylt sine forpliktelser.

2. Hver part skal, i arbeidet med å oppfylle sine forpliktelser etter nr. 1 i denne artikkel, så snart som mulig treffe følgende tiltak, og skal da ta hensyn til bestemmelsene i artikkel 6 i denne konvensjon om internasjonalt samarbeid og internasjonal bistand:

   1. skaffe seg oversikt over etterlatenskaper etter klaseammunisjon og vurdere og registrere hvilken trussel disse utgjør, og gjøre alt den kan for å identifisere alle områder som er forurenset av klaseammunisjon og underlagt dens jurisdiksjon eller kontroll,

   2. vurdere og prioritere behov knyttet til merking, beskyttelse av sivile, rydding og ødeleggelse, og treffe tiltak for å skaffe til veie ressurser og utarbeide en nasjonal plan for å gjennomføre disse oppgavene, idet den tar utgangspunkt i eksisterende strukturer, erfaring og metoder der det er aktuelt,

   3. treffe alle tiltak som er praktisk mulig for å sikre at alle områder som er forurenset av klaseammunisjon og underlagt dens jurisdiksjon eller kontroll, får sin omkrets markert, og at de overvåkes og beskyttes ved inngjerding eller på annen måte for å sikre effektiv utestengning av sivile. Ved merking av antatt farlige områder bør det benyttes varselskilt basert på metoder for merking som det berørte lokalsamfunnet lett kan kjenne igjen. Skilt og annen merking av grense mot farlig område bør, så langt det er mulig, være lett synlige, lett leselige, holdbare og bestandige overfor miljøpåvirkninger, og bør klart angi hvilken side av den merkede grensen som anses som forurenset av klaseammunisjon, og hvilken side som anses som trygg,

   4. rydde og ødelegge alle etterlatenskaper etter klaseammunisjon som befinner seg i områder underlagt dens jurisdiksjon eller kontroll, og

   5. arrangere opplæring i risikoreduksjon for å sikre at sivile som bor i eller rundt et område som er forurenset av klaseammunisjon, er seg bevisst de farer som er forbundet med slike etterlatenskaper.

3. Hver part skal, ved gjennomføringen av oppgavene nevnt i nr. 2 i denne artikkel, ta hensyn til internasjonale standarder, herunder de internasjonale mineryddingsstandardene (IMAS).

4. Denne bestemmelse får anvendelse i de tilfeller der klaseammunisjon er benyttet eller etterlatt av en part før denne konvensjon trådte i kraft for vedkommende part, og er blitt etterlatenskaper etter klaseammunisjon som befinner seg i områder som var underlagt en annen parts jurisdiksjon eller kontroll på det tidspunkt denne konvensjon trådte i kraft for sistnevnte part.

   1. I slike tilfeller oppfordres førstnevnte part på det sterkeste til, når denne konvensjon trer i kraft for begge parter, å gi sistnevnte part støtte i form av blant annet tekniske, finansielle, materielle eller menneskelige ressurser, enten bilateralt eller gjennom en tredje part som partene er blitt enige om, herunder gjennom FN-systemet eller andre relevante organisasjoner, for å lette arbeidet med å merke, rydde og ødelegge slike etterlatenskaper etter klaseammunisjon.

   2. Denne bistanden skal omfatte informasjon, i den grad slik informasjon er tilgjengelig, om type og mengde klaseammunisjon som er benyttet, om nøyaktig lokalisering av angrep med klasevåpen og om områder der en vet det befinner seg etterlatenskaper etter klaseammunisjon.

5. Dersom en part mener at den ikke vil være i stand til å rydde og ødelegge eller sørge for rydding og ødeleggelse av alle etterlatenskaper etter klaseammunisjon som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, innen ti år etter at denne konvensjon er trådt i kraft for vedkommende part, kan den be statspartsmøtet eller tilsynskonferansen om at fristen for å fullføre ryddingen og ødeleggelsen av disse etterlatenskapene forlenges med inntil fem år. Forlengelsen det anmodes om, må ikke overstige det antall år som er strengt nødvendig for at vedkommende part skal kunne fullføre gjennomføringen av sine forpliktelser etter nr. 1 i denne artikkel.

6. En anmodning om forlengelse skal legges fram for statspartsmøtet eller tilsynskonferansen før den tidsfrist som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, løper ut for vedkommende part. Hver anmodning skal legges fram minst ni måneder før statspartsmøtet eller tilsynskonferansen som skal behandle anmodningen, finner sted. En slik anmodning skal angi

   1. med hvilket tidsrom fristen foreslås forlenget,

   2. en detaljert begrunnelse for den foreslåtte forlengelsen, herunder hvilke finansielle og tekniske midler vedkommende part disponerer og må ha for å kunne rydde og ødelegge alle etterlatenskaper etter klaseammunisjon innen den foreslåtte fristen,

   3. hvilke forberedelser som gjøres for det videre arbeidet, og status for det arbeidet som allerede er utført innenfor rammen av nasjonale planer for rydding og fjerning av miner i løpet av den første tiårsperioden nevnt i nr. 1 i denne artikkel og eventuelle senere forlengelser,

   4. samlet areal med etterlatenskaper etter klaseammunisjon på det tidspunkt denne konvensjon trådte i kraft for vedkommende part, og alle øvrige arealer med slike etterlatenskaper som er oppdaget etter ikrafttredelsen,

   5. samlet areal med etterlatenskaper etter klaseammunisjon som er ryddet etter at denne konvensjon trådte i kraft,

   6. samlet areal med etterlatenskaper etter klaseammunisjon som det gjenstår å rydde innen den foreslåtte fristen,

   7. hvilke omstendigheter som gjør at vedkommende part ikke har vært i stand til å ødelegge alle etterlatenskaper etter klaseammunisjon som befinner seg i områder underlagt dens jurisdiksjon eller kontroll, i løpet av den første tiårsperioden nevnt i nr. 1 i denne artikkel, og hvilke omstendigheter som kan gjøre at parten heller ikke innen den foreslåtte fristen vil være i stand til det,

   8. de humanitære, sosiale, økonomiske og miljømessige følger av en forlenget frist, og

   9. alle andre opplysninger som er av betydning for anmodningen om forlenget frist.

7. Statspartsmøtet eller tilsynskonferansen skal vurdere anmodningen, og skal da ta hensyn til de faktorer som er nevnt i nr. 6 i denne artikkel, herunder blant annet den mengde etterlatenskaper etter klaseammunisjon som er oppgitt, og ved et flertall av de parter som er til stede og avgir stemme, avgjøre om anmodningen om forlengelse skal innvilges. Partene kan beslutte å gi en kortere forlengelse enn anmodet og kan, alt etter omstendighetene, foreslå ytelsesmål for forlengelsen.

8. En slik forlengelse kan fornyes med inntil fem år ved ny anmodning i samsvar med nr. 5, 6 og 7 i denne artikkel. Når en part ber om ny forlenget frist, skal den i tillegg legge fram relevante opplysninger om hva som er gjennomført i løpet av den forrige forlengelsesperioden innvilget i henhold til denne artikkel.

Artikkel 5

Bistand til ofre

1. Hver part skal, i samsvar med gjeldende internasjonal humanitærrett og internasjonale menneskerettigheter, gi ofre for klaseammunisjon som befinner seg i områder underlagt dens jurisdiksjon eller kontroll, nødvendig bistand der det tas hensyn til alder og kjønn, herunder medisinsk behandling, rehabilitering og psykologisk støtte, og skal også sørge for at de blir inkludert i det sosiale og økonomiske liv. Hver part skal gjøre alt den kan for å innhente pålitelige og relevante data om ofre for klaseammunisjon.

2. Hver part skal, i arbeidet med å oppfylle sine forpliktelser etter nr. 1 i denne artikkel,

   1. vurdere ofrenes behov,

   2. utforme, iverksette og håndheve nasjonal lovgivning og politikk som påkrevet,

   3. utarbeide en nasjonal plan og budsjett, blant annet med tidsfrister for å gjennomføre disse oppgavene, med sikte på å innarbeide dem i eksisterende nasjonale regelverk og ordninger for personer med nedsatt funksjonsevne, for utvikling og for menneskerettigheter, samtidig som det tas hensyn til relevante aktørers særlige rolle og bidrag,

   4. treffe tiltak for å skaffe til veie nasjonale og internasjonale ressurser,

   5. ikke diskriminere ofre for klaseammunisjon eller diskriminere mellom dem, og heller ikke diskriminere mellom ofre for klaseammunisjon og mennesker som er blitt skadet eller har fått nedsatt funksjonsevne av andre grunner; forskjellsbehandling skal være begrunnet utelukkende i medisinske, rehabiliteringsmessige, psykologiske eller sosioøkonomiske behov,

   6. rådføre seg nært med ofre for klaseammunisjon og deres representative organisasjoner, og aktivt trekke dem med i arbeidet,

   7. utpeke et kontaktpunkt i statsadministrasjonen med ansvar for å samordne saker vedrørende gjennomføringen av denne artikkel, og

   8. gjøre sitt beste for å innarbeide relevante retningslinjer og god praksis, blant annet når det gjelder medisinsk behandling, rehabilitering og psykologisk støtte, i tillegg til sosial og økonomisk inkludering.

Artikkel 6

Internasjonalt samarbeid og internasjonal bistand

1. Hver part har, i arbeidet med å oppfylle sine forpliktelser etter denne konvensjon, rett til å søke og motta bistand.

2. Hver part som er i stand til det, skal yte teknisk, materiell og finansiell bistand til parter som er rammet av klaseammunisjon, i den hensikt å gjennomføre forpliktelsene i denne konvensjon. Slik bistand kan blant annet ytes gjennom FN-systemet, internasjonale, regionale eller nasjonale organisasjoner eller institusjoner, ikke-statlige organisasjoner eller institusjoner eller på bilateralt grunnlag.

3. Hver part forplikter seg til å legge forholdene til rette for størst mulig grad av utveksling av utstyr og vitenskapelig og teknologisk informasjon i forbindelse med gjennomføringen av denne konvensjon, og skal også ha rett til å delta i slik utveksling. Partene skal ikke legge unødige restriksjoner på leveranse og mottak av ryddingsutstyr og annet slikt utstyr samt av relevant teknologisk informasjon for humanitære formål.

4. I tillegg til de forpliktelser den måtte ha i henhold til artikkel 4 nr. 4 i denne konvensjon, skal hver part som er i stand til det, yte bistand til rydding og ødeleggelse av etterlatenskaper etter klaseammunisjon og gi opplysninger om ulike midler og metoder for rydding av klaseammunisjon, samt lister over eksperter, ekspertinstitusjoner eller nasjonale kontaktpunkter for rydding og ødeleggelse av etterlatenskaper etter klaseammunisjon og tilknyttet virksomhet.

5. Hver part som er i stand til det, skal yte bistand til ødeleggelse av lagret klaseammunisjon, og skal også yte bistand med sikte på å kartlegge, vurdere og prioritere behov og praktiske tiltak knyttet til merking, opplæring i risikoreduksjon, beskyttelse av sivile, rydding og ødeleggelse som fastsatt i artikkel 4 i denne konvensjon.

6. I tilfeller der klaseammunisjon er blitt etterlatenskaper etter klaseammunisjon som befinner seg i områder underlagt en parts jurisdiksjon eller kontroll, etter at denne konvensjon trådte i kraft, skal hver part som er i stand til det, gi den berørte part rask krisehjelp.

7. Hver part som er i stand til det, skal yte bistand til gjennomføring av forpliktelsene nevnt i artikkel 5 i denne konvensjon om å gi nødvendig bistand der det tas hensyn til alder og kjønn, herunder medisinsk behandling, rehabilitering og psykologisk støtte, samt å sørge for at ofre for klaseammunisjon blir inkludert i det sosiale og økonomiske liv. Slik bistand kan blant annet ytes gjennom FN-systemet, internasjonale, regionale eller nasjonale organisasjoner eller institusjoner, Den internasjonale Røde Korskomité, de nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreningene og deres internasjonale forbund, ikke-statlige organisasjoner eller på bilateralt grunnlag.

8. Hver part som er i stand til det, skal yte bistand for å bidra til nødvendig økonomisk og sosial restitusjon som følge av bruk av klaseammunisjon hos den berørte part.

9. Hver part som er i stand til det, kan bidra til relevante fond for å gjøre det lettere å yte bistand etter denne artikkel.

10. Hver part som søker og mottar bistand, skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å bidra til en rettidig og effektiv gjennomføring av denne konvensjon, herunder lettelser ved inn- og utreise for personell eller inn- og utførsel av materiell og utstyr, på en måte som er forenlig med nasjonale lover og bestemmelser, samtidig som det tas hensyn til beste praksis internasjonalt.

11. Hver part kan, med henblikk på å utarbeide en nasjonal handlingsplan, be FN-systemet, regionale organisasjoner, andre parter eller andre kompetente mellomstatlige eller ikke-statlige institusjoner om å bistå deres myndigheter med blant annet å bestemme

    1. art og omfang av etterlatenskaper etter klaseammunisjon som befinner seg i områder underlagt dens jurisdiksjon eller kontroll,

    2. hvilke finansielle, teknologiske og menneskelige ressurser som kreves for å kunne gjennomføre planen,

    3. hvor lang tid som anslagsvis kreves for å kunne rydde og ødelegge alle etterlatenskaper etter klaseammunisjon som befinner seg i områder underlagt dens jurisdiksjon eller kontroll,

    4. hva som kreves av opplæringsprogrammer i risikoreduksjon og bevisstgjøring for å kunne begrense forekomsten av skader eller tap av menneskeliv forårsaket av etterlatenskaper etter klaseammunisjon,

    5. bistanden til ofre for klaseammunisjon, og

    6. koordineringsforholdet mellom den berørte parts regjering og de relevante statlige, mellomstatlige eller ikke-statlige enheter som skal delta ved gjennomføringen av planen.

12. Parter som gir og mottar bistand etter bestemmelsene i denne artikkel, skal samarbeide om å sikre en fullstendig og rask gjennomføring av de omforente bistandsprogrammer.

Artikkel 7

Tiltak for åpenhet

1. Hver part skal rapportere til De forente nasjoners generalsekretær så snart det er praktisk mulig, og under alle omstendigheter senest 180 dager etter at denne konvensjon er trådt i kraft for vedkommende part, om

   1. de nasjonale gjennomføringstiltakene som er nevnt i artikkel 9 i denne konvensjon,

   2. det totale antall klaseammunisjon, herunder eksplosive substridsdeler, som nevnt i artikkel 3 nr. 1 i denne konvensjon, med angivelse av type, mengde og om mulig partinummer for hver type klaseammunisjon,

   3. de tekniske kjennetegn ved hver type klaseammunisjon som er produsert av vedkommende part før denne konvensjon trådte i kraft for parten, i den grad det foreligger kunnskap om det, og ved de typer klaseammunisjon parten nå eier eller har i sin besittelse og, når det med rimelighet er mulig, informasjon som kan lette identifisering og rydding av klaseammunisjon; som et minimum skal denne informasjonen inneholde opplysninger om dimensjoner, utløsermekanisme, sprengstoffinnhold, metallinnhold, fargefotografier og annen informasjon som kan lette arbeidet med å fjerne etterlatenskaper etter klaseammunisjon,

   4. status og framdrift i planene for omlegging eller stenging av produksjonsanlegg for klaseammunisjon,

   5. status og framdrift i planene for ødeleggelse av klaseammunisjon, herunder eksplosive substridsdeler, i samsvar med artikkel 3 i denne konvensjon, med opplysning om hvilke metoder for ødeleggelse som vil bli benyttet, hvor alle destrueringssteder ligger, og hvilke sikkerhets- og miljøstandarder som skal følges,

   6. hvilke typer og mengder av klaseammunisjon, herunder eksplosive substridsdeler, som er ødelagt i samsvar med artikkel 3 i denne konvensjon, med opplysning om hvilke metoder for ødeleggelse som er benyttet, hvor destrueringsstedene ligger, og hvilke sikkerhets- og miljøstandarder som er fulgt,

   7. lagre av klaseammunisjon, herunder eksplosive substridsdeler, som oppdages etter at planen omhandlet i bokstav e) ovenfor er rapportert fullført, og hvilke planer som foreligger for å ødelegge disse lagrene i samsvar med artikkel 3 i denne konvensjon,

   8. i den grad det er mulig, om størrelsen på og beliggenheten av alle områder som er forurenset av klaseammunisjon og underlagt dens jurisdiksjon eller kontroll, med så mange opplysninger som mulig om type og mengde av hver type etterlatenskaper etter klaseammunisjon i hvert av disse områdene, og tidspunktet da de ble brukt,

   9. status og framdrift i planene for rydding og ødeleggelse av alle typer og mengder av etterlatenskaper etter klaseammunisjon som er fjernet og ødelagt i samsvar med artikkel 4 i denne konvensjon, med opplysning om størrelsen på og beliggenheten av området som er blitt ryddet for klaseammunisjon, og med angivelse av mengde av hver type etterlatenskaper etter klaseammunisjon som er fjernet og ødelagt,

   10. hvilke tiltak som er truffet for å gi sivilbefolkningen som lever i et område som er forurenset av klaseammunisjon og underlagt partens jurisdiksjon eller kontroll, opplæring i risikoreduksjon og særlig en umiddelbar og effektiv advarsel,

   11. status for og framdrift ved gjennomføringen av sine forpliktelser etter artikkel 5 i denne konvensjon om å gi nødvendig bistand der det tas hensyn til alder og kjønn, herunder medisinsk behandling, rehabilitering og psykologisk støtte, samt å sørge for at ofre for klaseammunisjon blir inkludert i det sosiale og økonomiske liv, og om å innhente pålitelige og relevante data om ofre for klaseammunisjon,

   12. navn på og kontaktopplysninger for institusjonene som er gitt i oppgave å framskaffe informasjon og å gjennomføre tiltakene som er beskrevet i dette nummer,

   13. hvor store nasjonale ressurser, herunder finansielle, materielle eller i naturalia, som er avsatt til gjennomføringen av artikkel 3, 4 og 5 i denne konvensjon, og

   14. omfang av, type og mål for partens bidrag til internasjonalt samarbeid og internasjonal bistand i henhold til artikkel 6 i denne konvensjon.

2. Informasjon som er lagt fram i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, skal hvert år ajourføres av partene til og med det foregående kalenderår, og rapporteres til De forente nasjoners generalsekretær senest 30. april hvert år.

3. De forente nasjoners generalsekretær skal oversende alle mottatte rapporter til partene.

Artikkel 8

Assistanse og avklaring i spørsmål om overholdelse

1. Partene er enige om å rådføre seg med hverandre og samarbeide om gjennomføringen av bestemmelsene i denne konvensjon og å virke i fellesskap, i samarbeidets ånd, for å gjøre det lettere for partene å oppfylle sine forpliktelser etter denne konvensjon.

2. Dersom en eller flere parter ønsker å avklare og finne en løsning på spørsmål knyttet til en annen parts overholdelse av bestemmelsene i denne konvensjon, kan den via De forente nasjoners generalsekretær legge en anmodning om avklaring fram for vedkommende part. En slik anmodning skal være vedlagt all relevant informasjon. Hver part skal avstå fra å fremme ubegrunnede anmodninger om avklaring, og skal påse at ordningen ikke misbrukes. En part som mottar en anmodning om avklaring, skal via De forente nasjoners generalsekretær og innen 28 dager gi den anmodende part alle opplysninger som kan bidra til å avklare saken.

3. Dersom den anmodende part ikke mottar et svar gjennom De forente nasjoners generalsekretær innen den fastsatte fristen, eller den anser at svaret på anmodningen om avklaring ikke er tilfredsstillende, kan den via De forente nasjoners generalsekretær legge saken fram for det neste statspartsmøtet. De forente nasjoners generalsekretær skal oversende anmodningen, vedlagt alle relevante opplysninger i saken, til alle parter. All informasjon skal legges fram for den anmodede part, som skal ha rett til å svare.

4. I påvente av innkalling til møter mellom partene kan enhver av de berørte parter be De forente nasjoners generalsekretær tre inn ved velvillig mellomkomst for å få fram den avklaring det er bedt om.

5. Når en sak er lagt fram for statspartsmøtet i henhold til nr. 3 i denne artikkel, skal statspartsmøtet først bestemme om det skal fortsette behandlingen av saken når det tas hensyn til alle opplysninger som de berørte parter har lagt fram. Dersom det beslutter å fortsette behandlingen, kan statspartsmøtet gi de berørte parter forslag om hvilke midler som kan tas i bruk for å få avklart den aktuelle saken ytterligere eller få den løst, herunder iverksetting av hensiktsmessige prosedyrer i samsvar med folkeretten. Når det fastslås at saken skyldes forhold som er utenfor den anmodede parts kontroll, kan statspartsmøtet anbefale hensiktsmessige tiltak, herunder bruk av samarbeidstiltak som omhandlet i artikkel 6 i denne konvensjon.

6. I tillegg til de prosedyrer som er fastsatt i nr. 2-5 i denne artikkel, kan statspartsmøtet beslutte å ta i bruk andre generelle prosedyrer eller særlige ordninger for å avklare spørsmål om overholdelse, blant annet faktaopplysninger, og for å finne en løsning ved manglende overholdelse av bestemmelsene i denne konvensjon, alt etter hva det anser som hensiktsmessig.

Artikkel 9

Nasjonale gjennomføringstiltak

Hver part skal treffe alle hensiktsmessige rettslige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre denne konvensjon, herunder strafferettslige sanksjoner for å forhindre og bekjempe enhver aktivitet som er forbudt for en part etter denne konvensjon, og som utføres av personer, eller på et territorium, som er underlagt dens jurisdiksjon eller kontroll.

Artikkel 10

Tvisteløsning

1. Når det oppstår en tvist mellom to eller flere parter om fortolkningen eller anvendelsen av denne konvensjon, skal de berørte parter rådføre seg med hverandre med sikte på å finne en snarlig løsning på tvisten gjennom forhandling eller med andre fredelige midler etter deres eget valg, herunder henvendelse til statspartsmøtet og henvisning til Den internasjonale domstol i samsvar med Domstolens vedtekter.

2. Statspartsmøtet kan bidra til å løse tvisten med de midler det anser som hensiktsmessige, herunder ved å tilby sin velvillige mellomkomst, oppfordre de berørte parter til å igangsette en tvisteløsningsprosedyre etter eget valg og anbefale en tidsfrist for den omforente prosedyren.

Artikkel 11

Statspartsmøtet

1. Partene skal møtes jevnlig for å behandle og, om nødvendig, treffe beslutning om spørsmål knyttet til anvendelsen eller gjennomføringen av denne konvensjon, herunder

   1. spørsmål om denne konvensjons virkemåte og status for den,

   2. spørsmål knyttet til rapporter framlagt i henhold til bestemmelsene i denne konvensjon,

   3. internasjonalt samarbeid og internasjonal bistand i samsvar med artikkel 6 i denne konvensjon,

   4. utvikling av teknologi for rydding av etterlatenskaper etter klaseammunisjon,

   5. anmodninger fra partene i henhold til artikkel 8 og 10 i denne konvensjon, og

   6. anmodninger fra partene som fastsatt i artikkel 3 og 4 i denne konvensjon.

2. Det første statspartsmøtet skal sammenkalles av De forente nasjoners generalsekretær innen ett år etter at denne konvensjon er trådt i kraft. De neste statspartsmøtene skal sammenkalles hvert år av De forente nasjoners generalsekretær, til den første tilsynskonferansen finner sted.

3. Stater som ikke er part i denne konvensjon, samt De forente nasjoner, andre relevante internasjonale organisasjoner eller institusjoner, regionale organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors-komité, Det internasjonale forbund av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger og relevante ikke-statlige organisasjoner kan inviteres til å delta på disse møtene som observatører i samsvar med de fastsatte saksbehandlingsregler.

Artikkel 12

Tilsynskonferanser

1. De forente nasjoners generalsekretær skal sammenkalle en tilsynskonferanse fem år etter at denne konvensjon er trådt i kraft. De forente nasjoners generalsekretær skal sammenkalle ytterligere tilsynskonferanser dersom en eller flere parter ber om det, forutsatt at det under alle omstendigheter går minst fem år mellom hver tilsynskonferanse. Alle konvensjonsparter skal inviteres til hver tilsynskonferanse.

2. Tilsynskonferansen skal ha som formål

   1. å vurdere denne konvensjons virkemåte og status for den,

   2. å vurdere behovet for flere statspartsmøter som nevnt i artikkel 11 nr. 2 i denne konvensjon, og fastsette hvor ofte de skal finne sted, og

   3. å treffe vedtak om anmodninger fra partene som fastsatt i artikkel 3 og 4 i denne konvensjon.

3. Stater som ikke er part i denne konvensjon, samt De forente nasjoner, andre relevante internasjonale organisasjoner eller institusjoner, regionale organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors-komité, Det internasjonale forbund av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger og relevante ikke-statlige organisasjoner kan inviteres til å delta på tilsynskonferansene som observatører i samsvar med de fastsatte saksbehandlingsregler.

Artikkel 13

Endringer

1. På ethvert tidspunkt etter at denne konvensjon er trådt i kraft, kan enhver part foreslå endringer i denne konvensjon. Endringsforslag skal oversendes De forente nasjoners generalsekretær, som skal distribuere det til alle parter og be dem uttale seg om hvorvidt det bør sammenkalles en endringskonferanse som skal behandle forslaget. Dersom et flertall av partene senest 90 dager etter at forslaget er distribuert, gir De forente nasjoners generalsekretær melding om at de støtter en videre behandling av forslaget, skal De forente nasjoners generalsekretær sammenkalle en endringskonferanse med invitasjon til alle parter.

2. Stater som ikke er part i denne konvensjon, samt De forente nasjoner, andre relevante internasjonale organisasjoner eller institusjoner, regionale organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors-komité, Det internasjonale forbund av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger og relevante ikke-statlige organisasjoner kan inviteres til å delta på endringskonferansene som observatører i samsvar med de fastsatte saksbehandlingsregler.

3. Endringskonferansen skal holdes umiddelbart etter et statspartsmøte eller en tilsynskonferanse, med mindre et flertall av partene ber om at den holdes på et tidligere tidspunkt.

4. Enhver endring i denne konvensjon skal vedtas med to tredjedels flertall av de parter som er til stede og avgir stemme på endringskonferansen. Depositaren skal oversende samtlige stater enhver endring som er vedtatt på denne måten.

5. En endring i denne konvensjon skal tre i kraft for de parter som har godtatt endringen, den dag et flertall av statene som var part da endringen ble vedtatt, har deponert sitt godtakelsesdokument. Deretter skal den tre i kraft for enhver annen part den dag vedkommende part deponerer sitt godtakelsesdokument.

Artikkel 14

Kostnader og administrative oppgaver

1. Kostnader forbundet med statspartsmøter, tilsynskonferanser og endringskonferanser skal bæres av partene og av de stater som ikke er part i denne konvensjon, men som deltar på konferansene, i samsvar med De forente nasjoners bidragsskala, med behørige justeringer.

2. Kostnader påløpt i forbindelse med virksomhet som utføres av De forente nasjoners generalsekretær i henhold til artikkel 7 og 8 i denne konvensjon, skal bæres av partene i samsvar med De forente nasjoners bidragsskala, med behørige justeringer.

3. Administrative oppgaver som De forente nasjoners generalsekretær pålegges etter denne konvensjon, skal utføres i henhold til et passende mandat fra De forente nasjoner.

Artikkel 15

Undertegning

Denne konvensjon, utferdiget i Dublin 30. mai 2008, skal være åpen for undertegning av alle stater i Oslo 3. desember 2008 og deretter ved De forente nasjoners hovedkvarter i New York til den trer i kraft.

Artikkel 16

Ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse

1. Denne konvensjon skal ratifiseres, godtas eller godkjennes av signatarene.

2. Den skal være åpen for tiltredelse av enhver stat som ikke har undertegnet konvensjonen.

3. Ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos depositaren.

Artikkel 17

Ikrafttredelse

1. Denne konvensjon skal tre i kraft den første dagen i den sjette måneden etter den måned det 30. ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument er deponert.

2. For enhver stat som deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument etter den dag det 30. ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument er deponert, skal denne konvensjon tre i kraft den første dagen i den sjette måneden etter den dag vedkommende stat har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument.

Artikkel 18

Midlertidig anvendelse

Enhver stat kan på tidspunktet for ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse erklære at den vil anvende artikkel 1 i denne konvensjon midlertidig, i påvente av at konvensjonen skal tre i kraft for vedkommende stat.

Artikkel 19

Reservasjoner

Artiklene i denne konvensjon kan ikke gjøres til gjenstand for reservasjoner.

Artikkel 20

Gyldighet og oppsigelse

1. Denne konvensjon skal gjelde på ubestemt tid.

2. Hver part skal, under utøvelsen av sin nasjonale suverenitet, ha rett til å si opp denne konvensjon. Den skal gi alle øvrige parter, depositaren og De forente nasjoners sikkerhetsråd melding om oppsigelsen. Meldingen skal inneholde en fullstendig redegjørelse for grunnene til oppsigelsen.

3. Oppsigelsen får virkning først seks måneder etter at depositaren har mottatt melding om oppsigelse. Dersom den part som sier opp konvensjonen, er innblandet i en væpnet konflikt ved utløpet av perioden på seks måneder, skal oppsigelsen imidlertid ikke få virkning før den væpnede konflikten er over.

Artikkel 21

Forhold til stater som ikke er part i denne konvensjon

1. Hver part skal oppmuntre stater som ikke er part i denne konvensjon, til å ratifisere, godta, godkjenne eller tiltre konvensjonen, med det mål å få alle stater til å slutte seg til denne konvensjon.

2. Hver part skal underrette regjeringene i alle stater som ikke er part i denne konvensjon, som omhandlet i nr. 3 i denne artikkel, om sine forpliktelser etter denne konvensjon, skal fremme de normer konvensjonen fastsetter, og skal gjøre sitt beste for å hindre at stater som ikke er part i denne konvensjon, bruker klaseammunisjon.

3. Partene, deres militærpersonell eller borgere kan, uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 1 i denne konvensjon og i samsvar med folkeretten, delta i militært samarbeid og militære operasjoner sammen med stater som ikke er part i denne konvensjon, men som vil kunne delta i aktiviteter som er forbudt for en part.

4. Ikke noe i nr. 3 i denne artikkel gir en part adgang til

   1. å utvikle, produsere eller på annen måte erverve klaseammunisjon,

   2. selv å lagre eller overføre klaseammunisjon,

   3. selv å bruke klaseammunisjon, eller

   4. uttrykkelig å be om at det brukes klaseammunisjon i tilfeller der valg av ammunisjon er underlagt partens eksklusive kontroll.

Artikkel 22

Depositar

De forente nasjoners generalsekretær utpekes herved til depositar for denne konvensjon.

Artikkel 23

Autentiske tekster

Den arabiske, engelske, franske, kinesiske, russiske og spanske teksten av denne konvensjon skal ha samme gyldighet.

Convention on Cluster Munitions

The States Parties to this Convention,

Deeply concerned that civilian populations and individual civilians continue to bear the brunt of armed conflict,

Determined to put an end for all time to the suffering and casualties caused by cluster munitions at the time of their use, when they fail to function as intended or when they are abandoned,

Concerned that cluster munition remnants kill or maim civilians, including women and children, obstruct economic and social development, including through the loss of livelihood, impede post-conflict rehabilitation and reconstruction, delay or prevent the return of refugees and internally displaced persons, can negatively impact on national and international peace-building and humanitarian assistance efforts, and have other severe consequences that can persist for many years after use,

Deeply concerned also at the dangers presented by the large national stockpiles of cluster munitions retained for operational use and determined to ensure their rapid destruction,

Believing it necessary to contribute effectively in an efficient, coordinated manner to resolving the challenge of removing cluster munition remnants located throughout the world, and to ensure their destruction,

Determined also to ensure the full realisation of the rights of all cluster munition victims and recognising their inherent dignity,

Resolved to do their utmost in providing assistance to cluster munition victims, including medical care, rehabilitation and psychological support, as well as providing for their social and economic inclusion,

Recognising the need to provide age- and gender-sensitive assistance to cluster munition victims and to address the special needs of vulnerable groups,

Bearingin mind the Convention on the Rights of Persons with Disabilities which, inter alia , requires that States Parties to that Convention undertake to ensure and promote the full realisation of all human rights and fundamental freedoms of all persons with disabilities without discrimination of any kind on the basis of disability,

Mindful of the need to coordinate adequately efforts undertaken in various fora to address the rights and needs of victims of various types of weapons, and resolved to avoid discrimination among victims of various types of weapons,

Reaffirming that in cases not covered by this Convention or by other international agreements, civilians and combatants remain under the protection and authority of the principles of international law, derived from established custom, from the principles of humanity and from the dictates of public conscience,

Resolved also that armed groups distinct from the armed forces of a State shall not, under any circumstances, be permitted to engage in any activity prohibited to a State Party to this Convention,

Welcoming the very broad international support for the international norm prohibiting anti-personnel mines, enshrined in the 1997 Convention on the Prohibition of the Use, Stockpiling, Production and Transfer of Anti-Personnel Mines and on Their Destruction,

Welcoming also the adoption of the Protocol on Explosive Remnants of War, annexed to the Convention on Prohibitions or Restrictions on the Use of Certain Conventional Weapons Which May be Deemed to be Excessively Injurious or to Have Indiscriminate Effects, and its entry into force on 12 November 2006, and wishing to enhance the protection of civilians from the effects of cluster munition remnants in post-conflict environments,

Bearing in mind also United Nations Security Council Resolution 1325 on women, peace and security and United Nations Security Council Resolution 1612 on children in armed conflict,

Welcoming further the steps taken nationally, regionally and globally in recent years aimed at prohibiting, restricting or suspending the use, stockpiling, production and transfer of cluster munitions,

Stressing the role of public conscience in furthering the principles of humanity as evidenced by the global call for an end to civilian suffering caused by cluster munitions and recognising the efforts to that end undertaken by the United Nations, the International Committee of the Red Cross, the Cluster Munition Coalition and numerous other non-governmental organisations around the world,

Reaffirming the Declaration of the Oslo Conference on Cluster Munitions, by which, inter alia , States recognised the grave consequences caused by the use of cluster munitions and committed themselves to conclude by 2008 a legally binding instrument that would prohibit the use, production, transfer and stockpiling of cluster munitions that cause unacceptable harm to civilians, and would establish a framework for cooperation and assistance that ensures adequate provision of care and rehabilitation for victims, clearance of contaminated areas, risk reduction education and destruction of stockpiles,

Emphasising the desirability of attracting the adherence of all States to this Convention, and determined to work strenuously towards the promotion of its universalisation and its full implementation,

Basing themselves on the principles and rules of international humanitarian law, in particular the principle that the right of parties to an armed conflict to choose methods or means of warfare is not unlimited, and the rules that the parties to a conflict shall at all times distinguish between the civilian population and combatants and between civilian objects and military objectives and accordingly direct their operations against military objectives only, that in the conduct of military operations constant care shall be taken to spare the civilian population, civilians and civilian objects and that the civilian population and individual civilians enjoy general protection against dangers arising from military operations,

HAVE AGREED as follows:

Article 1

General obligations and scope of application

1. Each State Party undertakes never under any circumstances to:

   1. Use cluster munitions;

   2. Develop, produce, otherwise acquire, stockpile, retain or transfer to anyone, directly or indirectly, cluster munitions;

   3. Assist, encourage or induce anyone to engage in any activity prohibited to a State Party under this Convention.

2. Paragraph 1 of this Article applies, mutatis mutandis, to explosive bomblets that are specifically designed to be dispersed or released from dispensers affixed to aircraft.

3. This Convention does not apply to mines.

Article 2

Definitions

For the purposes of this Convention:

1. «Cluster munition victims» means all persons who have been killed or suffered physical or psychological injury, economic loss, social marginalisation or substantial impairment of the realisation of their rights caused by the use of cluster munitions. They include those persons directly impacted by cluster munitions as well as their affected families and communities;

2. «Cluster munition» means a conventional munition that is designed to disperse or release explosive submunitions each weighing less than 20 kilograms, and includes those explosive submunitions. It does not mean the following:

   1. A munition or submunition designed to dispense flares, smoke, pyrotechnics or chaff; or a munition designed exclusively for an air defence role;

   2. A munition or submunition designed to produce electrical or electronic effects;

   3. A munition that, in order to avoid indiscriminate area effects and the risks posed by unexploded submunitions, has all of the following characteristics:

      1. Each munition contains fewer than ten explosive submunitions;

      2. Each explosive submunition weighs more than four kilograms;

      3. Each explosive submunition is designed to detect and engage a single target object;

      4. Each explosive submunition is equipped with an electronic self-destruction mechanism;

      5. ach explosive submunition is equipped with an electronic self-deactivating feature;

3. «Explosive submunition» means a conventional munition that in order to perform its task is dispersed or released by a cluster munition and is designed to function by detonating an explosive charge prior to, on or after impact;

4. «Failed cluster munition» means a cluster munition that has been fired, dropped, launched, projected or otherwise delivered and which should have dispersed or released its explosive submunitions but failed to do so;

5. «Unexploded submunition» means an explosive submunition that has been dispersed or released by, or otherwise separated from, a cluster munition and has failed to explode as intended;

6. «Abandoned cluster munitions» means cluster munitions or explosive submunitions that have not been used and that have been left behind or dumped, and that are no longer under the control of the party that left them behind or dumped them. They may or may not have been prepared for use;

7. «Cluster munition remnants» means failed cluster munitions, abandoned cluster munitions, unexploded submunitions and unexploded bomblets;

8. «Transfer» involves, in addition to the physical movement of cluster munitions into or from national territory, the transfer of title to and control over cluster munitions, but does not involve the transfer of territory containing cluster munition remnants;

9. «Self-destruction mechanism» means an incorporated automatically-functioning mechanism which is in addition to the primary initiating mechanism of the munition and which secures the destruction of the munition into which it is incorporated;

10. «Self-deactivating» means automatically rendering a munition inoperable by means of the irreversible exhaustion of a component, for example a battery, that is essential to the operation of the munition;

11. «Cluster munition contaminated area» means an area known or suspected to contain cluster munition remnants;

12. «Mine» means a munition designed to be placed under, on or near the ground or other surface area and to be exploded by the presence, proximity or contact of a person or a vehicle;

13. «Explosive bomblet» means a conventional munition, weighing less than 20 kilograms, which is not self-propelled and which, in order to perform its task, is dispersed or released by a dispenser, and is designed to function by detonating an explosive charge prior to, on or after impact;

14. «Dispenser» means a container that is designed to disperse or release explosive bomblets and which is affixed to an aircraft at the time of dispersal or release;

15. «Unexploded bomblet» means an explosive bomblet that has been dispersed, released or otherwise separated from a dispenser and has failed to explode as intended.

Article 3

Storage and stockpile destruction

1. Each State Party shall, in accordance with national regulations, separate all cluster munitions under its jurisdiction and control from munitions retained for operational use and mark them for the purpose of destruction.

2. Each State Party undertakes to destroy or ensure the destruction of all cluster munitions referred to in paragraph 1 of this Article as soon as possible but not later than eight years after the entry into force of this Convention for that State Party. Each State Party undertakes to ensure that destruction methods comply with applicable international standards for protecting public health and the environment.

3. If a State Party believes that it will be unable to destroy or ensure the destruction of all cluster munitions referred to in paragraph 1 of this Article within eight years of entry into force of this Convention for that State Party it may submit a request to a Meeting of States Parties or a Review Conference for an extension of the deadline for completing the destruction of such cluster munitions by a period of up to four years. A State Party may, in exceptional circumstances, request additional extensions of up to four years. The requested extensions shall not exceed the number of years strictly necessary for that State Party to complete its obligations under paragraph 2 of this Article.

4. Each request for an extension shall set out:

   1. The duration of the proposed extension;

   2. A detailed explanation of the proposed extension, including the financial and technical means available to or required by the State Party for the destruction of all cluster munitions referred to in paragraph 1 of this Article and, where applicable, the exceptional circumstances justifying it;

   3. A plan for how and when stockpile destruction will be completed;

   4. The quantity and type of cluster munitions and explosive submunitions held at the entry into force of this Convention for that State Party and any additional cluster munitions or explosive submunitions discovered after such entry into force;

   5. The quantity and type of cluster munitions and explosive submunitions destroyed during the period referred to in paragraph 2 of this Article; and

   6. The quantity and type of cluster munitions and explosive submunitions remaining to be destroyed during the proposed extension and the annual destruction rate expected to be achieved.

5. The Meeting of States Parties or the Review Conference shall, taking into consideration the factors referred to in paragraph 4 of this Article, assess the request and decide by a majority of votes of States Parties present and voting whether to grant the request for an extension. The States Parties may decide to grant a shorter extension than that requested and may propose benchmarks for the extension, as appropriate. A request for an extension shall be submitted a minimum of nine months prior to the Meeting of States Parties or the Review Conference at which it is to be considered.

6. Notwithstanding the provisions of Article 1 of this Convention, the retention or acquisition of a limited number of cluster munitions and explosive submunitions for the development of and training in cluster munition and explosive submunition detection, clearance or destruction techniques, or for the development of cluster munition counter-measures, is permitted. The amount of explosive submunitions retained or acquired shall not exceed the minimum number absolutely necessary for these purposes.

7. Notwithstanding the provisions of Article 1 of this Convention, the transfer of cluster munitions to another State Party for the purpose of destruction, as well as for the purposes described in paragraph 6 of this Article, is permitted.

8. States Parties retaining, acquiring or transferring cluster munitions or explosive submunitions for the purposes described in paragraphs 6 and 7 of this Article shall submit a detailed report on the planned and actual use of these cluster munitions and explosive submunitions and their type, quantity and lot numbers. If cluster munitions or explosive submunitions are transferred to another State Party for these purposes, the report shall include reference to the receiving party. Such a report shall be prepared for each year during which a State Party retained, acquired or transferred cluster munitions or explosive submunitions and shall be submitted to the Secretary-General of the United Nations no later than 30 April of the following year.

Article 4

Clearance and destruction of cluster munition remnants and risk reduction education

1. Each State Party undertakes to clear and destroy, or ensure the clearance and destruction of, cluster munition remnants located in cluster munition contaminated areas under its jurisdiction or control, as follows:

   1. Where cluster munition remnants are located in areas under its jurisdiction or control at the date of entry into force of this Convention for that State Party, such clearance and destruction shall be completed as soon as possible but not later than ten years from that date;

   2. Where, after entry into force of this Convention for that State Party, cluster munitions have become cluster munition remnants located in areas under its jurisdiction or control, such clearance and destruction must be completed as soon as possible but not later than ten years after the end of the active hostilities during which such cluster munitions became cluster munition remnants; and

   3. Upon fulfilling either of its obligations set out in sub-paragraphs (a) and (b) of this paragraph, that State Party shall make a declaration of compliance to the next Meeting of States Parties.

2. In fulfilling its obligations under paragraph 1 of this Article, each State Party shall take the following measures as soon as possible, taking into consideration the provisions of Article 6 of this Convention regarding international cooperation and assistance:

   1. Survey, assess and record the threat posed by cluster munition remnants, making every effort to identify all cluster munition contaminated areas under its jurisdiction or control;

   2. Assess and prioritise needs in terms of marking, protection of civilians, clearance and destruction, and take steps to mobilise resources and develop a national plan to carry out these activities, building, where appropriate, upon existing structures, experiences and methodologies;

   3. Take all feasible steps to ensure that all cluster munition contaminated areas under its jurisdiction or control are perimeter-marked, monitored and protected by fencing or other means to ensure the effective exclusion of civilians. Warning signs based on methods of marking readily recognisable by the affected community should be utilised in the marking of suspected hazardous areas. Signs and other hazardous area boundary markers should, as far as possible, be visible, legible, durable and resistant to environmental effects and should clearly identify which side of the marked boundary is considered to be within the cluster munition contaminated areas and which side is considered to be safe;

   4. Clear and destroy all cluster munition remnants located in areas under its jurisdiction or control; and

   5. Conduct risk reduction education to ensure awareness among civilians living in or around cluster munition contaminated areas of the risks posed by such remnants.

3. In conducting the activities referred to in paragraph 2 of this Article, each State Party shall take into account international standards, including the International Mine Action Standards (IMAS).

4. This paragraph shall apply in cases in which cluster munitions have been used or abandoned by one State Party prior to entry into force of this Convention for that State Party and have become cluster munition remnants that are located in areas under the jurisdiction or control of another State Party at the time of entry into force of this Convention for the latter.

   1. In such cases, upon entry into force of this Convention for both States Parties, the former State Party is strongly encouraged to provide, inter alia , technical, financial, material or human resources assistance to the latter State Party, either bilaterally or through a mutually agreed third party, including through the United Nations system or other relevant organisations, to facilitate the marking, clearance and destruction of such cluster munition remnants.

   2. Such assistance shall include, where available, information on types and quantities of the cluster munitions used, precise locations of cluster munition strikes and areas in which cluster munition remnants are known to be located.

5. If a State Party believes that it will be unable to clear and destroy or ensure the clearance and destruction of all cluster munition remnants referred to in paragraph 1 of this Article within ten years of the entry into force of this Convention for that State Party, it may submit a request to a Meeting of States Parties or a Review Conference for an extension of the deadline for completing the clearance and destruction of such cluster munition remnants by a period of up to five years. The requested extension shall not exceed the number of years strictly necessary for that State Party to complete its obligations under paragraph 1 of this Article.

6. A request for an extension shall be submitted to a Meeting of States Parties or a Review Conference prior to the expiry of the time period referred to in paragraph 1 of this Article for that State Party. Each request shall be submitted a minimum of nine months prior to the Meeting of States Parties or Review Conference at which it is to be considered. Each request shall set out:

   1. The duration of the proposed extension;

   2. A detailed explanation of the reasons for the proposed extension, including the financial and technical means available to and required by the State Party for the clearance and destruction of all cluster munition remnants during the proposed extension;

   3. The preparation of future work and the status of work already conducted under national clearance and demining programmes during the initial ten year period referred to in paragraph 1 of this Article and any subsequent extensions;

   4. The total area containing cluster munition remnants at the time of entry into force of this Convention for that State Party and any additional areas containing cluster munition remnants discovered after such entry into force;

   5. The total area containing cluster munition remnants cleared since entry into force of this Convention;

   6. The total area containing cluster munition remnants remaining to be cleared during the proposed extension;

   7. The circumstances that have impeded the ability of the State Party to destroy all cluster munition remnants located in areas under its jurisdiction or control during the initial ten year period referred to in paragraph 1 of this Article, and those that may impede this ability during the proposed extension;

   8. The humanitarian, social, economic and environmental implications of the proposed extension; and

   9. Any other information relevant to the request for the proposed extension.

7. The Meeting of States Parties or the Review Conference shall, taking into consideration the factors referred to in paragraph 6 of this Article, including, inter alia, the quantities of cluster munition remnants reported, assess the request and decide by a majority of votes of States Parties present and voting whether to grant the request for an extension. The States Parties may decide to grant a shorter extension than that requested and may propose benchmarks for the extension, as appropriate.

8. Such an extension may be renewed by a period of up to five years upon the submission of a new request, in accordance with paragraphs 5, 6 and 7 of this Article. In requesting a further extension a State Party shall submit relevant additional information on what has been undertaken during the previous extension granted pursuant to this Article.

Article 5

Victim assistance

1. Each State Party with respect to cluster munition victims in areas under its jurisdiction or control shall, in accordance with applicable international humanitarian and human rights law, adequately provide age- and gender-sensitive assistance, including medical care, rehabilitation and psychological support, as well as provide for their social and economic inclusion. Each State Party shall make every effort to collect reliable relevant data with respect to cluster munition victims.

2. In fulfilling its obligations under paragraph 1 of this Article each State Party shall:

   1. Assess the needs of cluster munition victims;

   2. Develop, implement and enforce any necessary national laws and policies;

   3. Develop a national plan and budget, including timeframes to carry out these activities, with a view to incorporating them within the existing national disability, development and human rights frameworks and mechanisms, while respecting the specific role and contribution of relevant actors;

   4. Take steps to mobilise national and international resources;

   5. Not discriminate against or among cluster munition victims, or between cluster munition victims and those who have suffered injuries or disabilities from other causes; differences in treatment should be based only on medical, rehabilitative, psychological or socio-economic needs;

   6. Closely consult with and actively involve cluster munition victims and their representative organisations;

   7. Designate a focal point within the government for coordination of matters relating to the implementation of this Article; and

   8. Strive to incorporate relevant guidelines and good practices including in the areas of medical care, rehabilitation and psychological support, as well as social and economic inclusion.

Article 6

International cooperation and assistance

1. In fulfilling its obligations under this Convention each State Party has the right to seek and receive assistance.

2. Each State Party in a position to do so shall provide technical, material and financial assistance to States Parties affected by cluster munitions, aimed at the implementation of the obligations of this Convention. Such assistance may be provided, inter alia , through the United Nations system, international, regional or national organisations or institutions, non-governmental organisations or institutions, or on a bilateral basis.

3. Each State Party undertakes to facilitate and shall have the right to participate in the fullest possible exchange of equipment and scientific and technological information concerning the implementation of this Convention. The States Parties shall not impose undue restrictions on the provision and receipt of clearance and other such equipment and related technological information for humanitarian purposes.

4. In addition to any obligations it may have pursuant to paragraph 4 of Article 4 of this Convention, each State Party in a position to do so shall provide assistance for clearance and destruction of cluster munition remnants and information concerning various means and technologies related to clearance of cluster munitions, as well as lists of experts, expert agencies or national points of contact on clearance and destruction of cluster munition remnants and related activities.

5. Each State Party in a position to do so shall provide assistance for the destruction of stockpiled cluster munitions, and shall also provide assistance to identify, assess and prioritise needs and practical measures in terms of marking, risk reduction education, protection of civilians and clearance and destruction as provided in Article 4 of this Convention.

6. Where, after entry into force of this Convention, cluster munitions have become cluster munition remnants located in areas under the jurisdiction or control of a State Party, each State Party in a position to do so shall urgently provide emergency assistance to the affected State Party.

7. Each State Party in a position to do so shall provide assistance for the implementation of the obligations referred to in Article 5 of this Convention to adequately provide age- and gender-sensitive assistance, including medical care, rehabilitation and psychological support, as well as provide for social and economic inclusion of cluster munition victims. Such assistance may be provided, inter alia , through the United Nations system, international, regional or national organisations or institutions, the International Committee of the Red Cross, national Red Cross and Red Crescent Societies and their International Federation, non-governmental organisations or on a bilateral basis.

8. Each State Party in a position to do so shall provide assistance to contribute to the economic and social recovery needed as a result of cluster munition use in affected States Parties.

9. Each State Party in a position to do so may contribute to relevant trust funds in order to facilitate the provision of assistance under this Article.

10. Each State Party that seeks and receives assistance shall take all appropriate measures in order to facilitate the timely and effective implementation of this Convention, including facilitation of the entry and exit of personnel, materiel and equipment, in a manner consistent with national laws and regulations, taking into consideration international best practices.

11. Each State Party may, with the purpose of developing a national action plan, request the United Nations system, regional organisations, other States Parties or other competent intergovernmental or non-governmental institutions to assist its authorities to determine, inter alia :

    1. The nature and extent of cluster munition remnants located in areas under its jurisdiction or control;

    2. The financial, technological and human resources required for the implementation of the plan;

    3. The time estimated as necessary to clear and destroy all cluster munition remnants located in areas under its jurisdiction or control;

    4. Risk reduction education programmes and awareness activities to reduce the incidence of injuries or deaths caused by cluster munition remnants;

    5. Assistance to cluster munition victims; and

    6. The coordination relationship between the government of the State Party concerned and the relevant governmental, intergovernmental or non-governmental entities that will work in the implementation of the plan.

12. States Parties giving and receiving assistance under the provisions of this Article shall cooperate with a view to ensuring the full and prompt implementation of agreed assistance programmes.

Article 7

Transparency measures

1. Each State Party shall report to the Secretary-General of the United Nations as soon as practicable, and in any event not later than 180 days after the entry into force of this Convention for that State Party, on:

   1. The national implementation measures referred to in Article 9 of this Convention;

   2. The total of all cluster munitions, including explosive submunitions, referred to in paragraph 1 of Article 3 of this Convention, to include a breakdown of their type, quantity and, if possible, lot numbers of each type;

   3. The technical characteristics of each type of cluster munition produced by that State Party prior to entry into force of this Convention for it, to the extent known, and those currently owned or possessed by it, giving, where reasonably possible, such categories of information as may facilitate identification and clearance of cluster munitions; at a minimum, this information shall include the dimensions, fusing, explosive content, metallic content, colour photographs and other information that may facilitate the clearance of cluster munition remnants;

   4. The status and progress of programmes for the conversion or decommissioning of production facilities for cluster munitions;

   5. The status and progress of programmes for the destruction, in accordance with Article 3 of this Convention, of cluster munitions, including explosive submunitions, with details of the methods that will be used in destruction, the location of all destruction sites and the applicable safety and environmental standards to be observed;

   6. The types and quantities of cluster munitions, including explosive submunitions, destroyed in accordance with Article 3 of this Convention, including details of the methods of destruction used, the location of the destruction sites and the applicable safety and environmental standards observed;

   7. Stockpiles of cluster munitions, including explosive submunitions, discovered after reported completion of the programme referred to in sub-paragraph (e) of this paragraph, and plans for their destruction in accordance with Article 3 of this Convention;

   8. To the extent possible, the size and location of all cluster munition contaminated areas under its jurisdiction or control, to include as much detail as possible regarding the type and quantity of each type of cluster munition remnant in each such area and when they were used;

   9. The status and progress of programmes for the clearance and destruction of all types and quantities of cluster munition remnants cleared and destroyed in accordance with Article 4 of this Convention, to include the size and location of the cluster munition contaminated area cleared and a breakdown of the quantity of each type of cluster munition remnant cleared and destroyed;

   10. The measures taken to provide risk reduction education and, in particular, an immediate and effective warning to civilians living in cluster munition contaminated areas under its jurisdiction or control;

   11. The status and progress of implementation of its obligations under Article 5 of this Convention to adequately provide age- and gender- sensitive assistance, including medical care, rehabilitation and psychological support, as well as provide for social and economic inclusion of cluster munition victims and to collect reliable relevant data with respect to cluster munition victims;

   12. The name and contact details of the institutions mandated to provide information and to carry out the measures described in this paragraph;

   13. The amount of national resources, including financial, material or in kind, allocated to the implementation of Articles 3, 4 and 5 of this Convention; and

   14. The amounts, types and destinations of international cooperation and assistance provided under Article 6 of this Convention.

2. The information provided in accordance with paragraph 1 of this Article shall be updated by the States Parties annually, covering the previous calendar year, and reported to the Secretary-General of the United Nations not later than 30 April of each year.

3. The Secretary-General of the United Nations shall transmit all such reports received to the States Parties.

Article 8

Facilitation and clarification of compliance

1. The States Parties agree to consult and cooperate with each other regarding the implementation of the provisions of this Convention and to work together in a spirit of cooperation to facilitate compliance by States Parties with their obligations under this Convention.

2. If one or more States Parties wish to clarify and seek to resolve questions relating to a matter of compliance with the provisions of this Convention by another State Party, it may submit, through the Secretary-General of the United Nations, a Request for Clarification of that matter to that State Party. Such a request shall be accompanied by all appropriate information. Each State Party shall refrain from unfounded Requests for Clarification, care being taken to avoid abuse. A State Party that receives a Request for Clarification shall provide, through the Secretary-General of the United Nations, within 28 days to the requesting State Party all information that would assist in clarifying the matter.

3. If the requesting State Party does not receive a response through the Secretary-General of the United Nations within that time period, or deems the response to the Request for Clarification to be unsatisfactory, it may submit the matter through the Secretary-General of the United Nations to the next Meeting of States Parties. The Secretary-General of the United Nations shall transmit the submission, accompanied by all appropriate information pertaining to the Request for Clarification, to all States Parties. All such information shall be presented to the requested State Party which shall have the right to respond.

4. Pending the convening of any Meeting of States Parties, any of the States Parties concerned may request the Secretary-General of the United Nations to exercise his or her good offices to facilitate the clarification requested.

5. Where a matter has been submitted to it pursuant to paragraph 3 of this Article, the Meeting of States Parties shall first determine whether to consider that matter further, taking into account all information submitted by the States Parties concerned. If it does so determine, the Meeting of States Parties may suggest to the States Parties concerned ways and means further to clarify or resolve the matter under consideration, including the initiation of appropriate procedures in conformity with international law. In circumstances where the issue at hand is determined to be due to circumstances beyond the control of the requested State Party, the Meeting of States Parties may recommend appropriate measures, including the use of cooperative measures referred to in Article 6 of this Convention.

6. In addition to the procedures provided for in paragraphs 2 to 5 of this Article, the Meeting of States Parties may decide to adopt such other general procedures or specific mechanisms for clarification of compliance, including facts, and resolution of instances of non-compliance with the provisions of this Convention as it deems appropriate.

Article 9

National implementation measures

Each State Party shall take all appropriate legal, administrative and other measures to implement this Convention, including the imposition of penal sanctions to prevent and suppress any activity prohibited to a State Party under this Convention undertaken by persons or on territory under its jurisdiction or control.

Article 10

Settlement of disputes

1. When a dispute arises between two or more States Parties relating to the interpretation or application of this Convention, the States Parties concerned shall consult together with a view to the expeditious settlement of the dispute by negotiation or by other peaceful means of their choice, including recourse to the Meeting of States Parties and referral to the International Court of Justice in conformity with the Statute of the Court.

2. The Meeting of States Parties may contribute to the settlement of the dispute by whatever means it deems appropriate, including offering its good offices, calling upon the States Parties concerned to start the settlement procedure of their choice and recommending a time-limit for any agreed procedure.

Article 11

Meetings of States Parties

1. The States Parties shall meet regularly in order to consider and, where necessary, take decisions in respect of any matter with regard to the application or implementation of this Convention, including:

   1. The operation and status of this Convention;

   2. Matters arising from the reports submitted under the provisions of this Convention;

   3. International cooperation and assistance in accordance with Article 6 of this Convention;

   4. The development of technologies to clear cluster munition remnants;

   5. Submissions of States Parties under Articles 8 and 10 of this Convention; and

   6. Submissions of States Parties as provided for in Articles 3 and 4 of this Convention.

2. The first Meeting of States Parties shall be convened by the Secretary-General of the United Nations within one year of entry into force of this Convention. The subsequent meetings shall be convened by the Secretary-General of the United Nations annually until the first Review Conference.

3. States not party to this Convention, as well as the United Nations, other relevant international organisations or institutions, regional organisations, the International Committee of the Red Cross, the International Federation of Red Cross and Red Crescent Societies and relevant non-governmental organisations may be invited to attend these meetings as observers in accordance with the agreed rules of procedure.

Article 12

Review Conferences

1. A Review Conference shall be convened by the Secretary-General of the United Nations five years after the entry into force of this Convention. Further Review Conferences shall be convened by the Secretary-General of the United Nations if so requested by one or more States Parties, provided that the interval between Review Conferences shall in no case be less than five years. All States Parties to this Convention shall be invited to each Review Conference.

2. The purpose of the Review Conference shall be:

   1. To review the operation and status of this Convention;

   2. To consider the need for and the interval between further Meetings of States Parties referred to in paragraph 2 of Article 11 of this Convention; and

   3. To take decisions on submissions of States Parties as provided for in Articles 3 and 4 of this Convention.

3. States not party to this Convention, as well as the United Nations, other relevant international organisations or institutions, regional organisations, the International Committee of the Red Cross, the International Federation of Red Cross and Red Crescent Societies and relevant non-governmental organisations may be invited to attend each Review Conference as observers in accordance with the agreed rules of procedure.

Article 13

Amendments

1. At any time after its entry into force any State Party may propose amendments to this Convention. Any proposal for an amendment shall be communicated to the Secretary-General of the United Nations, who shall circulate it to all States Parties and shall seek their views on whether an Amendment Conference should be convened to consider the proposal. If a majority of the States Parties notify the Secretary-General of the United Nations no later than 90 days after its circulation that they support further consideration of the proposal, the Secretary-General of the United Nations shall convene an Amendment Conference to which all States Parties shall be invited.

2. States not party to this Convention, as well as the United Nations, other relevant international organisations or institutions, regional organisations, the International Committee of the Red Cross, the International Federation of Red Cross and Red Crescent Societies and relevant non-governmental organisations may be invited to attend each Amendment Conference as observers in accordance with the agreed rules of procedure.

3. The Amendment Conference shall be held immediately following a Meeting of States Parties or a Review Conference unless a majority of the States Parties request that it be held earlier.

4. Any amendment to this Convention shall be adopted by a majority of two-thirds of the States Parties present and voting at the Amendment Conference. The Depositary shall communicate any amendment so adopted to all States.

5. An amendment to this Convention shall enter into force for States Parties that have accepted the amendment on the date of deposit of acceptances by a majority of the States which were Parties at the date of adoption of the amendment. Thereafter it shall enter into force for any remaining State Party on the date of deposit of its instrument of acceptance.

Article 14

Costs and administrative tasks

1. The costs of the Meetings of States Parties, the Review Conferences and the Amendment Conferences shall be borne by the States Parties and States not party to this Convention participating therein, in accordance with the United Nations scale of assessment adjusted appropriately.

2. The costs incurred by the Secretary-General of the United Nations under Articles 7 and 8 of this Convention shall be borne by the States Parties in accordance with the United Nations scale of assessment adjusted appropriately.

3. The performance by the Secretary-General of the United Nations of administrative tasks assigned to him or her under this Convention is subject to an appropriate United Nations mandate.

Article 15

Signature

This Convention, done at Dublin on 30 May 2008, shall be open for signature at Oslo by all States on 3 December 2008 and thereafter at United Nations Headquarters in New York until its entry into force.

Article 16

Ratification, acceptance, approval or accession

1. This Convention is subject to ratification, acceptance or approval by the Signatories.

2. It shall be open for accession by any State that has not signed the Convention.

3. The instruments of ratification, acceptance, approval or accession shall be deposited with the Depositary.

Article 17

Entry into force

1. This Convention shall enter into force on the first day of the sixth month after the month in which the thirtieth instrument of ratification, acceptance, approval or accession has been deposited.

2. For any State that deposits its instrument of ratification, acceptance, approval or accession after the date of the deposit of the thirtieth instrument of ratification, acceptance, approval or accession, this Convention shall enter into force on the first day of the sixth month after the date on which that State has deposited its instrument of ratification, acceptance, approval or accession.

Article 18

Provisional application

Any State may, at the time of its ratification, acceptance, approval or accession, declare that it will apply provisionally Article 1 of this Convention pending its entry into force for that State.

Article 19

Reservations

The Articles of this Convention shall not be subject to reservations.

Article 20

Duration and withdrawal

1. This Convention shall be of unlimited duration.

2. Each State Party shall, in exercising its national sovereignty, have the right to withdraw from this Convention. It shall give notice of such withdrawal to all other States Parties, to the Depositary and to the United Nations Security Council. Such instrument of withdrawal shall include a full explanation of the reasons motivating withdrawal.

3. Such withdrawal shall only take effect six months after the receipt of the instrument of withdrawal by the Depositary. If, however, on the expiry of that six-month period, the withdrawing State Party is engaged in an armed conflict, the withdrawal shall not take effect before the end of the armed conflict.

Article 21

Relations with States not party to this Convention

1. Each State Party shall encourage States not party to this Convention to ratify, accept, approve or accede to this Convention, with the goal of attracting the adherence of all States to this Convention.

2. Each State Party shall notify the governments of all States not party to this Convention, referred to in paragraph 3 of this Article, of its obligations under this Convention, shall promote the norms it establishes and shall make its best efforts to discourage States not party to this Convention from using cluster munitions.

3. Notwithstanding the provisions of Article 1 of this Convention and in accordance with international law, States Parties, their military personnel or nationals, may engage in military cooperation and operations with States not party to this Convention that might engage in activities prohibited to a State Party.

4. Nothing in paragraph 3 of this Article shall authorise a State Party:

   1. To develop, produce or otherwise acquire cluster munitions;

   2. To itself stockpile or transfer cluster munitions;

   3. To itself use cluster munitions; or

   4. To expressly request the use of cluster munitions in cases where the choice of munitions used is within its exclusive control.

Article 22

Depositary

The Secretary-General of the United Nations is hereby designated as the Depositary of this Convention.

Article 23

Authentic texts

The Arabic, Chinese, English, French, Russian and Spanish texts of this Convention shall be equally authentic.