3 Arv, generasjonsskifte og uskiftet bo - deltakerloven § 7 annet ledd

3.1 Gjeldende rett

Deltakerloven - lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst - fastsetter i § 4 at et fartøy ikke kan nyttes til ervervsmessig fiske uten at det er gitt ervervstillatelse.

Tillatelsen kan gis til fysisk eller juridisk person, og et hovedkrav for å kunne få tillatelse er at vedkommende har drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene, jf. § 6 første ledd. Dette omtales gjerne som aktivitetskravet. For selskap eller sammenslutning gjelder at ervervstillatelse bare kan gis dersom personer som oppfyller aktivitetskravet, innehar mer enn 50% av eierinteressene og faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten, jf. § 6 annet ledd. Det kan gis dispensasjon fra aktivitetskravet når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det, jf. § 6 tredje ledd. Ved forskrift er det gjort unntak fra aktivitetskravet for fartøy under 50 fot. Det følgende gjelder altså for tiden fartøy over 50 fot.

Aktivitetskravet innebærer ikke et krav om å være ført i det såkalte fiskermanntallet. Aktivitetskravet innebærer heller ikke at man må drive fiske om bord på fartøyet i samsvar med det tradisjonelle meningsinnholdet i uttrykket «å drive fiske». Lovens formulering - «på eller med norsk fartøy» - er ment å åpne for at det kan gis ervervstillatelse til den såkalte «administrerende reder». Dette er omtalt på side 44 annen spalte i proposisjonen til loven, Ot. prp. nr. 67 (1997-98), hvor det presiseres at formuleringen innebærer at det ikke stilles krav om at vedkommende fysisk er til stede om bord i fartøyet. Avgjørelsen av om en søker kan bli regnet som administrerende reder vil bli tatt etter en skjønnsmessig vurdering av omstendighetene i det enkelte tilfelle, hvor det legges vekt på den enkelte eiers nærhet til driften av fartøyet og utøvelsen av fiske. I samsvar med proposisjonen er det et krav at rederens hovedaktivitet er drift av fiskebåtrederi.

Når et fartøy overtas ved arv gir lovens § 7 annet ledd hjemmel for å gi en tidsbegrenset ervervstillatelse inntil aktivitetskravet i § 6 første ledd er oppfylt, dersom arvemottakeren ikke oppfyller kravet. Dette gjelder arving etter loven, og kommer således ikke for eksempel en testamentsarving til gode. Bestemmelsen har i dag følgende ordlyd:

«Når et fartøy overtas ved arv, skal den nye eieren gis tidsbegrenset ervervstillatelse inntil aktivitetskravet i § 6 første ledd er oppfylt.»

En slik tidsbegrenset ervervstillatelse vil bli gitt med en varighet på maksimalt fem år, og vil bli erstattet av en ordinær tillatelse når aktivitetskravet er oppfylt. Loven gir derimot ikke hjemmel for å forlenge den midlertidige tillatelsen etter § 7 annet ledd, dersom vedkommende ikke oppfyller kravet om å ha drevet ervervsmessige fiske eller fangst på eller med norsk fartøy ved utløpet av de fem årene.

Bestemmelsen i § 7 annet ledd er en såkalt «skal»-bestemmelse. Det innebærer at den nye eieren har krav på en slik tidsbegrenset tillatelse.

Generasjonsskifte, det vil si situasjoner der fisker ønsker å overføre fartøy til sine barn eller andre arvinger i sin levetid, er derimot ikke lovregulert. Det er heller ikke situasjonen for gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo. Det regjeringsoppnevnte Eierskapsutvalget ble derfor bedt om å se nærmere på disse tilfellene og eventuelt fremme forslag om nye regler.

Generasjonsskifte og arv i fiskebåtrederi reiser en del generelle problemstillinger knyttet til arveregler, reglene om arveavgift og selskapsorganisering. Det reiser også mer spesielle problemstillinger knyttet til fiskerilovgivningen og deltakerlovens bestemmelser om at fiskefartøy skal være eid av aktive fiskere, det vil si personer som enten driver fiske på havet eller har drift av fiskefartøy som sin hovedvirksomhet. Det vises til gjennomgangen av det såkalte aktivitetskravet innledningsvis.

I praksis griper disse problemstillingene inn i hverandre, fordi hoveddelen av arven ofte vil være verdier knyttet til fartøyet og til adgangen til å drive fiske med fartøyet. I enkelte tilfeller kan dette dreie seg om betydelige verdier. Omsetningsverdien av et større havfiskefartøy for fortsatt drift innenfor for eksempel det konsesjonsbelagte ringnotfisket, kan i mange tilfeller komme opp i langt over 100 millioner kroner. Selv om dette ikke er representativt for gjennomsnittet i norsk fiskeflåte, vil det være et stort antall fartøy som kan omsettes for fortsatt drift for flerfoldige ti-talls millioner kroner.

3.2 Eierskapsutvalgets behandling av deltakerloven § 7

Eierskapsutvalget skriver følgende i NOU 2002:13:

«Fiskerorganisasjonene har de siste årene vært opptatt av problemstillingene rundt arv og generasjonsskifte. Det er særlig spørsmål vedrørende likebehandling av arvinger og utfordringer knyttet til de relativt store verdiene som fartøyer med konsesjon utgjør.

Det har de siste årene innenfor enkelte fiskerier vært en betydelig prisøkning for fiskefartøyer. Dette har særlig sammenheng med økt lønnsomhet innen ulike fiskerier, noe som har ført til betydelig verdiøkning for konsesjonene. Dette har igjen vært en følge av at strukturtilpasningene i næringen, bl.a. ordning med enhetskvoter i ringnotsektoren, har vært vellykket.

Den sterke økning av konsesjonsverdien vil kunne skape særlige vansker ved arv og generasjonsskifte. Den aktive fiskeren vil kunne ha finansielle problemer med å få utløst sine medarvinger. Det er klart at dette kan være et betydelig problem. En ser det likevel slik at en ikke kan sette arvinger i en særklasse, når det gjelder kravet om å være aktiv fisker. Dersom en skulle se bort fra aktivitetskravet i arvesituasjoner, ville det føre til en vesentlig uthuling av prinsippet om fiskereid flåte. Deltakerloven gir i praksis en tilpasningsperiode på 5 år for aktivitetskravet for arvinger. I denne perioden må de(n) aktive fiskeren(e) blant arvingene ha fått etablert et finansieringsopplegg, slik at vedkommende kan overta mer enn 50 % av aksjene. Det er klart at det ville være ønskelig at ordninger ikke favoriserer noen arvinger økonomisk fremfor andre. Dersom en skal opprettholde målsettingen om en mest mulig fiskereid flåte, kan det imidlertid være vanskelig å unngå dette helt.

Særlig urimelig ville det virke, dersom den aktive fiskeren kort tid etter arvefallet skulle selge fiskefartøyet med en betydelig gevinst i forhold til den taksten det var overtatt for. Men her må arvingene seg i mellom eventuelt kunne inngå avtaler i forbindelse med overtakelsen av fartøyet. Dette er privatrettslige forhold som ikke reguleres av fiskerilovgivningen.

......

Fiskeridepartementet har ved brev av 13. april 2000 til Fiskeridirektoratet, gått inn for at en som sitter i uskiftet bo skal gis dispensasjon i enkelttilfelle, i henhold til deltakerlovens § 6 tredje ledd (I følge denne bestemmelsen kan departementet dispensere «. . .i særlige tilfelle, når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det»). Slike dispensasjoner har vært gitt for den perioden som gjenlevende velger å sitte i uskiftet bo. Tidsbegrensningen for arvinger på 5 år for å tilfredsstille kravet som aktiv fisker, har altså etter dette ikke vært pålagt.

Utvalget mener at den hjemmelen som Fiskeridepartementet har anvendt for å dispensere for gjenlevende ektefelle i uskiftet bo, kan gjøres bedre. Utvalget mener videre at den samme tidsrammen på 5 år som gjelder for andre arvinger, også bør få anvendelse her.

Etter utvalgets oppfatning bør gjenlevende ektefelle i uskiftet bo på alle måter behandles tilsvarende som arvinger forøvrig. Utvalget går inn for at dette presiseres i deltakerloven, jf. forslag om lovendring i kapittel 18 .

......

Generasjonsskifte til fordel for arvinger etter loven foreslås likestilt med behandlingen av arvinger. Dette presiseres i loven. Det vises til forslag til endring av deltakerloven i kapittel 18.»

På denne bakgrunn foreslo Eierskapsutvalget følgende formulering av deltakerloven § 7 annet og tredje ledd:

«Når et fartøy overtas ved arv skal den nye eieren gis tidsbegrenset ervervstillatelse inntil aktivitetskravet i § 6 første ledd er oppfylt. Tilsvarende gjelder for gjenlevende ektefelle i uskiftet bo, jfr lov om arv av 3.3.1972 nr. 5, kapittel III, og ved overføring av fartøyet som ledd i generasjonsskifte til fordel for personer med arverett etter arvelovens kapittel I.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om tildeling av ervervstillatelse ved erverv av fartøy ved arv m.v. og generasjonsskifte som nevnt i foregående ledd, tvangssalg og konkurs, og om fremgangsmåten ved tvangssalg av fiskefartøy der det er en ervervstillatelse knyttet til fartøyet.»

3.3 Fiskeridepartementets høringsnotat

Fiskeridepartementet sendte den 16. juli 2003 Eierskapsutvalgets forslag på høring, med høringsfrist 30. september 2003. I høringsnotatet uttalte departementet følgende:

«Arvesituasjonen

Arvelovens utgangspunkt er likedeling mellom livsarvingene til avdøde. Når det er flere livsarvinger, og ikke alle disse er aktive fiskere eller går inn i posisjoner hvor de kan forventes å oppfylle kravet om å ha drevet aktivt fiske i minst tre av de siste fem årene ved utløpet av en midlertidig ervervstillatelse i medhold av deltakerloven § 7 annet ledd, kan det oppstå betydelige vanskeligheter med samtidig å gjennomføre en likedeling av verdiene og å oppfylle deltakerlovens krav til eiere av fiskefartøy.

Eierskapsutvalget har pekt på at dette vil kunne føre til at den aktive fiskeren får finansielle problemer med å løse ut sine medarvinger. Problemene knyttet til å løse ut medarvinger vil bli forsterket i de tilfellene hvor boet først også skal skiftes med en gjenlevende ektefelle. Utvalget mener likevel ikke at man bør sette arvinger i en særklasse i forhold til kravet om at majoritetetseieren/-eierne i et fiskefartøy skal være aktive fiskere, og peker på at det vil føre til «en vesentlig uthuling av prinsippet om en fiskereide flåte» dersom man skulle se bort fra aktivitetskravet i arvesituasjoner.

Departementet legger til grunn at hovedregelen om at fiskeflåten skal være eid av aktive fiskere, skal stå fast. I praksis betyr dette at majoritetseierskapet skal ligge til aktive fiskere.

Departementet har vurdert om det likevel er mulig å gjøre unntak for de tilfellene hvor et fartøy blir overtatt av arvinger. I likhet med Eierskapsutvalget anser departementet det for uaktuelt å sette arvinger i en permanent særklasse i forhold til den som får eiendomsrett til et fartøy på andre måter. Som utvalget peker på, vil dette over tid føre til en uthuling av prinsippet om at fiskeflåten skal være eid av aktive fiskere.

En mulighet kan imidlertid være at det blir fastsatt regler som gir adgang til lavere eierandel i en viss tidsperiode. Kravet kunne for eksempel settes til 1/3, og tidsperioden kunne settes til 5 år tilsvarende som den midlertidige tillatelsen som i dag skal gis.

Fordelen med en slik løsning er at den aktive fiskeren får mulighet til å løse ut medarvingene over tid, ved bruk av midler opptjent fra driften av fartøyet. Den eller de aktive fiskerne unngår således å måtte lånefinansiere utløsningen av medarvingene. Samtidig vil medarvingene ha tilfredsstillende sikkerhet for sin andel av arven gjennom sitt eierskap i fartøyet eller selskap som eier fartøyet.

For å unngå den ovenfor omtalte risiko for over tid å uthule prinsippet om at fiskefartøy skal være eid av aktive fiskere, vil det måtte være et ufravikelig krav at eierandelen er øket til mer enn 50% ved utløpet av tidsperioden, for at en slik midlertidig ervervstillatelse skulle kunne erstattes av en ordinær tillatelse. Dersom dette kravet ikke oppfylles, vil fartøyet eller andeler i fartøyet/det selskap som eier fartøyet, måtte selges til personer som oppfyller aktivitetskravet.

Departementet kan ikke se noen umiddelbare innvendinger mot en slik ordning, og vil derfor be om høringsinstansenes synspunkt på dette forslaget.

Generasjonsskifte

Som tidligere nevnt har deltakerloven ingen særskilt regulering av generasjonsskifte, men i praksis har reglene om tidsbegrenset ervervstillatelse i § 7 annet ledd blitt anvendt tilsvarende i generasjonsskiftetilfellene.

Eierskapsutvalget har foreslått at generasjonsskifte til fordel for arvinger etter loven skal likestilles med behandlingen av den egentlige arvesituasjonen. Det fremgår at utvalget sikter til arvelovens regler om arv på grunnlag av slektskap, jf. arveloven av 3. mars 1972 nr. 5 kapittel I. Den personkretsen som her defineres som arvinger etter loven er

• livsarvingene, dvs vedkommendes barn, eller deres livsarvinger igjen

• egne foreldre, eller foreldrenes øvrige livsarvinger

• egne besteforeldre, eller besteforeldrenes øvrige livsarvinger, men begrenset nedover til besteforeldrenes øvrige barnebarn, dvs samme generasjon som arvelateren.

Når det er tale om generasjonsskifte, er det naturlig å oppfatte dette som overføring av eierskap til yngre generasjoner. Personkretsen blir således egne barn eller deres livsarvinger, eller egne nevøer/nieser eller deres livsarvinger.

Det fremgår ikke tydelig av Eierskapsutvalgets forslag til ny lovtekst om man sikter til personer som på det aktuelle tidspunktet har arverett eller om man også sikter til de øvrige som kan få arverett etter reglene i arveloven kapittel I. Departementet anser at de beste grunner taler for at slike regler bør omfatte de som kan få arverett. Det bør for eksempel ikke være noe i veien for at reglene kommer til anvendelse ved overføring til et eget barn og en nevø, selv om nevøen i det aktuelle tilfellet ikke ville fått arv etter arveloven kapittel I.

For øvrig har departementet ingen merknader til Eierskapsutvalgets forslag, og ber om høringsinstansenes uttalelser til dette.

Ektefelle i uskiftet bo

Loven har heller ikke særskilte regler for behandlingen av søknader om ervervstillatelse fra den som overtar et fiskefartøy som følge av at man blir sittende i uskiftet bo, jf. arveloven kapittel III.

Eierskapsutvalget har foreslått at disse tilfellene heretter skal behandles tilsvarende som arvetilfellene, det vil si at det blir gitt en tidsbegrenset ervervstillatelse. Konsekvensen av dette er at den gjenlevende ektefellen i løpet av de fem årene som denne tillatelsen gis for, må drive fartøyet selv på en slik måte at vedkommende deretter oppfyller kravene for å få en ordinær ervervstillatelse. I motsatt fall må fartøyet selges til noen som oppfyller kravene, eller uskifte-boet må skiftes og fartøyet overføres som del av arven.

Fiskeridepartementet har tidligere gitt en særskilt instruks av 13. april 2000 om behandlingen av disse sakene.

Her ble det vurdert om man skulle anvende reglene i deltakerloven § 7 annet ledd analogisk, eller om man skulle gi en dispensasjon etter § 6 tredje ledd til fordel for ektefellen så lenge vedkommende sitter i uskiftet bo. Departementet anså det som riktig å gi dispensasjon i stedet for en tidsbegrenset tillatelse som etter reglene i § 7 annet ledd, under henvisning til formålet bak reglene om uskifte - å la gjenlevende ektefelle kunne velge å bli sittende med aktiva og passiva på samme måte som tidligere, ofte over en lengre periode.

Som begrunnelse for å foreslå den motsatte løsningen, viser Eierskapsutvalget kun til at «gjenlevende ektefelle i uskiftet bo på alle måter (bør) behandles tilsvarende som arvinger for øvrig».

Departementet ser det slik at prinsippet om at fiskefartøy skal være eid av aktive fiskere, her står mot de hensyn som ligger til grunn for reglene om adgang til å sitte i uskiftet bo. Det er vanskelig å veie disse hensynene mot hverandre.

Dersom man utelukkende ser saken ut fra en fiskeripolitisk synsvinkel, kan det argumenteres for den løsningen Eierskapsutvalget foreslår. Hensynet til et enklest mulig regelverk, med få spesialordninger, taler også for at reglene for arvesituasjonen, generasjonsskifte og de reglene som kommer til anvendelse i forhold til gjenlevende ektefelle i uskiftet bo er like. På den annen side er fiskeri også en ordinær næringsvirksomhet, og bør som sådan kanskje tilpasses de ordinære reglene om uskifte for å bidra til oppfyllelse av de hensyn som ligger til grunn for disse reglene.

Departementet ber om høringsinstansenes uttalelse om hvilken løsning man her bør velge.»

3.4 Høringsuttalelser

Fiskeridepartementets høringsnotat ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Justisdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Sametinget

• Fylkeskommunene

• Fiskeridirektoratet

• Norges Fiskarlag

• Norges Fiskarkvinnelag

• Norges Kystfiskarlag

• Sør-Norges Trålerlag

• Norsk Sjømannsforbund

• Norsk Sjøoffisersforbund

• Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening.

Følgende har hatt kommentarer til forslaget:

Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sametinget, Møre og Romsdal fylkeskommunen, Troms fylkeskommune, Fiskeridirektoratet, Fiskebåtredernes Forbund, Nordland Fylkes Fiskarlag, Norges Fiskarkvinnelag, Norges Kystfiskarlag og Sør-Norges Trålerlag.

Justisdepartementetskriver følgende i forhold til generasjonsskifte:

«Justisdepartementet vil peke på at det kan ha visse uheldige sider ved seg å likestille en arving i et generasjonsskifte med andre slektninger som ikke er i posisjon til faktisk å ta arv. For den som er i posisjon til å ta arv kan generasjonsskiftet for eksempel få praktiske konsekvenser for regler om forskudd på arv og regler om pliktdel. Dette vil ikke bli tilfelle for øvrige slektninger. Vi ber om at dette moment blir tatt med i Fiskeridepartementets overveielser.

Et generasjonsskifte som innebærer overføring av midler til noen som ikke er arving, har ikke nødvendigvis noen side til arvereglene. Forutsatt at overføringen har praktiske konsekvenser for den tidligere eier, kan den skje uten opprettelse av testament. Dersom man ønsker å lempe på kravene til ervervstillatelse ved overføring til andre enn aktuelle arvinger, bør det overveies om det bør skje uten å gjøre bruk av henvisninger til arvelovens regler.»

Justisdepartementet uttalte videre om uskifte blant annet følgende:

«Uten regulering ville derfor en ervervstillatelse normalt falle bort ved den berettigedes død. Justisdepartementet legger på bakgrunn av høringsnotatet til grunn at det på dette området er gode grunner for å legge til rette for at arvingene kan overta både fartøy og ervervstillatelse, og at dette gjøres via tidsbegrensede unntaksregler i § 7. Det legges videre til grunn at det gjennom senere år har blitt ansett som viktig å styrke gjenlevendes stilling.

Det synes på bakgrunn av dette ikke urimelig at gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte blir likestilt med de øvrige arvingene slik at gjenlevende enten kan oppfylle kravene til ervervstillatelse etter en viss tid eller gis mulighet til å selge eller overføre fartøyet mens det fortsatt er i full drift. Det som eventuelt taler for et mer permanent unntak for gjenlevende i uskifte, er at gjenlevende sannsynligvis sjelden vil kunne oppfylle kravene til ervervstillatelser og derved tvinges til å overføre eller overdra fartøyet før utløpet av dispensasjonsperioden for å ikke tape verdier. På den annen side vil det da være sannsynlig at den uskifteberettigedes interesser i fartøyet i stor grad er økonomiske. Det antas at overdragelse eller overføring av fartøyet med oppgjør til den uskifteberettigede, vil kunne være en akseptabel løsning for den som sitter i uskifte.»

Nærings- og handelsdepartementetantar at forslagene i høringsnotatet vil innebære en forenkling, men stiller spørsmål ved om kravet på minst 50 % eierandel etter overgangsperioden på 5 år er nødvendig for å sikre en positiv utvikling i fiskerinæringen.

Fiskeridirektoratethar oppsummert sin høringsuttalelse med følgende:

«Fiskeridirektoratet er positiv til at det nå er foreslått fastsatt bestemmelser i deltakerloven også for generasjonsskifte og for gjenlevende ektefelle. Fiskeridirektoratet vil imidlertid foreslå at gjenlevende ektefelle også blir omfattet av arvebestemmelsen samt at det for gjenlevende ektefelle gis en permanent tillatelse så lenge vedkommende sitter i uskifte, subsidiært at det gis adgang til å forlenge den tidsbegrensede tillatelsen så lenge vedkommende sitter i uskifte. Videre forslås det at det i særlige tilfelle gis mulighet for å forlenge den midlertidige tillatelsen ved arv dersom arvingene fortsatt er umyndige eller fortsatt er under fiskerimessig utdannelse. Fiskeridirektoratet foreslår videre at det ikke etableres egne regler for generasjonsskifte før arvelater er død, subsidiært at det settes særskilte vilkår for når slike søknader skal kunne innvilges dersom det vedtas en slik ordning.»

Fiskeridirektoratet går inn for at arv begrenses til arv etter arvelovens kapittel I (arv på grunnlag av slektskap) og kapittel II (arv på grunnlag av ekteskap), det vil si at arv på grunnlag av testament ikke anses som arv etter deltakerlovens bestemmelser, med mindre de begunstigede faller inn under arvelovens kapittel I og II.

Fiskebåtredernes Forbund mener «at det ikke bør stilles krav til en bestemt prosent av arvingene som må gå inn i posisjoner som vil tilfredsstille kravene til aktivitet i den midlertidige perioden på 5 år. (...) Det må være tilstrekkelig at en av arvingene går inn i en slik posisjon og at vedkommende i utgangspunktet gis en frist på 5 år på å bringe eierskapet i tråd med kravet om at minst 50 % av eierne av fartøyet skal være aktive fiskere. Fiskebåtredernes Forbund mener samtidig at det bør være anledning til å forlenge den tidsbegrensete ervervstillatelsen utover 5 år i bestemte situasjoner, og vil foreslå at det tas inn en adgang til å dispensere i forskriften.»

Når det gjelder generasjonsskifte, støtter Fiskebåtredernes Forbund Eierskapsutvalgets forslag, herunder presiseringen fra departementet om at disse reglene også bør omfatte de som kan få arverett. Forbundet uttaler videre «at gjenlevende ektefelle bør gis dispensasjon så lenge vedkommende sitter i uskiftet bo, uten å måtte forholde seg til en tidsbegrenset ervervstillatelse.»

Nordland Fylkes Fiskarlagmener vedrørende arv at «en bør gå på Eierskapsutvalgets forslag om å kunne gi tidsbegrenset dispensasjon fra aktivitetskravet i inntil 5 år» og «at det samme bør være tilfelle for ektefelle som sitter i uskiftet bo». Fylkesfiskarlaget er videre enig i at det ved generasjonsskifte bør kunne innvilges dispensasjon også til personer som kan få arverett.

Norges Fiskarkvinnelag er enig «i at det ved arv gis adgang til lavere eierandel i en viss periode» og «at reglene om generasjonsskifte også bør omfatte personer som kan få arverett. Gjenlevende ektefelle skal kunne velge å bli sittende i uskifta bo uavhengig av tilknytning til næringsvirksomhet, og uten å måtte forholde seg til en tidsbegrenset ervervstillatelse.»

Norges Kystfiskarlag skriver at «Stortinget har tidligere uttalt at fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap og at ingen derfor kan gis eksklusiv rett til disse. Avdøde fisker kan derfor ikke sies å ha den nødvendige faktisk og rettslig råderett for at retten til ervervsmessig fiske senere skal kunne gå i arv. Etter vårt syn kan det derfor ikke være tvil om at retten til å drive ervervsmessig fiske som sådan isolert sett ikke kan overføres til andre via arv.» Kystfiskarlaget ber prinsipalt departementet «om å stoppe den videre behandlingen av lovforslaget» og anmoder departementet «om å foreta en mer grundig gjennomgang av arverettslige spørsmålsstillinger før en ny ordlyd i § 7 fremmes».

Subsidiært støttes forslaget om at «de som kan få arv gjøres berettiget etter deltakerlovens system, og at midlertidig ervervstillatelse for gjenlevende ektefelle i en femårsperiode gjøres ubetinget. Hva gjelder generasjonsskiftetilfellene så bør regelen i utgangspunktet være den samme mht tidsbegrensning, men med skjønnsadgang. Hva gjelder arvekretsen så bør regelen også omfatte testamentsarvinger», for å ivareta hensynet til en gjenlevende samboer. Kystfiskarlaget støtter ikke forslaget om en minimums eierandel på 1/3 inntil den midlertidige tillatelsen løper ut.

Møre og Romsdal fylkeskommune støtter forslaget om lik regulering av arv og generasjonsskifte, men ikke kravet om at 1/3 av aksjene skal være eiet av aktive fiskere i den tidsbegrensede perioden. Fylkeskommunen mener videre at reglene om uskiftet bo ikke bør endres.

Troms fylkeskommune er positive til likebehandling av arv av fiskefartøy, generasjonsskifte i fiskebåtrederi og for gjenlevende ektefelle i uskiftet bo.

Sametingetskriver at «ved arveoppgjør bør det... gjennomføres overgangsordninger som gjør det mulig for arvelige rettighetshavere å opparbeide rettigheter i fiske...», men ikke ut over 3 år. Sametinget mener at særregler ved generasjonsskifte bare skal omfatte de som har arverett etter arvelovens kapittel I, samt at den som blir sittende i uskiftet bo må kunne videreføre virksomheten så lenge personen ønsker det.

Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforeningstøtter Fiskeridepartementets forslag.

3.5 Fiskeridepartementets vurdering

3.5.1 Arv

3.5.1.1 Innledning

Norges Kystfiskarlag har som eneste høringsinstans foreslått å stoppe lovforslaget, under henvisning til at retten til ervervsmessig fiske etter lagets mening ikke kan gå i arv.

Fiskeridepartementet vil vise til at deltakerloven § 7 annet ledd allerede gir en særskilt unntaksregel i deltakerloven for arvesituasjon. Denne unntaksregelen innebærer ikke mer enn at en arving får en mulighet til å overta et fiskefartøy, selv om vedkommende ikke har opparbeidet tilstrekkelig aktivitetstid som fisker til å oppfylle lovens ordinære aktivitetskrav. Vilkåret for å beholde fiskefartøyet ut over tidsperioden for den midlertidige tillatelsen, er imidlertid - og vil etter forslaget fortsatt være - at vedkommende opparbeider seg et selvstendig grunnlag for å oppfylle det ordinære aktivitetskravet.

Lovforslaget innebærer således ikke at man innfører noe prinsipielt nytt, men har kun som siktemål å forbedre dagens bestemmelse, basert på de praktiske erfaringene man har gjort seg ved praktiseringen av loven. Departementet ser derfor ingen grunn til å stanse lovforslaget.

3.5.1.2 Forslaget om at minst 1/3 av arvingene må gå inn i funksjoner hvor de vil opptjene aktivitetstid

Eierskapsutvalget påpekte at man ved å sette arvinger i en permanent særklasse i forhold til aktivitetskravet, over tid ville uthule prinsippet om at fiskeflåten skal være eid av aktive fiskere. Departementet sa seg i høringsnotatet enig i dette, men skisserte en mulighet for å fastsette regler som gir adgang til lavere eierandel i en viss tidsperiode. Hensikten med dette var å bygge opp under prinsippet om en fiskereid fiskeflåte, samtidig som det kunne bli enklere å ivareta samtlige arvingers økonomiske interesser.

Flere høringsinstanser har uttalt seg mot dette forslaget.

Slik lovteksten er utformet i dag og etter Eierskapsutvalgets forslag, settes det ikke krav om at noen av arvingene må gå inn i funksjoner - om bord på fartøyet eller på land - hvor de vil tjene opp aktivitetstid. Dette gir fleksibilitet for arvingene, som får en viss tid til å vurdere situasjonen før det må tas en beslutning med hensyn til hva man skal gjøre med fartøyet i fremtiden og hvem som skal overta driften av dette, i motsetning til departementets høringsforslag hvor arvinger som representerer 1/3 av det nye eierskapet umiddelbart måtte gå inn i slike funksjoner. På den annen side innebærer det en større mulighet for at aktivitetskravet ikke vil være oppfylt ved utløpet av den midlertidige tillatelsen. Konsekvensen av det er at fartøyet må avhendes til noen som oppfyller aktivitetskravet.

Etter en helhetsvurdering av høringsuttalelsene har departementet kommet til å ville foreslå at dagens regler videreføres på dette punktet. Dette innebærer at man prioriterer fleksibilitet for arvingene ved inngangen til den perioden man har midlertidig ervervstillatelse. Lovforslaget er således utformet uten krav om at noen av arvingene går inn i slike funksjoner som omtalt ovenfor.

3.5.1.3 Personkretsen

Ved bruken av uttrykket «arv» i deltakerloven § 7 annet ledd har man tilsiktet en begrensning av personkretsen, til de som får arv etter arvelovens kapittel I og II (arv på bakgrunn av slektskap og ekteskap). Arv etter testament har således blitt holdt utenfor, med mindre de begunstigede også faller inn under arvelovens kapittel I og II. En høringsinstans har fremholdt at det vil være uheldig å utelate testamentsarvinger, spesielt av hensyn til avdødes samboer som verken arver eller kan sitte i uskifte.

Samboere har ingen legalarverett etter hverandre. Skal gjenlevende samboer sikres, må det gjøres ved å skrive et gyldig testament til fordel for vedkommende. Avdødes livsarvinger har etter loven som hovedregel krav på 2/3-parter av den nettoformuen avdøde etterlater seg, jf. arveloven § 29, men begrenset til 1.000.000 kr. til hvert av barna eller til hvert barns arvelinje (likevel slik at en fjernere livsarving har krav på minst 200.000 kr.). Hvis avdøde har barn eller andre livsarvinger, kan testator således kun testamentere bort inntil 1/3 av det vedkommende etterlater seg til gjenlevende samboer, hvis ikke disse begrensningene slår inn.

Hovedprinsippet i deltakerloven er at drift av fiskefartøy skal forbeholdes den aktive fisker. Deltakerloven § 7 annet ledd om arv representerer et unntak fra denne regelen for å sikre at igangværende næringsvirksomhet kan drives videre av arvinger, selv om disse på arvetidspunktet ikke oppfyller aktivitetskravet. Arvinger er således satt i en særstilling etter § 7, og det som diskuteres her er således omfanget av den personkretsen som skal settes i en slik særstilling.

Dersom personkretsen utvides til å omfatte testamentsarvinger, vil det gi en mulighet for ytterligere uthuling av aktivitetskravet. På den annen side er samboerinstituttet i det norske samfunn fullt ut akseptert som samlivsform. Man må kunne ta utgangspunkt i at samboere, på samme måte som gifte par, har bygget opp verdier i tilknytning til fiske i fellesskap. Departementet ser derfor at det kan oppfattes som urimelig at avdødes samboer ikke gjennom et testament skal kunne stilles i samme posisjon i forhold til deltakerlovens bestemmelser som en ektefelle.

Et alternativ kunne være å regulere dette slik at fiskefartøy kan arves av samboer, dersom dette gjøre i testaments form, men at andre testamentsarvinger holdes utenfor dersom disse ikke faller inn under kapittel I og II i arveloven. Spørsmålet om hvilke krav som skal settes til samboerforholdet vil imidlertid være problematisk.

Lovverket gir i dag ikke en felles og gjennomgående samboerdefinisjon. Samboerdefinisjonene i ulike regler varierer, og er tilpasset hensynene på de ulike rettsområder. Samboeres rettslige status, blant annet i forhold til arv og mulighet for gjenlevende til å sitte i uskifte, er imidlertid nå drøftet i den nylig fremlagte Stortingsmelding nr. 29 (2002-2003) « Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap». Justisdepartementet vil legge frem en odelstingsproposisjon om endringer i arveloven basert på forslagene i Stortingsmeldingen.

På denne bakgrunn ser departementet ikke grunn til å etablere en egen definisjon av samboere i relasjon til arv av fiskefartøy. Dersom det på grunnlag av dette generelle arbeidet blir gjort endringer i arveloven som likestiller ekteskap og samboerskap i forhold til arv, vil dette med den foreslåtte formuleringen av deltakerloven § 7 annet ledd komme til anvendelse også i forhold til arv av fiskefartøy.

Registrerte partnere får arverett etter hverandre på lik linje med ektefeller, jf. lov av 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap § 3, hvor det er lovfestet at registrert partnerskap får samme rettsvirkninger som inngåelse av ekteskap, med de unntak som følger av partnerskapsloven § 4 (adopsjon). Registrert partnerskap må således omfattes av deltakerloven § 7 annet ledd, og danne grunnlag for at avdødes registrerte partner vil få en midlertidig ervervstillatelse på linje med avdødes ektefelle.

På denne bakgrunn er departementets forslag utformet slik at den personkretsen som skal tildeles midlertidig ervervstillatelse på grunnlag av arv, vil være de som får arv på grunnlag av slektskap, jf. arveloven kapittel I, den som får arv på grunnlag av ekteskap, jf. arveloven kapittel II, og registrerte partnere, jf. partnerskapsloven § 3.

3.5.1.4 Spørsmålet om forlengelse av den midlertidige tillatelsen

Enkelte høringsinstanser har foreslått at det bør gis adgang til å forlenge den midlertidige tillatelsen dersom aktivitetskravet ikke er oppfylt etter fem år.

Departementet ser at det kan oppstå situasjoner hvor dette kan fremstå som rimelig. Det må likevel påpekes at arveregelen er et unntak fra den alminnelige regelen om at ervervstillatelse bare kan gis personer som har drevet aktivt som fiskere på eller med norske fartøy i minst tre av de siste fem årene, og unntaket bør ikke utvides lenger enn høyst nødvendig. Når man ser reglene om arv, generasjonsskifte og gjenlevendes adgang til å drive et fartøy videre innenfor rammen av et uskiftet bo i sammenheng, anser departementet at det skal svært mye til for at en familie ikke kan kombinere disse reglene på en slik måte at fartøyet kan beholdes i familien.

Departementet vil derfor ikke foreslå en adgang til å forlenge en midlertidig ervervstillatelse ut over fem år.

3.5.2 Generasjonsskifte

Med generasjonsskifte siktes til det forhold at fartøyets eier overfører eierskapet til fartøyet til sine barn eller andre arvinger i sin levetid. Situasjonen skiller seg altså fra et ordinært salg, hvor det fortsatt skal vurderes om en kjøper oppfyller lovens alminnelige krav til den som skal eie fiskefartøy. Særregler for generasjonsskifte kan likevel komme til anvendelse selv om det betales et visst vederlag for fartøyet, for eksempel med sikte på videre utbetaling til andre arvinger som forskudd på arv, av hensyn til at overdrager ønsker å likebehandle sine arvinger. Det vil altså være slektskapsforholdet mellom gammel og ny eier av fartøyet som avgjør om særregler for generasjonsskifte kommer til anvendelse eller ikke.

Eierskapsutvalget foreslo at generasjonsskifte til fordel for arvinger etter loven skal likestilles med behandlingen av den egentlige arvesituasjonen i lovteksten, i samsvar med etablert forvaltningspraksis. Departementet sa seg enig i dette i høringsnotatet, men presiserte i sitt forslag at reglene ikke bare bør omfatte den som har arverett på tidspunktet for generasjonsskiftet. Reglene bør også omfatte den som kan få arverett etter arveloven kapittel I, dersom man tilhører en yngre generasjon. Personkretsen blir i så fall egne barn eller deres livsarvinger, eller egne nevøer/nieser eller deres livsarvinger.

Formålet med en slik lovfesting av etablert praksis vil både være å synliggjøre regelen, og å gi den enkelte sikkerhet for at fremtidige søknader blir behandlet på samme måte. En lovfesting av praksis gir således et sikrere grunnlag for planlegging for fremtiden.

En høringsinstans har foreslått at det ikke blir gitt særregler om generasjonsskifte. Synspunktet er at det ikke er behov for unntak fra aktivitetskravet, fordi tidspunktet for generasjonsskifte kan styres. Den eller de som skal overta virksomheten, vil derfor som regel ha hatt mulighet for å opptjene aktivitetstid på forhånd.

Fiskeridepartementet er enig i at et generasjonsskifte som regel bør kunne gjennomføres uten særregler, men viser til at dette er tatt opp som et problem og at de andre høringsinstanser har støttet forslaget. Dertil nevnes at det kan oppstå situasjoner, for eksempel ved akutt sykdom eller uhell, hvor driften av et fartøy må overlates til barn som ikke har fått anledning til å opparbeide seg aktivitet som fisker. Det vil ikke være heldig at det formelle eierskapet og det reelle ansvaret for driften blir delt mellom ulike personer, idet loven bygger på at den som er tildelt ervervstillatelse selv skal ha kontroll over virksomheten, jf. for eksempel bestemmelsen i § 6 annet ledd om ervervstillatelse til selskap og bestemmelsen i § 4 annet ledd annet punktum om at andre enn den som innehar tillatelsen ikke uten egen tillatelse kan drive fiske med fartøyet. Det vises også til bestemmelsen i § 11 første ledd bokstav b om tilbakekall av en ervervstillatelse når fartøyeieren ikke lenger oppfyller aktivitetskravet.

Det legges ned en god del arbeid i forvaltningen for å sikre at det er samsvar mellom formelt og reelt eierskap til fiskefartøy, og det vil derfor ikke være heldig dersom loven ikke gir mulighet til å overføre det formelle eierskapet i slike tilfeller som nevnt ovenfor. Departementet vil derfor fastholde at loven bør gi regler om generasjonsskifte, parallelt til reglene om den egentlige arvesituasjonen.

Når det gjelder spørsmålet om hvilken personkrets disse reglene bør gjelde for, støtter flertallet av høringsinstansene departementets foreslag om at reglene skal gjelde personer i yngre generasjoner som kan få arverett etter arvelovens kapittel I, og ikke bare dem som på tidspunktet for generasjonsskiftet faktisk ville hatt arverett dersom det var et ordinært arveoppgjør.

Dette innebærer at de som tilføres verdier i et generasjonsskifte kommer i ulik posisjon i forhold til reglene om arveavgift, slik Justisdepartementet påpeker i sin høringsuttalelse. Dette bør imidlertid ikke være tilstrekkelig grunn til å velge en snevrere personkrets enn den som fremstår som hensiktsmessig i den sammenhengen som her diskuteres. Det kan være mange forhold som spiller inn når man vurderer hvem i familien som bør overta familiebedriften, og innenfor rammen av den klart definerte personkretsen som fremgår av lovforslaget, bør familien selv stå friest mulig til å vurdere dette. Departementet finner det derfor tilstrekkelig her å påpeke at denne situasjonen i forhold til arveavgiftsberegningen vil kunne oppstå, og det vil måtte være opp til familien selv å vurdere betydningen av dette og hvordan man skal fordele nettoverdiene etter arveavgift.

På bakgrunn av den oppslutningen som foreslaget har fått fra høringsinstansene, vil departementet derfor opprettholde forslaget fra høringsnotatet.

Departementet har valgt å videreføre arveregelen som en «skal-regel». Det innebærer at den arvemottaker som faller inn under deltakerloven § 7 annet ledd, har krav på en midlertidig tillatelse. Derimot bør regelen i generasjonsskiftetilfellene være en såkalt «kan-regel». Dette innebærer at forvaltningen har adgang til å gi en slik midlertidig tillatelse, men søker vil ikke ha krav på tillatelse.

Bakgrunnen for dette er at et formelt generasjonsskifte i en bedrift kan være motivert i en rekke ulike forhold, for eksempel skattemessige hensyn, uten at det er meningen at den yngre generasjon faktisk skal overta driften av fartøyet. For å ivareta hensynet til at fiskeflåten skal være eid av aktive fiskere, vil det som regel derfor ikke være aktuelt å gi en midlertidig tillatelse i generasjonsskiftetilfellene uten at det sannsynliggjøres at aktivitetskravet vil være oppfylt ved utløpet av den midlertidige tillatelsen. Dette kan sannsynliggjøres for eksempel ved en plan for hvilke funksjoner de som overtar, skal gå inn i i forhold til driften av fartøyet.

Forvaltningen må derfor ha mulighet til å avslå en søknad om midlertidig ervervstillatelse ved generasjonsskifte, dersom det ikke sannsynliggjøres at de som overtar vil oppfylle aktivitetskravet ved utløpet av tillatelsen.

For ordens skyld nevnes her også at den som overtar fartøyet etter et generasjonsskifte, i mange tilfeller vil ha drevet som fisker og oppfyller aktivitetskravet. I slike tilfeller vil vedkommende selvsagt kunne få en ordinær ervervstillatelse.

3.5.3 Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo

Regler for uskifte er gitt i arvelovens kapittel III. Uskifte innebærer at den gjenlevende ektefellen har rett til å overta felleseie uten å skifte med førstavdødes arvinger, på de vilkår som følger av arveloven.

Gjenlevende ektefelle disponerer «i levande live som ein eigar over alt som høyrer til buet, med dei atterhald som særskilt er fastsette», jf. arveloven § 18, og kan som hovedregel sitte i uskiftet bo ut livet, inntil vedkommende ønsker å gifte seg på nytt, jf. arveloven § 23 eller inntil vedkommende selv ønsker å skifte boet, jf. arveloven § 24. Loven gir imidlertid arvinger etter førstavdøde rett til å kreve skifte i noen nærmere regulerte tilfeller.

Eierskapsutvalget har foreslått at uskiftetilfellene bør behandles tilsvarende som arvetilfellene, det vil si at det blir gitt en tidsbegrenset ervervstillatelse. I så fall vil den gjenlevende ektefellen i løpet av de fem årene som den midlertidige tillatelsen gis for, måtte drive fartøyet slik at vedkommende oppfyller kravene for å få en ordinær ervervstillatelse. I motsatt fall må fartøyet selges til noen som oppfyller kravene, eller uskifte-boet må skiftes og fartøyet overføres som del av arven.

Eierskapsutvalgets synspunkt er således at «gjenlevende ektefelle i uskiftet bo på alle måter (bør) behandles tilsvarende som arvinger for øvrig».

I høringsnotatet påpekte departementet at fiskeri også er en ordinær næringsvirksomhet, og som sådan kanskje bør tilpasses de ordinære reglene om uskifte for å bidra til oppfyllelse av de hensyn som ligger til grunn for disse reglene. Under henvisning til at disse hensynene på mange måter står i motstrid til de hensyn som ligger til grunn for prinsippet om at fiskefartøy skal være eid av aktive fiskere, påpekte departementet at det er vanskelig å avveie disse hensynene mot hverandre.

For begge alternativene vil ervervstillatelsen i utgangspunktet falle bort på skiftetidspunktet, uansett om oppløsning av uskifteboet skjer mens vedkommende lever eller som følge av hans eller hennes dødsfall. Dersom skiftet skjer mens vedkommende er i live, kan han eller hun for så vidt på dette tidspunktet ha opptjent aktivitet som fisker og dermed få en ordinær ervervstillatelse. Dersom fartøyet på dette tidspunktet derimot går som arv til arvinger etter arvelovens kapittel I, kommer deltakerlovens regler om denne situasjonen til anvendelse dersom arvingene ikke oppfyller aktivitetskravet. Arvingene vil således kunne få en midlertidig ervervstillatelse når det skiftes.

Blant høringsinstansene er det et knapt flertall for at gjenlevende ektefelle gis en tidsubegrenset ervervstillatelse så lenge vedkommende sitter i uskifte.

Etter en helhetsvurdering er Fiskeridepartementet enig i at de beste grunner tilsier at det kan gis tidsubegrenset ervervstillatelse for gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo. I denne relasjon vil dermed fiskeri behandles som annen næringsvirksomhet.

Departementet har i denne forbindelse særlig lagt vekt på at uskifte ikke bare er aktuelt for eldre personer, men det kan også skje at fartøyeieren omkommer for eksempel i en arbeidsulykke i forholdsvis ung alder og med forholdsvis små barn. Det vil i slike situasjoner kunne fremstå som uheldig at fartøyet må selges etter utløpet av en tidsbegrenset ervervstillatelse, dersom barna ennå ikke er voksne og har kunnet etablere seg som fiskere dersom de ønsker å overta fartøyet.

Det kan argumenteres for at denne situasjonen kunne løses ved en adgang til å forlenge en midlertidig ervervstillatelse som var gitt barna som arvinger. For at barna skulle kunne nyte godt av en slik regel, ville imidlertid boet måtte skiftes. Fremfor å lage en ordning som krever skifte, anser departementet alt i alt at den løsningen som best legger til rette for å videreføre familiens næringsvirksomhet når fartøyeieren dør, er at gjenlevende ektefelle gis adgang til å få ervervstillatelse uten annen tidsbegrensning enn at tillatelsen er knyttet til at uskifteboet består.

3.5.4 Ytterligere vilkår for å delta i fiske

En ervervstillatelse er en nødvendig, men ikke alltid en tilstrekkelig betingelse for å nytte fartøyet i fiske. Noen fiskerier er underlagt konsesjonskrav i medhold av deltakerloven § 12, mens det i andre fiskerier er innført årlige adgangsbegrensninger i medhold av deltakerloven § 21. De reglene som er diskutert i det foregående, gjelder kun for tildeling av ervervstillatelse.

Det vil sjelden være problemer knyttet til konsesjonstildeling, dersom det først er gitt en ervervstillatelse i samsvar med lovens bestemmelser. I fiskerier hvor det er innført årlige adgangsbegrensninger, vil det derimot som regel ikke være mulig å delta uten at arvingen eller ektefellen i uskiftet bo selv etablerer seg som fisker.

Årsaken er at det i disse fiskeriene stilles krav om at fartøyeieren må være innført på fiskermanntallets blad B for å kunne delta, i tillegg til kravet om å ha ervervstillatelse for fartøyet. For å bli innført på blad B stilles det krav om en viss inntekt fra fiske, samt krav om at inntekt fra annen virksomhet ikke må overstige visse grenser. De enkelte forskriftene om adgang til å delta i ulike fiskerier har egne bestemmelser om adgangen til å delta ved fartøyeiers dødsfall, som gir arvingene adgang til fortsatt deltakelse dersom de øvrige vilkår er oppfylt.

Reglene for hvem som kan føres på fiskermanntallets blad B, krever imidlertid ikke aktivitet som fisker i fortiden. Disse reglene kan man således tilpasse seg etter dødsfallet, i motsetning til reglene for ervervstillatelse som krever at man har drevet fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de foregående fem årene.