6 Forslag om andre endringer i deltakerloven og saltvannfiskeloven

6.1 Deltakerloven § 8

Det følger av deltakerloven § 8 at ervervstillatelse ikke skal gis dersom fartøyet ikke er utrustet for eller egnet til å drive fiske eller fangst. Det er gitt følgende begrunnelse for bestemmelsen i lovproposisjonen, Ot. prp. nr. 67 (1997-98):

«Bestemmelsen setter krav til et fartøys utrustning og egnethet. Det er ikke med denne bestemmelsen meningen å innføre et generelt krav i tillegg til de som følger av regler gitt for å ivareta sikkerhetsmessige hensyn. Det kan også nevnes at det i regulering av deltakelsen i det enkelte fiskeri ofte vil være bestemmelser om at fartøy skal være egnet til bruk nettopp i dette fiskeriet. Hensikten med regelen i § 8 er imidlertid å hindre at det blir gitt ervervstillatelse for fartøy som opplagt ikke er konstruert for ervervsmessig fiske, eller fartøy som ikke kan innredes eller utrustet på en slik måte at fangsten kan behandles på en tilfredsstillende måte.»

Deltakerloven § 11 annet ledd bokstav b gir hjemmel for å kalle tilbake en ervervstillatelse dersom et fartøy ikke lenger fyller de vilkår som er fastsatt i eller i medhold av loven. Dette omfatter også kravet om at fartøyet skal være egnet til å drive fiske.

Siden loven ble satt i kraft 1. januar 2000 har det vist seg at § 8 er vanskelig å anvende i konkrete saker, idet skjønnstemaet etter loven er såvidt åpent. Bestemmelsen har derfor fått liten praktisk anvendelse, og departementet har sett et behov for at innholdet i bestemmelsen blir presisert i forskrifter.

Det har videre også oppstått en diskusjon omkring tildeling av ervervstillatelse for og innføring i merkeregisteret av fartøy som er bygget etter spesifikasjoner for fritidsfartøy i stedet for spesifikasjoner for fiskefartøy, og eventuelle sikkerhetsmessige sider ved dette. På bakgrunn av en henvendelse tok Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite opp saken i brev til fiskeriministeren, som i sitt svarbrev til komiteen den 4. desember 2003 påpekte at vurderingstema i saker etter § 8 har vært om fartøyet ut fra en fiskerifaglig vurdering har en konstruksjon og en utrustning som gjør at det egner seg til ervervsmessig fiske. For fremtiden kan det imidlertid være ønskelig med et nærmere samarbeid mellom Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet. Ansvarsfordelingen mellom forvaltningsorganene bør være en intern sak for forvaltningen, men siktemålet må være å fordele ansvar og myndighet på en måte som totalt sett best ivaretar både hensynet til et enkelt regelverk og hensynet til at de sikkerhetsmessige vurderinger blir utført av organer som har den rette kompetanse.

For å løse de problemstillingene som kan oppstå i skjæringsflaten mellom reglene om merkeregistrering av fiskefartøy og de reglene som sjøfartsmyndighetene har fastsatt for å ivareta sikkerhetsmessige hensyn, og for eventuelt å effektivisere kontrollen med de sikkerhetsmessige reglene, kan det derfor være nødvendig å gi nærmere regler om hva som skal ligge i kravet i § 8 om at fartøyet skal være egnet og utrustet for å drive fiske. Det foreslås derfor inntatt en forskriftshjemmel i bestemmelsen.

Dette vil for så vidt legge til rette for å utvide virkeområdet for bestemmelsen noe i forhold til det som ble uttalt i Ot. pr. nr 67 (1997-98), jf. sitatet ovenfor. Det presiseres derfor at fiskerimyndighetene som sådan ikke vil kunne utføre teknisk kontroll med fartøyene. Dette må fortsatt være sjøfartsmyndighetenes ansvar. En form for kobling mellom de sikkerhetsmessige kravene og adgangen til å få et fartøy innført i registeret over fiskefartøy, vil imidlertid kunne bidra til å forbedre kontrollen.

Forslaget har ikke vært på høring. Departementet anser ikke at høring er nødvendig i dette tilfellet, idet konkrete regler her vil bli underlagt ordinær høring i samsvar med forvaltningslovens regler før en forskrift blir fastsatt.

6.2 Deltakerloven § 22

Det følger av deltakerloven § 22 at fartøy som det er gitt ervervstillatelse for, «skal føres inn i et register over fiskefartøy (merkeregisteret)». Videre gir § 22 bestemmelser i annet ledd om hvilke opplysninger merkeregisteret skal inneholde (fartøyets navn, merke, radiokallesignal, tonnasje, lastekapasitet, lengde, bredde, byggeår og eierforhold), mens tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om hvilke andre opplysninger som skal gis i forbindelse med søknad om ervervstillatelse og spesiell tillatelse, samt hvilke andre opplysninger som skal registreres i merkeregisteret. Tredje ledd gir departementet også hjemmel til å fastsette bestemmelser om administrasjon av merkeregisteret.

Merkeregisteret er det tradisjonelle registeret over norske fiskefartøy, og inneholder opplysninger om fartøyets fysiske parametere samt eierforhold. Fiskerimyndighetene fører i dag ulike andre oversikter over fiskefartøy. Dette er til dels registre som fungerer som oversikter over hvilke fartøy som har samme type tillatelser eller deltakeradganger, og dels andre fartøyorienterte registre, hvor det registreres tillatelser o.l. i tillegg til opplysninger om fartøyet som sådan. Det såkalte Fartøyregisteret, som inneholder opplysninger om fartøyet, eierforhold og hvilke tillatelser og deltakeradganger som er knyttet til fartøyet, samt hvor store kvoter dette gir av ulike fiskeslag, er offentlig tilgjengelig på Internett. Gjennom dette registeret kan således enhver for eksempel skaffe seg oversikt over hvor mange fartøy fra en kommune som har adgang til å delta i utvalgte fiskerier.

Siktemålet er at de ulike registrene i størst mulig grad skal samkjøres, og bli tilgjengelig for offentligheten.

Departementet ser derfor behov for at deltakerloven § 22 blir en felleshjemmel for ulike registre som fiskerimyndighetene fører, i stedet for en spesialhjemmel for merkeregisteret, og foreslår endringer i bestemmelsen i samsvar med dette. Endringene innebærer at første ledd blir en generell hjemmel for å føre register over norske fiskefartøy, mens annet ledd foreslås tatt bort. Departementet ser ikke behov for at lovens ordlyd skal være så konkret med hensyn til hvilke opplysninger som alltid skal registreres. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd, med hjemmel for å fastsette forskrifter om hvilke opplysninger som skal registreres samt om administrasjonen av de ulike registrene.

Forslaget har ikke vært på høring. Dette er en rent administrativ endring, som ikke berører private parters stilling, rettigheter eller plikter. Departementet kan derfor ikke se behov for høring i dette tilfellet.

6.3 Saltvannsfiskeloven § 45

Lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannfiske mv. - saltvannsfiskeloven - pålegger i § 45 Fiskeridirektoratet å føre kontroll med at bestemmelsene i saltvannsfiskeloven og en del andre relevante lover på fiskeriområdet blir overholdt. Dette gjelder lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone (enkelte bestemmelser), lov av 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske mv. i Norges territorialfarvann, lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk og lov av 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd. Oppregningen omfatter altså ikke deltakerloven.

Bestemmelsen gir Fiskeridirektoratet visse fullmakter for å utføre denne kontrollen. Dette gjelder blant annet rett til uhindret adgang til fartøy og rederikontor, og rett til å kontrollere regnskap og andre relevante dokumenter og opplysninger.

I forbindelse med høringen av forslag til nye regler om leveringsplikt og nye sanksjonsbestemmelser i deltakerloven, tok Fiskeridirektoratet opp spørsmålet om ikke deltakerloven burde inkluderes i § 45. Dette ville i så fall gi mulighet for å utnytte de fullmakter bestemmelsen gir, også i arbeidet med å sikre at deltakerlovens bestemmelser blir overholdt.

Det tilligger allerede Fiskeridirektoratet, som utøvende organ på fiskeriområdet, å føre kontroll med at deltakerlovens bestemmelser blir overholdt. Man kan imidlertid ikke nyttiggjøre seg de fullmakter som følger av saltvannsfiskeloven § 45 i dette arbeidet.

Fiskeridepartementet vil foreslå at deltakerloven blir inkludert i oppregningen i saltvannsfiskeloven § 45 første ledd. Det er åpenbart hensiktsmessig at også denne loven inkluderes, slik at man lettere kan koordinere det totale kontrollarbeidet som utføres i direktoratet. Departementet han heller ikke se noen motforestillinger til et slikt forslag, da det i denne forbindelse ikke er noen vesensforskjell på de lovene som allerede er omfattet av § 45, og deltakerloven.

Lovendringsforslaget har ikke vært på høring. Departementet anser at høring ikke er nødvendig, idet den prinsipielle diskusjon om hvorvidt Fiskeridirektoratet skal ha denne type kontrollfullmakter allerede er tatt tidligere. Det vises til Ot. prp. nr. 92 (2000-2001), hvor det sist ble foreslått endringer i saltvannsfiskeloven § 45.