2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Det langsiktige trafikksikkerhetsarbeidet i Norge har gitt gode resultater. Ulykkesrisikoen har over tid gått betraktelig ned. Dette har, til tross for en sterk trafikkvekst, blant annet medført en betydelig nedgang i antall drepte. Antallet drepte og skadde er imidlertid fremdeles for høyt. Årlig skades og drepes om lag 12 000 mennesker i vegtrafikken i Norge. Av disse mister om lag 300 livet og om lag 1 400 påføres alvorlige eller meget alvorlige skader. Tap av liv og helse i trafikken er derfor fremdeles et stort samfunnsproblem.

Dette krever at det benyttes et bredt spekter av virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet, herunder sanksjoner overfor den som stadig bryter forutsetningene for tildeling av retten til å føre motorvogn. Slike sanksjoner gir et klart signal om at ansvaret for å redusere antallet ulykker på vegnettet i meget stor grad også påligger den enkelte trafikant. Adferd hvor en bevisst øker risikoen for vegtrafikkulykker, må være samfunnsmessig uakseptabelt.

Ansvarsbevisste og aktsomme trafikanter er utvilsomt det som i størst grad kan bidra til å redusere antallet trafikkulykker. En beregning av potensialet for å redusere antallet skadde og drepte i trafikken ved at vegtrafikklovgivningen etterleves, viser en reduksjon i antall skadde og drepte på henholdsvis 9 og 15 prosent dersom alle overholdt fartsgrensene, og en reduksjon på henholdsvis 8 og 7 prosent ved full etterlevelse av andre viktige adferdsregler. (Kilde: Elvik 1997B) Dette setter fokus på de trafikantene som gjennom sin adferd gjentatte ganger viser at de ikke er seg sitt ansvar bevisst, og på nødvendigheten av tiltak som bidrar til å redusere den risiko disse utgjør i forhold egen og andre trafikanters sikkerhet.

2.2 Tidligere utredninger

Prikkbelastning av førerkort ble drøftet i St.meld. nr. 14 (1980-81) Om trafikksikkerhetsarbeidet m.m. Samferdselsdepartementet anbefalte da at en slik ordning ikke skulle innføres. Enkelte av innvendingene som var grunnlaget for en slik anbefaling, som at bøter kun ble registrert på det enkelte politikammer, falt senere bort. Samferdselsdepartementet nedsatte i 1985 en arbeidsgruppe for å vurdere ordningen på nytt. Gruppens innstilling av 9. april 1986 ble fulgt av delutredning II av 12. juni 1987.

I St. meld. nr. 18 (1986-87) Om trafikksikkerhet og trafikkopplæring, ble det foreslått en ordning for inndragning av førerkort etter flere brudd på vegtrafikklovgivningen. Stortinget samtykket i at dette skulle innføres som en prøveordning, jf. Innst. S. nr. 97 (1986-87). «Mellombels forskrift om inndragning av førerkort etter fleire brot på vegtrafikklovgivinga (prikkbelastning)» ble deretter vedtatt i statsråd 6. oktober 1989, med planlagt ikrafttreden 1. januar 1990.

Etter mye kritikk av den vedtatte ordningen ble det i statsråd 1. desember 1989 besluttet at ikrafttreden skulle utsettes til 1. oktober 1990 i påvente av en ny vurdering. Kritikken rettet seg særlig mot hvilke forseelser som inngikk i ordningen, at det ikke ble differensiert mellom forseelsene og at den forvaltningsrettslige siden, særlig klageadgangen, ikke var viet nok oppmerksomhet. Informasjonen om det konkrete innholdet burde også vært bedre.

14. februar 1990 oppnevnte Samferdselsdepartementet en arbeidsgruppe med medlemmer fra Samferdselsdepartementet, Justisdepartementet, Vegdirektoratet, Trygg Trafikk og Forbrukerrådet. Gruppen avga sin innstilling 26. april samme år og foreslo en omredigering og enkelte endringer i forskriften. Blant annet skulle enkelte mindre alvorlige overtredelser tas ut, og antallet prikker skulle utvides fra tre til fire i registreringsperioden på tre år. Innføring av trafikkurs skulle utstå til en hadde høstet erfaring med ordningen.

Etter høring av innstillingen og forslag til revidert forskrift ble den midlertidige forskriften opphevet ved kronprinsregentens resolusjon 7. september 1990, med begrunnelse at ordningen ble vurdert som tungvint, dyr å administrere og i praksis ikke særlig effektiv som trafikksikkerhetstiltak. Det ble vist til at politiet i større grad burde bruke allerede eksisterende lovhjemmel til å inndra førerkortet fra personer som gjentatte ganger bryter bestemmelser i vegtrafikklovgivningen. Det ble også forutsatt gjennomført en nytte/kostnadsanalyse før saken eventuelt ble fremmet på nytt.

Etter senere forslag om innføring av et system med prikkbelastning av førerkort, blant annet fra Bergen politidistrikt, ga Samferdselsdepartementet i 1998 Vegdirektoratet i oppdrag å utforme forslag til ny hjemmelsbestemmelse i vegtrafikkloven og ny forskrift. I samarbeid med Justisdepartementet ble det gitt følgende retningslinjer for arbeidet:

• Ordningen skal omfatte overtredelser av vegtrafikklovgivningen som i alvorlighetsgrad ligger opp mot grensen for inndragning av førerkortet ved første gangs overtredelse.

• Ordningen skal omfatte overtredelser som er avgjort ved rettskraftig dom, vedtatt forelegg eller vedtatt forenklet forelegg.

• Ordningen skal rettes mot overtredelser som utgjør en alvorlig trafikksikkerhetsrisiko.

• Ordningen skal omfatte alle motorvognførere.

Forslaget er senere omtalt i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011.

2.3 Høringen

Alminnelig høring av utkast til endring av vegtrafikkloven § 33 nr. 1, samt utkast til forskrift om prikkbelastning av førerkort, ble gjennomført av Vegdirektoratet ved høringsbrev av 4. april 2000. Forslaget har vært på høring til 76 instanser, herunder syv departementer og samtlige vegkontorer og politidistrikter. Frist for uttalelse var 4. juli 2000. Det ble mottatt 62 uttalelser til forslaget.

Følgende har hatt forslaget til uttalelse:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Finansdepartementet

• Justisdepartementet

• Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Sosial- og helsedepartementet

• American Car Club of Norway

• Institutt for Samferdselsteknikk

• Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

• Den Norske Advokatforening

• Den norske dommerforening

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

• Datatilsynet

• Forbrukernes Forsikringskontor

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet i Oslo og Akershus

• Forlaget Last og Buss AS

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Færdselsstyrelsen (Danmark)

• Justisministeriet (Island)

• Kommunikationsdepartementet (Sverige)

• Kongelig Norsk Automobilklubb

• Landsorganisasjonen i Norge

• Lastebileiernes Forening

• Lensmannsetatens Landslag

• MC-rådet

• Motorførernes avholdsforbund

• Motorungdomsseksjonen

• Norges Automobil-Forbund

• Norges Bilsportforbund

• Norges Drosjeeier-Forbund

• Norges Forsikringsforbund

• Norges Handikapforbund

• Norges Lastebileier-Forbund

• Norges Lensmannslag

• Norges Motorsykkelforbund

• Norges Snøscooterforbund

• Norges Taxiforbund

• Norges Turbileierforbund

• Politihøgskolen

• Norsk Forsikringsjuridisk Forening

• Norsk Motorcykkel Union

• Norsk Motor Klubb

• Politiets Fellesforbund

• Yrkestrafikkforbundet

• Norsk Trafikksikkerhetsforbund

• Norsk Transportarbeiderforbund

• Norske Sivilingeniørers Forening

• Statens Innkrevingssentral

• Motormannens Riksforbund (Sverige)

• Opplysningsrådet for Veitrafikken

• Politiembetsmennenes Landsforening

• Riksadvokatembetet

• Rådet for Funksjonshemmede

• Statens Trafikklærerskole

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Trafikkforsikringsforeningen

• Trafikkforum A/L

• Trafikministeriets Vägtrafikavdeling (Finland)

• Transportbedriftenes Landsforening

• Transportbrukernes Fellesorganisasjon

• Transportøkonomisk institutt

• Trygg Trafikk

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Tromsø

• Universitetet i Trondheim

• Universitetet i Bergen

• Utrykningspolitiet

• Vägverket (Sverige)

• Vejdirektoratet (Danmark)

• Regjeringskanseliet (Sverige)

• SINTEF

• Politidistriktene

• Statens vegvesen Vegkontorene.

Flertallet av høringsinstansene støtter Vegdirektoratets forslag om innføring av en prikkbelastningsordning, herunder Riksadvokaten, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, Norges Automobil-Forbund, Trafikkforum, Trygg Trafikk, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Motorførernes Avholdsforbund, Opplysningsrådet for Veitrafikken og Norsk Motorcykkel Union. Forslaget får også tilslutning fra tilnærmet samtlige av de politidistrikter og vegkontor som har avgitt uttalelse.

En del høringsinstanser går imot forslaget, og/eller har vesentlige innvendinger til materielt innhold i utkastet til forskrift, herunder Landsorganisasjonen i Norge, Lastebileiernes Forening, Norges Taxiforbund, Norsk Transportarbeiderforbund, Yrkestrafikkforbundet, Norges Lastebileierforbund, Norges Snøscooterforbund og Den Norske Advokatforening.

Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Direktoratet for arbeidstilsynet har ikke merknader til forslaget.

2.4 Virkning av tiltaket

Transportøkonomisk institutt (TØI) har vurdert virkningen av et prikkbelastningssystem i forhold til ulykker. Vurderingen er gjort ut fra tidligere utformet forskrift om prikkbelastning som omtalt i pkt. 2.2. og fremgår av TØI rapport 446/1999 «Bedre trafikksikkerhet i Norge».

I rapporten er det antydet at den nevnte prikkbelastningsordningen ville hatt virkning blant førere som står for 10 pst. av kjøringen og er innblandet i 15 pst. av ulykkene. Disse førerne vil årlig være innblandet i ulykker der om lag 1800 mennesker blir skadet eller drept. Ordningen kunne redusert ulykkesrisikoen med 5 pst. blant førerne som påvirkes, og årlig gitt en reduksjon på om lag 90 skadde eller drepte, herunder 3 færre drepte.

Det foreliggende forslaget er endret i forhold til forskriften av 1989, ved at færre overtredelser omfattes og at tillatt antall prikker i registreringsperioden er høyere. Det kan også knyttes en viss usikkerhet til de tidligere beregningene. Dette gjør at departementet vil anta at effekten av innføring av en prikkbelastningsordning kan anslås til en årlig reduksjon på 50 - 100 skadde/drepte. Økt trafikkovervåking, eksempelvis gjennom overgang til digitale kameraer i Automatisk Trafikkontroll, vil forsterke effekten av tiltaket.

Basert på tidligere anslag fra Justisdepartementet legger Samferdselsdepartementet til grunn at prikkbelastning årlig vil medføre inndragning av om lag 1200 førerkort. I dag inndras om lag 11 000 førerkort per år etter overtredelser av vegtrafikklovgivningen. I likhet med øvrig trafikkadferdskontroll er det imidlertid tiltakets preventive effekt overfor trafikantene som er primærhensikten.

For å sikre at prikkbelastningssystemet gir den ønskede effekt, vil Samferdselsdepartementet evaluere ordningen etter noen tid. Tidspunktet for slik evaluering er avhengig av når systemet blir operativt og en registreringsperiode på tre år. Som nevnt i kap. 1 vil ordningen imidlertid også bli vurdert fortløpende både når det gjelder hensiktsmessig praktisk drift av systemet og materielt innhold, herunder om det er straffbare forhold som bør legges inn i eller tas ut av ordningen.