8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Generelt

Etablering og drift av en ordning med prikkbelastning og inndragning av førerkort som hjemlet i forslaget, vil ha både økonomiske og administrative konsekvenser for Statens vegvesen, politi, påtalemyndighet og domstoler.

For Statens vegvesen vil ressursbruken i hovedsak være knyttet til utvikling av nødvendig dataverktøy samt daglig drift og vedlikehold av prikkregisteret. For politiet generelt vil ordningen kreve ressurser knyttet til daglig bruk av registeret, for det enkelte politidistrikt ved vedtak om inndragning av førerkort med grunnlag i slike registreringer, og for Politidirektoratet ved behandling av klager på vedtak om inndragning. Ordningen kan også medføre økt belastning på påtalemyndighet og domstoler ved at forelegg og forenklet forelegg som medfører prikk, nektes vedtatt og at flere saker derfor vil kreve domstolsbehandling.

Som vist nedenfor kan det gjøres relativt grove anslag over kostnadene ved ordningen. Det vil imidlertid være knyttet usikkerhet til disse. Blant annet vil kostnadene knyttet til utvikling av dataverktøy avhenge av de valg som gjøres med hensyn til materielt innhold i ordningen gjennom fastsetting av forskrift, og effekten av ordningen i seg selv vil påvirke kostnadene ved denne.

8.2 Register

Datatilsynet har i høringen vist til at registeret bør ligge hos politiet. Det er anført at den foreslåtte registreringen gjelder opplysninger om straffbare forhold - forhold som omfattes av personregisterloven § 6 annet ledd om sensitive personopplysninger - og at faren for økt spredning av slike sensitive opplysninger må inngå som vurderingstema ved valg av registreringsordning. Etter Datatilsynets oppfatning taler det forhold at det kun er politiet som skal bruke opplysningene for at registreringsordningen bør skje innenfor politiets eget organ.

Departementet ser det som meget viktig å ivareta de hensyn som påpekes av Datatilsynet, og det er vurdert alternative løsninger for plassering av registeret, henholdsvis i AUTOSYS eller i politiets eget datasystem. Statens vegvesens datasystem AUTOSYS inneholder i dag mange av de opplysninger som vil måtte brukes i en registreringsordning. AUTOSYS vil også måtte benyttes i forhold til anmerkninger om inndragning m.v. på det enkelte førerkort. Departementet ser det derfor som praktisk og økonomisk hensiktsmessig å bygge videre på det grunnlaget som finnes i dette registeret. En samling av førerkortrelevante opplysninger i ett register vil nettopp kunne bidra til å ivareta de hensynene Datatilsynet fremhever. Departementet legger til grunn at det gjennom konsesjonsvilkår fra Datatilsynet og interne rutiner i Statens vegvesen og politiet vil bli sikret at registreringsordningen ivaretar hensynet til personvern. Samferdselsdepartementet finner på bakgrunn av ovennevnte at registeret bør etableres i AUTOSYS. Dette utelukker imidlertid ikke at det på et senere tidspunkt kan være hensiktsmessig å overføre prikkregisteret til politiet.

Prikksystemet vil kreve oppretting av et eget sideregister til førerkortdelen i AUTOSYS. Dette antas å ikke medføre spesielle problemer, fordi sentrale opplysninger som vil måtte danne basis i et slikt register, som fødselsnummer, navn og adresse og førerkortopplysninger, allerede ligger inne i AUTOSYS. Opplysninger vedrørende ileggelse av prikk kan registreres i et eget skjermbilde, og indikator om at slik informasjon finnes kan legges ut i de øvrige oppslagbildene etter behov. Det vil bli behov for historikk og korrigerings- og slettefunksjoner samt en form for varsling når grensen for ilagte prikker er nådd.

Det finnes flere aktuelle løsninger for hvordan et system som omtalt skal brukes rent praktisk, herunder når det gjelder tilgjengelighet til det aktuelle registeret. Informasjon fra politiet kan legges direkte inn i registeret fra det aktuelle politidistrikt, via overføring til AUTOSYS for etterfølgende registrering av Statens vegvesen, eller ved skriftlig melding fra politiet til vegvesenet som så foretar registreringen. Ingen av disse løsningene forutsetter krav om nytt utstyr. Departementet legger til grunn at prikkbelastningsregisteret skal være direkte tilgjengelig for kvalifisert personell fra både politiet og Statens vegvesen. Det vil være hensiktsmessig, ressursbesparende og nødvendig i forhold til effektiviteten av systemet at politiet selv kan foreta registreringer og hente ut opplysninger.

Utviklingen av et prikkbelastningssystem kan påbegynnes i inneværende år. Utarbeiding av kravsspesifikasjon anslås til å ta om lag seks måneder. Det må påregnes ytterligere tre måneder før kontrakt er inngått. Avhengig av kompleksitet og føringer med hensyn til praktisk bruk av systemet, vil utvikling, testing og utarbeiding av rutiner kreve i tillegg ni måneder etter inngåelse av kontrakt. Total tidsbruk etter fastsetting av forskrift og til systemet er operativt anslås til om lag halvannet år.

For utvikling av skjermbilde til registeret vil Statens vegvesen ha behov for konsulentbistand. Omfanget av slik bistand anslås til om lag tre månedsverk med en total kostnad i størrelsesorden 500 000 kroner. Det vil være noe usikkerhet knyttet til omfanget av disse kostnadene frem til endelig materielt innhold i en prikkbelastningsordning er fastsatt ved forskrift.

8.3 Drift av ordningen

Kostnadene for Statens vegvesen og politiet forbundet med drift av en prikkbelastningsordning vil som nevnt over påvirkes av omfanget av ordningen og hvilke praktiske løsninger som velges, blant annet når det gjelder registrering. Kostnadene vil også påvirkes ved effekten av tiltaket. Det er derfor vanskelig å gi eksakt anslag for ressursbruk for disse instansene.

Ved en antatt økning på 15 000 saker som følge av en prikkbelastningsforskrift, mener Justisdepartementet det vil være behov for om lag 24 nye stillinger for å administrere ordningen. 24 stillinger à kr 400 000 tilsvarer 9,6 mill. kroner. Et mobilt system slik at politiet får direkte tilgang til registeret fra politibilene, vil beløpe seg til om lag 100 000 kroner per bil. For å vinne erfaring med et slikt system med direkte tilgang til registeret fra politibilene, bør dette i første omgang installeres i anslagsvis 50 tjenestebiler på landsbasis, dvs. om lag i 25 prosent av Utrykningspolitiets biler. Investeringsomkostningene til dette vil beløpe seg til 5 mill. kroner. Utstyr som nevnt er en forutsetning for en effektiv prikkbelastningsordning, men er også svært hensiktsmessig i forhold til andre av politiets oppgaver. Det bør derfor være en målsetting at slikt utstyr relativt raskt blir tilgjengelig i et flertall av politiets kjøretøy som brukes i trafikktjeneste.

Statens vegvesen bruker i dag om lag et halvt årsverk på arbeid forbundet med dagens ordning med inndratte/beslaglagte/sperrede førerkort. Rene driftsutgifter knyttet til dette i form av kostnad per transaksjon og kostnader ved lagring av data beløper seg årlig til om lag 25 000 kroner. Antall inndratte førerkort må forventes å stige noe som konsekvens av prikkbelastningsordningen og med dette også vegvesenets ressursbruk som nevnt over. Vegdirektoratet og politiet vil få kostnader forbundet med drift og vedlikehold av registeret samt rene administrasjonskostnader som følge av varsling og inndragningsvedtak. Samlet antas disse ikke å overstige 1 mill. kroner årlig.

Etter § 2 i prikkbelastningsforskriften vil nærmere bestemte forhold avgjort ved vedtatt forelegg og vedtatt forenklet forelegg medføre prikkbelastning. Det antas at publikum i større grad enn i dag vil nekte å vedta forelegg og forenklet forelegg i tilfeller der dette vil bli tillagt vekt ved en eventuell inndragning av førerkortet. Ordningen vil, i alle fall i innføringsfasen for prikkbelastningsordningen, kunne medføre en ikke ubetydelig økt belastning på domstolene. Det må antas at ordningen i startfasen fra 2004 kan medføre at domstolene anslagsvis blir tilført 1 800 straffesaker. Dette utgjør om lag 8 dommerårsverk og 7,5 saksbehandlerårsverk. Dette bør imidlertid sees i sammenheng med og i forhold til domstolenes ressursbehov som konsekvens av et eventuelt forslag om overføring av inndragningskompetansen som omtalt i kap. 3. Det er usikkert når et eventuelt slikt forslag vil kunne bli fremmet.

Dersom en prikkbelastningsordning gir 5 pst nedgang i antall ulykker blant de førere som påvirkes av tiltaket, jf. omtale under pkt. 2.4, tilsvarer dette en årlig nedgang i ulykkeskostnader på om lag 170 mill. kroner. I TØI rapport 446/1999 ble tiltaket anslått til å ha en nytte-kostnadsbrøk på om lag 8,5, som antyder at en prikkbelastningsordning vil kunne være samfunnsøkonomisk meget lønnsom. Slik det foreliggende forslaget er utformet vil ordningen trolig gi noe mindre enn 5 pst. nedgang i antall ulykker. Kostnadene vil også være høyere enn det som var utgangspunktet for beregningen i TØI's rapport. Departementet legger likevel til grunn at kostnadene ved tiltaket vil være vesentlig lavere enn de innsparte kostnader representert ved unngåtte ulykker.

Kostnadene ved tiltaket vil på vanlig måte bli behandlet i de berørte departementers budsjettforslag.

8.4 Andre administrative konsekvenser

Etablering av en prikkbelastningsordning i den form som nå er foreslått, krever endring av vegvesenets konsesjon for førerkortregisteret. Som nevnt under pkt. 8.2 gis konsesjonen av Datatilsynet.

Det kreves utarbeiding av praktiske rutiner og retningslinjer for politiets og vegvesenets drift av ordningen. Det må utformes materiell til bruk ved varsling om prikkbelastning i forbindelse med ileggelse av forelegg og forenklet forelegg. Etablering av en ordning som foreslått forutsetter også at det utarbeides særskilte interne retningslinjer i forhold til politiets og Statens vegvesens oppgaver og ansvar knyttet til et prikkbelastningssystem. Herunder blant annet gjennom nødvendige endringer i Justisdepartementets Håndhevingsinstruks av 11. desember 2000. Samlet skal dette sikre trafikantene størst mulig forutsigbarhet og ensartet praktisering av ordningen.