3 Gjeldende rett

Inndragning av førerkort er i hovedsak begrunnet i samfunnets behov for å ta risikoskapende førere av motorvogn ut av trafikken. Politiets myndighet til å inndra førerkort har i tillegg en avskrekkende og holdningsskapende virkning som er egnet til å gi reduksjon i risiko for øvrige trafikanter.

Vegtrafikkloven § 33 nr. 1 er den mest alminnelige og mest omfattende hjemmel for inndragning av førerkort/mopedførerbevis. Bestemmelsen lyder i dag;

«Blir den som har førerkort eller mopedførerbevis, ilagt straff eller domfelt for en straffbar handling, kan politimesteren eller den han gir myndighet, treffe vedtak om inndragning av førerkortet eller mopedførerbeviset for nærmere fastsatt tid eller for alltid, dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det. Det samme gjelder dersom innehaveren ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn.»

Som det fremgår vil vurderingskriteriene for inndragning av førerkort være:

• At innehaveren er ilagt straff eller domfeltfor en straffbar handling, og at hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn krever inndragning, eller

• At innehaveren ikke er edruelig eller har en vandel som for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn.

Kravet om at innehaveren skal være ilagt straff eller domfelt, innebærer at vedkommende må ha vedtatt forelegg eller at det foreligger en rettskraftig dom. Etter ordlyden kan førerkortet/mopedførerbeviset inndras ved enhver straffbar handling, også der den ikke har hatt forbindelse med bruk av motorvogn. Imidlertid vil inndragning i praksis knytte seg til forhold som har sammenheng med bruk av motorvogn, jf. begrensningen i inndragningsadgangen som følger av vilkårene «hensynet til trafikksikkerheten» og «allmenne hensyn ellers».

Også i tilfeller hvor det enkeltstående straffbare forhold etter dagens hjemmel og praksis ikke i seg selv gir grunnlag for inndragning, kan politiet vurdere hvorvidt flere slike forhold samlet sett kan gi grunnlag for å fatte vedtak om inndragning av førerkortet. Vurderingstemaet blir i slike tilfeller innehaverens trafikkpålitelighet, det vil si om vedkommende kan anses å vise nødvendig vilje til å opptre aktsomt, hensynsfullt og sikkert for øvrig i trafikken.

Retningslinjer for politiet når det gjelder praktiseringen av gjeldende hjemmel for inndragning av førerkort på slikt grunnlag, fremgår av Justisdepartementets Håndhevingsinstruks av 11. desember 2000. Fra punkt 3.2.11 «Betydningen av tidligere saker», siteres:

Er vedkommende motorvognfører tidligere ilagt straff eller domfelt for trafikkfarlige forgåelser mot vegtrafikklovgivningen, eller har hans førerkort tidligere vært inndratt, kan dette tillegges betydelig vekt ved fastsettelse av inndragningstides lengde, alt etter tidligere forholds alder og grovhet. I slike tilfelle bør politimesteren overveie å treffe vedtak om inndragning selv om den aktuelle overtredelse isolert sett neppe ville medført slik reaksjon.

Når førerkort inndras i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 1 i forbindelse med trafikkfarlige forseelser som bl.a. fartsovertredelser, risikofylte forbikjøringer, overtredelser av vikepliktbestemmelsene, kjøring mot rødt lys og bruk av motorvogn med vesentlige tekniske mangler, er det særlig viktig at tidligere ilagte straffer for tilsvarende overtredelser blir tillagt vekt ved fastsettelse av inndragningstiden. Dette gjelder spesielt når overtredelsenes antall, art og hyppighet klart røper manglende evne og vilje til å overholde gjeldende bestemmelser for regulering av vegtrafikken.

Ved fastsettelse av inndragningstiden i slike tilfelle, må det særlig legges vekt på ilagte straffer de siste 2 - 3 år før den aktuelle overtredelse. Med utgangspunkt i hva som isolert sett er vanlig inndragningstid for den aktuelle overtredelse etter gjeldende retningslinjer og praksis, skjerpes inndragningstiden etter omstendighetene med inntil 50 % eller mer.

Ved inndragning grunnet fartsovertredelser må det ved fastsettelse av inndragningstiden legges vekt på tidligere ilagte straffer for slike overtredelser. Dette gjelder særlig når de tidligere overtredelser har medført inndragning av førerkort. Også fartsoverskridelser avgjort ved forenklet forelegg tillegges vekt, spesielt når overtredelsene gjelder hastigheter i øvre skikt i ordningen med forenklet forelegg.

Før det treffes vedtak om inndragning av førerkort som nevnt ovenfor, må opplysninger om førerkortinnehaverens eventuelle tidligere forhold innhentes, bl.a. fra det sentrale bøteregister.»

Politiets adgang til inndragning av førerkort som følge av flere trafikkfarlige overtredelser, er relativt lite benyttet. Dette skyldes blant annet mangel på et sentralt register over slike straffbare forhold, da overtredelser avgjort ved eksempelvis vedtatt forenklet forelegg kun registreres ved det aktuelle politidistrikt. Det sentrale bøteregisteret er forutsatt ikke å inneholde denne type registreringer. Som vist over krever inndragning på et slikt grunnlag også et betydelig innslag av skjønn fra den enkelte politimester. Det er derfor grunn til å anta at inndragning etter denne bestemmelsen i hovedsak kun skjer i forholdsvis alvorlige gjentakelsestilfeller og der overtredelsene skjer i samme politidistrikt.

Justisdepartementet tar sikte på å sende på høring et forslag om at inndragning av førerkort som følge av straffbare handlinger skal avgjøres av retten i forbindelse med straffesaken, eventuelt i forbindelse med vedtakelsen av et forelegg. Et prikkbelastningssystem som foreslått i proposisjonen her, vil i hovedtrekk kunne bestå uavhengig av en eventuell overføring av inndragningskompetansen til domstolene. Imidlertid vil det kunne bli nødvendig å foreta enkelte justeringer i prikkbelastningsordningen. Hvilke tilpasninger det vil dreie seg om, vil bli vurdert nærmere i forbindelse med høringsbrevet og det videre arbeid med lovsaken.