6 Høringsinstansenes syn

6.1 Generelt

Som nevnt under pkt. 2.3 går flertallet av høringsinstansene inn for forslaget, herunder Riksadvokaten som anfører:

«En slik reaksjon vil trolig ha betydelig preventiv virkning, og således være egnet til å påvirke kjøreadferden. Det igjen vil bidra til å redusere antall fare- og skadesituasjoner.»

Flertallet av de instansene som går imot forslaget, representerer sjåfør- eller eierinteresser i vegtransportnæringen. Deres hovedinnvending er at en prikkbelastningsordning som foreslått vil medføre større risiko for «yrkesforbud» for sjåfører og utøvere i norsk transportbransje, og at det derfor må tas hensyn til at yrkessjåfører kjører vesentlig mer enn privatbilister og til disses behov for førerkortet. Landsorganisasjonen i Norge viser til at politiet allerede i dag har de nødvendige virkemidler for å luke ut trafikanter som gjentatte ganger gjør seg skyldig i grove brudd på vegtrafikklovgivningen og at grunnlaget for forslaget ikke er godt nok;

«I stedet burde overordnet myndighet sørge for at politiet fikk nødvendige datasystemer slik at politiet lettere kan bruke reglene i håndhevingsinstruksen i tillegg til at man pålegger politiet å prioritere dette arbeidet. Forskjellen mellom dette og det foreslåtte prikkbelastningssystemet er at politiet vil måtte foreta en skjønnsmessig vurdering i stedet for at det går automatikk i inndragning av førerkortet. LO mener således at et prikkbelastningssystem er unødvendig i tillegg til at det sannsynligvis vil være en ekstra byrde for yrkessjåførene, som er avhengige av sine førerkort for å utøve sitt arbeid».

Departementet vil påpeke at det er særlig viktig at nettopp de som tilbringer mest tid og kjører lengst på vegnettet forholder seg til gjeldende regelverk. De vil ellers utgjøre en vesentlig risiko for seg selv og for andre trafikanter. Det er etter departementets oppfatning ingen grunn til å ha særskilte regler for yrkessjåfører når det gjelder reaksjoner for overtredelser av vegtrafikklovgivningen. Departementet vil også bemerke at ingen andre land med prikkbelastningssystem har funnet grunn til å ha slike særordninger.

Departementet vil ellers påpeke at hjemmel for inndragning av førerkort ligger i vegtrafikkloven, ikke i politiets håndhevingsinstruks. Sistnevnte er utfyllende retningslinjer som skal bidra til ensartet praktisering av lovgrunnlaget for inndragning. Den foreslåtte ordningen er for øvrig ment å virke sammen med og i tillegg til eksisterende inndragningsgrunnlag i vegtrafikkloven. Ordningen vil imidlertid sikre politiet og Statens vegvesen det dataverktøyet som er etterlyst av LO. Dette skal bidra til en mer effektiv praktisering av de prinsipper vedrørende inndragning som også gjenspeiles i eksisterende bestemmelser i vegtrafikkloven. Det er grunn til å påpeke at formålet med den foreslåtte ordningen er å etablere et system med antatt større allmennpreventiv effekt i forhold til uønsket trafikkadferd enn det gjeldende lovgrunnlag er egnet for.

Den Norske Advokatforening legger til grunn at nytte/kostnadsanalysen som ble forutsatt da tidligere midlertidige forskrift ble opphevet i 1990, ikke er gjennomført. Det hevdes videre at;

«... det er mer effektivt for å bedre trafikksikkerheten at de midler som måtte bli brukt til etablering og administrasjon av et prikkbelastningssystem, i stedet brukes på tiltak som for eksempel økt overvåkning på ulykkesutsatte vegstrekninger i form av fotobokser, radarkontroller og patruljerende politibiler/motorsykler.»

Departementetviser til de vurderinger som er gjort i pkt. 2.4 om effekt av tiltaket og i kap. 8 om økonomiske og administrative kostnader ved innføring og drift av en prikkbelastningsordning. Det vises ellers til at den foreslåtte ordningen, i likhet med trafikkovervåking, i utgangspunktet er et preventivt tiltak. Departementet vil fremheve nødvendigheten av å bruke et bredt spekter av virkemidler for å redusere antallet trafikkulykker. Intensjonen er at prikkbelastningsordningen skal inngå i et samspill med de øvrige virkemidlene, ikke erstatte enkelte av disse.

SINTEF og TØI har avgitt uttalelse på et rent forskningsfaglig grunnlag. Det vises til omtale under kap. 7.

Datatatilsynet fremhever viktigheten av personvern og varsling i en prikkbelastningsordning. Dette omtales nedenfor henholdsvis i kap. 7 og 8.

6.2 Forslaget til nytt første ledd og annet ledd i vegtrafikkloven § 33 nr. 1

De høringsinstanser som har kommentert forholdet, slutter seg til at det kreves endring av vegtrafikkloven § 33 nr. 1. Det er kommet konkrete forslag til endringer i den foreslåtte ordlyden, herunder fra Den Norske Advokatforening og Riksadvokaten. Forslagene er i hovedsak av lovteknisk karakter og innebærer etter departementets syn ikke materielle endringer. De er imidlertid en forbedring og klargjøring i forhold til den opprinnelige foreslåtte ordlyden og er i hovedsak tatt til følge. Forslaget til ny § 33 nr. 1 er derfor vesentlig omformulert.

Departementet har også funnet det viktig å synliggjøre at det er hensynet til trafikksikkerheten som skal kunne gi grunnlag for inndragning av førerkort etter prikkbelastning hjemlet i ny § 33 nr. 1 første ledd. Dette er derfor tatt inn i ordlyden.

Henvisningen til førerkortregisteret er tatt ut da organisering av registreringen i den foreslåtte ordningen, herunder beslutning om plassering av registeret, er forhold som bør overlates til forskriftsmyndigheten. Det vises til tilsvarende regulering i vegtrafikkloven § 15 om offentlig registrering av motorvogner.

Forslaget er videre gitt en mer generell utforming i forhold til adgangen til å sette vilkår for å få førerkortet tilbake etter inndragning.

Endringene i forhold til forslaget i høringsbrevet fremgår av ny foreslått ordlyd i § 33 nr. 1 nedenfor:

«Kongen kan gi forskrift om at førerkortet skal inndras for en bestemt tid av hensyn til trafikksikkerheten, dersom innehaveren har fått nærmere angitte straffbare handlinger registrert et bestemt antall ganger i løpet av en fastsatt tidsperiode. Det kan fastsettes ulik registrering av ulike straffbare handlinger, og avhengig av om vedkommende har førerkort med eller uten prøveperiode. Det kan settes vilkår for å få førerkortet tilbake etter inndragningen.

Blir den som har førerkort eller mopedførerbevis, ilagt straff eller domfelt for en straffbar handling, kan politimesteren eller den han gir myndighet , i tilfeller som ikke leder til registrering etter første ledd, treffe vedtak om inndragning av førerkortet eller mopedførerbeviset for nærmere fastsatt tid eller for alltid, dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det. Det samme gjelder dersom innehaveren ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn.»